Møtebok. for. klagenemnda for kåringsavgjørelser for traverrasene

Transkript

1 Møtebok for klagenemnda for kåringsavgjørelser for traverrasene Torsdag den 16.desember 2010 kl ble møte avholdt i Riksmeklingsmannens lokaler, Oslo. Klagenemndas formann: Øvrige medlemmer: Sorenskriver Nils Dalseide Professor Knut Karlberg Professor Odd Vangen Advokat Bjørn Trandum raserepresentant Politibetjent Bjørn Vethe raserepresentant Sekretærer: Tore Kvam, Norsk Hestesenter Ada Engødegård, Norsk Hestesenter Gina Onsrud, Norsk Hestesenter Protokollfører: Klagenemndas formann Sak nr. 10/2010 Klager: Pål Kristiansen, Haugåkerveien 31, 3132 Husøysund Saken gjelder: Klage over kåringsnemndas avgjørelse av om ikke å kåre kaldblods traverhingsten Føynland Kongen N for avlsbruk.... 1

2 I medhold av forskrift om godkjente (reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien, fastsatt av Landbruksdepartementet med hjemmel i lov om husdyravl av 4. desember 1992, og avlsplaner for de ulike hesteraser, vedtatt av Styret i Stiftelsen Norsk Hestesenter første gang 7. september 1995, jf. kapittel om klageadgang med tilhørende vedlegg, og vedtak av 15. november 1996 om opprettelse av permanente klagenemnder, behandler klagenemnda klagesaker vedrørende kåringsavgjørelser for ulike hesteraser. I brev av 2.desember 2010 fra Landbruks- og Matdepartementet fastholdes det at Norsk Hestesenter er tillagt det øverste faglige ansvaret for avlsspørsmål i tilknytning til hest. Ved dette skal hestesenterets også behandle klager på vedtak om bruk og feil bruk av ukåret hingst. For kaldblods traverhingsters vedkommende reguleres klagenemndas rettslige kompetanse også gjennom den svensk-norske kaldblodsavtale av 13. oktober Klagenemnda behandler i henhold til tildelt kompetanse klager over kåringsvedtak for traverrasene. Under hingsteutstillingen på Biri den november 2010 ble kaldblods traverhingsten Føynland Kongen N ikke kåret for avlsbruk. Vedtaket var begrunnet slik: Samlet vurdering med vekt på foreløpig for svake egenprestasjoner, jfr. gjeldende avlsplan. I telefaks mottatt ved Norsk Hestesenter den 6.desember 2010 har Pål Kristiansen påklaget kåringsnemndas vedtak. Klagen er rettidig, og fremmet av en klageberettiget, jf. forvaltningslovens 29-30, jf. 28. Den blir således å undergi realitetsbehandling. I medhold av klagereglementets pkt. 4, annet punktum, har klageren fått anledning til å fremlegge sin sak direkte for klagenemnda i møtet. Klager har valgt å benytte seg av denne anledningen. Klagerens anførsler: Klageren har i klagen blant annet anført at: Ovennevnte hest ble ikke godkjent av kåringsnemnda den på Biri Travbane. Som eier av hesten, N , påklager jeg denne avgjørelsen pga saksbehandlingsfeil. 2

3 Avstamning Jeg vil hevde at Føynland Kongens avstamning er utradisjonell. I hht. avlsplanen pkt skal hingster med utradisjonell avstamning og lav innavlsgrad vurderes positivt, uansett alder. Føynland Kongens innavlskoeffisient på 5,29 tilsier at denne er lav, og den var lavest av alle hingster som ble stilt under kåring på Biri. Prestasjoner Hesten er matchet forsiktig med den hensikt av å ha en hest som skal vare over flere år. Til tross for dette har Føynland Kongen allikevel møtt de beste hestene/motstanderne ved de fleste anledninger og slått de. Føynland Kongen var med i finalen både i Kriteriet og Derby. I Kriteriet ble han dessverre dradd sist på siste bortre av Havsalt, som i hht. TGN var syk for dagen og mistet derav en trippel plassering. I Derby var det sammenstøt mellom Føynland Kongen og Noheimfaksen i det startbilen skulle slippe av gårde feltet, noe som resulterte i omstart. Hendelsen førte til at Føynland Kongen ble skremt og derav skikkelig redd og stri. Etter noen hundre meter lå Føynland Kongen i dødens, etter start i spor 10, der feltet åpnet på 21,3 de første fem hundre - 25,2 de første tusen 25,5 de første totusen tider i hht. TGN nr. 74. En stri og skremt Føynland Kongen resulterte i at det meste av kreftene ble pullet bort og trøttheten kom til slutt sammen med melkesyre. I løpet om Kongepokalen den var han igjen uheldig da han havnet bak Viking Blesen som stoppet helt opp på siste bortre. Dette resulterte i at han ble dradd bakover for så og komme tilbake og bli nr 6 med tiden på en kald vinterbane. På sine 16 starter er 4 av dem forbundet med Kriteriet og Derby og av de hestene som ble stilt under kåring var Føynland Kongen alene om å stille i begge finalene i disse storløpene. 3

4 Dette er en prestasjon i seg selv og bør kvalifisere til å være blant de beste av 2006-årgangen. I tillegg til ovennevnte prestasjoner har Føynland Kongen vunnet: Debuten Ottersen 4 års løp V75 DNT 4 års løp V75 V75 på Momarken DNT Unghestserie V75 Samt 3.plass i Nils Østbyes Minneløp V75 4.plass i sin andre start 6.plass i Kongepokalen V75 4 uplasserte starter Dette gir i snitt kr ,- innkjørt pr start, til sammenligning har Stiv Kuling på kåringstidspunktet kun kr ,- pr start. Føynland Kongen sin inntjening er meget bra og utgjør årgangstoppen blant de 5 % beste av alle startende hanndyr. I hht. avlsplan pkt bør hovedvekten legges på grunnlaget, dvs. innkjørte penger. Veterinærbeskrivelse Ordinær/normal veterinærbeskrivelse for en hest som har vært med på og prestert det Føynland Kongen har gjort. Føynland Kongen har med hensikt aldri vært har startet over sprint, og det burde være dokumentert under kåringen at med høy fart kommer det flere veterinære anmerkninger - se Stiv Kuling, Dottery Teddy m. flere. Eksteriør Bedømningen/tilbakemeldingen vedr. eksteriør er uforståelig for meg som eier. Føynland Kongen ble stilt på Dyrskuen i 2008, hvor bl.a. Herbjørnrød var dommer, noe han også var under kåringen på Biri. 4

5 Vedlagt følger dommerkort fra Dyrskuen i 2008, og som det fremkommer har Føynland Kongen fått karakter 9 på rasetype og preg, mens det på dommerkortet fra Biri er gitt karakter 7. Det samme gjelder for kroppsbygning og muskulatur, hvor det fra Dyrskuen er gitt karakter 9 og karakter 7 fra Biri. Når Føynland Kongen har hatt 2 år med jevn og god trening, i tillegg til naturlig utvikling fra 2- til 4-års alderen, er det uforståelig at han nå har mistet muskulatur og preg. I tillegg ble bogens vinkel ikke kommentert på Dyrskuen, dvs. at bogen var normal i Bogens vinkel ble på Biri nå kommentert til steil. Det medfører ikke riktighet at han ikke er rasetypisk. Det er for øvrig kommentert fra kåringen på Biri at Føynland Kongen er en stor og langlagt hingst av god type. I tillegg måler han 155 cm, noe som også i hht. avlsplanen pkt. 5.1 skal vektlegges positivt. Gjennomsnittlig mankehøyde er 154 cm og Føynland Kongen vil derav være med på å i vareta størrelsen på rasen. Saksbehandlingsfeil I katalogen for kåringen på Biri står han oppført med kr ,-. Dette er ikke riktig, korrekt beløp er kr ,-. Differansen er en førsteplass i V65, noe som har medført at kåringsnemnda har fattet vedtaket på feil grunnlag. Pr som var innmeldingsfrist for påmelding til kåring stod Tangen Tinn med kr ,- i perioden fra 1.10 til kåringsdagen kjørte Tangen Tinn inn kr ,-. Som nevnt ovenfor, stod Føynland Kongen med kr ,- innkjørt pr innmeldingsfristen. Føynland Kongen startet ikke i perioden fra 1.10 til Ved innmeldingsfristens utløp var Føynland Kongen innenfor de 5 % beste av startende hanndyr. Det kan ikke være slik at innkjørte beløp etter påmeldingsfristens utløp og fram til kåringsdagen skal være gjeldende. Dersom innkjørte beløp etter påmeldingsfristen skal være gjeldende vil dette være et spill for galleriet og medføre ikke planlagte starter for å sikre plassen framfor å følge en 5

6 planlagt framdriftsplan for hesten og det kun for å sikre plassen når differansene er så liten blant flere av hestene. I 2006-årgangen er det 194 startende hanndyr og pr innmeldingsdato var Føynland Kongen innefor kriteriet om 5 %, på plassen bak Tangen Tinn. Se vedlagte liste. Som tidligere nevnt, fremkommer det i avlsplan for kaldblods traver at hovedvekten bør legges på grunnlaget, dvs. innkjørte penger og det må være innkjørte penger pr innmeldingsfristen, jfr. pkt For øvrig har Føynland Kongen større/bedre prestasjoner i storløp enn bl.a. Stiv Kuling, på færre starter. Stiv Kuling ble som kjent kåret. Påstand Som hingsteholder og utstiller forventer jeg at kåringsnemnda innhenter korrekte opplysninger om hingsten og på bakgrunn av de momenter jeg har anført vil jeg anmode kåringsnemnda og/eller klagenemnda om å foreta en ny vurdering av Føynland Kongen. Jeg finner ikke grunnlag i gjeldende avlsplan for ikke å kåre Føynland Kongen, med hans prestasjoner hittil i karrieren og alle hans positive kvaliteter samt stamme vil han være et flott tilskudd til hopper uten å være linjeavlet/innavlet. Det er mange hopper og hingster som pr i dag inneholder altfor mye elding blod. Klageren krever kåringsvedtaket omgjort, og anmodet om at hingsten kåres for avl. Klagerens brev er in completo vedlagt saken. Klagen har vært forelagt kåringsnemnda som har avgitt følgende uttalelse i anledning klagen: Kåringsnemnda har gjennomgått klagen. Basert på dette gis følgende tilsvar: 1. Avstamning Kåringsnemnda kan ikke dele klagers syn i at avstamningen til hingsten er fullt ut utradisjonell, ei heller at innavlskoeffisient på 5,29 skal indikere dette. Hingstens far 6

7 Lome Kongen representerer tvert imot stammer innen norsk og svensk kaldblodsavls som de siste 20 årene har vært dominerende brukt. Føynland Kongens mor Koyda kommer heller ikke fra utradisjonelle linjer om man åpner stamtavla bak første ledd. Her finnes bl.a. matadorer som innavlede Brage fra tjukkeste Schou-blod, Jahn Sjur, Jahn Piril, Steggbest, Kvikk Sylfiden og Stegg. Disse går igjen i alle grener og det har fram til nå ikke vært vanlig å omtale disse som utradisjonelle. 2. Prestasjoner Kåringsnemnda forholder seg til de data som hentes ut av Sportssystemet. Dette er ferske tall som omfatter alle starter de framstilte hingstene har i totalisator-sammenheng. Dessuten produseres statistikker fra begge land som rangerer hanndyrene innen hver årgang basert på innkjørte penger samt kilometertider fra så vel auto- som voltestart. Det er uråd å ta hensyn til hvilke uhell eller disposisjoner de forskjellige hestene kan ha blitt utsatt for i de løpene der resultatene ikke ble som forventet. I det store og hele vil dette jevne seg ut over tid. I avlsplanen pkt heter det bl.a.: Minimumskrav for unghestprestasjoner (3-5 år): Hingsten bør tilhøre årgangstoppen i sitt hjemland, dvs. være blant de 5 % beste av alle startende hanndyr i årgangen med hensyn til rekord og grunnlag. Hovedvekten bør legges på grunnlaget, dvs. innkjørte penger. For å kunne bedømme unghestprestasjonene bør hingsten ha startet minst 10 ganger (for 3-åringer gjelder 5 starter). På tidspunktet for kåringa hadde 194 hanndyr i 2006-årgangen vært til start. 5 % av 194 gir 9,7. På statistikkene er Føynland Kongen nr 11 i innkjørte penger, nr 30 for volterekord og nr 25 når det gjelder autorekord. Det vil si at han ikke er innenfor de 5 % beste på noen av de statistikkene som ble benyttet. Nr 9 på listen over innkjørte penger hadde den 13. nov 2010 kjørt inn kr mer enn Føynland Svarten. Dette kan selvsagt være forhold som raskt endrer seg, spesielt dersom det debuterer nye individer mot slutten av sesongen. 7

8 3. Veterinærbeskrivelse Det framkommer ingenting spesielle kommentarer i klagen knyttet til de anmerkninger som ble gjort. 4. Eksteriør Føynland Kongen ble som klager påpeker bedømt på unghestskue i september som toåring. Kåringsnemnda var kjent med hvilken kritikk og hvilke karakterer han da hadde oppnådd. Det er ikke uvanlig at en hingst kan utvikle seg i litt annen retning enn hva en bedømmelse på toårsstadiet kan indikere. Dommerne bedømmer det de ser på tidspunktet for framvisning uavhengig av hva et individ måtte ha oppnådd på et tidligere stadium. Påstanden om at kåringsnemnda har beskrevet hingsten som ikke rasetypisk er feil. 5. Saksbehandlingsfeil Det er sterkt beklagelig at det på dommerkortet for Føynland Kongen har blitt skrevet feil grunnlagsopplysning. Det er ikke riktig når klager påstår at også katalogen inneholder samme feil. I alt annet materiale som er sirkulert (katalog, statistikk, bakgrunnsinfo etc.) er det riktige tall som står oppført. Dette består i at administrasjonen ved NHS har punchet feil. Kåringsnemnda har benyttet korrekte tall som bakgrunn for sine vurderinger. Derfor har ikke denne punchefeilen hatt noen betydning for utfallet. Likevel er dette sterkt beklagelig. 6. Sluttkommentar Kåringsnemnda kan ikke se at det i klagen framkommer nye opplysninger som skulle tilsi at vedtaket om ikke å kåre Føynlands Kongen er fattet på feil grunnlag. Det framkommer heller ingen ny informasjon som skulle tilsi at vedtaket bør endres. Konklusjon: Vedtaket om ikke å kåre Føynland Kongen opprettholdes Klageren har fått anledning til å kommentere kåringsnemndas uttalelse i klagesaken, og valgte å gjøre dette i møtet med klagenemnda. I klagenemndsmøtet anførte klageren i hovedtrekk: 8

9 Klageren har fått for liten tid til å forberede klagen. Han valgte likevel å legge fram en muntlig redegjørelse og delte ut skriftlig tilleggsmateriale i møtet. Klagenemndas leder presiserte at klagenemnda er opptatt av at det skal være rettssikkerhet rundt alle klagevedtak, herunder at klageren skal gis alle nødvendige og rimelige muligheter for å fremkomme med sitt syn. Herunder ble klageren gjort kjent med at det kan gis rom for forlenget frist til å framlegge relevant materiale, men at dette er et valg klager må ta stilling til. Når det gjelder avstamming er klageren uenig med kåringsnemnda i om dette er en utradisjonell hingst eller ikke. Når det gjelder prestasjoner må det etter klagerens syn hensyntas at man bevisst har holdt hingsten borte fra sprint, noe som er avgjørende for unghestprestasjonene. Er innenfor 5 % når det gjelder plassering av storløp. Veterinærbeskrivelsen har påpekt mugg på kåringen, men det er ikke riktig. Klager valgte å la hingsten ha godt med hovskjegg under kåringen, og ved nærmere sjekk etter kåringen viste det seg at det som ble påpekt som mugg, i stedet er størknet blod i hårlaget i forbindelse med såre koder. Hingsten er heller ikke underbitt, i følge andre veterinærer. Fylninger er gallere som hingsten har slått på seg ved fôring. Klageren anførte også at det forelå en saksbehandlingsfeil på bakgrunn av hvilken dato som skulle gjelde for når grunnlaget ble satt. Hesten ville evt. kunnet gå i to tilleggsløp etter innmeldingsfrist, men før kåringsdagen. Videre er tallmateriale for innkjørt sum penger som er oppgitt, feil. Kåringsnemnda får eget bakgrunnsmateriale der tall var riktige, men det kan vel ikke med sikkerhet sies om de har holdt seg til dette eller om det er bygget på feil grunnlag. Riktig grunnlag ved kåring var kr I dag er grunnlaget kr I avlsplanen står det at grunnlaget skal vektlegges og det står at hingsten bør være innenfor, ikke at han skal være innenfor. Kåringsnemnda opererer i sitt tilsvar med at hingsten ligger på 11.plass. Dette er feil, den ligger på 10.plass. 9

10 Klagenemndas leder påpekte at det er grunnlaget på avgjørelsestidspunktet (klagenemndsmøtet) som er utslagsgivende for klagenemndas avgjørelse. I klagenemndsmøtet kom det frem at klageren kunne ønske seg mer tid til å kommentere veterinære og eksteriøre anmerkninger. Klager vil påpeke at hingsten har fått mye lavere karakterer (fra 9 til 7) på eksteriøret nå i 2010 enn den fikk da den ble vist i Seljord i Han påpekte videre blant annet at bogen som er angitt som steil på Biri, ikke er kommentert i hele tatt i Seljord som 2-åring. Klageren krever kåringsvedtaket omgjort, og anmodet om at hingsten kåres for avl. Klagenemnda skal bemerke: Etter forskrift om godkjente (reinavla/ registrerte) dyr av hestefamilien 9 gjelder det et krav om kåring for alle hingster og avlsretninger i Norge. Alle hingster som skal benyttes i avl i Norge må være godkjent av en norsk kåringsnemnd, eller felles svensk/norsk kåringsnemnd - hvor det kreves. Kåring av hingster skal etter forskriften 10 foregå på offentlig utstilling, eller i særskilte tilfeller utenom offentlig utstilling. Kåringsnemnda kan også fornye tidligere kåring eller avkåre premierte eller kårede hingster i tråd med avlsplanen for rasen uten at hingsten møter, jf. forskriften 10 fjerde ledd. Etter samme forskrifts 12 er det forbudt å bruke andre hingster til avl enn de som er kåret i samsvar med regler gitt i medhold av denne forskriften. Videre heter det at en hingst som ikke er kåret, men som eies av en enkeltperson, kan likevel nyttes til eierens egne hopper, såfremt dette er godkjent av den enkelte instans, og etter de kriterier den enkelte instans bestemmer. 10

11 Ved kåringsavgjørelsen skal kåringsorganet rette seg etter de anvisninger som er gitt i pkt. 11 i Avlsplanen, jf. forskrift om godkjente (reinavla/ registrerte) dyr av hestefamilien (fastsatt av Landbruksdepartementet ) 11 Krav til hingsten. Den samlede vurdering av de vektlagte egenskapene som inngår i avlsmålet, skal danne grunnlaget for kåringsavgjørelsen, jf. avlsplanen pkt De nærmere kriterier for relevante egenskaper fremgår av pkt samme sted. Det fremgår for øvrig av avlsplanens egen ordlyd at det skal foretas en helhetsvurdering. Kåringsavgjørelsene skal etter klagenemndas vurdering bygge på et helhetlig hestefaglig skjønn, hvor flere parametere inngår i vurderingen med mindre regelens innhold tilsier noe annet. Ved bruk av egen ukåra hingst på egne hopper skal den som ønsker å benytte denne anledningen, rette seg etter de bestemmelser som følger av den aktuelle avlsplan. Klagenemnda har full kompetanse til å prøve alle sider ved klagen, saksbehandlingen, lovanvendelsen og alle sider ved skjønnet, så som f. eks. de avlsfaglige, veterinære og juridiske elementer, jf. forvaltningsloven 34. Klagenemnda har rett og plikt til - ikke bare å ta hensyn til opplysninger som forelå på tidspunktet for kåringsnemndas vedtak, men også til faktiske eller rettslige forhold som eventuelt har endret seg etter førsteinstansvedtaket. Det gjelder omstendigheter av enhver art som er av betydning for vedtaket, enten det er i klagers favør eller disfavør. Det foretas således ikke kun en ren overprøving av forholdene på tidspunktet for førsteinstansvedtaket, men en fullstendig ny og uavhengig prøving av saken. Klagenemnda har plikt til å ta hensyn til slike eventuelle endrede forhold som fremgår av sakens dokumenter. Klagenemnda kan også ha plikt til å ta opp, og utrede også andre forhold enn de parten selv direkte har påberopt, jf. prinsippet i forvaltningsloven 17, første ledd, jf 34. Klagenemnda har således f. eks. en selvstendig plikt til å overprøve om vedtaket er lovlig og har tilstrekkelig hjemmel, selv om klageren eventuelt ikke direkte har tatt opp dette. Klagenemnda er heller ikke bundet av de grunner som klageren har anført i klagen, men kan om den finner det 11

12 nødvendig - bygge sin avgjørelse på andre grunner enn de parten har anført. Det kan f. eks. medføre at en hingst nektes kåring på et annet faktisk eller rettslig grunnlag enn det som klageren har angrepet i førsteinstansvedtaket. Hensynet til at forvaltningsorganer skal komme frem til et mest mulig korrekt materielt resultat er den bærende begrunnelse for ovennevnte regel. Spørsmålet er hvorvidt kaldblods traverhingsten Føynland Kongen N etter en samlet vurdering av de opplysninger som foreligger på avgjørelsestidspunktet - kan sies å ha slike egenskaper at den kan og bør få fornyet avlsgodkjenning/kåring. Klager ønsket ikke etter konkret forespørsel fra klagenemndas leder å benytte seg av adgangen til å få mer tid til å forberede sin uttalelse i saken. Klagenemnda finner ikke klagerens syn på utredningsbehovet avgjørende. Hensett til arten og omfanget av de klagegrunner som er anført, finner klagenemnda at utredningsprinsippet i forvaltningsloven 17 må lede til at det gis utsettelse for klageren til å fremkomme med sine fullstendige og avsluttende merknader i saken, slik at disse kan bli vurdert samlet. Klagenemnda finner det etter en samlet vurdering av sakens karakter, de fremsatte klagegrunner og forholdene for øvrig hensiktsmessig i denne saken at klager får ny frist til 10. januar 2011, til å samle sammen alt materiale og oversende dette til Norsk Hestesenter. Det innsendte materiale legges fram for kåringsnemnda som får ca. 14 dager for å behandle saken på nytt, herunder å vurdere omgjøring, jf. prinsippet i forvaltningsloven 33. Dersom kåringsnemnda opprettholder sitt vedtak fra Biri, vil klager få en ukes tid til å komme med tilsvar til kåringsnemndas vurdering, som så følger saken på nytt til ny behandling i klagenemnda. Dersom kåringsnemnda omgjør sitt vedtak, vil hingsten oppnå kåring. Vedtaket er enstemmig. Klageren underrettes muntlig så snart som råd etter møtet, og senere ved utskrift av møteprotokollen. Eventuell frist for å angripe vedtaket rettslig løper fra den skriftlige meddelelse om vedtaket er mottatt. 12

13 Vedtak: Saken utsettes i påvente av klagerens fremstilling av avsluttende klagegrunner, samt kåringsnemndas behandling av klagen og klagerens uttalelse til kåringsnemndas vurdering. Nils Dalseide (s.) leder Knut Karlberg Odd Vangen s. s. Bjørn Trandum s. s. Bjørn Vethe Rett kopi bekreftes. 13