Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for varmblods ridehest

Transkript

1 Møtebok for Klagenemnda for kåringsavgjørelser for varmblods ridehest Tirsdag den 27. mai 2003 kl ble det avholdt møte i klagenemnda for varmblods ridehest på møterommet Hemsen, Administrasjonsbygget, Norges Veterinærhøgskole, Oslo. Klagenemndas formann: Sorenskriver Nils Dalseide Øvrige medlemmer: Professor Knut Karlberg Professor Knut Rønningen Advokat Kjersti Jensen (forfall) Veterinær Torunn Knævelsrud Sekretær: avlsleder Tore Kvam Til stede for øvrig: Gina Onsrud Protokollfører: Klagenemndas formann Sak nr. 3/2003 Klager: Nina Karstensen, Bråten Gård, 1890 Rakkestad Saken gjelder: Klage over kåringsnemndas avgjørelse av 22. mars 2003 om avkåring av varmblods ridehest hingsten Löjtnantshjärta 86 RH for avlsbruk.... 1

2 I medhold av forskrift om godkjente (reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien, fastsatt av Landbruksdepartementet med hjemmel i lov om husdyravl av 4. desember 1992 og avlsplaner for de ulike hesteraser, vedtatt av Styret i Stiftelsen Norsk Hestesenter første gang 7. september 1995, jf. kapittel om klageadgang med tilhørende vedlegg, og vedtak av 15. november 1996 om opprettelse av permanente klagenemnder, behandler klagenemnda klagesaker vedrørende kåringsavgjørelser for ulike hesteraser. For kaldblods traverhesters vedkommende reguleres klagenemndas rettslige kompetanse også gjennom den svensknorske kaldblodsavtale av 13. oktober 2000.Klagenemnda behandler i henhold til tildelt kompetanse klager over kåringsvedtak for varmblods ridehest. Under hingsteutstillingen på Starum den 22. mars 2003 fikk hingsten Löjtnantshjärta 86 RH ikke fornyet sin kåring. I brev av 14.april 2003 har Nina Karstensen påklaget kåringsnemndas vedtak. Klagen er rettidig, og fremmet av en klageberettiget, jf. forvaltningslovens 29-30, jf. 28. I medhold av klagereglementets pkt. 4, annet punktum, har klageren fått anledning til å fremlegge sin sak direkte for klagenemnda i møtet. Klageren møtte personlig i klagenemnda. Klagerens vesentligste anførsler: I brev av 14.april 2003 har klager anført at kåringsnemndas avgjørelse om ikke fornyet kåring ikke følger retningslinjene i Avlsplan for Norsk Varmblod Ridehest. Dette grunngir hun bl.a. med følgende: Avkomsvurdering av hingsten er ikke foretatt; i følge avlsplanen skal eldre hingsters avkomsverdi tillegges avgjørende vekt (jf. pkt i avlsplan). I møtet med klagenemnda framla klager bl. a. følgende synspunkter: Hingsten har vært kåret i norsk varmblods ridehestavl i 5 år, fra 1998, og har bedekt 80 hopper pr 2002; få hopper de første årene, 5 i 1998, 10 i 1999, 11 i 2000, 26 i 2001 og 29 hopper i Populariteten har altså økt etter hvert i dette tilfellet, i motsetning til hva en vanligvis registrerer innledningsvis i avlskarrieren hos unge 2

3 avlshingster. Hingsten sto for 20% av bedekningene i rasen i fjor. Klageren mener at hun opptrer ikke bare på vegne for seg selv, men for mange andre, i og med det store avlsmaterialet. Hun fikk kåringsnemndas uttalelse til klagen på fredag 23.mai og har således hatt kort tid til forberedelse. Hun har skrevet et notat etter dette, som i sin helhet ligger ved møteboka. Begrunnelsen til kåringsnemnda er etter klagerens syn litt for lett. Den går på at hingsten har en for lav poengsum samlet til å beholde kåringen sin (73,2 poeng), og noe på det eksteriørmessige. Eldre hingster blir kalt inn til ny vurdering ved minimum 10 års alder (jfr.avlsplanens pkt ), og vurderes i forhold til avkom også, her mener klager at kåringsnemnda har sett bort fra dette, og bare vurdert hingsten i seg sjøl. Avlsplanens utvalgsmodell viser på en grei og forståelig måte det klager vil ha fram. Mulig å se på hvordan hingsten har avlet, ut i fra mange verktøy som brukes i den sammenheng. Kåringsnemnda har kommentert klagers måte å bruke dette i klagen. De har sagt at dette må gjøres enten på avkoms- eller egne prestasjoner. Tidligere har ikke dette vært praktisert på den måten, men det har blitt gitt poeng både for egen prestasjon og avkoms. Det vises også til i kåringsnemndas avgjørelse at det ikke foreligger premierte avkom, - men det gis ikke premiegrad til hopper under 3 år. Hingsten har pr i dag forholdsvis unge hingsteavkom. Den har hatt både årets unghest 2001 og beste 3-årige gangartshest 2002 som avkom. Eksteriøret: Lav total poengsum, 73,2. Det virker for klager som om kåringsnemnda opererer med en grense på 74 poeng. De kommenterer at det ikke fins hingster som har fått mindre poeng enn dette og beholdt kåring tidligere. Dette stemmer ikke, da det har forekommet ned til 60 poeng på hingst som har blitt gjenkåret (henviser til dommerkort for denne hingsten i mappen hun overleverer klagenemnda). Löjtnantshjärta er eksteriørbedømt 3 ganger tidligere (vedlagt i mappe). Krav i avlsplanen om 8 i helhet på eksteriør for å bli godkjent, - dette har hingsten oppnådd på 4-årsbedømmelsen, hvor den ble beste hest. Som 5-åring fikk den 7 i helhet, og nå 5 år etterpå ved ny vurdering, får den 6 i total poengsum. Klageren finner det snodig at hingsten blir vurdert så forskjellig i eksteriør, særlig siden en av de som var med i kåringsnemnda har vært med ved alle tre tilfellene. Bukkehov på høyre frambein ble tildømt på Starum 22.mars Dette stiller klager seg uforstående til. Av den grunn 3

