Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for fjordhest

Transkript

1 Møtebok for Klagenemnda for kåringsavgjørelser for fjordhest Mandag den 26.juni 2006 kl ble møte avholdt i møtelokalene til Radisson SAS Airport hotell Gardermoen. Klagenemndas formann: Sorenskriver Nils Dalseide Øvrige medlemmer: Professor Knut Karlberg Professor Knut Rønningen Advokat Bjørn Trandum raserepresentant for fjordhest Ingemar Sårheim raserepresentant for fjordhest Til stede for øvrig: Sekretær: Avlsleder Tore Kvam og Gina Onsrud, Norsk Hestesenter Protokollfører: Klagenemndas formann Sak nr. 1/2006 Klager: Hilde Jordal, Sønnaveien 15, 1476 Rasta Saken gjelder: Klage over kåringsnemndas avgjørelse av 4.mai 2006 om ikke å kåre fjordhingsten Heggnes Borken N for avlsbruk under hingsteutstillingen på Nordfjordeid.... 1

2 I medhold av forskrift om godkjente (reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien, fastsatt av Landbruksdepartementet med hjemmel i lov om husdyravl av 4. desember 1992 og avlsplaner for de ulike hesteraser, vedtatt av Styret i Stiftelsen Norsk Hestesenter første gang 7. september 1995, jf. kapittel om klageadgang med tilhørende vedlegg, og vedtak av 15. november 1996 om opprettelse av permanente klagenemnder, behandler klagenemnda klagesaker vedrørende kåringsavgjørelser for ulike hesteraser. Klagenemnda behandler i henhold til tildelt kompetanse også klager over kåringsvedtak for fjordhest. Under hingsteutstillingen på Nordfjordeid den 4. mai 2006 ble fjordhingsten Heggnes Borken ikke kåret for avlsbruk i Norge under begrunnelsen samlet lav vurdering med vekt på preg. I telefaks innstemplet på Norsk Hestesenter den 31.mai 2006 ble det forhåndsvarslet om klage på kåringsnemndas vedtak. Fullstendig klage ble fremmet 2.juni 2006 av klager Hilde Jordal. Klagen er rettidig, og fremmet av en klageberettiget, jf. forvaltningslovens 29-30, jf. 28. Klagerens vesentligste anførsler: I klagebrevet heter det bl.a.: Heggnes Borkens avstamning ikke har vært tilstrekkelig vektlagt og videre at andre dommeravgjørelser viser at man har kåret hester med klare svakheter, og det fremstår som sterkt urimelig at Heggnes Borken ikke ble kåret. Jeg forstår det slik at dommerne alltid vurderer avstamning når en hingst stilles ut. Avstamning er imidlertid ikke kommentert på Heggnes Borkens dommerkort. I dag er det bare 9 kårede hingster i live som er uten innslag av Tunfeld 1862, Ernarson 1843, Haugeblakken 1875FH og Rei Halsnes 1833FH. De 9 hingstene er Hildmann N , Arvak 1947FH, Rossmann N , Enar 2020FH, Lunnar N , Sylv Vidvei 2014FH, Sander N , Nyvolls Trigger N og Frøy 1986FH. Variasjon er viktig med tanke på i avlen i framtiden. Det er derfor av stor betydning å videreføre avl på hingster som er uten innslag av de nevnte mest alminnelig forekommende hingster i avlen. Den store hingstelinjen fra Øyarblakken 819 er etter det jeg forstår relativt liten og omfatter i dag bare linjen fra Hosar Fra Hosar har en hatt tre forgreninger. Nå ser det ut til at den ene er tapt, den gjennom Haugull 1821FH Myrhaugen 1949FH Sylv 2

3 Vidvei 2014FH Viljar Brim N Viljar Brim er død, og den eneste kårede sønnen hans er eksportert. Sylv Vidvei er som nevnt ikke forplantningsdyktig. Den andre forgreningen, som en tid skal ha vært den største, var gjennom Jærmann 1788FH. I dag har vi visstnok bare en hingst igjen i Norge på denne linjen som kan gi hingster videre. Det er 19 år gamle Rossmann. Den tredje forgreningen er den gjennom Myrstein Sylvstein. Om Heggnes Borken hadde blitt kåret hadde man fått en forgrening gjennom Sylvstein Brand. Pr i dag har en dermed bare en linje igjen, den gjennom Myrstein Sylvstein Sander Lunner Gråen. Hvis man ikke får noen annen hingstelinje fra Øyarblakken enn den fra Lunner Gråen, har en ikke lenger noen Øyarblakk-hingst som en kan bruke som er av helt ren norsk avstamning uten innslag av dansk hingst. Lunner Gråen har som kjent innslag av Rei Halsnes og dermed av danske hester. Her i Norge har vi hatt en unik fjordhestpopulasjon. Populasjonen har vært fri for veldig mange av de genene vi finner hos fjordhest ellers i verden. Siden fjordhestproduksjonen i Norge er minkende er det viktig å tenke bevaring. Av 27 meldte 3års hingster til utstilling nå i vår var bare 11 av ren norsk stamme. 12 av 19 eldre hingster var av ren norsk stamme. Det er mange som i likhet med meg er opptatt av å ta vare på en ren norsk stamme. Poenget med denne redegjørelse er å vise at det er viktig å tillegge avstamning tilstrekkelig vekt i et tilfelle som Heggnes Borken, i det han tilhører en ren norsk hingstelinje som kan gi forgreninger på den linjen han tilhører. Videre redegjør klager for andre tidligere kåringsavgjørelser: (Skogheims Brimen N , Jupiter Skovå N , Lunner Gråen N , Lunner Grom N ), som etter klagers oppfatning viser at man har kåret hester med klare svakheter sammenlignet med Heggnes Borken. Det heter videre i klagen: Samlet vurdering av de omtalte hestenes dommerkort: Avstamning har gitt grunnlag for at enkelte hester er kåra til tross for klare svakheter. Det er urimelig at Heggnes Borken ikke har fått tilsvarende bedømmelse. Videre er det vist at klare permanente svakheter hos flere av hestene (bein) ikke er til hinder for at de blir kåra. Det framstår som urimelig at Heggnes Borken ikke er blitt kåra, tatt i betraktning det potensiale han har for utvikling av hingstepreg fram til 4 års alder og den avstamning han har. Det er også grunn til å trekke fram at det i hans hingstelinje langt tilbake har vært en tendens til svak hingstepreg. Jeg viser til omtalen av Øyarblakken 819 på side i boken Fjordhesten menneskevennen av Arve M. Bakken, Jon Hegdal og Helge Sunde, Det Norske Samlaget, Oslo Jeg siterer fra side 147: Øyarblakken var ein sterkbygd hingst med godt muskelsett rygg og lend, og godt 3

4 midtstykke som gjorde han lettfora. Beina var føre og velstilte, men ledda kunne vore større og meir markerte. Rørslene var gode og av gemytt var han energisk, men godlynt. Halsen kunne vore betre reist. Det gav han noko svakt hingstepreg og gjorde at ikkje alle var like begeistra for han. At det kan ligge en tendens til noe sen utvikling i slekten viser også vurderingen av Øyarblakken som 3åring. I nevnte bok side 146 heter det om Øyarblakken da han ble stilt som 3 åring at Nordang såg at det var eit lovande emne og gav han vernepremie. Det vil gi en sterk ensretting av avlen om man bare skal kåre hingster som ved 3 års alder har sterkt hingstepreg, og ikke legge vekt på det potensiale hesten ellers har. Den rene norske linjen vil da vanskelig kunne videreføres i tilstrekkelig bredde og med forgreninger i linjen. Kanskje er det slik at dommerne ikke har likt det svake hingstepreg de mente å finne hos Heggnes Borken. Det er vanskelig å se at en slik holdning er velbegrunnet når man ser dommeravgjørelsen for Heggnes Borken i forhold til de andre omtalte dommeravgjørelsene. De omtalte dommerkort viser videre at man har lagt seg på en praksis tidligere med å tillegge avstamning vesentlig vekt. Denne praksis er videreført i 2006, hvor man også la vekt på avstamning som et særskilt nevnt moment. Likhetshensyn taler for at Heggnes Borken også blir bedømt slik at man legger vesentlig vekt på hans rene norske avstamning, som det er viktig å videreføre. Klagen har vært forelagt kåringsnemnda, som den 16.juni 2006 har avgitt følgende uttalelse i anledning klagen: Hingsten Heggnes Borken N ble ikke kåret på årets hingsteutstilling med følgende begrunnelse for avslag: SAMLET LAV VURDERING MED VEKT PÅ PREG. Kåring av hingster skjer med utgangspunkt i rasens gjeldende avlsplan, i dette tilfelle Avlsplan for Fjordhest, Norsk Hestesenters utstillingsreglement, dommerkort og hjelpeskjema. Interessen for å fremstille 3 års fjordhingster på utstilling med tanke på kåring er stor, og hvert år møter ca. 30 hingster til bedømmelse. Dette muliggjør og medfører at kåringsnemnda etter en skjønnsmessig vurdering kan gjøre et relativt strengt utvalg. I år er det kåret 10 stk. 3-års hingster (9 stk på Nordfjordeid, 1 stk på Nordnorsk Hestesenter og ingen på Biri-utst.) Ved utvalg av hingster gjøres det en helhetlig sluttvurdering, der alle momenter vektes og vektlegges (eksteriør, avstamning, bruksegenskaper, lynne, helse etc.), og som danner grunnlag for hvorvidt et individ kåres eller ikke. Avstamning Klager hevder at Heggnesborkens avstamning ikke er tilstrekkelig vektlagt, og anfører at denne ikke er kommentert på hingstens dommerkort. Til det er å si at alle frammøtte hingsters avstamning blir vurdert, men det er rent unntaksvis at dette blir spesielt 4

