Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for fjordhest

Transkript

1 Møtebok for Klagenemnda for kåringsavgjørelser for fjordhest Tirsdag den 22. juni 2010 kl ble møte avholdt i Høgskolen i Hedmark, avd. Hamar sine lokaler, Hamar. Klagenemndas formann: Øvrige medlemmer: Sorenskriver Nils Dalseide Professor Knut Karlberg Professor Odd Vangen Advokat Bjørn Trandum raserepresentant Ingemar Sårheim raserepresentant Sekretærer: Tore Kvam, Norsk Hestesenter Gina Onsrud, Norsk Hestesenter Protokollfører: Klagenemndas formann Sak nr. 07/2010 Klager: Kari Sefland Bjørlo, Lysåsen, Charlottenberg, Sverige Saken gjelder: Klage over Kåringsnemnda for fjordhest sitt vedtak av 8.mai 2010 under hingsteutstillinga på Nordfjordeid om ikke å kåre Nes Grim N for avlsbruk.... 1

2 I medhold av forskrift om godkjente (reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien, fastsatt av Landbruksdepartementet med hjemmel i lov om husdyravl av 4. desember 1992, og avlsplaner for de ulike hesteraser, vedtatt av Styret i Stiftelsen Norsk Hestesenter første gang 7. september 1995, jf. kapittel om klageadgang med tilhørende vedlegg, og vedtak av 15. november 1996 om opprettelse av permanente klagenemnder, behandler klagenemnda klagesaker vedrørende kåringsavgjørelser for ulike hesteraser. Fjordhingsten Nes Grim N ble framvist for kåring under hingsteutstillingen på Nordfjordeid i I brev av 28.mai 2010 påklager Kari Sefland Bjørlo kåringsnemndas vedtak om ikke å kåre hingsten Nes Grim N Klagen er rettidig, og fremmet av en klageberettiget, jf. forvaltningsloven 29-30, jf. 28. Den blir således å undergi realitetsbehandling. De nevnte dokumenter er in completo vedlagt saken. Klagerens anførsler: I brev av 28.mai har klager blant annet anført at: 2

3 Klagerens brev er in completo vedlagt saken. Klagen har vært forelagt kåringsnemnda, som har avgitt følgende uttalelse i anledning klagen: Viser til klage på hingsten Nes Grim N i brev datert 26.mai Vedlagt klagen er der også dommarkort frå unghestutstillinga i Førde 2009 der hingsten fekk 8 på bein og beinkvalitet og 7 på rørsler. I dette dommarkortet var ikkje nemnt at hesten var sabelbeint som det vart uttrykt på domarkort i Det er eit faktum at både veterinær og eksteriørdommarar såg at hesten var sabelbeint i 2010, då dette er nemnt både under veterinæranmerkningar ( sabelbeint) og under samla vurdering på dommarkort (noe sabelbeint). I klagen vert det spurt om ein hest kan bli sabelbeint. Generelt kan ein sei at vinkelen både på kodeledd og forkneledd er bestemt av blant anna av kor stramme bøyesenane er. Dette kan forandre seg over tid. Bortsett frå at den var blitt sabelbeint hadde den ikkje forandra beinstilling heilt som klagar skriv. Ein vesentleg årsak til at hesten ikkje vart kåra var dei stive rørslene i skritt spesielt på bakbeina. Dette vart observert under lausmønstring, eksteriørbedømming og ved kjøreprøven. Det har vore fleire hestar som har hatt dårlege rørsler i skritt som treåringar der dette ikkje har vorte lagt merke til på tidlegare utstillingar av same dyr. Som konklusjon kan ein sei at både det at hesten var sabelbeint og hadde stivt skritt vart observert av ved fleire høve av ymse dommarar som nemnt over. Det er derfor rimeleg å tru at desse observasjonane er rette. Kåringsnemda vil derfor oppretthalda si avgjerd og det er summen, med vekt på bakbeinsrørslene i skritt som vart utslagsgjevande. Klageren har fått anledning til å kommentere kåringsnemndas uttalelse i klagesaken. Dette har klager ikke valgt å gjøre. I medhold av klagereglementets pkt. 4, annet punktum, har klageren fått anledning til å fremlegge sin sak direkte for klagenemnda i møtet. 3

