Sak nr. 2/2004. i klagenemnda for nordlandshest/lyngshest' ProtokolLf,ører: Klagenem rdas sekretær. Vigdis Falkenstein, Gryta, 68L7 Naustdal

Transkript

1 Møtebok for Klagenemnda for kå ringsavgi ørelser for nordlandshest/ lyngshest onsdag d.en 25. august 2OO4 ki. o9.oo ble det' avholdt telefonmøte i klagenemnda for nordlandshest/lyngshest' Klagenernndas formann: Sorenskriver Nils Dalseide Øvríge medle mner: Professor Knut Karlberg Professor Knut Rønningen Professor Odd Vangen Advokat BiøÊî Trandum Sekretær: Avlsleder Tore Kvam ProtokolLf,ører: Klagenem rdas sekretær Sak nr. 2/2004 Klager: Dagmar Saken gjelder: Vigdis Falkenstein, Gryta, 68L7 Naustdal

2 r medhord av forskrift om godkjente (reinavra/registrerte) dyr av hestefamilien, fastsat,t av Landbruksdepartementet med hjenmej- i lov om husdyravr av 4. desember L992 og avrspraner for de ulike hesteraser, vedtatt av styret i stiftersen Norsk Hestesenüer f,ørste gang 7. september 1995, jf. kapittel om krageadgang med tilhørende vedregg, og vedtak av 15. november 1996 om opprettelse av permanente klagenemnder, behandler klagenemnda klagesaker vedrørende kåringsavgjørelser for u1ike hesteraser. Kragenemnda behandler i henhord til tildelt kompetanse klag'er over kåringsvedtak for nordlandshest/ lyngshest. Under hingstekåringen på airi 23.-2í.apri1 2OO4 oppnådde hingsten /'Moas Ravn N ,, ikke kåring på grunn av svake brukseg'enskaper og lynne. r brev innstemplet ved Norsk Hestesenter den lg.mai 2oo4 t.ar Dagmar Vigdis Fal-kenstein påklaget kåringsnemndas vedtak. Klag'en er rettidig, og fremmet av en klageberet,tiget, jf. forvaltningslovens SS 29-30, )f. S 28. f medhold av klagereglementets pkt. 4, annet punktum, har klageren fått anledning til å fremj-egge sin sak direkte for klagenemnda i nwee 21. juni 2OO4. På vegne av klag'eren møe ue Inger Johanne Ytre-Eide. Hun J.a fram fullmakt fra klager. Hun fíkk anledrring tij. å fremko mne med de anførsler hun ønsket, og fremla den dokumentasjon som hun ønsket på vegne av klageren. I dette møtet ba og'så klag'er om å få yttertigere tid tíj- å fremskaffe informasjon sorn hun mer er har betydrring for saken. Saken bj-e vedtatt utsatt i møte av 2l.juni for å gi klager tilstrekkelig tid tij. å framskaffe relevant tij-j.eggsinformasjon. Tilteggsdokumentasjon bj.e mottaèt ved Norsk Hestesenter 5.juJ-i Klag'erens vesentligste nye anførs1er: Klageren har i etterkant av møtet 21.juni 2OO4 oversendt et, dokument med uttalelser fra fj-ere parter, blant annet fra den person som skodde hesten før opphoj-det på Starum, fra hingsteholderen som hadde Moas Ravn i vårstasjon 2003 og fra flere personer som var tij. stede under avsluttende prøve på Starum 23.apri1 2OO4. Videre var det også vedlagt, en video fra avslutèende prgve på Starum. I ti1knytning tii dokumentasjonen fremsettes det påstander om at hingsten Moas Ravn viser tydelige tegn på smerte både på boks og under gjennomføringlen av testen på Starum 23.apriI Dette mener kj-ager er en følge av tannrasping og

3 feij-skoing - gjort under testoppholdet på Starum. Dette kunne man i f,ølge anførslene klart se både med egne øyîe under testen avslutningsdagen og det kan også sees på videoopptaket. Videre trekkes testpersonellets kompetanse og hoj.dninger i ÈviJ., da hingsten "som samspij.j.er så godt under hjemj.ige forhold, får en så annerledes og neg'ativ oppførsel på Starumrr. Klager avslut,ter med å fremlegge bt.a. fgj-gende argrrmenter for ä omgjøre vedtaket om å ikke kåre Moas Ravn: o det er ikke tatt hensyn til smertesy'mptomer under Èestpersonellets rnrrdering'er av hing'stens bruksegenskaper og J-ynne. Han har således fått for J.ave poengsummer og en urettferdig behandling Hingsten har vist godt lynne í mange dokumenterte sanrunenhenger. Har testpersonellet ikke klart å finne riktig kommunikasjonskanal tij- hingsten? Hingsten har svært g'ode bevegelser. o Avkonuna utmerker seg' med svært gode bevegrelser og godt lynne (men er få og ferske) o Hingsten representerer en forgreining av hingstelinja grunnj-agt av Reisa Rauen. Seks kåra hingster har Reisa- Rauens sønn Lupito som far e].ler farfar. Janus har bare to kåra etterkonunere, med Moas Ravn vij.j.e det bj-itt tre. o Moas Ravn er svart uten avtegn. Vi har mange røc;e kåra hing'ster. Svart er mangelvare. Hester uten avtegn har på det nærmeste vært rasetlpisk. o f ei tid da misnøyen mot testene er voksende, bør "tvi].en ko nne tij.tal.te ÈiI gode" og Starum bør ta sjøj-kritikk på opplegget for denne hingsùen spesielt, men også for testene generelt. Klagerens brev, tilleggsdokumentasjonen og tidligere in completo vedlagt saken. møtebok er Klageren har krevet kåringsvedtaket omgjort, og hingsten kåret for avi. Testpersonellets uttalelse i saken: Da mange av utsagnene i tilleggsdokumentasjonen fra klageren, angår testing og testpersonell, ble det av hensyn tij- å etterj.eve prinsippet i forvaltningsloven S L7 f,ørstue ledd - også bedt om en utta1ej.se fra testpersonellet f,ør kj-agenemnda tok saken opp tij. ny wurdering. I dokumentasjonen fra klageren blir det hevdet at Moas Ravn er synj-ig halt på avslutningsdagen og aù den også er påvist halt gjennom testperioden. Dette er ikke blitt påvist, verken av J

4 veterinær ej-j-er av testpersonej-let, og kan hej-j-er ikke sees på det framlagte videomaterial.et. Det hevdes vídere at hesten viser klare smertesy'mptomer som er forenj-ige med for hard tannrasping. I sj.ike ti1fej-j-er vij.j.e personellet som fôrer og håndterer hesten, hej.è kj-art kunne se dette i form av grenere1t dårj.ig form, dårligere fôropptak, fordøyelsesproblemer og evt. vektreduksjon. HingsÈen gikk tvert imot opp i vekt, og fôropptak og ford;øyej-se var uprobj.ematisk. Påstanden om smertesymptomer med bakgrunn i hal-thet ej-j-er tannrasping titbakevises. Moas Ravn b]-e omskodd ].ike etter ankomst, da framskoene b1e wurdert tíj- å v Dre litt lange. Det,te kan medføre risiko for at framsko tråkkes av i ulendt terreng, d}æ snø e].]-er ved Iøshoppíng. Skoingen ble utført av hovslagere ved Norsk Hestesenter, med den høyeste kompetanse innen sitt fagområde. Det er }rørbare kun ved ett titfej-le på det fremj-agte videomaterialet at hingsten slår sammen }røver. Det,te oppfatter vi ikke som tegn på smerte, deri not som ikke uvanlig ved opptrening av unge dyr. Etter treningsperioden er det ønskelig å oppnå at hesten blir gående i en grunnform slik at den setter riktige muskler og bærer seg i sin naturlige form. Dette krever et godt samarbeid mellom rytter/kusk og hest. I roligte omgivelser uten distraherende elementer, gikk Moas Ravn i en stalcijarbeidsform, men i andre omgivelser (eks. med and-re hester tílstede, e1ler i ridehuset), b1e hesten mer ukonsentrert og søkte ikke fram på bittet. Hodebevegelsene ved at den "slår seg f,ta" b1e da tydeligere. Dette er mer synlig i kjøredelen enn i ridedelen på videoopptaket, - klager hevder det motsatte. Påstanden om bruk av tvang tilbakevises som fuj-j-stendig grunnløs. Testen foregår etter retningsj-injer som har hatt sin organisaèoriske behandling i LandsJ.ag'et for nordlandshest/lyngshest, og kriteríene for utvalg av avlsdyr i rasen er nedfelt i den gjeldende avlsplan for rasen oçt í nært samarbeid med raseorgranisasjonen. Hingstene bj-ir under hej.e testperioden håndtert. i tråd med gjeldende dyrevernbestemmelser, fagrnessig'korrekt og med respekt. Det er betenkelig at det fremsettes så vidt skarp kritikk av Norsk Hestesenter generelt og testpersonellet spesielt mht. kormnunikasjonskompetanse og holdninger på noe som virker som eè spinkelt grunnlag. Under he1e testperioden er stallen åpen for prrbj-ikum, og' testpersonellet svarer på spørsmåi, med unntak av de som berører hingstenes enkeltpresèasjoner under pågående test. Det

5 er oppti]- hver enkelt hingsteeier å ta initiativ hesten i perioden. ti1 å besøke Testpersonellets uttalelse er in completo vedlagt saken. Klagene nnda skal bemerke: Etter forskrift om godkjente (reinav]-a/ regístrerte) dyr av hestefamitien S 9 gjelder det et krav om kåring for aiie hingster og avlsretninger i Norge. AIIe hingster som skal- benyttes i avl i Norg'e må være godkjent av en norsk kåringsnemnd, eller feltes svensk/norsk kåringsnemnd - hvor det kreves. Kåring av Ïríngster skal etter forskrifèen S 10 foregå på offentj.ig utstij.j-ing, eller i særskilte tilfej-j-er utenom offent1ig utstíij-ing. Kåringsnemnda kan også fornye tidligere kåring e1ler avkåre premierte ej-j-er kårede hingster i tråd med avlsplanen for rasen uten at hingsùen møter, jf,. forskriften S 10 fjerde ledd. Ved kåringsavgjørej-sen skal- kåringsorganet rette segr etter de anvisninger som er gitt i pkt. 11 i Av1splanen, )f. forskrift godkjente (reinavj.a/ registrerte) dyr av hestefamij.ien (fastsatt av Landbruksdepartementet ) S 11 Krav ti]. hingsten. Den samlede wr rdering av de vektlagte egenskapene som inngår i avlsmåleè, skal. danne grunnlaget for kåringsavgjørelsen, if. Avlsptanen kap.s. De rrærmere kriterier for relevante egenskaper fremgår av kap. 6 samme sted. Det fremgår for øvríg av avlsplanens :gen ordlyd at det skal foretas en helhetsvurdering'. KåringsavgiøreLsene skal etter klagenemndas vurdering bygge på et helhettig'hestefaglig skjønn, hvori fj.ere parametere inngår i vurderingten - med rnindre regelens innhold tilsier noe annet. Klagenemnda har fu1l kompetanse til å Prøve a]le sider ved klagen, saksbehandlingen, lovanvendelsen og alle sider ved skjønnet, så som f. eks. de avlsfaglige, veterin are og juridiske elementer, jf. forvaltningsloven S 34. Klagene-mnda har rett og ptikt til - ikke bare å ta hensyn til nye opplysninçjer om forholdene på tidspunktet for kåringsnemndas vedtak, men også til forhold som eventuelt har endret seg etter førsteinstansvedtaket. Det foretas således ikke kun en ren oveêp.tøving av forhotdene på tidspunktet for førsteinstansvedtaket,, men en fullstendig ny og uavhengig prøvi-ng om

