Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for fjordhest

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for fjordhest"

Ada Espeland
8 år siden
Visninger:

1 Møtebok for Klagenemnda for kåringsavgjørelser for fjordhest Mandag den 2.juli 2007 kl ble møte avholdt i møtelokalene til Radisson SAS Airport hotell Gardermoen. Klagenemndas formann: Sorenskriver Nils Dalseide Øvrige medlemmer: Professor Knut Karlberg Professor Knut Rønningen Advokat Bjørn Trandum raserepresentant for fjordhest Ingemar Sårheim raserepresentant for fjordhest Til stede for øvrig: Sekretær: Avlsleder Tore Kvam og Ada Engødegård, Norsk Hestesenter Protokollfører: Klagenemndas formann Sak nr. 4/2007 Klager: Even Myklebust, Sætrevegen, 6150 Ørsta Saken gjelder: Klage over kåringsnemndas avgjørelse av 5.mai 2007 om ikke å kåre fjordhingsten Marleik N for avlsbruk under hingsteutstillingen på Nordfjordeid.... 1

raserepresentant for fjordhest Til stede for øvrig: Sekretær: Avlsleder Tore Kvam og Ada Engødegård, Norsk Hestesenter Protokollfører: Klagenemndas formann Sak nr.

2 I medhold av forskrift om godkjente (reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien, fastsatt av Landbruksdepartementet med hjemmel i lov om husdyravl av 4. desember 1992 og avlsplaner for de ulike hesteraser, vedtatt av Styret i Stiftelsen Norsk Hestesenter første gang 7. september 1995, jf. kapittel om klageadgang med tilhørende vedlegg, og vedtak av 15. november 1996 om opprettelse av permanente klagenemnder, behandler klagenemnda klagesaker vedrørende kåringsavgjørelser for ulike hesteraser. Klagenemnda behandler i henhold til tildelt kompetanse også klager over kåringsvedtak for fjordhest. Under hingsteutstillingen på Nordfjordeid den 5. mai 2007 ble fjordhingsten Marleik ikke kåret for avlsbruk i Norge under begrunnelsen ikke tilfredsstillende beinkvalitet. Klagebrev datert 26. mai 2007 ble innstemplet på Norsk Hestesenter den 29. mai Klagegebyr er registrert innbetalt. Klagen er således rettidig, og fremmet av en klageberettiget, jf. forvaltningslovens 29-30, jf. 28. Klagerens vesentligste anførsler: I klagebrevet heter det bl.a.: Klager mener han presenterte en hingst av jamn god hingst av god storleik. Han hadde med en veterinærattest til utstillinga ang. en gammel skade på venstre fot. Denne ble ikke lagt fram for dommerne da utstillingsveterinæren mente det var ubetydelig.klager vart noko forundra då kritikken kom. Det er vanskelegast å akseptere parallellforskyvning. Verken klager eller andre har greidd å sjå at det er slik. Klager er klar over at det er det som domarane ser i ringen som er avgjerande og at kompetansen til å vurdere dette er av den beste. Det er etterpå tatt røntgenbilder av framknærne og veterinæren som har sett på bildene mener at om en skal peke på noe er hesten moderat x-beint. Klager er ikke fremmed for at dommerne til forveksling har sagt parallellforskjøvet, mens han egentlig skulle vært beskrevet som x-beint. Han ber om at kåringsnemnda vurderer beinkvaliteten på hingsten på nytt og tilføyer at om hesten skulle vise seg å være x-beint, er det likevel så mye anna bra ved hesten at han slett ikke ville være dum til avl. Klagen har vært forelagt kåringsnemnda, som den 19.juni 2007 har avgitt følgende uttalelse i anledning klagen: 2

kapittel om klageadgang med tilhørende vedlegg, og vedtak av 15.

3 Kåringsnemnda ga Marleik ei positiv vurdering når det gjaldt rasetype og preg, kroppsbygning og muskulatur og bevegelser, og hingsten fikk gode delpoeng for disse momentene, henholdsvis Når det gjaldt beinkvalitet og beinstilling ble det registrert markerte negative avvik, som resulterte i delpoeng 5 for dette moment. I beskrivelsen under samla vurdering er skrevet spede bein og lite markerte ledd. Dette i seg selv er ikke vektlagt i særlig grad. Men hingsten har parallellforskyvning i venstre framkne og er inntået på samme,venstre frambein, (for øvrig svært moderat inntået også på høyre frambein) med aksebrudd utover både i kronranda og kodeleddet. I bevegelse bar hingsten tyngda på utvendige del av hoven, og aksebrudda utover på venstre frambein kom tydelig fram ved mønstring i skritt og trav. Samla kåringsnemnd vurderte hingstens beinkvalitet og beinstilling særlig nøye i en ekstra gjennomgang under siste mønstring andre dagen, og fastslo igjen de ovenfor nevnte uønskede bygningstrekka. Kåringsnemnda vurderer disse uønskede bygningstrekka som klart negative. De resulterer i ujevn og skeiv belastning av ledda i hele frambeinet fra hov til albueledd, og vurderes som klart negative med tanke på holdbarhet. Kåringsnemnda viser i denne sammenheng til Avlsplanens hovedpunkt 5, AVLSMÅL, der det står: å avle fram ein sunn og funksjonsdyktig hest. Etter en helhetlig vurdering som bygger på et samla hestefaglig skjønn, fattet kåringsnemnda vedtak om ikke å kåre hingsten Marleik N Kåringsnemnda har behandlet klagen, og alle relevante dokumenter er gjennomgått på nytt. Kåringsnemnda kan ikke se at det foreligger nye opplysninger som er av betydning for saken. Klageren har fått anledning til å kommentere kåringsnemndas uttalelse i klagesaken. I medhold av klagereglementets pkt. 4, annet punktum, har klageren fått anledning til å fremlegge sin sak direkte for klagenemnda i møtet. Dette har klager ikke benyttet seg av. Klageren har oversendt en e-post 1. juli 2007 hvor det opplyses at han ikke kan møte, men oversender bildemateriale. Dette materiale er gjennomgått i klagenemdsmøtet, og vedlagt saken. Klageren har krevet kåringsvedtaket omgjort, og hingsten kåret for avl. Klagerens brev og tilleggsdokumentasjon er in completo vedlagt saken. Klagenemnda skal bemerke: Etter forskrift om godkjente (reinavla/ registrerte) dyr av 3

