Møtebok. for. klagenemnda for kåringsavgjørelser for traverrasene

Transkript

1 Møtebok for klagenemnda for kåringsavgjørelser for traverrasene Torsdag den 16.desember 2010 kl ble møte avholdt i Riksmeklingsmannens lokaler, Oslo. Klagenemndas formann: Øvrige medlemmer: Sorenskriver Nils Dalseide Professor Knut Karlberg Professor Odd Vangen Advokat Bjørn Trandum raserepresentant Politibetjent Bjørn Vethe raserepresentant Sekretærer: Protokollfører: Tore Kvam, Norsk Hestesenter Ada Engødegård, Norsk Hestesenter Gina Onsrud, Norsk Hestesenter Klagenemndas formann Sak nr. 09/2010 Klager: Erik Johansen, Anders Rørholts vei 18, 3117 Tønsberg Saken gjelder: Klage over kåringsnemndas avgjørelse av om ikke å kåre kaldblods traverhingsten Ramstad Eld N for avlsbruk.... 1

2 I medhold av forskrift om godkjente (reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien, fastsatt av Landbruksdepartementet med hjemmel i lov om husdyravl av 4. desember 1992, og avlsplaner for de ulike hesteraser, vedtatt av Styret i Stiftelsen Norsk Hestesenter første gang 7. september 1995, jf. kapittel om klageadgang med tilhørende vedlegg, og vedtak av 15. november 1996 om opprettelse av permanente klagenemnder, behandler klagenemnda klagesaker vedrørende kåringsavgjørelser for ulike hesteraser. I brev av 2.desember 2010 fra Landbruks- og Matdepartementet fastholdes det at Norsk Hestesenter er tillagt det øverste faglige ansvaret for avlsspørsmål i tilknytning til hest. Ved dette skal hestesenterets også behandle klager på vedtak om bruk og feil bruk av ukåret hingst. For kaldblods traverhingsters vedkommende reguleres klagenemndas rettslige kompetanse også gjennom den svensk-norske kaldblodsavtale av 13. oktober Klagenemnda behandler i henhold til tildelt kompetanse klager over kåringsvedtak for traverrasene. Under hingsteutstillingen på Biri den november 2010 ble kaldblods traverhingsten Ramstad Eld N ikke kåret for avlsbruk. Vedtaket var begrunnet slik: Samlet lav vurdering med vekt på hingstens løpsprestasjoner som eldre, bl.a. lav seiersprosent, som hittil ikke kompenserer for ordinære 3- og 4-årsprestasjoner samt et noe svakt eksteriør. I brev mottatt ved Norsk Hestesenter den 6.desember 2010 har Erik Johansen påklaget kåringsnemndas vedtak. Klagen er rettidig, og fremmet av en klageberettiget, jf. forvaltningslovens 29-30, jf. 28. Den blir således å undergi realitetsbehandling. I medhold av klagereglementets pkt. 4, annet punktum, har klageren fått anledning til å fremlegge sin sak direkte for klagenemnda i møtet. Klager har ikke valgt å benytte seg av denne anledningen. Klagerens anførsler: Klageren har i klagen blant annet anført at: Da vår hingst Ramstad Eld ble framstilt og bedømt, men ikke godkjent for avlsbruk i Norge, benytter vi ifølge forvaltningsloven vår adgang til å påklage ovennevnte vedtak, fattet av kåringsnemnda. Begrunnelse for avslag var som følger i følge dommerkort: 2

3 Samlet lav vurdering med vekt på hingstens løpsprestasjoner som eldre, bl.a. lav seiersprosent, som hittil ikke kompenserer for ordinære 3- og 4-års prestasjoner samt et noe svakt eksteriør. Slik vi leser begrunnelsen er det ikke funnet noe ved hingsten som er klart diskvalifiserende, ifølge veterinærbeskrivelsen. Røntgen og endoskopi var også uten anmerkninger. Et noe svakt eksteriør kan heller ikke ha avgjørende betydning, og hingsten er også av godtagbar rasetype. Det som da, etter hva vi kan forstå, har vært avgjørende for at Ramstad Eld ikke ble godkjent under årets kåring på Biri, er hingstens løpsprestasjoner, med spesiell vekt på at hingsten hittil ikke har prestert som eldre som kompensasjon for, etter nemndas vurdering, ordinære prestasjoner som 3- og 4-åring. Denne vurderingen kom som en stor overraskelse på oss som eiere, for øvrig også på en rekke personer med sterk forankring i travmiljøet. Hvorfor vi stiller oss sterkt tvilende til riktigheten av kåringsnemndas konklusjon i dette tilfellet, kan leses nedenunder. Vi har først lyst til å knytte noen kommentarer til hingsten ordinære prestasjoner som unghest. Ramstad Eld ble bevisst matchet forsiktig som 3-åring, men ble likevel åttendehest i Kriteriet. Han møtte i de fleste tilfellene de aller beste, som var mye tidligere ute enn vår hest, men han viste likevel en meget fin utvikling gjennom 3-årssesongen, og oppnådde en bestetid på 1.30,2 am. Som fireåring fortsatte den positive utviklingen, og han vant bl.a. tre løp. Ramstad Eld ble derfor satt opp for både Norks og Svensk Derby. Kvalifiseringsløpene for det svenske Derbyet gikk på Østersund i mai, og han hadde en klar finaleplass inne da han ulykksalig slo et par galoppslag midt på oppløpet og ble disket. Han var da et par lengder etter Åsajerven, som vant kvalifiseringsløpet og senere var storfavoritt i finalen, men var forbi Keik Jo, som ble tredjehest og dermed kvalifisert da de fire første i hvert heat gikk til finalen. Han gikk da også glipp av en kmtid på ca 1.27,0. Under Norsk Derby var hesten i meget god form og på frammarsj en drøy runde fra mål da han dessverre galopperte utenfor lederparet Moe Brage og Åsajerven. Terrengtapet som følge av galoppen ble så vidt stort at han bare kunne få en mindre premie. Han travet dog 1.28,7 al. Senere i 4-årssesongen deltok han i Leangens største 4-årsløp, hvor han ble knepent slått til annen av Slått Eld, som var en av årgangstoppene og bl.a. vinner av Svensk Derby, etter å ha gått i dødens stort sett hele veien. Hans km-tid ble 1.28,5 l. Han slo da bl.a. svenske Faksen jr, en annen av 4-årsstjernene det året, som ble tredjehest. Ramstad Eld hadde også en fin 5-års sesong, med 5 seire, deriblant V75-seier på Leangen, og jevne, fine plasseringer over alle distanser. 6-års sesongen ble også brukbar, med gode premier og feilfrie løp stort sett gjennom hele året. Da hingsten var 7 år valgte vi, til manges overraskelse, å starte i Elitkampen på Solvalla, hvor vi mente at vi kunne ha en bra mulighet for å få en god premie. Hesten hadde da vist stor hurtighet i de siste treningsarbeidene og har alltid likt å reise og hadde det ikke vært for en sjenering i første sving, ville vi nok fått en 4.-5.premie og en km-tid på 20-tallet. I stedet ble det en plassering rett utenom pengene, på 1.21,1 ak, for øvrig samme km-tid som en feilfri Mørtvedt Jerkeld. Dette er samtidig fremdeles Ramstad Eld s auto-rekord. Røste Bo vant for øvrig løpet på 20,3, men vi slo for eksempel Lome Kongen og Feseth Lynet. Før Solvalla-løpet hadde Ramstad Eld blitt slått knepent av Voje Faks til annenplass i Martin Austevolls æresløp på Bergen Travpark, verd kr ,-. Senere på året vant han en kvalifisering til Dubbel-cupen på Rättvik, for senere å bli fjerde i selve finalen på Årjäng. 3

4 I år har Ramstad Eld blitt trent hardere og har heller ikke startet så ofte. Dette har slått ut i meget gode resultater og har ført til at hesten har tatt steget inn i den ypperste eliten. Allerede i sesongdebuten i januar vant vi. Da slo vi Moe Odin i et løp på Sørlandet. I mars fikk vi annenplass under Nordisk Unionskamp på Momarken. Deretter deltok vi i mai under Grand Prix-helgen på Bjerke i Alm Svartens Æresløp og ble nr 4 på 1.21,6 ak etter Moe Brage, Hallsta Lotus og Røste Bo, dvs. nest beste norske. Vi slo da både Nesland Loke, Feseth Lynet, Tangen Scott og Mørtvedt Jerkeld. Under Leangens midtsommertrav var vi også på plass da et løp i Nordisk Elitkamp-serien, selveste Trøndelagspokalen, Leangens største kaldblodsløp, skulle kjøres. Hallsta Lotus var da i kanonform og vant, mens Ramstad Eld fikk tredje, kort bak Moe Brage, som fikk åpning midt på oppløpet og slo oss på målstreken, og ble nest beste norske. Hesten travet da 1.22,8 am. I de slagnes rekker befant seg bl.a. Tangen Scott, Feseth Lynet og Slått Eld. Uka etter deltok vi i Gaute Gudmestads æresløp på Forus, med en tredjeplass som resultat, etter Røste Bo og Tangen Scott, og som nok en gang nest beste norske ble km-tida 1.21,6 ak. I juli deltok vi i Norgesmesterskapet for kaldblods på Sørlandet Travpark, hvor vi hadde håp om seier (se reportasje i Trav og Galopp-nytt i nr 57, 2010). Hele eliten, unntatt en skadet Åsajerven, var på plass. Hesten var imidlertid uheldig og havnet i dødens, noe som ble litt for tøft over den lange distansen. Han kjempet heroisk, stod på helt inn og fikk en 5.plass på sterke 1.23,8 al, bare en halv hestelengde bak annenhesten i mål. Feseth Lynet vant løpet, mens Særpefanten, Neslands Loke og Mørtvedt Jerkeld tok de neste plassene. Klart slått var bl.a. Tangen Scott, Slått Eld, Moe Brage, Lome Kongen og nykårede Mjølner Faks (1.24,9). Etter NM på Sørlandet, som skulle være sesongens høydepunkt for hest og eiere, har Ramstad Eld vært til start noen få ganger, for øvrig utelukkende i V75-løp, men har manglet det rette overskuddet etter en rekke tøffe løp tidligere i år, og har som best fått med seg en annenplass i et løp på Biri i høst, vunnet av Stjernelyn, med kr ,- i premie. Vi mener at med utgangspunkt i hvor hardt hesten har vært matchet, vil det være uriktig å diskreditere ham for at han har vunnet for få løp, og ber om at hingstens resultater blir vurdert på nytt. Vi startet hesten i unghestløpene også med tanke på den videre karrieren, og når nå hesten har hevdet seg som en av de beste norske kaldblodsene i år, synses vi det blir feil at de sterke resultatene som eldre ikke teller i favør av vår hest. For vår del ser vi på Ramstad Eld som en ideell kåringshingst, som var med i de klassiske løpene som 3- og 4-åring, og som nå følger opp helt inn i eliten. Klageren krever kåringsvedtaket omgjort, og anmodet om at hingsten kåres for avl. Klagerens brev er in completo vedlagt saken. Klagen har vært forelagt kåringsnemnda som har avgitt følgende uttalelse i anledning klagen: 4

5 Kåringsnemnda har gjennomgått klagen. Basert på dette gis følgende tilsvar og kommentar: Unghestprestasjoner Ramstad Eld startet 14 ganger som 3-åring uten å vinne løp. Som fireåring vant han 3 av 20 starter. Klager beskriver uhell og hendelser i noen aktuelle løp der resultatene ikke har vært som forventet. Kåringsnemnda mener hingsten ikke har tilhørt sin kulltopp og at det er uråd å legge inn korrigeringer for uhell eller feildisponeringer i de ulike tilfeller. Dette understrekes av travmagasinet Trav- Og GaloppNytts årsrevyer for 2005 og 2006 der Ramstad Eld av travjournalister ikke er rangert blant de 10 i sin årgang beste verken som tre- eller fireåring. Prestasjoner som eldre Kåringsnemnda er kjent med at hingsten gradvis er matchet opp mot de beste kaldblodshestene. De tre siste årene har han henholdsvis seire på til sammen 58 starter. Pr i dag har han på totalt 113 starter vunnet 12 seire og mest innbringende prestasjon er kr i et V75-løp. Seiersprosenten er lav (10,6%). Avstamning Ramstad Eld tilhører som sønn av Lome Elden (e. Elding u. Trøpila e. Pilmin) og ei Alm Svarten-hoppe, blodlinjer som er bortimot overrepresentert i kaldblodsavlen. Han representerer derfor ikke blodlinjer man spesielt skal behøve å hensynta ved kåring. Eksteriør og veterinærbeskrivelse Det påvises ikke diskvalifiserende lidelse hos hingsten. Eksteriørmessig er han av godtagbar rasetype, men med svakt hingstepreg og skjevheter i frambeina og kan ikke sies å være en spesielt tiltalende hingst ut fra en eksteriørvurdering. Sluttkommentar Kåringsnemnda kan ikke se at det i klagen framkommer nye opplysninger som skulle tilsi at vedtaket om ikke å kåre Ramstad Eld er fattet på feil grunnlag. Det framkommer heller ingen ny informasjon som skulle tilsi at vedtaket bør endres. Konklusjon: Vedtaket om ikke å kåre Ramstad Eld opprettholdes. Klageren har fått anledning til å kommentere kåringsnemndas uttalelse i klagesaken. Klagenemnda skal bemerke: Etter forskrift om godkjente (reinavla/ registrerte) dyr av hestefamilien 9 gjelder det et krav om kåring for alle hingster og avlsretninger i Norge. 5