4 etterspør klager fortsatt veterinærprotokoll og forstår virkelig ikke hvorfor det ikke kan gis innsyn i denne. Klager er opptatt av at det er mange parter som vil berøres av denne avkåringen. Mange hoppeeiere som har avkom etter, og gjerne vil ha avkom etter denne hingsten. Svært sjeldent at det blir avkåret hingster, se bare på Sverige. I de tilfeller dette skjer, fins det spesielle grunner til dette. Det er så pass oppegående hoppeeiere der ute, at markedet vil regulere seg selv, dersom hingstene ikke holder mål avlsmessig. 10 sikre bedekningskontrakter for hingsten allerede i februar, så det er litt fortvilet å ikke ha fått noen signaler om at en eventuell avkåring ville kunne skje på grunnlag av eksteriørmessige ting. Klager avsluttet sitt innlegg i møtet med å overlevere mappe med vedlegg, bilder, og dommerkort. Klageren krever kåringsvedtaket omgjort, og hingsten kåret for avl. Klagerens dokumenter er in completo vedlagt saken. Klagenemnda skal bemerke: Etter forskrift om godkjente (reinavla/ registrerte) dyr av hestefamilien 9 gjelder det et krav om kåring for alle hingster og avlsretninger i Norge. Alle hingster som skal benyttes i avl i Norge må være godkjent av en norsk kåringsnemnd, eller felles svensk/norsk kåringsnemnd hvor dette kreves. Kåring av hingster skal etter forskriften 10 foregå på offentlig utstilling, eller i særskilte tilfeller utenom offentlig utstilling. Kåringsnemnda kan også fornye tidligere kåring eller avkåre premierte eller kårede hingster i tråd med avlsplanen for rasen uten at hingsten møter, jf. forskriften 10 fjerde ledd. Ved kåringsavgjørelsen skal kåringsorganet rette seg etter de anvisninger som er gitt i pkt. 11 i Avlsplanen, jf. forskrift om godkjente (reinavla/ registrerte) dyr av hestefamilien (fastsatt av Landbruksdepartementet ) 11 Krav til hingsten. 4

5 Den samlede vurdering av de vektlagte egenskapene som inngår i avlsmålet, skal danne grunnlaget for kåringsavgjørelsen, jf. Avlsplanen pkt.6.1 og 6.2. De nærmere kriterier for relevante egenskaper fremgår samme sted. Det fremgår for øvrig av avlsplanens egen ordlyd at det skal foretas en helhetsvurdering. Kåringsavgjørelsene skal etter klagenemndas vurdering bygge på et helhetlig hestefaglig skjønn, hvori flere parametere inngår i vurderingen med mindre regelens innhold tilsier noe annet. Klagenemnda har full kompetanse til å prøve alle sider ved klagen, saksbehandlingen, lovanvendelsen og alle sider ved skjønnet, så som f. eks. de avlsfaglige, veterinære og juridiske elementer, jf. forvaltningsloven 34. Klagenemnda har rett og plikt til - ikke bare å ta hensyn til nye opplysninger om forholdene på tidspunktet for kåringsnemndas vedtak, men også til forhold som eventuelt har endret seg etter førsteinstansvedtaket. Det foretas således ikke kun en ren overprøving av forholdene på tidspunktet for førsteinstansvedtaket, men en fullstendig ny og uavhengig prøving av saken. Klagenemnda har plikt til å ta hensyn til slike eventuelle endrede forhold som fremgår av sakens dokumenter. Klagenemnda kan også ha plikt til å ta opp, og utrede også andre forhold enn de parten selv direkte har påberopt, jf. prinsippet i forvaltningsloven 17, første ledd, jf 34. Klagenemnda har således f. eks. en selvstendig plikt til å overprøve om vedtaket er lovlig og har tilstrekkelig hjemmel, selv om klageren eventuelt ikke direkte har tatt opp dette. Klagenemnda er heller ikke bundet av de grunner som klageren har anført i klagen, men kan om den finner det nødvendig - bygge sin avgjørelse på andre grunner enn de parten har anført. Den avgjørende problemstilling i klagesaken er hvorvidt varmblods ridehest hingsten Löjtnantshjärta 86 RH etter en samlet vurdering kan sies å ha slike egenskaper at den kan og bør kåres. Klagenemnda har i den forbindelse særlig lagt vekt på at hingsten Löjtnantshjärta 86 RH totalt sett oppnår for lav karakter, 6, til å beholde sin kåring. Det er et helt klart krav i avlsplanens pkt at alle hingster må oppnå en helhetskarakter på minst 8 for å bli kåret. Klager uttrykker undring over at hingsten kan ha fått så ulik bedømming eksteriørmessig, siden blant annet samme person fra 5

