PERIODEPLAN FOR BASSENGBAKKEN BARNEHAGE

Transkript

1 PERIODEPLAN FOR BASSENGBAKKEN BARNEHAGE JANUAR APRIL 2017

2 Hovedmål for perioden: Vi får til en god overgang Hvorfor Hvordan Vi går nå inn i en periode der vi skal ha to tanker i hodet på engang: Avslutning: avvikle Bassengbakken; det skal ryddes, pakkes og kastes. Oppstart: Samtidig skal vi starte opp på Nordskogen; flytte og planlegge ny drift. Det er viktig for oss å ha fokus på at vi også i denne perioden skal drifte og tilby et godt pedagogisk tilbud Vi har ulike behov; barn, ansatte og foreldre Alle bidrar til å lage gode planer for hva som skal skje når Komme med forslag Komme med innspill på rett sted og rett tid Aktivt delta i vurderingen av ulike arbeidsoppgaver og tidsplanen Se helheten på huset Ha det som tema på alle møter, hvordan vi skal ivareta hverandre, barn og foreldre i denne tiden God dialog med foreldrene og gi god informasjon til foreldre og barna om hva som skjer når Huske på at vi alle er ulike og reagerer ulikt på ulike endringer og kaos som kan oppstå. Bevissthet om at noen blir stressa, noen lei seg, trist og redd. Dette vil kunne komme til uttrykk på ulike måter Ha gode planer for det pedagogiske som tar høyde for at det i noen uker vil være litt færre leker tilgjengelig, mindre med utstyr og kanskje kummerlige forhold. Jobbe målbevisst etter målene i denne planen

3 Vi blir kjent med nytt nærmiljø HVORDAN -OG HVORFOR VOKSNE SKAL Vi går turer til Nordskogen Vi leker ute på Nordskogen barnehages uteområde Vi tar med fotoapparat og lar barna ta bilde av den nye barnehagen vår Vi snakker om at dette er den nye barnehagen vår Vi snakker om hva vi kommer til ta med Å få glede seg til noe nytt er en god og viktig livserfaring. Barn har stor evne til å glede seg og dette vil vi støtte opp under. Det kan også være at barn gruer seg til det som er ukjent og nytt, derfor vil vi bruke tid og rom for å la barna selv utforske og bli kjent i nytt nærmiljø og samtale om dette. Ved å få ta bilder av nytt nærmiljø og ny barnhage får vi et godt utgangspunkt for å snakke både om det Glede seg sammen med barna og snakke fram både ny og gammel barnehage Være opptatt av det barna er opptatt av i overgangen Hjelpe til å trygge barn som blir usikre Drifte med fullverdig tilbud på Bassengbakken til barnehagen er flyttet Lage gode planer for hvem som gjør hva i flytteperioden som gode minner fra bassengbakken barna gleder seg til og det de er usikre på. Ha god dialog med foreldrene om hva som barnehage Ved å bruke tid på å forbrede oss på overgang til ny skjer i denne perioden Vi inkluderer foreldrene i overgangen barnehage og ha fokus på barnas perspektiv tror vi tryggheten økes. Ved at foreldre inkluderes i overgangen vil dette føre til at barna også opplever overgangen som mer positiv.

4 MÅL: Vi bruker matematikk i lek og hverdagsaktiviteter HVORDAN -OG HVORFOR VOKSNE SKAL Vi arbeider kreativt og skapende med former og mønster Vi gjør tall og former synlig i barnehagens rom Vi spiller ulike spill Vi sorterer og rydder Barna er med og lager mat (og dekker bordet) Barna er med og dekker bordet Vi arbeider med begreper for plassering Vi lager en progresjonsplan for matematiske begreper Vi bruker sanger, rim og regler med tall Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. Støtte barnets matematiske utvikling med utgangspunkt i barnets interesser og uttrykksformer Være bevisst egen begrepsbruk om matematiske fenomener Styrke barnas nysgjerrighet, matematikkglede og lyst til å utforske matematiske sammenhenger Resonnere og undre seg sammen med barna om likheter, ulikheter, størrelser og antall og stimulere barnas evne til å bruke språket som redskap for logisk tenkning Sørge for at barna har tilgang til og tar i bruk ulike typer spill, teknologi, tellemateriell, klosser, leker og formingsmateriell og Tilby materiell som gir barna erfaringer med klassifisering, ordning, sortering og sammenligning Gi barna impulser og erfaringer med design ved å utforske, oppdage og skape ulike former og mønstre Legge til rette for at barna i lek og hverdagsaktiviteter får erfaringer med ulike typer mål, målenheter og måleredskaper og stimulere barna til å fundere rundt avstander, vekt, volum og tid.

5 MÅL: Vi bruker pedagogisk dokumentasjon til å endre praksis Hva skal evalueres: - Hvordan dokumentere: Tiltak: Hvordan: Ukeplanen og de daglige handlingene evalueres opp mot måloppnåelse Målene i periodeplanen opp mot ukeplanen og arbeidet som gjennomføres i løpet av perioden. Målene i Årsplanen opp mot periodeplanen og ukeplanen samt arbeidet som gjennomføres i løpet av perioden. Aktiviteter for, av og med barn: Dokumentasjon henges opp på veggene og settes i permene til barna. Det skal for hver periode lages minst 2 collager fra prosjekt eller hverdagslivet i barnehagen som settes forløpende i permene til barna. For foreldre : Dokumentasjon av målevaluering sendes ut til foreldre og personalet hver periode (periodeplan). Dagen i dagtavle Møter: Hver avdeling dokumenterer sine evalueringer i møtereferat fra avdelingsmøtet i perm/bok Noe dokumentasjon skal ligge på U: (se egen plan) Hver avdeling lager gode rutiner for å evaluere planene og gjøre etterarbeid som dokumenterer hva som er gjort. Se også egen plan for innhold på møter Deler av dokumentasjonen skal også brukes videre i arbeidet innenfor målet, temaet, prosjektet eller lignende Hver avdeling lager godt rutiner for å involvere barna i dokumentasjonsprosessen. Vi lager gode rutiner for refleksjon, bearbeiding og evaluering av inntrykk sammen med barna. Dokumentasjon blir pedagogisk når vi bruker den til å endre praksis Vi dokumenterer fortløpende på avdelingsmøter Pedagogene bruker plantid for å jobbe med pedagogisk dokumentasjon. Vi følger oppsatt plan for evaluering ( se egen plan) Samtaler med barna, barnemøter Vi jobber med å aktivt bruke dokumentasjon i arbeid på avdelingen for å få til positiv utvikling i barnehagehverdagen.

6 MÅL: Barna får erfaring med ulike uttrykksmåter gjennom forming, lek og drama. Hvordan: - Hvorfor Voksne skal Vi gir barna ulike verktøy med for å utforske og eksperimentere i forming, lek og drama. Vi anerkjenner barnas kreative tenkning og skaperglede. Det er prosessen som er målet, ikke produktet Alle barnegrupper har ulike samlinger daglig nedfelt i ukeplanen. Vi tilrettelegger for lek, samling og høytlesing gjennom barnehage dagen. Vi lærer barna respekt for bøker og innfører gode rutiner for hvordan vi behandler bøkene før, under og etter bruk. Vi bruker konkreter og andre visuelle hjelpemidler samt dokumentasjon i ulike samlinger som inspirerer til god lek og rollespill. Vi lager små prosjekter rundt det barna blir opptatt av. - Rammeplanen sier : «Personalet bør formidle tradisjoner som skaper tilhørighet gjennom bøker, litteratur, sang og musikk og kreativ virksomhet.» s. 36 «Barnehagen skal skape et miljø hvor barn og voksne daglig opplever spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale, og være seg bevisst hvilke etiske, estetiske og kulturelle verdier som formidles.» s 42 Høytlesing er en viktig del av kulturformidlingen i barnehagen. Forskning viser også at høytlesning bidrar til barns språkutvikling. Fra boken «Lyttende pedagogikk»: Samlingene kan gjennomføres på mange ulike måter. Alle barna kan delta, eller bare en liten gruppe. Det viktigste er at innholdet bygger på det barna interesserer seg for, og det de undrer seg over (s 45) Det jeg hører, det glemmer jeg. Det jeg ser, husker jeg. Det jeg gjør, forstår jeg. Leken er barnas egen arena og det er viktig at voksne oppfordrer til ulike former for lek og er deltagende. Ved å tilføre ulike teknikker og materiale, får barna rike erfaringer med måter å bruke materialet på. Det styrker barnas kulturelle identitet ved å videreutvikle de teknikkene barna kjenner fra før. Ved å prøve ut og pirre barnas nysgjerrighet vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Leken er en grunnleggende livs- og lærings form som barn kan uttrykke seg gjennom. Barn vil leke, de er nysgjerrige og utforskende, og leker med hverandre uavhengig av kjønn, bakgrunn og alder. Voksne er lydhøre for barnas utforskertrang, og støtter med å være tilstede, deltakende og stiller reflekterende spørsmål. Vi presenterer ulike materialer og teknikker for barna, og sørger for at de har tilgjengelige materiell til selv å ta initiativ til kunstneriskutfoldelse. Voksne motiverer og gir barna rom for å prøve ut ulike teknikker og måter å uttrykke seg på. Voksne skal sette i gang lek, opprettholde lek og delta i lek. Samlingene vil ha ulikt fokus, form og innhold. Vi tilrettelegger for barns medvirkning blant annet gjennom deltakelse, refleksjon og interesser. Voksne skal tilrettelegge for lek, drama, samling og lesing i hverdagen, både på barnas og voksnes initiativ. Være seg bevisst viktigheten av høytlesning i barnehagen; tema og erfaringsutveksling på avdelingsmøter, personalmøter, plantid og planleggingsdager. Aktuell faglitteratur. Det er en bokansvarlig på hver avdeling som organiserer og rydder bøkene (også biblioteks bøker) Voksne skal fange opp barnas interesser og tilrettelegge for lek.

7 MÅL: Barna får erfaring med og kjennskap til periodens høytider og markeringer Hvordan: - Hvorfor Voksne skal Samefolkets dag markeres mandag 6. februar Vi jobber hele uke 5 med og blir kjent med samefolkets tradisjoner og levemåte Felles samling med besøk av Kaijsa-Mari fra Karasjok som forteller om livet i Karasjok. Smake på samisk mat Barna får kjennskap til Norges urbefolkning samene; deres levesett, klær, håndverk, flagg, musikk, språk. Rammeplanen sier at «barnehagen skal bidra til at barna blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og får kjennskap til samiske fortellinger, sagn og andre deler av samisk kultur». Sette seg inn i høytider og aktuelle markeringer i perioden Være gode samtalepartnere med barna Gi rom for barns undring og spørsmål knyttet til religion og etikk Delta aktivt i planlegging og gjennomføring av ulike aktiviteter knyttet til forberedelser og gjennomføring av de ulike markeringene Høre joik Blir kjent med flagget Høre samisk språk Kaste lasso på reinsdyrgevir ute i barnehagen Bruke internett aktivt for å tilegne oss kjennskap og kunnskap. Ansvar for å finne frem sanger om emnet, fortellinger, årsaken til at vi markerer denne høytiden og lignende. Lagres på U: i mappen for periodeplan og høytider Jobbe aktivt med planen på avdelingsmøtene slik at alle har et forhold til alle aktivitetene Viktig å være i dialog med foreldrene i barnegruppa om hvilke markeringer de har hjemme, og hvordan de gjør det. Være i dialog med foreldrene for å samle historier, sanger, lære ord

8 MÅL: Barna får erfaring med og kjennskap til periodens høytider og markeringer Hvordan: - Hvorfor Voksne skal Fastelavn Markeres fredag 24. februar Vi lager/pynter med fastelavnsris Vi inviterer til foreldrekaffe der vi serverer fastelavnsboller med krem og melis. Ansvar for å finne frem sanger om emnet, fortellinger, årsaken til at vi markerer denne høytiden og lignende. Lagres på U: i mappen for periodeplan og høytider: Karneval torsdag 16. februar Vi forbereder oss i forkant. Noen avdelinger vil lage katter, masker e.l. TEMA: Torbjørn Egner Vi har fokus på å være i rolle, kle oss ut og bruke teatersminke i tiden før karnevalet Fastelavn betyr egentlig kvelden før fasten og er dagen som åpner den kristne fasten. Men har også hedenske skikker som historisk har markert overgangen mellom vinter og vår. Vi har lang tradisjon for å markere fastelavn i Norge.. Karneval har lange tradisjoner nasjonalt og internasjonalt og av ulike bakgrunner. I Norge har det tradisjonelt vært knyttet til fastelavn. Sette seg inn i høytider og aktuelle markeringer i perioden Være gode samtalepartnere med barna Gi rom for barns undring og spørsmål knyttet til religion og etikk Delta aktivt i planlegging og gjennomføring av ulike aktiviteter knyttet til forberedelser og gjennomføring av de ulike markeringene Jobbe aktivt med planen på avdelingsmøtene slik at alle har et forhold til alle aktivitetene Viktig å være i dialog med foreldrene i barnegruppa om hvilke markeringer de har hjemme, og hvordan de gjør det. På karnevalet kan barna komme utkledd som hva de vil. Vi har utkledningsklær i barnehagen dersom det trengs. Være i dialog med foreldrene for å samle historier, sanger, lære ord Vi lager pinjata på forhånd som barna skal slå på og se hva som detter ut. Ansvar for å finne frem sanger om emnet, fortellinger, årsaken til at vi markerer denne høytiden og lignende. Lagres på U: i mappen for periodeplan og høytider:? skal ligge der fra før...