6 av saken. Klagenemnda har plikt til å ta hensyn til slike eventuelle endrede forhold som fremgår av sakens dokumenter. Klagenemnda kan også ha plikt til å ta opp, og utrede også andre forhold enn de parùen selv direkte har påberopt, if. prinsippet i forvaltningsloven S 17, førslue 1edd, jf S 34. Klagenemnda har således f. eks. en selvstendig pj-ikt tij- å overprøve om vedtaket er lov1ig og har tilstrekkelig hjemmel, selv om klageren eventuelt, ikke direkte har tatt opp dette. Klagenemnda er heller ikke bundet av de grunner som klageren har anført i klagen' men kan - om den finner det nødvendig - bygge sin avg'jørelse på andre grunner enn de parten }rar anf,øte. Klag:enemnda legrgler til grunfr at det er en hestefaglig helhetsvurdering som Iigger bak kåringsnemndas avgjøêelse om å ikke kåre ÏringsÈen, og'at ikke ene og alene de anmerkninger hingsten har fra de utvidede bruksprøvene som begrunner kåringsavgjørej.sen. Klagenemnda finner at klageren sej.v og hennes fullmekt'ig har pekt på flere punkter som er relevante i det 1øpende arbeid med å forbedre kåringssystemet. I og med at det er fremkonnnet så vidt mange kritiske merknader mot ùestsystemeù o9: avlsmyndighetene, har klagene nnd.a funnet det særlig viktig ä besørge saken så godt opplyst som mulig. Det har værè lagt særlig vekt på at både ktageren og Norsk Hestesenter har fått anledr ing t'ii å avgi uttalelse, og b1i orientert om den andres uttalel-se. Dette har medført særlig lang saksbehandlingstid, men trar vært foretatù i forståelse med klageren. Gjennom arbeidet, med kåringsavgiørelser erfarer man at noen hester klarer seg bedre i et testmiljø er n andre. Å sakene til dette kan være megeù forskjellige, og det må foretas en konkret og individuell vurdering fra sak til sak og individ ti1 individ. Årsaken til at man trar tester er b1.a. at det skal yte hesten mer rettferdighet enn om eier viser den selv. Hesten ko mner da fra et beskyttet rriljø og skal inn i et fellesskap. Den skal så rnrrderes underveis oçt bedø nnres utfra hva den viser i perioden, og ikke hva d.en viser ved start-tidspunktet. I deè store og hele er dette et system som over tid virker rettferdig' og som samtidig ivaretar de hensyn som lígger bak avlsplanen. Det fínnes neppe kriterier eller Èestsystemer som objektívt seùt er feilfrie, men over tid vil et system som dette lede v.êre egnet til å gi flere korrekte materielle avgjørelser. Avlsmyndighetenes lgpende forbedringsarbeid med kriterier og systemer for kåríngsavgjørelser søker nettopp å fange opp de store og små, objektive og subjektive mangler som påpekes av parter, deres rådgivere og andre. Denne hingsten har fått gjennomgående lave karakterer på mange punkter i dormnerkortet fra de utvídede bruksprøvene ' s rmt en svak lyrrrr"rr,rtd.ering. Dette er forhold som begge er av avgjørende

7 betydrring for utfallet av den helhetlige bedølunelse. Etter framleggelse av tilleggsdokumentasjonen kan klagenemnda ikke se at det Ïrar framlco mnet momenter som I'ir grunnlag for å endre kåringsnemndas vedtak om å ikke kåre hingsten /'Moas Ravn" for avlsbruk. Klagenemnda finner således etter en samlet hestefaglig wurdering å ville tiltre kåringsnemndas avgiørelse og dens vesentligte begrunnelse. Vedtaket er enstemmig, og kan ikke påklages' Klageren har tidligere mottatt en muntligi underretning om ved.takets konklusjon, og underrettes skriftlig ved kopi av dette vedtak. Vedtak: K1agen tas ikke EíL følge. Nils Dalseide (s. ) Leder Knut Karlberg Knut Rønningen (s.) odd vangen Biøl^ Trandum (s.) (s') (s') Rett kopi bekreftes