5 nevnt på dommerkortet. De siste 13 årene har dette bare skjedd for 2 hingster, Skogheims Brimen i 2003 og Jupiter Skovå i Heggnesborkens avstamning er ikke av en slik karakter at det synes naturlig å kommentere den spesielt. Innslag av de samme slekter er relativt godt representert i dagens fjordhestpopulasjon. Rasetype og Preg. Rasetype og preg er en viktig egenskap i norsk fjordhestavl, og således en viktig delkarakter ved eksteriørbedømmelsen av hingster. Heggnesborken ble av kåringsnemnda gitt karakteren 6 for rasetype og preg, og med beskrivelsen Lettbygd med lite hingstepreg. En hingst som får karakteren 6 for rasetype og preg, oppnår ikke kåringsgrad, uansett hvilken stamme hingsten har eller hvilke hingstelinjer den tilhører. Det er heller ingen eksempler på at hingst med karakteren 6 for rasetype og preg er blitt kåret de siste 13 årene. Noen med karakteren 7 er blitt kåret, de fleste har fått 8 og noen kårede 3 års hingster har fått karakteren 9 for rasetype og preg. Kåringsnemnda har etter en helhetlig vurdering og i samsvar med vedtatt avlsplan og kåringsreglement, den 4.-6.mai 2006 fattet vedtak om ikke å kåre hingsten Heggnesborken N med følgende begrunnelse: Samlet lav vurdering med vekt på preg. Konklusjon. Klagen er vurdert og relevante dokumenter er gjennomgått på nytt. Kåringsnemnda kan ikke se at det foreligger nye opplysninger som er av betydning for saken. Kåringsnemnda stadfester og opprettholder sitt tidligere vedtak. Klageren har fått anledning til å kommentere kåringsnemndas uttalelse i klagesaken, og fremholdt følgende: Kåringsnemnda fremhever i sin vurdering av 15.juni 2006 at En hingst som får karakteren 6 for rasetype og preg, oppnår ikke kåringsgrad, uansett hvilken stamme hingsten har eller hvilke hingstelinjer den tilhører. Det er ifølge Nemnda..ingen eksempler på at hingst med karakteren 6 for rasetype og preg er blitt kåret de siste 13 årene. Om kåring Når hestene bedømmes forstår jeg det slik at Nemnda gjør en vurdering der alle momenter vektes og vektlegges. Når en hest vurderes får den, slik jeg forstår det, høye tallverdier på momenter som bedømmes som positive og lave tallverdier på momenter som bedømmes som negative. En samlet lav vurdering med vekt på preg., slik Heggnes Borkens bedømmelse er, viser at det klart er funnet negative forhold som til sammen leder til at kåring ikke kunne oppnås. Lite hingstepreg er fremhevet som særlig negativt i den samlede vurdering. Kommentarer til Kåringsnemndas fornyede vurdering 5

6 Jeg har stor respekt for den kompetanse og den kunnskap Kåringsnemnda besitter. Det innebærer at jeg forstår at mange hester ikke blir kåret, fordi de ikke tilfredsstiller de krav som må settes til hingster som skal være med og bringe fram nye sunne og gode kull med fjordhester. Likevel har jeg vanskelig for å forstå at Nemndas vurdering i saken angående Heggnes Borken er riktig. Jeg mener at Kåringsnemndas vurdering i denne sak er feil. Grunnlaget er følgende: Kåringsnemnda synes å ha misforstått grunnlaget for klagen og har ikke tydeliggjort hvilken kompetanse som tilligger den. Det er selvfølgelig at Kåringsnemnda ikke gir kåring, all den tid de opprettholder at det skal legges betydelig negativ vekt på det de anser som lite hingstepreg. I min klage av 31.mai og 1.juni er det fremhevet forhold som etter min mening bør lede til at momentet lite hingstepreg ikke bør tillegges negativ vekt på den måten Nemnda har gjort. Kåringsnemnda står fritt til å omgjøre sin vurdering ved klage, og har kompetanse til å sette høyere tallverdi på de momenter som er vurdert, herunder rasetype og preg. Med en høyere tallverdi på disse momenter ville det vært grunnlag for kåring. Siden klagen ble sendt inn har Heggnes Borken vært undersøkt av veterinær Geir Haugerud, Skreia, med sikte på at hesten skal forsikres. Veterinær Haugeruds vurdering framgår av vedlagte veterinærattest av 19.juni Som det framgår er det ingen negative forhold som er påpekt. Hudfortykning på begge framknær har ingen betydning for bruken av bena, og anses i denne sammenheng ikke som negativt. Temperament er anført å være meget bra og hesten er bedømt å ha gode, rene, fine bevegelser. Veterinær Haugerud sa at han mente Heggnes Borken var en fin hest. Min datter fortalte om Kåringsnemndas vurdering. Haugerud framholdt at han ikke anså at det var grunnlag for å se som negativt at denne hesten hadde lite hingstepreg. Han vurderte heller ikke at hesten hadde Noe smal frampart., slik det står på dommerkortet. Tvertimot fremholdt han som positivt at hesten ikke hadde så bred frampart at den sto i fare for å få for sterk belastning på frambena. Slik jeg forsto Haugerud kan bred frampart føre til at hesten har vanskeligheter med å bære seg riktig. Haugerud framholdt at han anså Heggnes Borken som en moderne fjording, av et lettere slag enn den tradisjonelle fjordhesten. Jeg oppfattet det slik at Haugerud ikke anså Heggnes Borken som dårligere enn den mer tradisjonelle fjordhesttypen, men altså som en mer moderne type. Som Haugerud sa er det ulike retninger innen bedømmelsen av fjordhester, og i sterkere grad enn hva gjelder for mange andre hesteraser. Den vurdering som er gjort av veterinær Geir Haugerud viser at dommervurderingen av Heggnes Borken følger et tradisjonelt mønster hvor den tyngre typen fjordhest premieres. Premiering av tyngre fjordhester bør etter min mening ikke være til hinder for at man også kårer en lettere hest, dersom denne ellers oppnår gode poeng. 6