9 MÅL: Barna får erfaring med og kjennskap til periodens høytider og markeringer Hvordan: - Hvorfor Voksne skal Påske: Barna får innblikk i den bibelske fortellingen om påsken Vi synger påskesanger med og uten religiøst innhold Ulike formingsaktiviteter med tema påske Legge merke til hvordan naturen rundt oss våkner til liv etter vinteren Så karse Skolestarterne får tilbud om kirkebesøk/påskevandring Samtaler med barna om tilgivelse og forsoning Påskesuppe: Serveres onsdag 5.april Foreldre og søsken inviteres til å spise tomatsuppe Ansvar for å finne frem sanger om emnet, fortellinger, årsaken til at vi markerer denne høytiden og lignende. Lagres på U: i mappen for periodeplan og høytider: Påskeforberedelser: I år kommer påsken i begynnelsen av april. Derfor begynner vi påskeforberedelsene i slutten av mars. Påsken er den mest sentrale kristne høytiden vi har. Rammeplanen sier: Barnehagen skal bidra til at barna får kjennskap til kristne høytider og tradisjoner (Kap 3.5 om Etikk, religion og filosofi). Sentrale temaer i påskeberetningen er tilgivelse og forsoning. Dette er viktige verdier som rammeplanen også mener skal ha plass i barnehagen. Barn har mange tanker om dette. De vet allerede en god del om det å være venner og hva som skjer når man blir uvenner. (Vi vil samtale med barna om disse temaene. ) Påskesuppe: sosialt Sette seg inn i høytider og aktuelle markeringer i perioden Være gode samtalepartnere med barna Gi rom for barns undring og spørsmål knyttet til religion og etikk Delta aktivt i planlegging og gjennomføring av ulike aktiviteter knyttet til forberedelser og gjennomføring av de ulike markeringene Jobbe aktivt med planen på avdelingsmøtene slik at alle har et forhold til alle aktivitetene Viktig å være i dialog med foreldrene i barnegruppa om hvilke markeringer de har hjemme, og hvordan de gjør det. Være i dialog med foreldrene for å samle historier, sanger, lære ord

10 MÅL: Barna får erfaring med og kjennskap til periodens høytider og markeringer Hvordan: - Hvorfor Voksne skal Barnehagedagen 14. mars. Foreldremøte i løpet av februar dato kommer nærmere. Morsmålsdagen mandag 21. februar Barna får erfaring og kjennskap barnehagens ulike morsmål. I barnegruppene vil vi øve inn ulike ord på alle morsmål som er representert i barnegruppene. Ulike nøkkelord henges synlig opp på morsmålene på hver avdeling. (lage velkommen plakat på de ulike språkene) Vi lærer sanger på ulike språk forkant av denne dagen. Ansvar for å finne frem sanger om emnet, fortellinger, årsaken til at vi markerer denne høytiden og lignende. Lagres på U: i mappen for periodeplan og høytider: Pedagogene Poesidagen tirsdag 21 mars Barna får erfaring og kjennskap til ulike dikt, både skrevne og egen lagde. Nasjonal barnehagedag arrangeres hvert år med initiativ fra utdanningsforbundet. Tanken er å synliggjøre arbeidet som gjøres i landets barnehager med utgangspunkt i ulike temaer hvert år. Årets tema er barnehagens arbeid med lek og lekens betydning for barns vennskap. Leken og det å ha noen å leke med, er det som barn selv sier er viktigst for å trives. Slagordet denne gangen er derfor: "Vi vil leke" Morsmålsdagen: Morsmålsdagen gir en unik mulighet til å fokusere på de språklige ressursene hos både barn og voksne. Det å få lov til å fokusere på eget morsmål og kulturelle identitet betyr mye for oss alle. Gjennom denne markeringen blir vi aktive deltakere i å forme det flerspråklige fellesskapet i Norge. I 2015 ble dagen markert med arrangementer på over 120 bibliotek, skoler, barnehager og voksenopplæringsinstitusjoner over hele landet. Poesidagen : Vi leser dikt og regler Sette seg inn i høytider og aktuelle markeringer i perioden Være gode samtalepartnere med barna Gi rom for barns undring og spørsmål knyttet til religion og etikk Delta aktivt i planlegging og gjennomføring av ulike aktiviteter knyttet til forberedelser og gjennomføring av de ulike markeringene Jobbe aktivt med planen på avdelingsmøtene slik at alle har et forhold til alle aktivitetene Viktig å være i dialog med foreldrene i barnegruppa om hvilke markeringer de har hjemme, og hvordan de gjør det. Være i dialog med foreldrene for å samle historier, sanger, lære ord