Lineær registrering under bruksprøver hva og hvordan?

Transkript

1 Lineær registrering under bruksprøver hva og hvordan? Lineær registrering er en måte å registrere egenskaper på hvor man på en lineær skala som går fra den ene ekstreme varianten av egenskapen til den andre ekstreme varianten av egenskapen. Lineær registrering er mye brukt i avlsarbeidet på flere husdyrraser. På hest har lineær registrering vært brukt hos rideheststamboken KWPN i Nederland i flere tiår. Stadig flere rideheststambøker har siden 2010 tatt i bruk lineær registrering av både eksteriør- og bruksegenskaper. Lineær registrering gir mer målbare registreringer av egenskaper og en mer detaljert overvåkning av eventuelle endringer i raser. Det gir også mer definerte verktøy for å velge ut avlsdyr for å styre avlen i en bestemt retning der dette er ønskelig. Arbeid med lineær registrering under bruksprøver I 2016 og 2017 har en arbeidsgruppe bestående av Linn Wåler Rønning (Landslaget for Dølahest), Janne Seilen (Norges Fjordhestlag), Ingrid Sponheim (Landslaget for Nordlandshest/Lyngshest), Nils Ivar Dolvik (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU), Gunnar Klemetsdal (NMBU), Tore Kvam (Norsk Hestesenter, NHS) og Siri Furre (NHS) jobbet med endringer i registrering av bruksegenskaper for de nasjonale rasene. I arbeidet har også blant annet Turid Helfjord (dommerutdanning v/nhs) og Hanne Fjerdingby Olsen (NMBU), samt Knut Karlsen, Frank Skubberud, Bente Oxhovd, Per Arne Nilsen, Jonas Vevle og Leon Johansson og Heidi Elvebo (bruksprøvedommere) vært involvert i ulike deler av prosessen med endring og testing av skjema. Målsetting Hensikten med en endring og utvikling i testing av bruksegenskaper for de nasjonale hesterasene er å utvikle et helhetlig system for registrering av bruksegenskaper. Et overordnet mål er at egenskaper skal registreres på flest mulig hester på flest mulig arenaer. Gjennom å gjøre dette er målet at rasenes bruksegenskaper bedre kan dokumenteres for fremtidige kjøpere og brukere, og ikke minst brukes i avlsarbeidet til rasene. Det overordnede målet er et helhetlig registreringssystem for de nasjonale rasene som kan brukes på utstilling og i forbindelse med Skeid, hvor Skeid og bruksprøvene i fremtiden integreres mer i hverandre. Endringer i bruksprøver er gjort tett opp mot arbeidet med standardisering av Skeid slik at egenskaper og registreringer kan sammenlignes på tvers av ulike typer bruksprøver. Det har vært viktig for arbeidsgruppen at gjennomføring av bruksprøvene ikke skal endres i stor grad. Bruksprøvene skal være gjenkjennbare for utstillere. Hva er endret? Med disse overordnede målene i fokus er nåværende bruksprøveskjema utvidet til å inkludere flere egenskaper, med spesielt fokus på temperaments- og gangartsegenskaper. Egenskaper som skal registreres lineært under alle tre bruksprøver er: Håndterbarhet Spenningsnivå Framdrift Samarbeidsvilje Steglengde Bruk av ledd Bruk av overlinje I tillegg registreres bæring i galopp under rideprøven.

2 Oversikt over endringer i prøver Kjøreprøve: - Delpoeng for fremdrift og samarbeidsvilje er fjernet. - Ingen endring i gjennomføring av prøven. Rideprøve: - Serpentiner er erstattet med bøyde spor (poengsettes). - Rygging utgår. - Innført nytt moment: opp- og avsitting (poengsettes ikke). - Delpoeng for fremdrift, balanse og samarbeidsvilje er fjernet. Opp- og avsitting: Når rideprøven er gjennomført ber dommerne rytter stille opp og stige av, for deretter å stige på hesten. Rytteren forlater deretter ringen ridende som vanlig. Følgende hjelpemidler er tillatt under momentet: - Medhjelper som kan gi rytter bein eller holde igjen sal på høyre side, medhjelper kan bistå sikkerhetsmessige ved å ha en hånd i tøyle ved behov. - Egen krakk som medbringes i ringen og benyttes ved oppsitting. Tømmekjøringsprøve: - Innført nytt moment: Oppstart (poengsettes ikke). - Trav er obligatorisk. Oppstart: Hesten leies inn på banen med tømmene festet i selen. Tømmekjøringsprøven starter etter anvisning fra dommerne ved at kusken løsner tømmer og setter i gang hesten. Prøven gjennomføres deretter som tidligere. Det kan være med en medhjelper under oppstart. Medhjelper kan stå foran hesten, men ikke holde i den. Lineære egenskaper per 2018: Håndterbarhet (Håndterbar) A B C D E F G H I (Uhåndterbar) Framdrift (Stor) A B C D E F G H I (Liten) Samarbeidsvilje (God) A B C D E F G H I (Dårlig) Steglengde (Lang) A B C D E F G H I (Kort) Bæring (Bæring) A B C D E F G H I (På forpart)

3 Beskrivelse av lineære egenskaper og skala Håndterbarhet (håndterbar-uhåndterbar): A: Hesten er svært enkel å håndtere. C: Hesten er enkel å håndtere. E: Hesten håndteres greit. G: Hesten er lite enkel å håndtere. I: Hesten er vanskelig å håndtere. En hest som er svært enkel å håndtere er en hest som er rolig og avslappet, den er fokusert og den er lett å få til å utføre oppgaver. En hest som ikke lar seg håndtere er ikke oppmerksom på den som håndterer den, den adlyder ikke og kan typisk bryte seg frem ved forspenning og lignende. Spenningsnivå (avspent anspent): A: Hesten viser ingen tegn til stress. C: Hesten viser noe og svake tegn til stress. E: Hesten viser tidvis og sterkere tegn til stress. G: Hesten viser hyppige og sterke tegn til stress og/eller frykt. I: Hesten uttrykker gjennomgående sterke tegn til stress og/eller frykt. En hest som ikke viser tegn til stress er avslappet, den har normal hodestilling for rasen og viser ingen avvikende reaksjoner på utstyr eller omgivelser. En hest som uttrykker stress eller frykt kan, men må ikke, uttrykke dette gjennom for eksempel uvillighet til å stå stille, anspent kroppsholdning, vise sterke reaksjoner på utstyr eller omgivelser. Framdrift (stor liten): A: Svært god framdrift C: God framdrift. E: Moderat framdrift G: Lite framdrift. I: Mangler framdrift. En hest med svært god fremdrift går godt frem av seg selv, den holder den gangart den er bedt om med friske steg og fremoverbevegelse. En hest som mangler fremdrift må ofte drives frem og har ingen egen motor.

4 Samarbeidsvilje (god-dårlig): A: Hesten er svært konsentrert, har fullt fokus på kusk og adlyder svært raskt. C: Hesten er konsentrert, har godt fokus på kusk og adlyder ganske raskt. E: Hesten har greit fokus på kusk og adlyder middels raskt. G: Hesten er ukonsentrert, har lite fokus på kusk/rytter og er lite samarbeidsvillig. I: Hesten er svært ukonsentrert og har ikke noe fokus på kusk, adlyder ikke. En hest som er svært samarbeidsvilje er svært konsentrert, den har fullt fokus på kusk og adlyder svært raskt. Forsøker å utføre det den blir bedt om. En hest som har dårlig samarbeidsvilje er ukonsentrert uten fokus på kusk og adlyder ofte ikke. Den må få gjentatte beskjeder og reagerer ofte ikke da heller. Steglengde (lang kort): A: Særdeles langt og veivinnende (stort overtramp) C: Veivinnende (markant overtramp) E: Moderat overtramp, minimum avtrykk i eget sport G: Begrenset overtramp I: Kort og uengasjert (uten overtramp) En hest med et særdeles langt og veivinnende steg dekker mye mark og er effektiv i sin beinføring. En hest med kort steglengde oppfattes ofte som trippete og med lite effektive steg, den kommer ikke videre. Ledd (aktiv stiv): A: Ekstrem bruk av ledd. Utpreget høye kneløft. C: Stor og aktiv bruk av ledd E: Aktiv bruk av ledd. G: Noe stiv bruk av ledd. Lite effektiv. I: Stive og låste ledd. Ineffektiv. En hest med ekstrem bruk av ledd bruker ofte både kne- og haseledd så mye at det er på kanten til overdrevet. En hest med stive og låste ledd oppfattes ofte som særdeles lite fleksibel og effektiv i sin beinføring, på kanten til å se halt ut.

