Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for nordlandshest/lyngshest

Transkript

1 Møtebok for Klagenemnda for kåringsavgjørelser for nordlandshest/lyngshest Tirsdag den 9. juni 2009 kl ble møte avholdt på Norges veterinærhøgskole, Oslo. Klagenemndas formann: Øvrige medlemmer: Sorenskriver Nils Dalseide Professor Knut Karlberg Professor Odd Vangen Advokat Bjørn Trandum raserepresentant Hanne Fjerdingby Olsen raserepresentant Sekretærer: Avlsleder Tore Kvam, Norsk Hestesenter Saksbehandler Ada Engødegård, Norsk Hestesenter Protokollfører: Klagenemndas formann Sak nr. 03/2009 Klager: Fred Skilbred, Skjelbredvegen 94, 3729 Skien på vegne av Silje Storbakk. Saken gjelder: Klage på at hingsten Garp N ble sendt hjem fra utvida bruksprøver på grunn av patellaopphaking.... 1

2 I medhold av forskrift om godkjente (reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien, fastsatt av Landbruksdepartementet med hjemmel i lov om husdyravl av 4. desember 1992, og avlsplaner for de ulike hesteraser, vedtatt av Styret i Stiftelsen Norsk Hestesenter første gang 7. september 1995, jf. kapittel om klageadgang med tilhørende vedlegg, og vedtak av 15. november 1996 om opprettelse av permanente klagenemnder, behandler klagenemnda klagesaker vedrørende kåringsavgjørelser for ulike hesteraser. Nordlands-/lyngshingsten Garp N ble kåret under hingsteutstillingen på Nord-Norsk Hestesenter i I henhold til gjeldende avlsplan for nordlandshest/lyngshest skal hingsten møte til og bestå utvidet bruksprøve på stasjon før hingsten kan oppnå ny avlsgodkjenning. Garp ble sendt hjem fra den utvidede bruksprøven på grunn av at hingsten viste symptomer forenlig med patellaopphakning. I brev mottatt ved Norsk Hestesenter den 12. mai 2009 har Fred Skilbred på vegne av hestens eier Silje Storbakk, påklaget at hingsten ble sendt hjem og ber om at hingsten gis mulighet til å møte til ny utvidet bruksprøve i Klagen er rettidig, og fremmet av en klageberettiget, jf. forvaltningslovens 29-30, jf. 28. Den blir således å undergi realitetsbehandling. I medhold av klagereglementets pkt. 4, annet punktum, har klageren fått anledning til å fremlegge sin sak direkte for klagenemnda i møtet. Klager har valgt å benytte seg av denne anledningen. Heidi Hartmann, oppdretter av Garp, møtte som representant for klager. Klagerens anførsler: Klageren har i klage blant annet anført at: Det ble gitt muntlig informasjon om at Garp led av patellaopphakning, og måtte som følge av dette bortvises fra UB. Hesten har aldri vist tegn på noe lignende! Vi stiller oss derfor undrende til det hele Det fortelles at hesten så ut til å være halt da den skulle hentes ut av boksen vi har snakka med veterinær som mener å ha hørt om, men ikke sett hendelsen! En annen veterinær som ble tilkalt mener at dette var et tilfelle av patellaopphakning På spørsmål om det var snakk om låsning eller sk. catching, kunne hun ikke utdype dette nærmere da hun ikke hadde kompetanse på området, hun kjente ikke til begrepet catching. Vet. Fossland mener under telefonsamtale at det var noe med et av bakbeina til Garp ved innsjekk, uten å utdype dette nærmere! Garp hadde for øvrig en skade i høyre bakbein for halvannet år siden. 2