6 Alle hingster som skal benyttes i avl i Norge må være godkjent av en norsk kåringsnemnd, eller felles svensk/norsk kåringsnemnd - hvor det kreves. Kåring av hingster skal etter forskriften 10 foregå på offentlig utstilling, eller i særskilte tilfeller utenom offentlig utstilling. Kåringsnemnda kan også fornye tidligere kåring eller avkåre premierte eller kårede hingster i tråd med avlsplanen for rasen uten at hingsten møter, jf. forskriften 10 fjerde ledd. Etter samme forskrifts 12 er det forbudt å bruke andre hingster til avl enn de som er kåret i samsvar med regler gitt i medhold av denne forskriften. Videre heter det at en hingst som ikke er kåret, men som eies av en enkeltperson, kan likevel nyttes til eierens egne hopper, såfremt dette er godkjent av den enkelte instans, og etter de kriterier den enkelte instans bestemmer. Ved kåringsavgjørelsen skal kåringsorganet rette seg etter de anvisninger som er gitt i pkt. 11 i Avlsplanen, jf. forskrift om godkjente (reinavla/ registrerte) dyr av hestefamilien (fastsatt av Landbruksdepartementet ) 11 Krav til hingsten. Den samlede vurdering av de vektlagte egenskapene som inngår i avlsmålet, skal danne grunnlaget for kåringsavgjørelsen, jf. avlsplanen pkt De nærmere kriterier for relevante egenskaper fremgår av pkt samme sted. Det fremgår for øvrig av avlsplanens egen ordlyd at det skal foretas en helhetsvurdering. Kåringsavgjørelsene skal etter klagenemndas vurdering bygge på et helhetlig hestefaglig skjønn, hvor flere parametere inngår i vurderingen med mindre regelens innhold tilsier noe annet. Ved bruk av egen ukåra hingst på egne hopper skal den som ønsker å benytte denne anledningen, rette seg etter de bestemmelser som følger av den aktuelle avlsplan. Klagenemnda har full kompetanse til å prøve alle sider ved klagen, saksbehandlingen, lovanvendelsen og alle sider ved skjønnet, så som f. eks. de avlsfaglige, veterinære og juridiske elementer, jf. forvaltningsloven 34. Klagenemnda har rett og plikt til - ikke bare å ta hensyn til opplysninger som forelå på tidspunktet for kåringsnemndas vedtak, men også til faktiske eller rettslige forhold som eventuelt har endret seg etter førsteinstansvedtaket. Det gjelder 6

7 omstendigheter av enhver art som er av betydning for vedtaket, enten det er i klagers favør eller disfavør. Det foretas således ikke kun en ren overprøving av forholdene på tidspunktet for førsteinstansvedtaket, men en fullstendig ny og uavhengig prøving av saken. Klagenemnda har plikt til å ta hensyn til slike eventuelle endrede forhold som fremgår av sakens dokumenter. Klagenemnda kan også ha plikt til å ta opp, og utrede også andre forhold enn de parten selv direkte har påberopt, jf. prinsippet i forvaltningsloven 17, første ledd, jf 34. Klagenemnda har således f. eks. en selvstendig plikt til å overprøve om vedtaket er lovlig og har tilstrekkelig hjemmel, selv om klageren eventuelt ikke direkte har tatt opp dette. Klagenemnda er heller ikke bundet av de grunner som klageren har anført i klagen, men kan om den finner det nødvendig - bygge sin avgjørelse på andre grunner enn de parten har anført. Det kan f. eks. medføre at en hingst nektes kåring på et annet faktisk eller rettslig grunnlag enn det som klageren har angrepet i førsteinstansvedtaket. Hensynet til at forvaltningsorganer skal komme frem til et mest mulig korrekt materielt resultat er den bærende begrunnelse for ovennevnte regel. Spørsmålet er hvorvidt kaldblods traverhingsten Ramstad Eld N etter en samlet vurdering av de opplysninger som foreligger på avgjørelsestidspunktet - kan sies å ha slike egenskaper at den kan og bør få fornyet avlsgodkjenning/kåring. Klagenemnda finner at kåringsnemnda har gjort en konkret og individuell vurdering av hingsten på en hestefaglig forsvarlig måte, og herunder vurdert de relevante momenter i kåringsavgjørelsen. Klagenemnda finner etter en samlet vurdering å slutte seg til kåringsnemnda sitt vurderingsresultat, og kan på alle vesentlige punkter også tiltre dens begrunnelse. Klagen tas etter dette ikke til følge. Vedtaket er enstemmig. Klageren underrettes muntlig så snart som råd etter møtet, og senere ved utskrift av møteprotokollen. Eventuell frist for å angripe vedtaket rettslig løper fra den skriftlige meddelelse om vedtaket er mottatt. 7

8 Vedtak: Klagen tas ikke til følge. Nils Dalseide (s.) leder Knut Karlberg Odd Vangen s. s. Bjørn Trandum Bjørn Vethe s. s. Rett kopi bekreftes. 8