5 Overlinje (ledig - stum): A: Gjennomgripende bevegelser. Aktiv overlinje med god sving. C: Ledige bevegelser, god bruk av overlinje E: Grei bruk av overlinje G: Noe stum i overlinje. Lite bevegelse og aktivitet I: Stum overlinje. Stiv, ingen bevegelse. En hest med gjennomgripende bevegelser i overlinjen bruker denne særdeles aktivt og bruker hele kroppen i sin beinføring. En hest med stum overlinje uten bevegelse oppfattes som stiv og lite fleksibel i sin beinføring og bruk av kroppen. Bæring (Bæring på forpart) A: Bærer seg godt på bakparten. Oppoverbakke med god bogfrihet. C: Bærer seg på bakparten. Oppoverbakketendens. E: I balanse, noe flat, men uten å falle på forparten. G: Noe på forparten. I: På forparten, ubalansert. Løpete. En hest som bærer seg på bakparten er i balanse, med vekt på bakparten og er lett på bittet foran. En hest som er på forparten oppfattes ofte som løpete og ubalansert, og har ofte mye tyngde i hånden.

6 Kjøreprøve Utstillingssted: Dato: Kat.nr: Hestens navn: F.år: UELN: Eier: Rase: Momenter Delpoeng Poeng 1. For- og fraspenning Forspenning: Fraspenning: Håndterbarhet (Håndterbar) A B C D E F G H I (Uhåndterbar) 2. Bevegelser Skritt: Trav: Steglengde (Lang) A B C D E F G H I (Kort) Framdrift (Stor) A B C D E F G H I (Liten) 3. Kjøremomenter Rygging: Åttetallsvending: Bakkeprøve/holdt: Samarbeidsvilje (God) A B C D E F G H I (Dårlig) 4. Kjørbarhet (arbeidsvilje) 5. Helhetsvurdering: Sum: Kusk: Dommersignatur: Oppførsel:

7 Rideprøve Utstillingssted: Dato: Kat.nr: Hestens navn: F.år: UELN: Eier: Rase: Momenter Delpoeng Poeng Opp- og avsitting Håndterbarhet (Håndterbar) A B C D E F G H I (Uhåndterbar) 1. Skritt 2. Trav 3. Galopp Bæring (God) A B C D E F G H I (På forpart) Framdrift (Stor) A B C D E F G H I (Liten) 4. Ridemomenter Holdt: Bøyde spor: Samarbeidsvilje (God) A B C D E F G H I (Dårlig) 5. Ridbarhet (arbeidsvilje) Helhetsvurdering: Oppførsel: Rytter: Dommersignatur:

8 Tømmekjøringsprøve Utstillingssted: Dato: Kat.nr: Hestens navn: F.år: UELN: Eier: Rase: Momenter Delpoeng Poeng Oppstart Håndterbarhet (Håndterbar) A B C D E F G H I (Uhåndterbar) 1. Bevegelser Skritt: Trav: Under bevegelser Framdrift (Stor) A B C D E F G H I (Liten) 2. Momenter Holdt: Slalåm: Samarbeidsvilje (God) A B C D E F G H I (Dårlig) 3. Fremdrift 4. Samarbeidsvilje 5. Helhetsvurdering Oppførsel: Kusk: Dommersignatur: