Møtebok. for. klagenemnda for kåringsavgjørelser for traverrasene

Transkript

1 Møtebok for klagenemnda for kåringsavgjørelser for traverrasene Torsdag den 16.desember 2010 kl ble møte avholdt i Riksmeklingsmannens lokaler, Oslo. Klagenemndas formann: Øvrige medlemmer: Sorenskriver Nils Dalseide Professor Knut Karlberg Professor Odd Vangen Advokat Bjørn Trandum raserepresentant Politibetjent Bjørn Vethe raserepresentant Sekretærer: Tore Kvam, Norsk Hestesenter Ada Engødegård, Norsk Hestesenter Gina Onsrud, Norsk Hestesenter Protokollfører: Klagenemndas formann Sak nr. 11/2010 Klager: Saken gjelder: Trond Gudmestad, Njærheimvegen 36B, 4365 Nærbø. Begjæring om ettergodkjenning av bruk av egen ukåra kaldblods traverhingst Svenno N på egne hopper. Klage over avslag fra Norsk Hestesenter.... 1

2 I medhold av forskrift om godkjente (reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien, fastsatt av Landbruksdepartementet med hjemmel i lov om husdyravl av 4. desember 1992, og avlsplaner for de ulike hesteraser, vedtatt av Styret i Stiftelsen Norsk Hestesenter første gang 7. september 1995, jf. kapittel om klageadgang med tilhørende vedlegg, og vedtak av 15. november 1996 om opprettelse av permanente klagenemnder, behandler klagenemnda klagesaker vedrørende kåringsavgjørelser for ulike hesteraser. I brev av 2.desember 2010 fra Landbruks- og Matdepartementet fastholdes det at Norsk Hestesenter er tillagt det øverste faglige ansvaret for avlsspørsmål i tilknytning til hest. Ved dette skal hestesenterets også behandle klager på vedtak om bruk og feil bruk av ukåret hingst. For kaldblods traverhingsters vedkommende reguleres klagenemndas rettslige kompetanse også gjennom den svensk-norske kaldblodsavtale av 13. oktober Klagenemnda behandler i henhold til tildelt kompetanse klager over kåringsvedtak for traverrasene. Klageren har henvendt seg til Norsk Hestesenter i sakens anledning med anmodning om ettergodkjenning av bruk av egen ukåra hingst i bedekningsåret Anmodningen ble ikke tatt til følge av Norsk Hestesenter. Klageren har deretter brakt saken inn for klagenemnda og begjært sin anmodning om ettergodkjenning tatt til følge i klagenemnda. Saksforholdet i hovedtrekk: Administrasjonen mottok brev vedrørende ettergodkjenning av bruk av den ukårede hingsten Svenno N på egen hoppe i Det ble sendt svarbrev til søker med følgende ordlyd: Vi har den mottatt brev vedrørende ettergodkjenning av bruk av den ukårede hingsten Svenno N på egen hoppe i For at vi skal kunne behandle saken må det sendes inn fullstendig søknadsskjema for bruk av egen ukåret hingst på egne hopper, samt veterinærskjema for hingsten (se vedlagte skjema). Behandlingsgebyr er kr 1750,-. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at det ikke er anledning til å ettergodkjenne bedekninger, selv om krav til hingstens helse og identisk eierforhold skulle være oppfylt. I henhold til Forskrift om godkjente (reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien av 13.januar 1999, skal det søkes om og godkjennes bruk av egen ukåret hingst før bedekningen finner sted. Vi viser også til sak 38/06 i styret i Norsk Hestesenter der det i pkt 5 er vedtatt at søknad skal være innvilget innen bedekning kan finne sted. Dersom du allikevel ønsker å søke om ettergodkjenning og anke et avslag, er klagenemnda for kåringsavgjørelser på traverrasene klageinstans. Klagegebyr er kr 6000,-. Kort tid etter mottok Norsk Hestesenter utfylt søknad om godkjenning av bruk av egen ukåra hingst fra bedekningsår 2007 for hingsten Svenno, datert med vedlagte røntgenbilder. Avslag på søknaden ble sendt ut fra Norsk Hestesenter 26.mai 2009, brev gjengitt nedenfor: 2

3 Vi har mottatt din søknad om å få ettergodkjent bruk av kaldblods traverhingsten Svenno N på egen hoppe Alva Donna N i bedekningsåret Bruk av egen ukåra hingst på egne hopper er regulert gjennom bestemmelser nedfelt i Forskrift om godkjente (reinavla/ registrerte) dyr av hestefamilien av 13. jan 99 og gjeldende avlsplan for den rase dette omhandler. Generelt gjelder følgende for bruk av egen ukåra hingst på egne hopper: I henhold til Forskrift om godkjente (reinavla/ registrerte) dyr av hestefamilien av 13. jan og gjeldende avlsplan for den rase det søkes for, godkjennes det at en ukåret hingst som fyller de krav som stilles, kan bedekke hoppe(r). OBS! For at evt. avkom skal kunne bli registrert skal følgende forhold være oppfylt: Eierforhold: Hingst og hoppe(r) skal være i samme eie/eiernr ved bedekningstidspunktet. Kvote: Hingsten kan tilføres inntil 2 hopper i bedekningssesongen Helsekrav: Hingsten skal være fri for de lidelser som diskvalifiserer fra kåring for raseområdet. Alder: Hingsten skal være 3 år eller eldre ved bedekning. (OBS! For islandshest 2-4 år) Korrekt avstamning: Avkommets DNA-profil må stemme med de oppgitte foreldres. Det vil bli bedt om prøvemateriale fra både hingst, hoppe og føll i forbindelse med registrering dersom DNA-profiler ikke allerede finnes. Når det gjelder bruk av egen ukåret hingst vises det til pkt 6.4 i avlsplanen for kaldblods traver. En av forutsetningene for godkjenning av bruk av egen ukåret hingst på egen hoppe er at hingstene er funnet fri for de diskvalifiserende lidelsene definert i pkt På de fremlagte røntgenbilder påvises forkalkning i en av draktbruskene på venstre forbein. Dessuten sees forandringer i hovleddene på begge forbein forenlig med begynnende lav ringfot. Det er heller ikke anledning til å ettergodkjenne bedekninger, da det skal søkes før bedekning finner sted. Vedtak: Søknad om å få ettergodkjent bruk av kaldblods traverhingsten Svenno N på egen hoppe Alva Donna N i 2007 avslås. Vedlegg: Kopi: Skriftlig orientering om klageadgang Faktura for behandlingsgebyr Stambokfører Det Norske Travselskap På bakgrunn av det ovenfornevnte mottok administrasjonen 26.februar 2010 klage på vedtaket. Klagerens anførsler: Klageren har i klagen blant annet anført at: Etter å ha fått avslag på ettergodkjenning av traveren Svenno. I forskrift for registrering av hest i Stamboka står det ingenting om ettergodkjenning av foreldrene til dyret. Her er det ikkje ein hest som skal kåres for bruk i avlen. Det bør vel stilles forskjellige krav. Her er begge foreldre innført i stamboka og eg hevdar at dette avkom tilfredsstiller krava til innføring. 3

4 Svenno syner seg å vere far til eit føl som blei født Mor er Alva Donna også ho eigd av meg. Alva Donna blei 2007 bedekt på Fk hingststasjon med kåringshingsten Trøfaks. Ved DNA-analyse til avkommet viser det seg at Trøfaks ikkje kunne vere far og eg føreslo å prøve mot einaste hingsten på garden. Eg er eigar av begge foreldre. Hingsten er over 3 år Hingsten går løp kvar veke og har ingen feil i følge dyrleger her i distriktet. Eg kunne av forståelege grunnar ikkje søkt på forhand. Eg har følgd alle muligheter og Mattilsynet er nå klageinstans. Ber med dette at vedtaket blir omgjort slik at eg får registrert dette avkommet i Det Norske Travselskap. Eg kjemper for at alle hester som er i bruk skal ha papirid og gjenkjenning med hestepass. Klagerens brev er in completo vedlagt saken. Det har gått lang tid uten at denne klagen har kunnet ferdigstilles, da det har vært nødvendig å få avklart fra Landbruks- og Matdepartementet hvilken instans som i dette tilfellet er klageinstans, Norsk Hestesenters klagenemnd for gjeldende rase, eller Mattilsynet. Denne avklaringen kom på plass 2.desember I medhold av klagereglementets pkt. 4, annet punktum, har klageren fått anledning til å fremlegge sin sak direkte for klagenemnda i møtet. Klager har ikke valgt å benytte seg av denne anledningen. Klagenemnda skal bemerke: Etter forskrift om godkjente (reinavla/ registrerte) dyr av hestefamilien 9 gjelder det et krav om kåring for alle hingster og avlsretninger i Norge. Alle hingster som skal benyttes i avl i Norge må være godkjent av en norsk kåringsnemnd, eller felles svensk/norsk kåringsnemnd - hvor det kreves. Kåring av hingster skal etter forskriften 10 foregå på offentlig utstilling, eller i særskilte tilfeller utenom offentlig utstilling. Kåringsnemnda kan også fornye tidligere kåring eller avkåre premierte eller kårede hingster i tråd med avlsplanen for rasen uten at hingsten møter, jf. forskriften 10 fjerde ledd. Etter samme forskrifts 12 er det forbudt å bruke andre hingster til avl enn de som er kåret i samsvar med regler gitt i medhold av denne forskriften. Videre heter det at en hingst som ikke er kåret, men som eies av en enkeltperson, kan likevel nyttes til eierens egne hopper, såfremt dette er godkjent av den enkelte instans, og etter de kriterier den enkelte instans bestemmer. Ved kåringsavgjørelsen skal kåringsorganet rette seg etter de anvisninger som er gitt i pkt. 11 i Avlsplanen, jf. forskrift om godkjente (reinavla/ registrerte) dyr av hestefamilien (fastsatt av Landbruksdepartementet ) 11 Krav til hingsten. Den samlede vurdering av de vektlagte egenskapene som inngår i avlsmålet, skal danne grunnlaget for kåringsavgjørelsen, jf. avlsplanen pkt De nærmere kriterier for relevante egenskaper fremgår av pkt samme sted. 4

5 Det fremgår for øvrig av avlsplanens egen ordlyd at det skal foretas en helhetsvurdering. Kåringsavgjørelsene skal etter klagenemndas vurdering bygge på et helhetlig hestefaglig skjønn, hvor flere parametere inngår i vurderingen med mindre regelens innhold tilsier noe annet. Ved bruk av egen ukåra hingst på egne hopper skal den som ønsker å benytte denne anledningen, rette seg etter de bestemmelser som følger av den aktuelle avlsplan. Klagenemnda har full kompetanse til å prøve alle sider ved klagen, saksbehandlingen, lovanvendelsen og alle sider ved skjønnet, så som f. eks. de avlsfaglige, veterinære og juridiske elementer, jf. forvaltningsloven 34. Klagenemnda har rett og plikt til - ikke bare å ta hensyn til opplysninger som forelå på tidspunktet for kåringsnemndas vedtak, men også til faktiske eller rettslige forhold som eventuelt har endret seg etter førsteinstansvedtaket. Det gjelder omstendigheter av enhver art som er av betydning for vedtaket, enten det er i klagers favør eller disfavør. Det foretas således ikke kun en ren overprøving av forholdene på tidspunktet for førsteinstansvedtaket, men en fullstendig ny og uavhengig prøving av saken. Klagenemnda har plikt til å ta hensyn til slike eventuelle endrede forhold som fremgår av sakens dokumenter. Klagenemnda kan også ha plikt til å ta opp, og utrede også andre forhold enn de parten selv direkte har påberopt, jf. prinsippet i forvaltningsloven 17, første ledd, jf 34. Klagenemnda har således f. eks. en selvstendig plikt til å overprøve om vedtaket er lovlig og har tilstrekkelig hjemmel, selv om klageren eventuelt ikke direkte har tatt opp dette. Klagenemnda er heller ikke bundet av de grunner som klageren har anført i klagen, men kan om den finner det nødvendig - bygge sin avgjørelse på andre grunner enn de parten har anført. Det kan f. eks. medføre at en hingst nektes kåring på et annet faktisk eller rettslig grunnlag enn det som klageren har angrepet i førsteinstansvedtaket. Hensynet til at forvaltningsorganer skal komme frem til et mest mulig korrekt materielt resultat er den bærende begrunnelse for ovennevnte regel. Særlig om prosessuelle kompetanseforhold: Når det gjelder de prosessuelle kompetanseforhold, kan det reises spørsmål ved om det i det hele tatt er adgang til å gi det som betegnes som ettergodkjenning, uansett hvilket organ som treffer en slik avgjørelse. Forskriften 12 andre ledd er sålydende: En hingst som ikke er kåret, men som eies av en enkelt person, kan likevel nyttes til eierens egne hopper, såfremt dette er godkjent av den enkelte instans, og etter de kriterier den enkelte instans bestemmer. Det fremgår av teksten forutsetningsvis at kårede hingster kan benyttes. Det er i den forbindelse sikker rett at kåringen må foreligge før det er tillatt å benytte hingsten i avl. Det er med andre ord i utgangspunktet forbudt å benytte ukårede hingster i avl, jf. også 9 første ledd. Ordet likevel i andre ledd, viser at man her står overfor et unntak. Ordet såfremt og er godkjent, viser at det er et vilkår at unntaket om å kunne bruke egen hingst på egne hopper er vedtatt før hingsten nyttes. Det fremgår av teksten, jf. ordet dette at det som skal være godkjent er at den kan nyttes til eierens egne hopper. 5