3 Det er en kjent sak at patellaopphakning ofte opptrer hos unghester som er dårlig muskelsatt og i mindre god kondisjon. Vi har vært i kontakt med den danske veterinæren Hans Schougaard som sier: De fleste tilfælde sker indenfor de første 2-3 år, hvor knoglene vokser stærkt og ved manglende bevægelse kan de uelastiske ledbånd ikke følge med væksten og bliver for korte. Derfor skal hesten have bevægelse under opvæksten. Hans Schougaard er utdannet veterinær fra 1969, er selv oppdretter og driver Nørelund Hestehospital siden 1976, med hovedvekt på blant annet årsaken til halthet hos hest. Han er veterinærkonsulent ved hingstekåring av alle raser i Danmark, samt FEI veterinær ved de store internasjonale stevner. En er kjent med at det er vanskelig å stille en sikker diagnose på unghester! Røntgenforandringer sees meget sjelden Vi tenker oss at visse eksteriøre trekk kan disponere for patellaopphakning i større grad enn andre. For eksempel hester med rett kryss. Disse får ofte rette bakbein med åpne leddvinkler på kjøpet. Garp har etter vår mening ingen slike eksteriøre trekk. Tvert i mot har han vel, som sine forfedre trekk som skulle tilsi at han ikke disponerer for en slik lidelse! En kan ikke se av gjeldende avlsplan, eller for den saks skyld revidert avlsplan som er til behandling, at et slikt engangstilfelle av mulig patellaopphakning på unghest er diskvalifiserende for videre gjennomføring av UB. Det bør da som et minimum, etter min mening vises til relevant forskning som klargjør arveligheten av ovennevnte lidelse og da spesielt når den opptrer hos lite trente unghester. Oss bekjent er det kun gjort en omstridt undersøkelse av hingsten Vagabonds avkom på 70-tallet i Sverige diskuteres det fortsatt hvorvidt han har nedarvet lidelsen eller ikke! I svensk forskrift: SJVFS 2009:28 bilaga 5. anses patellaupphakning hos voksen hest å være multifunksjonellt arvbart. Jeg forstår dette dit hen at patellaopphakning i så fall må være tilstede når individet er utvokst, det vil si fullvoksen. N/l-hesten er seint utvikla. En hest på tre og et halvt år er for unghest å regne, langt i fra fullvoksen. Noen hevder at n/l-hesten er fullvoksen ved fem-seks års alder. Til slutt vil jeg påpeke at det ikke bør være tilfeldigheter og vilkårllighet som fører ulike unghingster gjennom kåringsnåløyet. Klageren ber om at Garp får møte til ny utvidet bruksprøve i Klagerens brev er in completo vedlagt saken. 3

4 Klagen har vært forelagt kåringsnemnda som har avgitt følgende uttalelse i anledning klagen: Garp møtte til utvida bruksprøver for nordlandshest/lyngshest på Nord-Norsk Hestesenter i mars Allerede etter få dager konstaterte ansvarlig testpersonell at hingsten viste symptomer forenlig med patellalåsning (patella fiksert med beinet i strak stilling). Det ble da tatt kontakt med avlsleder Tore Kvam ved Norsk Hestesenter. Symptomene som ble beskrevet er klassiske for diagnosen og det ble umiddelbart besluttet at hingsten må avbryte utvida bruksprøver. Eier ble orientert og anmodet om å hente hingsten hjem. Det finnes eksempler på tilsvarende tilfelle fra tidligere når det gjelder utvida bruksprøver for hingster. Det synes uforsvarlig å gå videre i testprogrammet for en hingst med slike symptomer. Dessuten er lidelsen ikke ukjent innen rasen og det vektlegges derfor vesentlig i de tilfeller der en påviser uregelmessigheter knyttet til bakknær/patella. Det vil også være betenkelig fra et dyreetisk synspunkt å trosse symptomene hesten gir. En konsekvens av at en hingst ikke kan fullføre utvida bruksprøver, er tap av avlsgodkjenning. Det er ikke tidligere gitt ny anledning til å delta i utvida bruksprøver for hingst med denne diagnosen. Konklusjon: Kåringsnemnda kan ikke se at det i klagen fremlegges nye opplysninger som skulle tilsi at Garp skal kunne få en ny mulighet til å fullføre utvida bruksprøver. Klageren har fått anledning til å kommentere kåringsnemndas uttalelse i klagesaken. Klager har valgt ikke å benytte seg av denne anledningen. Klagenemnda skal bemerke: Etter forskrift om godkjente (reinavla/ registrerte) dyr av hestefamilien 9 gjelder det et krav om kåring for alle hingster og avlsretninger i Norge. Alle hingster som skal benyttes i avl i Norge må være godkjent av en norsk kåringsnemnd, eller felles svensk/norsk kåringsnemnd - hvor det kreves. Kåring av hingster skal etter forskriften 10 foregå på offentlig utstilling, eller i særskilte tilfeller utenom offentlig utstilling. Kåringsnemnda kan også fornye tidligere kåring eller avkåre premierte eller kårede hingster i tråd med avlsplanen for rasen uten at hingsten møter, jf. forskriften 10 fjerde ledd. Ved kåringsavgjørelsen skal kåringsorganet rette seg etter de anvisninger som er gitt i pkt. 11 i Avlsplanen, jf. forskrift om 4

5 godkjente (reinavla/ registrerte) dyr av hestefamilien (fastsatt av Landbruksdepartementet ) 11 Krav til hingsten. Den samlede vurdering av de vektlagte egenskapene som inngår i avlsmålet, skal danne grunnlaget for kåringsavgjørelsen, jf. avlsplanen pkt De nærmere kriterier for relevante egenskaper fremgår av pkt samme sted. Det fremgår for øvrig av avlsplanens egen ordlyd at det skal foretas en helhetsvurdering. Kåringsavgjørelsene skal etter klagenemndas vurdering bygge på et helhetlig hestefaglig skjønn, hvor flere parametere inngår i vurderingen med mindre regelens innhold tilsier noe annet. Klagenemnda har full kompetanse til å prøve alle sider ved klagen, saksbehandlingen, lovanvendelsen og alle sider ved skjønnet, så som f. eks. de avlsfaglige, veterinære og juridiske elementer, jf. forvaltningsloven 34. Klagenemnda har rett og plikt til - ikke bare å ta hensyn til opplysninger som forelå på tidspunktet for kåringsnemndas vedtak, men også til faktiske eller rettslige forhold som eventuelt har endret seg etter førsteinstansvedtaket. Det gjelder omstendigheter av enhver art som er av betydning for vedtaket, enten det er i klagers favør eller disfavør. Det foretas således ikke kun en ren overprøving av forholdene på tidspunktet for førsteinstansvedtaket, men en fullstendig ny og uavhengig prøving av saken. Klagenemnda har plikt til å ta hensyn til slike eventuelle endrede forhold som fremgår av sakens dokumenter. Klagenemnda kan også ha plikt til å ta opp, og utrede også andre forhold enn de parten selv direkte har påberopt, jf. prinsippet i forvaltningsloven 17, første ledd, jf 34. Klagenemnda har således f. eks. en selvstendig plikt til å overprøve om vedtaket er lovlig og har tilstrekkelig hjemmel, selv om klageren eventuelt ikke direkte har tatt opp dette. Klagenemnda er heller ikke bundet av de grunner som klageren har anført i klagen, men kan om den finner det nødvendig - bygge sin avgjørelse på andre grunner enn de parten har anført. Det kan f. eks. medføre at en hingst nektes kåring på et annet faktisk eller rettslig grunnlag enn det som klageren har angrepet i førsteinstansvedtaket. Hensynet til at forvaltningsorganer skal komme frem til et mest mulig korrekt materielt resultat er den bærende begrunnelse for ovennevnte regel. Spørsmålet er hvorvidt nordlands-/lyngshingsten Garp N etter en samlet vurdering av de opplysninger som foreligger på avgjørelsestidspunktet - kan gis muligheten til å få møte til utvidet bruksprøve på ny. 5

6 Hovedregelen er at en avbrutt utvidet bruksprøve ikke kan gjenopptas uten at det foreligger særlige grunner. Hvorvidt det foreligger særlige grunner, må vurderes konkret og individuelt i hvert tilfelle hvor særlig årsaken til at det utvidete bruksprøven må avbrytes står sentralt. I dette konkrete tilfellet finner klagenemnda at det etter omstendighetene bør tillates at hingsten fremstilles på nytt. Før det kan finne sted må hingsten undergis en full veterinærundersøkelse etter anvisning fra Norsk Hestesenter. Hvor undersøkelsen skal foretas, besluttes av kåringsnemnda og klagenemndas leder i fellesskap med Norsk Hestesenter. Det overlates til kåringsnemnda å ta stilling til bruken av hingsten inntil undersøkelsen og prøven er avlagt. Klagen tas etter dette til følge. Vedtaket er enstemmig. Klageren underrettes muntlig så snart som råd etter møtet, og senere ved utskrift av møteprotokollen. I det klager har fått medhold i klagen, blir klagegebyret å returnere. Vedtak: Klagen tas til følge. Nils Dalseide (s.) leder Knut Karlberg Odd Vangen s. s. Bjørn Trandum Hanne Fjerdingby Olsen s. s. Rett kopi bekreftes. 6