I beskrivelsen under samla vurdering er skrevet spede bein og lite markerte ledd. Dette i seg selv er ikke vektlagt i særlig grad.

4 hestefamilien 9 gjelder det et krav om kåring for alle hingster og avlsretninger i Norge. Alle hingster som skal benyttes i avl i Norge må være godkjent av en norsk kåringsnemnd, eller felles svensk/norsk kåringsnemnd - hvor det kreves. Kåring av hingster skal etter forskriften 10 foregå på offentlig utstilling, eller i særskilte tilfeller utenom offentlig utstilling. Kåringsnemnda kan også fornye tidligere kåring eller avkåre premierte eller kårede hingster i tråd med avlsplanen for rasen uten at hingsten møter, jf. forskriften 10 fjerde ledd. Ved kåringsavgjørelsen skal kåringsorganet rette seg etter de anvisninger som er gitt i pkt. 11 i Avlsplanen, jf. forskrift om godkjente (reinavla/ registrerte) dyr av hestefamilien (fastsatt av Landbruksdepartementet ) 11 Krav til hingsten. Den samlede vurdering av de vektlagte egenskapene som inngår i avlsmålet, skal danne grunnlaget for kåringsavgjørelsen, jf. Avlsplanen pkt.6.2. De nærmere kriterier for relevante egenskaper fremgår av pkt samme sted. Det fremgår for øvrig av avlsplanens egen ordlyd at det skal foretas en helhetsvurdering. Kåringsavgjørelsene skal etter klagenemndas vurdering bygge på et helhetlig hestefaglig skjønn, hvori flere parametere inngår i vurderingen med mindre regelens innhold tilsier noe annet. Klagenemnda har full kompetanse til å prøve alle sider ved klagen, saksbehandlingen, lovanvendelsen og alle sider ved skjønnet, så som f. eks. de avlsfaglige, veterinære og juridiske elementer, jf. forvaltningsloven 34. Klagenemnda har rett og plikt til - ikke bare å ta hensyn til nye opplysninger om forholdene på tidspunktet for kåringsnemndas vedtak, men også til forhold som eventuelt har endret seg etter førsteinstansvedtaket. Det foretas således ikke kun en ren overprøving av forholdene på tidspunktet for førsteinstansvedtaket, men en fullstendig ny og uavhengig prøving av saken. Klagenemnda har plikt til å ta hensyn til slike eventuelle endrede forhold som fremgår av sakens dokumenter. Klagenemnda kan også ha plikt til å ta opp, og utrede også andre forhold enn de parten selv direkte har påberopt, jf. prinsippet i forvaltningsloven 17, første 4

Kåring av hingster skal etter forskriften 10 foregå på offentlig utstilling, eller i særskilte tilfeller utenom offentlig utstilling.

5 ledd, jf 34. Klagenemnda har således f. eks. en selvstendig plikt til å overprøve om vedtaket er lovlig og har tilstrekkelig hjemmel, selv om klageren eventuelt ikke direkte har tatt opp dette. Klagenemnda er heller ikke bundet av de grunner som klageren har anført i klagen, men kan om den finner det nødvendig - bygge sin avgjørelse på andre grunner enn de parten har anført. Klagenemnda er således etter en samlet bedømmelse av sakens faktum, herunder de opplysninger som fremgår av dommerskjemaet og det av klageren ettersendte materiale - enig i den vurdering kåringsnemnda har gjort, og finner i det alt vesentlige å kunne tiltre dens begrunnelse. Kåringsnemndas vedtak blir etter dette å stadfeste. Vedtaket er enstemmig. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, med mindre Kongen bestemmer annerledes, jf. klagereglementets pkt. 5, 2. ledd. Klageren underrettes ved utskrift av møteprotokollen. Vedtak: Klagen tas ikke til følge. Nils Dalseide leder Knut Karlberg Knut Rønningen Bjørn Trandum Ingemar Sårheim Rett kopi bekreftes: 5

Klagenemnda er således etter en samlet bedømmelse av sakens faktum, herunder de opplysninger som fremgår av dommerskjemaet og det av klageren ettersendte materiale - enig i den vurdering

Like dokumenter

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for fjordhest

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for fjordhest Møtebok for Klagenemnda for kåringsavgjørelser for fjordhest Tirsdag den 22. juni 2010 kl. 16.30 ble møte avholdt i Høgskolen i Hedmark, avd. Hamar sine lokaler, Hamar. Klagenemndas formann: Øvrige medlemmer: