SAKSFREMLEGG. Dokumentoversikt Dato Trykt vedlegg til 1 gnr 65 bnr 27 - Vadbakkveien 12 og 16 - klage på PL

Transkript

1 Behandles i: Planutvalget GNR 65 BNR 27 - KLAGE PÅ AVVISNINGSVEDTAK Dokumentoversikt Dato Trykt vedlegg til 1 gnr 65 bnr 27 - Vadbakkveien 12 og 16 - klage på PL avvisningsvedtak 2 Pl-18/07 gnr.65, bnr.27 - Vadbakkveien 12 og PL Behandling av fylketsmannens klage på planutvalgets vedtak PL-13/07 3 Pl-13/07 gnr.65, bnr.27 - Vadbakkveien 12 og PL Bygge- og deleforbud i medhold av pbl fra fylkesmannen om utsettelse av klagefrist PL Svar fra kommunen med innvilgelse Påskrift om ytterligere utsettelse av klagefrist fra fylkesmannen vedlagt klage PL 6 fra eiers advokat vedlagt brev om klagefrist PL 7 fra kommunen til fylkesmannen om PL oppreisning 8 Brev fra fylkesmannen med begjæring om PL oppreisning for oversittelse av klagefrist 9 Brev fra eiers advokat med uttalelse til PL oppreisningsbegjæringen 10 Administrasjonens vedtak om å gi oppreisning for oversittelse av klagefristen PL 11 fra eiers advokat i anledning vedtaket om å gi PL oppreisning 12 Brev fra eier i anledning vedtaket om å gi PL oppreisning 13 Oversendelsesbrev til fylkesmannen i anledning planutvalgets omgjøringsvedtak i sak PL-18/ PL SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER 1.1 Hva saken gjelder Fylkesmannen i Oslo og Akershus v/miljøvernavdelingen påklager i brev av 6.juli 2007 (dok 1) planutvalgets avvisningsvedtak i sak PL-18/07 av 11.juni 2007 (dok 2). Planutvalgets vedtak i sak 18/07 innebar at utvalget omgjorde administrasjonens vedtak av 8.juni 2007, som ga fylkesmannen v/miljøvernavdeling oppreisning for oversittelse av klagefrist, og avviste klagen fra fylkesmannen som for sent fremsatt.

2 Det planutvalget skal ta stilling til, er om utvalget vil opprettholde sitt avvisningsvedtak av 11.juni slik at den for sent fremsatte klagen ikke tas under behandling. Dersom planutvalget fastholder sitt avvisningvedtak, oversendes klagen på avvisningsvedtaket til fylkesmannen til behandling på vanlig måte. 1.2 Kort om bakgrunn for saken Eieren av eiendommen (gnr.65, bnr.27) har i lang tid ønsket å føre opp brygge på eiendommen og å få utskilt en tomt på om lag fire da. Kommunen ved planutvalget har fram til i år ikke funnet grunnlag for å samtykke i disse tiltakene. Kommunens vedtak om å nekte dispensasjon i h.t. pbl. 7 er opphevet av klageinstansen under henvisning til at begrunnelsen har vært mangelfull. Administrasjonen fattet i februar i år vedtak om å tillate fradeling av en tomt på om lag 0,6 da. Dette vedtaket påklaget grunneier som fortsatt ønsket fradeling av en parsell på fire da. Med bakgrunn i behandlingen av søknadene fra denne grunneieren valgte administrasjonen å fremme sak om bygge-og deleforbud for deler av eiendommen. Planutvalget behandlet saken 16.april 2007 som sak PL-13/07 (dok 3). Planutvalget fant ikke grunn til å nedlegge bygge- og deleforbud. Utvalget fattet samtidig vedtak om å gi eier dispensasjon til å føre opp brygge samt å tillate utskillelse av en parsell på fire da i samsvar med eiers søknad. Det er dette vedtaket fylkesmannen v/miljøvernavdelingen har påklaget og ønsker en ny realitetsbehandling av, men hvor fylkesmannen har oversittet klagefristen. 1.3 Nærmere om behandlingen av den for sent fremsatte klagen Fylkesmannen mottok underretning om planutvalgets vedtak i sak PL-13/07 den 23.april. Dette fremgår av fra fylkesmannens saksbehandler sendt 16.mai (dok 4) hvor det bes om utsettelse av klagefristen. Utsettelse ble gitt den 18.mai (dok 4), og ytterligere utsettelse ble gitt over telefon den 24.mai (dok 4), slik at den utsatte klagefristen var fastsatt til den 25.mai. Klage fra fylkesmannen ble oversendt ved den 25.mai (dok 5). Vedlegget til en selve klagen - var datert 22.mai (dok 5). Eier v/advokat ble underrettet om klagen fra fylkesmannen og kommunens behandling av utsettelsesspørsmålet. Ved av 30.mai vedlagt brev fra eiers advokat ble det påpekt at klagen fra fylkesmannen var fremsatt for sent (dok 6). Da vår administrasjon ble klar over dette, ble dette umiddelbart formidlet til fylkesmannen ved e- mail av 31.mai (dok 7). Samme dag mottok kommunen fylkesmannens begjæring om oppreisning for oversittelse av klagefristen (dok 8). Fylkesmannens begjæring ble deretter forelagt eiers advokat til uttalelse som ga tilsvar i brev av 4.juni (dok 9). Vår administrasjon fattet vedtak den 8.juni (dok 10). Vedtaket ga, som kjent, fylkesmannen oppreisning for oversittelse av klagefristen.

3 Det er mottatt bemerkninger til dette vedtaket både fra eiers advokat samme dag altså den 8.juni (dok 11) og fra eier selv dagen etter altså den 9.juni (dok 12). Saken ble, som planutvalget kjenner til, tatt opp utenom sakskartet i møtet 11.juni. Etter anmodning fra utvalget utarbeidet administrasjonen et forslag til vedtak. Dette forslaget bygget på den forutsetning at det var gitt oppreisning for oversittelse av klagefristen. Behandling av klagen på dette grunnlaget ville innebære en ny realitetsbehandling av dispensasjonssaken, og dermed av det vedtaket utvalget fattet 16.april i år. Planutvalget var ikke enig i denne forutsetningen. Utvalget ønsket å avvise klagen på grunnlag av at klagen var for sent fremsatt. I samsvar med dette standpunktet ble det foretatt enkelte endringer i forslaget fra administrasjonen i møtet i et forsøk på å tilpasse innholdet til den nye forutsetningen. Planutvalgets avvisningsvedtak har da som konsekvens at administrasjonens tidligere vedtak av 8.juni omgjøres. Dette kommer ikke direkte fram av selve vedtaket. Dette er imidlertid klargjort i administrasjonens oversendelsesbrev til fylkesmannen av planutvalgets avvisningsvedtak (dok 13). 2. VURDERING 2.1 Om planutvalgets myndighet m.m. Innledningsvis finner jeg grunn til å knytte noen merknader til utvalgets og administrasjonens kompetanse (myndighet). Det vedtaket som fylkesmannen har påklaget, er selve dispensasjonsvedtaket av 16.april (dok 3). Planutvalgets kompetanse til å dispensere er direkte hjemlet i pbl 7. Det følger pbl 15 at forvaltningsloven gjelder ved klagebehandlingen, og at klager over vedtak fattet av planutvalget skal forelegges utvalget før saken eventuelt oversendes klageinstansen. Utvalget har m.a.o. full kompetanse til å forberede saken for klageorganet herunder ta stilling til om klagen kan tas under behandling. Administrasjonens myndighet er avledet fra kommunestyret gjennom delegeringsreglementet. Administrasjonen er bl.a. gitt kompetanse til å fatte vedtak hjemlet i forvaltningsloven. Det tilligger dermed administrasjonen å ta stilling om en klage bør tas under behandling eller ikke. Et enkeltvedtak fattet av et forvaltningsorgan kan omgjøres av organet selv uten klage innenfor de rammer forvaltningsloven fastsetter, jf 35. Jeg finner det utvilsomt at planutvalget kan omgjøre administrasjonens vedtak om å gi oppreisning for oversittelse av klagefristen i et tilfelle som dette. 2.2 Om saksbehandlingen Fylkesmannens klage (dok 1) på planutvalgets vedtak om å avvise klagen (dok 2) en en klage over et avvisningsvedtak som jo innebærer at selve klageretten avskjæres. Et avvisningsvedtak anses som et enkeltvedtak og kan dermed påklages, jf fvl. 2 tredje ledd. Klagen fra fylkesmannen over planutvalgets avvisningsvedtak av 11.juni er mottatt innenfor klagefristen. Vanligvis forelegges en klage for den eller de parter som blir berørt av klagen. Klagen er mottatt mitt i ferietiden. I tillegg til tidsaspektet inneholder klagen fra fylkesmannen ingen nye momenter i forhold til det fylkesmannen tidligere har gjort gjeldende og som eier har hatt anledning til skriftlig

4 å imøtegå. Jeg anser det derfor for ubetenkelig å fremme saken uten ny fremleggelse av klagen for eier. For øvrig skylder jeg å gjøre oppmerksom på, at jeg har hatt bistand til å forberede saken for planutvalget. 2.3 Klagefrist Klagefristen er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket har kommet fram til vedkommende med klagerett, jf fvl. 29 første ledd. Underretning til fylkesmannen om planutvalgets vedtak av 16.april hadde kommet fram til fylkesmannen den 23.april (dok 4). Klagefristen gikk dermed ut 14.mai. Først den 16.mai fikk fylkesmannen kontakt med kommunens saksbehandler (dok 4) m.a.o. to dager etter at fristen var gått ut. Det følger av fvl 29 siste ledd at klagefristen kan forlenges før denne er utløpt. Det er derfor ikke hjemmel for å gi forlengelse av klagefristen slik kommunens administrasjon gjorde i denne saken. En for sent fremsatt klage skal avvises dersom det ikke gis oppreisning for oversittelse av klagefristen med hjemmel i fvl Oversittelse av klagefrist Med hensyn til partenes anførsler for sine syn gjengis ikke disse her. Jeg viser til administrasjons vedtak (dok 8) hvor disse er gjengitt. Fvl 31 første og annet ledd, som er relevant for denne saken, lyder: Selv om klageren har oversittet klagefristen, kan klagen tas under behandling såfremt a) parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet eller å ha drøyd med klage etterpå, eller b) det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd. Ved vurderingen av om klagen bør tas opp til behandling, skal det også legges vekt på om endring av vedtaket kan medføre skade eller ulempe for andre. Jeg slår allerede nå fast at jeg ikke kan se, at det er noe grunnlag for å gi fylkesmannen oppreisning og igjen starte en ny realitetsbehandling av de spørsmålene som brygge- og delingsssaken har reist, og som har versert i forvaltningsapparatet i alt for lang tid. Før jeg går nærmere inn på de faktiske og rettslige forhold i saken, understreker jeg at bestemmelsen er formet som en kan-bestemmelse. Det er m.a.o. opp til kommunens frie skjønn å avgjøre om klagen skal tas opp til behandling - altså å gi oppreisning for oversittelse av klagefristen. Ingen har krav på oppreisning selv om vilkårene i a) og b) skulle være oppfylt. Dette er for meg et viktig utgangspunkt. Fvl 31 første ledd tar i bokstav a opp om parten kan lastes for å ha oversittet klagefristen. Administrasjonens vedtak om å gi oppreisning bagatelliserer etter min mening fylkesmannens forsømmelse i dette tilfellet. Jeg får en følelse av at vår administrasjon i all fall ubevisst er preget av at det er et overordnet organ som i dette tilfellet er klager. Først ved å overse at

5 klagefristen var ute og dernest ved å gi staten oppreisning. Som planutvalget er vel kjent med, er jeg som ombudsmann ikke preget av en slik holdning. Det som objektivt kan fastslås er at klagefrisen er oversittet med elleve dager. Først den 25.mai mottok kommunen klagen fra fylkesmannen. Dette er ikke en ubetydelig oversittelse av klagefristen. Uhjemlet utsettelse med klagefristen må være uten relevans for lengden av oversittelsen. Det jeg finner klanderverdig ved fylkesmannens håndtering er at en grunnleggende og elementær regel i forvaltningsretten fullstendig synes å ha vært fraværende i fylkesmannens behandling av saken. Det er nærmest uforståelig at fylkesmannen i sin første henvendelse til kommunen i anledning en eventuell klage ikke er seg bevisst at 21 dager fra 23.april faktisk blir 14.mai. Ut fra at fylkesmannen er statens klageorgan i forhold til kommunens vedtak, finner jeg forsømmelsen grovt uaktsomt. Fvl 31 første ledd, bokstav b åpner for en vurdering av å gi oppreisning dersom det foreligger særlige grunner. Særlige grunner i dette tilfellet er mulige presedensvirkninger av planutvalgets dispensasjonsvedtak i følge fylkesmannen. I utgangspunktet må oppreisning på dette grunnlaget representere rene unntak. I dette konkrete tilfellet er presendensvirkningene av planutvalgets vedtak høyst uklare. Kommunen har i flere omganger søkt å vise at det ikke er grunnlag for å dispensere, men er hver gang blitt overprøvet av fylkesmannen fordi kommunen ikke har klart å gi uttømmende og adekvate begrunnelser for sine avslag. Fylkesmannen v/miljøavdelingen argumenter i forhold til slike virkninger på et generelt grunnlag. Planutvalget har gjennom flere behandlinger av de aktuelle sakene og befaring kommet til at vedtaket neppe har slike virkninger som fylkesmannen v/miljøavdelingen argumenter for. Slik jeg oppfatter bestemmelsen i fvl 31, må det være rimelig klart at særlige grunner skal foreligge. Det kan jeg ikke se er tilfelle i denne saken - og iallfall ikke med en slik styrke som rettferdiggjør bruk av bestemmelsen. Avslutningsvis knytter jeg noen merknader til fvl 31annet ledd. Det skal vurderes om en endring av vedtaket kan føre til skade eller ulempe for andre. Også på dette punktet er jeg uenig i administrasjonens vurdering. En eventuell endring av de dispensasjoner som nå er gitt av planutvalget, vil ha klare skadevirkninger for andre. Eier har innrettet seg etter vedtaket og den utskilte eiendommen er solgt i h.t. disse nye forutsetningene. 2.5 Generelt om dispensasjonssaker i strandsonen Med utgangspunkt i denne konkrete strandsonesaken finner jeg det formålstjenelig å ta opp en generell problemstilling som ikke har noe med selve klagesaken å gjøre. Saken anskueliggjør etter min mening mange av de problemer og interesseavveininger som gjør seg gjeldende ved søknad om tiltak i strandsonen. Stikkordsmessig nevner jeg: det foreligger nasjonale retningslinjer for strandsonepolitikken og ulike problemstillinger er stadig under debatt og behandling i forvaltnings- og rettsapparatet, regelverket er til dels komplisert, det er vanskelige

6 interesseavveininger, det er mange klagesaker som ofte tar meget lang tid, det brukes store administrative ressurser på behandling av samme sak flere ganger. Dette indikerer etter min mening at vi kanskje bør se nærmere på hvordan vi behandler slike saker lokalt og eventuelt sette inn noe mer ressurser ved førstegangsbehandlingen av dispensasjonssøknader. Dette vil trolig spare ressurser senere i behandlingen av samme sak, og kanskje kan vi unngå å få saker i retur fra fylkesmannen. Dette vil jo ikke minst innebære en lettelse for søkerne ved at den samlede saksbehandlingstiden forkortes. 3. KONKLUSJON Min konklusjon er klar. Planutvalgets omgjøring i PL-18/07 av administrasjonens vedtak av 8.juni om å gi oppreisning for oversittelse av klagefrist stadfestes. M.a.o. fylkesmannens klage over avvisningsvedtaket tas ikke til følge. Etter å ha gjennomgått saken på nytt i ro og fred uten å måtte ta stilling til ulike spørsmål over bordet vil jeg for min del finne det nærmest oppsiktsvekkende om staten vil sette planutvalgets vedtak til side å gi seg selv klagerett. Som jeg har pekt på ovenfor, reiser dispensasjonssaker i strandsonen særlige problemstillinger. Jeg fremmer ikke noe konkret forslag i den forbindelse, men inviterer utvalget til å komme med eventuelle synspunkter. ORDFØRERENS INNSTILLING: Fylkesmannens klage av 6.juli 2007 på planutvalgets avvisningsvedtak i sak PL-18/07 tas ikke til følge. Vestby, 8.august 2007 Tom Anders Ludvigsen ordfører