7 Jeg mener at det ikke er grunnlag for å gi Heggnes Borken så lavt poeng som 6 på rasetype og preg, og viser til veterinær Haugeruds vurdering. Med en høyere tallverdi på rasetype og preg er det heller ikke grunnlag for å gi så lav tallverdi som 6 på helhet eksteriør. Jeg ber om at tallverdien på disse to momenter endres og at Heggnes Borken kåres. Subsidiært fremhever jeg som angitt i klagen at selv om man opprettholder at lite hingstepreg ses på som negativt, er det grunnlag for å kåre Heggnes Borken når man tar hensyn til at andre hester (nærmere angitt i klagen) er kåret til tross for lav tallverdi på enkelte momenter i vurderingen. I medhold av klagereglementets pkt. 4, annet punktum, har klageren fått anledning til å fremlegge sin sak direkte for klagenemnda i møtet. Klager Hilde Jordal møtte selv, og framla sin sak i møtet. Klagenemnda har notert seg følgende hovedsynspunkter fra klageren i klagenemndsmøtet: Kåringsnemnda har i sitt tilsvar til klagen anført to momenter som klager ønsker å ta tak i: 1.Hingst oppnår ikke kåringsgrad ved karakter 6 el. lavere uansett avstamning. Etter hva klager kan forstå har nemnda valgt å vektlegge rasetype/preg karakteren så vidt tungt da eksteriøret (avlsplan pkt 5.2) skal telle 50 % av helhetskarakteren. Det går ikke fram av avlsplanen hvordan vektingen innad i delkarakterene gjøres. 2. Det hevdes at innslag av de samme slekter som Heggnes Borken er godt representert i populasjonen forøvrig. Klager innvender at hingsten må kunne kåres selv om den ikke oppnår høyere karakter enn 6 på rasetype og preg. Det står ikke angitt i noen punkter i avlsplanen at det bare kan gis kåringsgrad ved høyere karakterer. Veterinær Geir Haugerud har undersøkt hingsten 19.juni, og han mener at svakt hingstepreg ikke kan tillegges Heggnes Borken. Videre poengterer klager at det ble trukket for svakt kjønnspreg, ikke for lite rasetypisk preg. Kjønnspreg kan utvikles når hingsten blir ytterligere trent og blir eldre. Parallellen er kanskje farlig å trekke, men hingsten er 3 år pr nå og er ung. Kan derfor utvikle seg i riktig retning, da hingsten har potensiale. En evt. kastrering er irreversibel. Stamme Hingsten representerer en hestelinje der man trolig om noen år bare finner den samme gjennom Lunner Gråen. Avlsplan s. 13, pkt 5 avlsmål: Man ønsker å ta vare på mangfoldet i rasen. Dette handler om å styrke linjen som går fra Øyar Blakken. Viser for øvrig til det materialet som er innlevert. Viktig å få en avklaring for å ta stilling til om hingsten skal trenes opp videre som hingst eller ikke. Bedekningssesongen er i prinsippet for langt kommet i år, til at dette bør være avgjørende. 7

8 Avgjørende for videre skjebne for hingsten, da det er få steder som ønsker å ha hingster oppstallet og dette også er et økonomisk spørsmål og et treningsmessig spørsmål. Klageren har krevet kåringsvedtaket omgjort, og hingsten kåret for avl. Klagerens brev og tilleggsdokumentasjon er in completo vedlagt saken. Klagenemnda skal bemerke: Etter forskrift om godkjente (reinavla/ registrerte) dyr av hestefamilien 9 gjelder det et krav om kåring for alle hingster og avlsretninger i Norge. Alle hingster som skal benyttes i avl i Norge må være godkjent av en norsk kåringsnemnd, eller felles svensk/norsk kåringsnemnd - hvor det kreves. Kåring av hingster skal etter forskriften 10 foregå på offentlig utstilling, eller i særskilte tilfeller utenom offentlig utstilling. Kåringsnemnda kan også fornye tidligere kåring eller avkåre premierte eller kårede hingster i tråd med avlsplanen for rasen uten at hingsten møter, jf. forskriften 10 fjerde ledd. Ved kåringsavgjørelsen skal kåringsorganet rette seg etter de anvisninger som er gitt i pkt. 11 i Avlsplanen, jf. forskrift om godkjente (reinavla/ registrerte) dyr av hestefamilien (fastsatt av Landbruksdepartementet ) 11 Krav til hingsten. Den samlede vurdering av de vektlagte egenskapene som inngår i avlsmålet, skal danne grunnlaget for kåringsavgjørelsen, jf. Avlsplanen pkt De nærmere kriterier for relevante egenskaper fremgår av pkt samme sted. Det fremgår for øvrig av avlsplanens egen ordlyd at det skal foretas en helhetsvurdering. Kåringsavgjørelsene skal etter klagenemndas vurdering bygge på et helhetlig hestefaglig skjønn, hvori flere parametere inngår i vurderingen med mindre regelens innhold tilsier noe annet. Klagenemnda har full kompetanse til å prøve alle sider ved klagen, saksbehandlingen, lovanvendelsen og alle sider ved skjønnet, så som f. eks. de avlsfaglige, veterinære og 8