6 Det følger for øvrig av avlsplanen at kåring må foreligge før hingsten brukes i avl. Kåring har ikke tilbakevirkende kraft. Noen regelfestet og generell adgang til ettergodkjenning kan det etter dette ikke ses å foreligge, i den forstand at den ikke forhåndsgodkjente paringen derved blir rettmessig. Det er i regelverket heller ikke inntatt noen dispensasjonshjemmel. Forvaltningen har således heller ikke noe dispensasjonsgrunnlag. De mest sentrale elementer i begrunnelsen for krav om kåring og/eller godkjenning er forsvarlighetsprinsippet, dyrehelse og avlsfaglige hensyn. Disse hensyn kan ikke ivaretas dersom det ikke er kåringsorganet og/eller godkjenningsorganet, men den enkelte hingsteeier, som avgjør om gyldig paring kan finne sted. Det kan etter dette neppe antas at det etter forskriftens ordlyd finnes noen ettergodkjenningsordning eller ettergodkjenningsadgang. Det finnes etter forskriften kun en type lovlig avlsbruk, og det er etter at godkjenning foreligger. Heller ikke avlsplanen hjemler noen ettergodkjenningsordning. En paring som har funnet sted uten forutgående godkjenning og kåring er således ikke i samsvar med forskriften. Den er ikke godkjent, og er heller ikke gyldig. Hva som er rettsvirkningen av at en etterfølgende godkjenning likevel søkes om og gis kan være usikkert, men det rettslige utgangspunktet vil måtte være at godkjenningen må være uten rettsvirkning. Naturligvis vil det være spesielt uheldig om man skulle ettergodkjenne en paring som ikke under noen som helst omstendighet ville ha blitt godkjent dersom man hadde søkt lojalt i forkant. For de ettergodkjenninger som imidlertid allerede er gitt uten hjemmel, må det etter omstendighetene på tross av dette legges til grunn at de har rettsvirkning. En slik ettergodkjenningspraksis er uten hjemmelsdekning, og må anses som en avlsfaglig uskikk. Søknader om ettergodkjenning må i utgangspunktet avvises fordi det er søkt for sent, dvs etter at paringen (nyttes) har funnet sted. At det forholder seg slik som beskrevet ovenfor, synes også å være lagt til grunn i vedtak i sak 38/06 gjort av Styret i Norsk hestesenter, hvor det fremgår av punkt 5 at søknad skal være innvilget før bedekning finner sted. Det er ikke tvilsomt at det fra Norsk Hestesenters side tidligere har vært praktisert en form for ettergodkjenning i visse tilfeller. Etter det Klagenemnda kan se har denne praksisen imidlertid vært relativt snever. Uansett hvordan det forholder seg med dette, er den tidligere praksis nå definitivt avviklet etter vedtak 38/06 gjort av styret i Norsk hestesenter. Dette er et prinsipp som klagenemnda også har lagt til grunn i tidligere saker om såkalt ettergodkjenning. Intet forvaltningsorgan har ut fra det alminnelige likhetsprinsippet noen plikt til å fortsette en praksis som mangler rettslig grunnlag. I dette tilfellet er det tale om en eksplisitt uttalt og klar omlegging/avvikling av praksis, og omleggingen/avviklingen har vært konsekvent. Noen fravikelsesgrunn foreligger således ikke, både på grunn av manglende hjemmel, innholdet i Norsk Hestesenters brev til hingsteeier, og vedtak gjort i styret for Norsk Hestesenter. 6

7 Likhetsprinsippet kan således ikke gi grunnlag for å praktisere noen ettergodkjenning i dette tilfelle. Etter dette konstaterer Klagenemnda at det ikke foreligger noe materielt rettslig grunnlag for ettergodkjenning av de nevnte bedekningene. Med det vurderingsutfall saken derved har fått, er det ikke nødvendig for Klagenemnda å foreta noen nærmere drøfting av Klagenemndas avgjørelseskompetanse knyttet til avgjørelser ikke bare truffet av kåringsnemndene i første instans, men også ulike varianter av kåringsrelaterte avgjørelser truffet av Norsk Hestesenter. Derved er det heller ikke nødvendig for Klagenemnda å vurdere om saken etter sin art eventuelt også kan behandles av andre forvaltningsorganer. Dersom det er slik at klagerens anmodning om ettergodkjenning uansett ikke kan imøtekommes av klagenemnda, blir det av underordnet betydning å ta stilling til hvilke forvaltningsorganer som etter egen vurdering finner å kunne behandle saken på annet grunnlag og eventuelt å gi ettergodkjenning. Klagen tas etter dette ikke til følge. Vedtaket er enstemmig. Det er ikke innkrevd klagegebyr. Klageren underrettes muntlig så snart som råd etter møtet, og senere ved utskrift av møteprotokollen. Eventuell frist for å angripe vedtaket rettslig løper fra den skriftlige meddelelse om vedtaket er mottatt. Vedtak: Klagen tas ikke til følge. Nils Dalseide (s.) leder Knut Karlberg Odd Vangen s. s. Bjørn Trandum Bjørn Vethe s. s. Rett kopi bekreftes. 7