Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for fjordhest

Transkript

1 Møtebok for Klagenemnda for kåringsavgjørelser for fjordhest Mandag den 2.juli 2007 kl ble møte avholdt i møtelokalene til Radisson SAS Airport hotell Gardermoen. Klagenemndas formann: Sorenskriver Nils Dalseide Øvrige medlemmer: Professor Knut Karlberg Professor Knut Rønningen Advokat Bjørn Trandum raserepresentant for fjordhest Ingemar Sårheim raserepresentant for fjordhest Til stede for øvrig: Sekretær: Avlsleder Tore Kvam og Ada Engødegård, Norsk Hestesenter Protokollfører: Klagenemndas formann Sak nr. 3/2007 Klager: Vidar Heggheim, 6817 Naustdal og Dan Ole Alme, 6823 Sandane Saken gjelder: Klage over kåringsnemndas avgjørelse av 5.mai 2007 om ikke å kåre fjordhingsten Birkelid Fant N for avlsbruk under hingsteutstillingen på Nordfjordeid.... 1

2 I medhold av forskrift om godkjente (reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien, fastsatt av Landbruksdepartementet med hjemmel i lov om husdyravl av 4. desember 1992 og avlsplaner for de ulike hesteraser, vedtatt av Styret i Stiftelsen Norsk Hestesenter første gang 7. september 1995, jf. kapittel om klageadgang med tilhørende vedlegg, og vedtak av 15. november 1996 om opprettelse av permanente klagenemnder, behandler klagenemnda klagesaker vedrørende kåringsavgjørelser for ulike hesteraser. Klagenemnda behandler i henhold til tildelt kompetanse også klager over kåringsvedtak for fjordhest. Under hingsteutstillingen på Nordfjordeid den 5. mai 2007 ble fjordhingsten Birkelid Fant ikke kåret for avlsbruk i Norge under begrunnelsen ikke tilfredsstillende eksteriør med vekt på beinkvalitet. Klagegebyr merket N er registrert innbetalt på Norsk Hestesenters konto 23. mai Klagebrev datert 20. mai 2007 ble innstemplet på Norsk Hestesenter den 21. juni Klagen er således rettidig, og fremmet av en klageberettiget, jf. forvaltningslovens 29-30, jf. 28. Klagerens vesentligste anførsler: I klagebrevet heter det bl.a.: Vi meiner hingsten har fått feil bedømmelse. Det er også punkt i omtala som er direkte feil; rette hasar, sabelbeint, brotne tåaksar og slakke kodar. Vi meiner hesten har svært gode bein. Etter vår meining har hesten også ein sterkbygd og godt samansett kropp, med sterkt lend og eit langt kryss, som etter avlsplana er viktige punkt på ein Fjordhest. Videre blir det hevda at hingsten har vore etterspurd av mange avlslag, bl.a. som seminhingst og aktuell for videresalg til utlandet som 5-åring. Klager er forundra over at røynde hestekarar og domarane har så ulik oppfatning av hesten. Klagen har vært forelagt kåringsnemnda, som den 27.juni 2007 har avgitt følgende uttalelse i anledning klagen: Kåringsnemnda ga Birkelid Fant ei positiv vurdering når det gjaldt rasetype og preg, og hingsten fikk tallkarakteren 8 for dette. Klager hevder at hingsten har fått feil bedømmelse og omtale. Kåringsnemnda er ikke enig i dette. Hingsten har grov overgang hode/hals og rund manke. Krysset er flatt og rett og det er snau muskulatur i lår/underlår, beskrevet som: Lange, grunne underlår. Hingsten har rette haser, dvs. rake bakbein med åpne vinkler. 2

3 Dette er bygningstrekk en ofte ser i sammenheng med rett og flatt kryss. Når det gjelder beinkvalitet og beinstilling på frambeina har kåringsnemnda sagt at hingsten er sabelbeint med brutte tåakser og mjuke koder. Klager viser til veterinærundersøkelsen på utstillingen og mener hingsten har svært gode bein. Til det er å bemerke at det er kåringsnemnda (dommerkollegiet) som er rette vedkommende, når det gjelder å vurdere eksteriøre trekk relatert til beinkvalitet og beinstilling. Utstillingsveterinæren vurderer individet ut fra Skjema for Helsekontroll. Dersom han finner grunn til det, kan han likevel kommentere enkelte trekk som han mener kan relateres til helse/holdbarhet. Birkelid Fant har da også fått følgende kommentar på helsekontrollskjemaet sitt: Litt flate framknær, antydning til sabelbeint. Dette er sammenfallende med kåringsnemndas vurdering. Brutte tåakser og mjuke koder beskriver egentlig samme bygningstrekk, og ses ofte i sammenheng med sabelbeinthet. Sabelbeinthet er ikke ønskelig. Det disponerer for betennelse i framknærne og begge deler er arvelig. Ut fra en helhetlig faglig vurdering, har kåringsnemnda gitt karakteren 6 både for Kroppsbygning og muskulatur og Beinkvalitet og beinstilling. Kåringsnemnda viser i denne sammenheng til Avlsplanens hovedpunkt 5, AVLSMÅL, der det står: å avle fram ein sunn og funksjonsdyktig hest. Etter en helhetlig vurdering som bygger på et samla hestefaglig skjønn, fattet kåringsnemnda vedtak om ikke å kåre hingsten Birkelid Fant N Klageren har fått anledning til å kommentere kåringsnemndas uttalelse i klagesaken, og fremholdt følgende: Som røynde brukarar og avlarar av hest er vi kjende med konsekvensar av kva feilstilling på bein kan gi. Vi meinar fortsatt at hesten ikkje har desse feila kåringsnemda har påpeika. Kåringsnemda viser til avlsplan hovedpunkt 5, Avlsmål, der det står å avle fram ein sunn og funksjonsdyktig hest. Birkelid Fant fekk 9 frå veterinær, og det er toppskår, vi er også kjende med at 3 hingstar av 8 vart kåra med 7 frå veterinær. Så vi er forundra at dei brukar dette som argument. Under veterinær undersøkelsen på Eid uttalte veterinær ovenfor eigarane, at hesten hadde særs tørre velstilte bein, litt flate framkne (på dommarkortet står der få anmerkningar). Vi har i skrivande stund ikkje fått tak i vet. Norbø, og vi stiller oss tvilande til uttalelsen frå kåringsnemda om at vet. har skreve antydning til sabelbeint. Vi kan på ingen måte sjå at hesten er verken sabelbeint, slakke kodar, brotne tåaksar eller rette hasar. Vi kan godta litt flate framkne. Kroppsbygnad og muskulatur: Birkelid Fant har ein sterkbygd kropp, godt ansett hals, har konveks overhals, skrå bog, med gode overgangar mellom kropsdelane, særs sterk rygg og lend, og eit 3

4 langt muskelsterkt kryss som har svak helling. Desse punkta er framheva i avlsplanen som svært viktige punkt. Hingsten har også eit svært fint hingstehovud, med konkav naserygg, brei panne, store mørke auge, små øyre og markerte kjakebein og naseborar. Ikkje noko av desse punkta er trekt fram som posetive punkt på omtala av hesten. Vi kan ikkje sjå at vi har ein reell klagerett utan at hesten vert sett på og vurdert på nytt. I medhold av klagereglementets pkt. 4, annet punktum, har klageren fått anledning til å fremlegge sin sak direkte for klagenemnda i møtet. Dette har klager ikke benyttet seg av. Klageren har krevet kåringsvedtaket omgjort, og hingsten kåret for avl. Klagerens brev og tilleggsdokumentasjon er in completo vedlagt saken. Klagenemnda skal bemerke: Etter forskrift om godkjente (reinavla/ registrerte) dyr av hestefamilien 9 gjelder det et krav om kåring for alle hingster og avlsretninger i Norge. Alle hingster som skal benyttes i avl i Norge må være godkjent av en norsk kåringsnemnd, eller felles svensk/norsk kåringsnemnd - hvor det kreves. Kåring av hingster skal etter forskriften 10 foregå på offentlig utstilling, eller i særskilte tilfeller utenom offentlig utstilling. Kåringsnemnda kan også fornye tidligere kåring eller avkåre premierte eller kårede hingster i tråd med avlsplanen for rasen uten at hingsten møter, jf. forskriften 10 fjerde ledd. Ved kåringsavgjørelsen skal kåringsorganet rette seg etter de anvisninger som er gitt i pkt. 11 i Avlsplanen, jf. forskrift om godkjente (reinavla/ registrerte) dyr av hestefamilien (fastsatt av Landbruksdepartementet ) 11 Krav til hingsten. Den samlede vurdering av de vektlagte egenskapene som inngår i avlsmålet, skal danne grunnlaget for kåringsavgjørelsen, jf. Avlsplanen pkt.6.2. De nærmere kriterier for relevante 4