4 Klagenemnda skal bemerke: Etter forskrift om godkjente (reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien 9, gjelder det et krav om kåring for alle hingster og avlsretninger i Norge. Alle hingster som skal benyttes i avl i Norge må være godkjent av en norsk kåringsnemnd, eller felles svensk/norsk kåringsnemnd - hvor det kreves. Kåring av hingster skal etter forskriften 10 foregå på offentlig utstilling, eller i særskilte tilfeller utenom offentlig utstilling. Kåringsnemnda kan også fornye tidligere kåring eller avkåre premierte eller kårede hingster i tråd med avlsplanen for rasen uten at hingsten møter, jf. forskriften 10 fjerde ledd. Ved kåringsavgjørelsen skal kåringsorganet rette seg etter de anvisninger som er gitt i pkt. 11 i avlsplanen, jf. forskrift om godkjente (reinavla/ registrerte) dyr av hestefamilien (fastsatt av Landbruksdepartementet ) 11 Krav til hingsten. Den samlede vurdering av de vektlagte egenskapene som inngår i avlsmålet, skal danne grunnlaget for kåringsavgjørelsen, jf. avlsplanen pkt De nærmere kriterier for relevante egenskaper fremgår av pkt samme sted. Det fremgår for øvrig av avlsplanens egen ordlyd at det skal foretas en helhetsvurdering. Kåringsavgjørelsene skal etter klagenemndas vurdering bygge på et helhetlig hestefaglig skjønn, hvor flere parametere inngår i vurderingen med mindre regelens innhold tilsier noe annet. Klagenemnda har full kompetanse til å prøve alle sider ved klagen, saksbehandlingen, lovanvendelsen og alle sider ved skjønnet, så som f. eks. de avlsfaglige, veterinære og juridiske elementer, jf. forvaltningsloven 34. Klagenemnda har rett og plikt til, ikke bare å ta hensyn til opplysninger som forelå på tidspunktet for kåringsnemndas vedtak, men også til faktiske eller rettslige forhold som eventuelt har endret seg etter førsteinstansvedtaket. Det gjelder omstendigheter av enhver art som er av betydning for vedtaket, enten det er i klagers favør eller disfavør. Det foretas således ikke kun en ren overprøving av forholdene på tidspunktet for førsteinstansvedtaket, men en fullstendig ny og uavhengig prøving av saken. 4

5 Klagenemnda har plikt til å ta hensyn til eventuelle endrede forhold som fremgår av sakens dokumenter. Klagenemnda kan også ha plikt til å ta opp, og utrede også andre forhold enn de parten selv direkte har påberopt, jf. prinsippet i forvaltningsloven 17, første ledd, jf 34. Klagenemnda har således f. eks. en selvstendig plikt til å overprøve om vedtaket er lovlig og har tilstrekkelig hjemmel, selv om klageren eventuelt ikke direkte har tatt opp dette. Klagenemnda er heller ikke bundet av de grunner som klageren har anført i klagen, men kan om den finner det nødvendig - bygge sin avgjørelse på andre grunner enn de parten har anført. Det kan f. eks. medføre at en hingst nektes kåring på et annet faktisk eller rettslig grunnlag enn det som klageren har angrepet i førsteinstansvedtaket. Hensynet til at forvaltningsorganer skal komme frem til et mest mulig korrekt materielt resultat er den bærende begrunnelse for ovennevnte regel. Saken gjelder klage over et vedtak om ikke oppnådd kåring for hingsten Nes Grim N Spørsmålet er således om fjordhingsten Nes Grim N etter en samlet vurdering av de opplysninger som foreligger på avgjørelsestidspunktet skal kåres eller ikke. Klagenemnda finner det imidlertid lite heldig at eksteriøre karakteristika er omhandlet i de veterinære anmerkninger. Eksteriøre karakteristika hører det under Kåringsnemnda å bedømme. Det avgjørende for Klagenemnda er imidlertid at hingsten ikke har den nødvendige samlede kvalitet til at den kan kåres. Klagenemnda tiltrer etter dette resultatet av Kåringsnemndas vedtak. Klagen blir etter dette å forkaste. Vedtaket er enstemmig. Vedtaket kan ikke påklages. Klageren underrettes ved utskrift av møteprotokollen, og har tidligere mottatt muntlig underretning. Vedtak: Klagen tas ikke til følge. Nils Dalseide (s.) leder 5

6 Knut Karlberg Odd Vangen s. s. Bjørn Trandum Ingemar Sårheim s. s. Rett kopi bekreftes. 6