9 juridiske elementer, jf. forvaltningsloven 34. Klagenemnda har rett og plikt til - ikke bare å ta hensyn til nye opplysninger om forholdene på tidspunktet for kåringsnemndas vedtak, men også til forhold som eventuelt har endret seg etter førsteinstansvedtaket. Det foretas således ikke kun en ren overprøving av forholdene på tidspunktet for førsteinstansvedtaket, men en fullstendig ny og uavhengig prøving av saken. Klagenemnda har plikt til å ta hensyn til slike eventuelle endrede forhold som fremgår av sakens dokumenter. Klagenemnda kan også ha plikt til å ta opp, og utrede også andre forhold enn de parten selv direkte har påberopt, jf. prinsippet i forvaltningsloven 17, første ledd, jf 34. Klagenemnda har således f. eks. en selvstendig plikt til å overprøve om vedtaket er lovlig og har tilstrekkelig hjemmel, selv om klageren eventuelt ikke direkte har tatt opp dette. Klagenemnda er heller ikke bundet av de grunner som klageren har anført i klagen, men kan om den finner det nødvendig - bygge sin avgjørelse på andre grunner enn de parten har anført. Den avgjørende problemstilling i klagesaken er hvorvidt fjordhingsten Heggnes Borken N etter en samlet vurdering - kan sies å ha slike egenskaper at den kan og bør kåres. Etter å ha gjennomgått sakens samlede dokumenter og hørt klagers saksframstilling, finner klagenemnda at kåringsnemnda har basert sin avgjørelse om å ikke kåre hingsten Heggnes Borken på en hestefaglig helhetsvurdering, slik at det ikke alene er avstamning eller lav karakter for rasetype og preg som begrunner kåringsavgjørelsen. Det er etter klagenemndas oppfatning en korrekt vurderingsmåte. Rasetype og preg skal i følge avlsplanens pkt være overordnet øvrige egenskaper i fjordhestavlen. Kåringsorganer har således både rett og plikt til å tillegge disse forhold en ikke ubetydelig vekt i den samlede vurdering. Klager hevder at avstamning ikke er tilstrekkelig vektlagt i Heggnes Borkens tilfelle. Avstamning er et viktig element som kåringsnemnda vurderer i hver enkelt hingsts tilfelle. Dette element veier tyngst i tilfeller hvor hingsten ligger i grenseland for å oppnå kåring, når det tas hensyn til alle egenskaper. Hingsten Heggnes Borken oppnår for lave karakterer til at det kan anses for å være tilfelle i vår sak. Kåringsnemnda har valgt ikke å kåre hingsten etter å ha lagt vekt på en samlet lav vurdering, og ikke ene og alene på rasetype og preg. Klagenemnda finner å kunne tiltre en slik 9

10 vurderingsmåte. Det er ikke noe krav til forvaltningsrettslige saklighetsvurderinger at det foretas en detaljert sammenligning med f. eks. kåringsavgjørelser over flere år. Det følger bl.a. av det slingringsmonn for helhetlig skjønn som avlsfaglige vurderinger må romme. Karakterpoeng er for øvrig kun hjelpemidler i å foreta den helhetlige bedømmelse. Det er heller ikke slik at forvaltningsorganet har plikt til f. eks. å kåre en hingst ett år fordi en like god eller like dårlig hingst eventuelt har vært kåret tidligere. Klagenemnda har for sin bedømmelse særlig lagt vekt på at kåringsnemnda har valgt å ikke kåre hingsten på grunn av en samlet lav vurdering. Kåringsnemnda må vurdere hingsten slik den blir framstilt på utstillingsdagen, og ikke hvordan den eventuelt kan komme til å se ut fram i tid. Klager bestrider heller ikke at hingsten har svakt hingstepreg. Det er fullt mulig for klager å stille hingsten på nytt neste år, dersom hun mener hingsten har utviklingsmuligheter, da årets avslag ikke ligger til hinder for dette. Foranlediget av klagers anførsler og dokumentfremleggelse, skal klagenemnda bemerke at uttalelsen fra veterinær Haugerud er et formular som brukes for forsikring av hest. Klagenemnda vil påpeke at Haugeruds helsefaglige vurderinger i den anledning ikke kan være å anse som kåringsfaglig vesentlige i klagesammenheng. Klagenemnda er således etter en samlet bedømmelse av sakens faktum - enig i den vurdering kåringsnemnda har gjort, og finner i det alt vesentlige å kunne tiltre dens begrunnelse. Kåringsnemndas vedtak blir etter dette å stadfeste. Vedtaket er enstemmig. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, med mindre Kongen bestemmer annerledes, jf. klagereglementets pkt. 5, 2. ledd. Klageren underrettes ved utskrift av møteprotokollen. 10

11 Vedtak: Klagen tas ikke til følge. Nils Dalseide (s.) leder Knut Karlberg (s.) Knut Rønningen (s.) Bjørn Trandum (s.) Ingemar Sårheim (s.) 11