5 egenskaper fremgår av pkt samme sted. Det fremgår for øvrig av avlsplanens egen ordlyd at det skal foretas en helhetsvurdering. Kåringsavgjørelsene skal etter klagenemndas vurdering bygge på et helhetlig hestefaglig skjønn, hvori flere parametere inngår i vurderingen med mindre regelens innhold tilsier noe annet. Klagenemnda har full kompetanse til å prøve alle sider ved klagen, saksbehandlingen, lovanvendelsen og alle sider ved skjønnet, så som f. eks. de avlsfaglige, veterinære og juridiske elementer, jf. forvaltningsloven 34. Klagenemnda har rett og plikt til - ikke bare å ta hensyn til nye opplysninger om forholdene på tidspunktet for kåringsnemndas vedtak, men også til forhold som eventuelt har endret seg etter førsteinstansvedtaket. Det foretas således ikke kun en ren overprøving av forholdene på tidspunktet for førsteinstansvedtaket, men en fullstendig ny og uavhengig prøving av saken. Klagenemnda har plikt til å ta hensyn til slike eventuelle endrede forhold som fremgår av sakens dokumenter. Klagenemnda kan også ha plikt til å ta opp, og utrede også andre forhold enn de parten selv direkte har påberopt, jf. prinsippet i forvaltningsloven 17, første ledd, jf 34. Klagenemnda har således f. eks. en selvstendig plikt til å overprøve om vedtaket er lovlig og har tilstrekkelig hjemmel, selv om klageren eventuelt ikke direkte har tatt opp dette. Klagenemnda er heller ikke bundet av de grunner som klageren har anført i klagen, men kan om den finner det nødvendig - bygge sin avgjørelse på andre grunner enn de parten har anført. Den avgjørende problemstilling i klagesaken er hvorvidt fjordhingsten Birkelid Fant N etter en samlet vurdering - kan sies å ha slike egenskaper at den kan og bør kåres. Det er ikke noe krav til forvaltningsrettslige saklighetsvurderinger at det foretas en detaljert sammenligning med f. eks. kåringsavgjørelser over flere år. Det følger bl.a. av det slingringsmonn for helhetlig skjønn som avlsfaglige vurderinger må romme. Karakterpoeng er for øvrig kun hjelpemidler i å foreta den helhetlige bedømmelse. Det er heller ikke slik at forvaltningsorganet har plikt til f. eks. å kåre en hingst ett år fordi en like god eller like dårlig hingst eventuelt har vært kåret tidligere. Klagenemnda har for sin bedømmelse særlig lagt vekt på at kåringsnemnda har valgt å ikke kåre hingsten på grunn av ikke 5

6 tilfredssillende eksteriør med vekt på beinkvalitet. Kåringsnemnda må vurdere hingsten slik den blir framstilt på utstillingsdagen. Klagenemnda har merket seg at veterinæren i hjelpedokumentene har bemerket følgende: litt flate framkne, antydning til sabelbein. Klagenemnda har ikke mottatt opplysninger som gir grunnlag for å fravike denne faktiske beskrivelsen. Klagenemnda har vurdert om det er behov for at klagenemnda selv tar hingsten i øyesyn, men finner ikke slik opplysningene i saken samlet sett fremtrer - at det er nødvendig for en forsvarlig klageprøving av saken. Klagenemnda har i den forbindelse merket seg at parten selv ikke har bestridt at det foreligger litt flate framkne. Klagenemnda har videre merket seg at både utstillingsveterinæren og de to veterinærene i kåringsnemnda har oppfattet det veterinærfaglige faktum på samme måte. Klagenemnda er således etter en samlet bedømmelse av sakens faktum - enig i den vurdering kåringsnemnda har gjort, og finner i det alt vesentlige å kunne tiltre dens begrunnelse. Det er for øvrig fullt mulig for klager å stille hingsten på nytt neste år da årets avslag ikke ligger til hinder for dette. 6

7 Kåringsnemndas vedtak blir etter dette å stadfeste. Vedtaket er enstemmig. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, med mindre Kongen bestemmer annerledes, jf. klagereglementets pkt. 5, 2. ledd. Klageren underrettes ved utskrift av møteprotokollen. Vedtak: Klagen tas ikke til følge. Nils Dalseide leder Knut Karlberg Knut Rønningen Bjørn Trandum Ingemar Sårheim Rett kopi bekreftes: 7