Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for nordlandshest/lyngshest

Transkript

1 Møtebok for Klagenemnda for kåringsavgjørelser for nordlandshest/lyngshest Tirsdag den 22. juni 2010 kl ble møte avholdt i Høgskolen i Hedmark, avd. Hamar sine lokaler, Hamar. Klagenemndas formann: Øvrige medlemmer: Sorenskriver Nils Dalseide Professor Knut Karlberg Professor Odd Vangen Advokat Bjørn Trandum raserepresentant Hanne Fjerdingby Olsen raserepresentant Sekretærer: Tore Kvam, Norsk Hestesenter Gina Onsrud, Norsk Hestesenter Protokollfører: Klagenemndas formann Sak nr. 02/2010 Klager: Ina og Ole Johnny Tufteland, Tufteland, 5419 Fitjar Saken gjelder: Klage over Kåringsnemnda for nordlandshest/lyngshest sitt vedtak av 25.april 2010 under hingsteutstillinga på Stav om ikke å kåre Hegerlands Anton, N for avlsbruk.... 1

2 I medhold av forskrift om godkjente (reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien, fastsatt av Landbruksdepartementet med hjemmel i lov om husdyravl av 4. desember 1992, og avlsplaner for de ulike hesteraser, vedtatt av Styret i Stiftelsen Norsk Hestesenter første gang 7. september 1995, jf. kapittel om klageadgang med tilhørende vedlegg, og vedtak av 15. november 1996 om opprettelse av permanente klagenemnder, behandler klagenemnda klagesaker vedrørende kåringsavgjørelser for ulike hesteraser. Nordlands-/lyngshingsten Hegerlands Anton, N ble framvist for kåring under hingsteutstillingen på Stav i Hingsten oppnådde ikke kåring med begrunnelsen Ikke kåra på grunn av svak beinkvalitet. I brev av 18.mai 2010 påklager Ina og Ole Johnny Tufteland kåringsnemndas vedtak om ikke å kåre hingsten Hegerlands Anton og ber om at saken behandles på nytt. Klagen er rettidig, og fremmet av en klageberettiget, jf. forvaltningsloven 29-30, jf. 28. Den blir således å undergi realitetsbehandling. De nevnte dokumenter er in completo vedlagt saken. I medhold av klagereglementets pkt. 4, annet punktum, har klageren fått anledning til å fremlegge sin sak direkte for klagenemnda i møtet. Klagerens anførsler: I brev av har klager blant annet anført at: 2

3 Klagerens brev er in completo vedlagt saken. 3

4 Klagen har vært forelagt kåringsnemnda, som har avgitt følgende uttalelse i anledning klagen: Hegerlands Anton ble fremvist til kåring i klasse 2b på Stav Her fikk den vurderingen: Langlagt hingst av bra type. Mangler noe hingstepreg. Lett, noe feminint hode. God hals og skulder. Umarkert manke. Avrundet kryss. Aksebrudd, kode h.f. Sigdforma haser. Uregelmessig bred bakbeinsføring i skritt. Uengasjert og stiv trav med stram overlinje. Kåringsnemnda har under årets bedømmelse av Hegerlands Anton påpekt at hingsten har sigdforma haser. Kåringsnemda anser denne typen eksteriøre trekk som ugunstig. De ulike eksteriøre avvik og graden av disse vektlegges forskjellig. Hasen er et av de mest kompliserte og hardest belastede leddene i hestens kropp. Mye av det vi ønsker å bruke en allsidig hesterase til krever sterke og velfungerende haser. Nordlandshest/lyngshest er genetisk sett en sårbar rase. Innad i populasjonen har vi, nå i de senere årene, fått en del utfordringer som vedrører bein og bevegelser. Derfor må man være ekstra oppmerksom på eksteriøre bygningstrekk som kan virke negativt inn i rasen, spesielt bygningstrekk som har en nokså høy arvegrad. Det er derfor formålstjenelig å drive seleksjon på slike avvik. En konsekvens av at en hest har slike bygningstrekk, kan være belastningsskader som igjen går ut over holdbarhet og bruksegenskaper. Det vektlegges å plukke ut de beste egnede individene til avl, spesielt på hingstesida. I denne rasen er det pr dato ikke mangel på godkjente hanndyr. Man kan derfor tillate seg å selektere forholdsvis strengt siden det framvises mange unge hingster hvert år. Kåringsnemnda kan ikke se av klagers brev at det er nye momenter som gjør at de ønsker å endre sitt vedtak om å ikke gi kåringsgrad til Hegerlands Anton. Kåringsnemnda opprettholder dermed sitt vedtak av Klageren har fått anledning til å kommentere kåringsnemndas uttalelse i klagesaken. I e-post av 18.juni har hun kommet med følgende utdypende uttalelse på bakgrunn av kåringsnemndas uttalelse: Klage på karaktersetting av hingsten Hegerlands Anton under hingstekåring Stav april-10 Nordlands/lyngshesten Hegerlands Anton N ble vist på hingstekåringen og ikke kåret grunnet svak beinkvalitet, vi vil med dette klage på karaktersettingen av kroppsbygning og musklatur og beinkvalitet, beinstilling. Ønsker også å vise til det at alle de andre n/l-hingstene på Stav i år ble kåret bare de fikk godkjent hos vetrinær og godkjent bruksprøve. Slik var det også på kåringen på Nord Norsk Hestesenter i år. Kriterier for kåring (i følge avlsplanen) er først og fremst at individet er uten diskvalifiserende lidelser, har bra rasetype/preg og tilfredstillende beinkvalitet (det står ikke noe sted hva en hingst må få av karakter på beina for at det kvalifiserer til tilfredstillende beinkvalitet). Dette skal i følge avlsplanen være godt nok for kåring. Det med at individet er uten diskvalifiserende lidelser står først og med det menes vel at dette teller sterkest??. Når en ser på Hegerlands Anton i helhet uten å henge seg opp i streng og lav 4

5 beinkarakter, kvalifiserer han som de andre til å bli kåret, det må finnes rettferdighet her også. Vil også nevne at i avlsplanen står det på rasetype at n/l-hesten skal ha lett pent hode som ikke skal være for langt, vår hingst ble trekt i rasetype p.g.a. lite hode. Hingsten har god kroppsbygning og var veldig godt muskelsatt på hingstekåringen, han fikk karakteren 7 noe vi mener er streng bedømming. Når det gjelder beinstilling/kvalitet fikk hingsten karakter 5 og komentar aksebrudd kode høyre framme og sigdforma haser, hingsten har aksebrudd på høyre kode framme, men det er ikke mye, han stiller høyre framfot naturlig beint og når hingsten arbeider til tøylen både med vogn og rytter, kan det ikke sees i bevegelse heller. Han har heller ingen fyllinger i ledd og ingen overbein som gjerne en hest med spesielt store skjevheter i beinstilling får. Han har kraftige, sterke, gode bein med godt markerte ledd. Vil også nevne noen få andre ting: Ved påmelding av hingsten skrev vi at vi også ønsket å vise rideprøve, dette sto det ikke noe om på papirer vi mottok og vi gikk da utfra at det ikke ble mulighet for rideprøve, mens vi på søndagen fikk vite at en annen n/l-hingst hadde tatt rideprøve på lørdagen i 14-tiden, dette hadde passet oss veldig fint i forhold til alt det andre vi var med på i løpet av helgen, så lurer derfor på hvorfor vi ikke fikk mulighet til å vise rideprøve? Hingsten var ukonsentrert under mønstring blandt mange andre hingster og vi tror nok sikkert han hadde fått vise bedre bevegelser under en rideprøve. Under kjøreprøven fikk hingsten komentar noe urolig ved forspenning, dette stemmer ikke, han sto fint i ro, men eg måtte skubbe og dra i utstyret for å få vognen festet på orredraget, derfor flyttet hingsten litt på seg. Hingsten fikk ikke noen vetrinære anmerkninger, men karakter 9 grunnet feile komentarer hos vetrinær om rette haser og lav rygg, hingsten har hverken lav rygg eller rette haser, han var anspent og krøket seg sammen hos vetrinæren og stilte seg derfor veldig rart/feil, han ble også feilmålt, frambeina sto ikke paralelt og han krympet seg sammen under måling. Hingsten er dermed fri for diskvalifiserende lidelser og dette bør jo verdsettes høyere når en ser hvor mange som akkurat klarer bestått karakter hos vetrinær eller ryker ut hos vetrinær, synest det er skremmendes. Lynnet til hingsten er meget bra, fikk karakterer 9, 9 og 10 med 9 i helhet. Han er en god brukshest med mange gode egenskaper både som kjøre og ridehest. Fikk nest best kjøreprøve av n/l-hestene på Stav med komentar positiv og grei kjørehest, men med korte bevbegelser, kusken våget desverre ikke å be om mer fart=nervøs kusk for utstillingsdagen. Vil også nevne om hans bevegelser, han har gode bevegelser hvor han bruket leddene godt, han har god haseaksjon i alle gangarter, men da særlig bra i trav, men han har korte steg, noe særdeles mange n/l-hester har. Videre i denne klagen vil vi vise til andre n/l-hingster med forsjellige beinkommentarer og dermed prøve å vise at vår hingst er dømt særdeles strengt grunnet at han nok ikke er ønsket i avlen av andre grunner. Håkon Jarl N ble vist på kåring 3 ganger med beinkomentar brutte akser begge frambein og tåvid bakbeinstilling, han har fått 6 på bein, var vist siste gang i 2009 som 6-åring, så dette viser at selvom vår hingst var 4 år ved førstegangskåring så skal han ikke dømmes strengere på beina enn 3-åringene vist på samme utstilling (dette fikk vi høre kunne være grunn for at Anton fikk så streng bedømming på beina). 5

6 Ravinas Silver N ble vist på NNHS i år og ble kåret, han fikk karakteren 7 på bein med komentarene brutt tåakse h.f, krokhaset og asymetriske høver. Holands Fifa N ble vist på NNHS og ikke kåret, fikk karakter 5 på bein med komentarer aksebrudd i begge framknær og symmetriske overbein like under framknærne, han fikk også vetrinær anmerkning kompensatoriske overbein innvendig begge frambein med karakter 6, dette viser at hans feilstilling gjør utslag i overbein (overbelastning), noe ikke Anton har. Solvangs Brim N ble vist på Stav i år og kåret, han fikk karakter 6 på bein med komentarene korte, steile koder, aksebrudd venstre framme, grunne underlår og krokhaset. Vest ble Trym N vist på Stav i år og kåret, han fikk karakter 7 på bein med komentarer x- beint og uttået og vetrinæranmerkning med karakter 5. Elveskog Brande fikk karakter 6 på bein med komentar skjeve akser på frambeina Shetlandsponnien Kings Creol NS0752NPA4755 fikk i 2006 karakteren 6 på bein med komentaren tåvid og sigdforma haser og ble kåret, i 2008 fikk hingsten karakteren 8 på bein og komentaren gode bein. Fjordingen Heiden Fredriksson N fikk karakter 7 på bein med komentaren små, sigdforma haser Flere viktige punkt angående avgjørelsen om å ikke kåre hingsten Hegerlands Anton Ifølge avlsplan er det ikke noe som skulle tilsi at hingsten ikke skulle kunne kåres, hingsten er fri for alle diskvalifiserende lidelser, har godt lynne og er en god brukshest med godt hode. Det at dommerene ikke vil kåre hingsten grunnet sigdformet haser, virker urimelig da det kåres hingster med veldig mange avvikende beinstillinger, det er for eksempel kåret flere hingster som er krokhaset. Sigdformet haser og krokhaset vil begge deler kunne medføre større belastninger (som igjen kan føre til forkalkninger o.l.) på både haser og bakknær. Og vi lurer litt på hvorfor 2 vetrinærer som har sett hingsten har sagt han var litt retthaset, dette er jo helt motsatt av sigdforma haser som er mer likt krokhasa (vet at det er vinkelen på hasens framside som er for stor på sigdforma haser, men bakbeina er mer innunder hesten slik som på krokhasa hester). Angående arvelighet: alle ekstriøre avvik har en viss arvelighet, men eg har lest om mange andre hester som har fått denne komentar om sigdformet haser og ikke funnet noen hest som også har slekt med samme eksrtiøre avvik. Eksempel på dette: -Hegerlands Anton: brutt akse kode hf og sigdformet haser Far (Rimfaks fra Moan): skjev høyre bakbein Mor (Red Beauty): noe spe bein med lite markerte ledd, tåtrang, paralellforskyvning venstre frambein Farmor og farfar: ingen negative beinkomentarer, morfar og mormor: mangler beskrivelser -Jørnstuens Granitt: steile framkoder, sigdforma haser Far (Siljar): trang fr.b.stilling, bukkebeint Mor (Vesle Blessa): velstilte gode bein Farfar: flate piper, tørre ledd, farmor: god beinstilling, morfar: mangler beskrivelse, mormor: tørre bein -Heiden Frederikson(fjording): små sigdforma haser Far (Frederik Skovå): middels føre bein, noe uttået vf, lave drakter Mor (Heidi Bakken): inntået fb stilling, flate framhøver, steile koder 6

7 Morfar: føre gode bein, noe krokete haser, mormor: bra bein, farfar og farmor: mangler beskrivelse King Creol(shetland): som 3-åring: tåvid, sidgforma haser, som 5-åring: gode bein Far (Skattens Creol): sterke velstilte bein, mor (Finess): tåvid bakbeinsilling Denne hingsten (shetland) har eg lurt ekstra mye på, den har gode bein 2 år etter og ble kåret med sigdforma haser som treåring. Felles for alle disse beinkomentarer er at en kan ikke finne noen i nær slekt som også har fått komentar sigdformet haser, så da blir det litt tilfeldig og kan like gjerne være miljøpåvirket, og når det kåres hingster med like mye feil på beina om ikke flere feil som vår hingst, burde det være rom for å la vår hingst bli kåret også, eller så var det svært mange av de andre hingstene som også ikke skulle vært kåret om det skal finnes noe rettferdighet i bedømming av hingster. Som konklusjon så synest eg det virker særdeles tilfeldigt om hvilkne hingster som blir kåret og ikke. Vi har ikke noe tro på at denne klagen vil få hingsten vår kåret, men vi klaget på grunn av at vi vil få frem at vi føler urettferdig behandling, vi hadde ikke klaget om andre hingster med mye rare beinstillinger også hadde fått 0pr. nederst på sitt ekstriørark, men det var altså bare vår hingst som fikk det. Klager har også i selve e-post teksten ønsket å gjøre følgende tilføyelse til sin klage: Dette glemte eg å føre opp i klagen: 2 vetrinærer har sett på hingsten etter han var på kåringen og ingen av disse mener at hingsten har spesielt dårlig beinstilling/kvalitet, angående sigdformet haser kan det for eksempel ikke sees om hingsten stiller bena normalt, på utstillingen sto han nok litt "knept" grunnet at han var litt påvirket av alt rundt seg. I medhold av klagereglementets pkt. 4, annet punktum, har klageren fått anledning til å fremlegge sin sak direkte for klagenemnda i møtet. Klager varslet i e-post av 18.juni at de ikke kom til å benytte seg av dette. Klagenemnda skal bemerke: Etter forskrift om godkjente (reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien 9, gjelder det et krav om kåring for alle hingster og avlsretninger i Norge. Alle hingster som skal benyttes i avl i Norge må være godkjent av en norsk kåringsnemnd, eller felles svensk/norsk kåringsnemnd - hvor det kreves. Kåring av hingster skal etter forskriften 10 foregå på offentlig utstilling, eller i særskilte tilfeller utenom offentlig utstilling. 7

8 Kåringsnemnda kan også fornye tidligere kåring eller avkåre premierte eller kårede hingster i tråd med avlsplanen for rasen uten at hingsten møter, jf. forskriften 10 fjerde ledd. Ved kåringsavgjørelsen skal kåringsorganet rette seg etter de anvisninger som er gitt i pkt. 11 i avlsplanen, jf. forskrift om godkjente (reinavla/ registrerte) dyr av hestefamilien (fastsatt av Landbruksdepartementet ) 11 Krav til hingsten. Den samlede vurdering av de vektlagte egenskapene som inngår i avlsmålet, skal danne grunnlaget for kåringsavgjørelsen, jf. avlsplanen pkt De nærmere kriterier for relevante egenskaper fremgår av pkt samme sted. Det fremgår for øvrig av avlsplanens egen ordlyd at det skal foretas en helhetsvurdering. Kåringsavgjørelsene skal etter klagenemndas vurdering bygge på et helhetlig hestefaglig skjønn, hvor flere parametere inngår i vurderingen med mindre regelens innhold tilsier noe annet. Klagenemnda har full kompetanse til å prøve alle sider ved klagen, saksbehandlingen, lovanvendelsen og alle sider ved skjønnet, så som f. eks. de avlsfaglige, veterinære og juridiske elementer, jf. forvaltningsloven 34. Klagenemnda har rett og plikt til, ikke bare å ta hensyn til opplysninger som forelå på tidspunktet for kåringsnemndas vedtak, men også til faktiske eller rettslige forhold som eventuelt har endret seg etter førsteinstansvedtaket. Det gjelder omstendigheter av enhver art som er av betydning for vedtaket, enten det er i klagers favør eller disfavør. Det foretas således ikke kun en ren overprøving av forholdene på tidspunktet for førsteinstansvedtaket, men en fullstendig ny og uavhengig prøving av saken. Klagenemnda har plikt til å ta hensyn til eventuelle endrede forhold som fremgår av sakens dokumenter. Klagenemnda kan også ha plikt til å ta opp, og utrede også andre forhold enn de parten selv direkte har påberopt, jf. prinsippet i forvaltningsloven 17, første ledd, jf 34. Klagenemnda har således f. eks. en selvstendig plikt til å overprøve om vedtaket er lovlig og har tilstrekkelig hjemmel, selv om klageren eventuelt ikke direkte har tatt opp dette. Klagenemnda er heller ikke bundet av de grunner som klageren har anført i klagen, men kan om den finner det nødvendig - bygge sin avgjørelse på andre grunner enn de parten har anført. Det kan f. eks. medføre at en hingst nektes kåring på et annet faktisk eller rettslig grunnlag enn det som klageren har angrepet i førsteinstansvedtaket. Hensynet til at forvaltningsorganer skal komme frem til et mest mulig korrekt 8

9 materielt resultat er den bærende begrunnelse for ovennevnte regel. Saken gjelder klage over et vedtak om ikke oppnådd kåring for hingsten Hegerlands Anton. Spørsmålet er således om nordlands- /lyngshingsten Hegerlands Anton - etter en samlet vurdering av de opplysninger som foreligger på avgjørelsestidspunktet ble nektet kåring med rette eller ikke. På basis av den dokumentasjon som foreligger i saken, finner Klagenemnda det klart at hingsten har aksebrudd i kode på høyre frambein. Det er etter Klagenemndas syn et forhold som i dette tilfelle må lede til at hingsten ikke kan kåres. Etter en samlet hestefaglig vurdering tiltrer således Klagenemnda Kåringsnemndas vedtak. Vedtaket er enstemmig. Vedtaket kan ikke påklages. Klageren er underrettet om vedtaket muntlig, og underrettes skriftlig ved utskrift av møteprotokollen. Vedtak: Klagen tas ikke til følge. Nils Dalseide (s.) leder Knut Karlberg Odd Vangen s. s. Bjørn Trandum Hanne Fjerdingby Olsen s. s. Rett kopi bekreftes. 9