6 kåringsnemnd har vært deltakende ved tre ulike eksteriørbedømninger. Her må det etter klagenemndas oppfatning påpekes at det har skjedd en utvikling på hingstesiden i løpet av de årene som har gått, og at de lavere karakterene kan være et resultat av at hingsten Löjtnantshjärta 86 RH kommer til kort i sammenligning med de øvrige hingster som nå utgjør sammenligningsgrunnlaget. Klager viser også til at en annen hingst ved tidligere utstilling har blitt gjenkåret med kun 60 poeng totalt, mens hingsten Löjtnantshjärta 86 RH blir avkåret med 73.2 poeng. Her er det viktig å forholde seg til dagens gjeldende regler, det er derfor ikke relevant om en annen hingst har oppnådd 60 poeng og fått beholde kåring ved en tidligere anledning. Det er sikker rett at det er gjeldende normer på avgjørelsestidspunktet som er avgjørende. Og om det eventuelt skulle ha funnet sted uheldige avgjørelser tidligere gir ikke det parter noe rettskrav på at noe slikt skal fortsette. Til klagers bekymring for de hoppeeiere som har avkom med hingsten Löjtnantshjärta 86 RH som far, finner klagenemnda å ville påpeke at avkommene vil stå med kåret far så lenge hingsten var kåret ved unnfangelse. Avkåringen gir i så måte ingen konsekvens for de hoppeeiere som allerede har avkom med hingsten Löjtnantshjärta 86 RH som far. Videre er det også å påpeke at de utstillingsresultater som nevnes for hingstens avkom er framkommet i uoffisielle sammenhenger, og i så måte ikke kan brukes til å fremme hingstens sak. Det er få og unge avkom å forholde seg til, slik at en eventuell avkomsvurdering ikke vil gi de store utslag på hingstens helhetsvurdering. Kåringsnemnda har vurdert hva som gagner hingsten best poengmessig, av avkomsvurdering eller egenprestasjonsvurdering, og har kommet til at det siste gir best uttelling. Det er dermed valgt å vektlegge hingstens egenprestasjoner. Löjtnantshjärta 86 RH oppnådde 30 av 40 mulige poeng basert på egne resultater fra kvalitetsbedømmelsen som 4-åring i Vedrørende veterinærprotokoll fra utstillingen der Löjtnantshjärta 86 RH ble avkåret, har klagenemnda følgende bemerkning: Veterinærene som benyttes under utstillinger, er der som kåringsnemndas rådgivere, det er nemnda som tar avgjørelsen om å kåre hingsten eller ikke. De helseskjema som veterinæren fyller ut under helsekontrollen er ment som et internt arbeidsdokument for å kunne gi riktige opplysninger til kåringsnemnda i møte under utstillingen, og er ikke ment som et bilag til protokollen. Veterinærens opplysninger blir vurdert og funn av betydning vil inngå i protokollen, blant 6

7 annet i holdbarhetskarakteren. Det er således kåringsnemnda som foretar den endelige bedømmelse av de veterinære forhold, og i denne bedømmelse inngår veterinærens merknader som ett av flere elementer. Veterinærens merknader er således verken klagegjenstand eller innsynsgjenstand som sådan. Klagenemnda er således etter en samlet bedømmelse av sakens faktum - enig i den vurdering kåringsnemnda har gjort, og finner i det alt vesentlige å kunne tiltre dens begrunnelse. Klagenemnda vil for egen del påpeke at avlsplanens pkt om innkalling av eldre hingster kan være vanskelig å forstå, og vil anmode om at ordlyden her bør sees nærmere på med sikte på en klargjøring. Vedtaket er enstemmig. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, med mindre Kongen bestemmer annerledes, jf. klagereglementets pkt. 5, 2. ledd. Klageren underrettes ved utskrift av møteprotokollen. Vedtak: Klagen tas ikke til følge. Nils Dalseide (s.) leder Knut Karlberg (s.) Knut Rønningen (s.) Torunn Knævelsrud (s.) Rett kopi bekreftes Gina Onsrud (s) 7