Rammer for skriving og argumenterende skriving

Transkript

1 Februar 2016 Rammer for skriving og argumenterende skriving Iris Hansson Myran/ Vibeke Lorentzen

2 Innhold for økta Tenkeskriving og presentasjonsskriving Fem prinsipper for god skriveopplæring Rammer for skriving Argumenterende skriving

3 Tenkeskriving og presentasjonsskriving Flere skriveforskere deler skriving inn i tenkeskriving og presentasjonsskriving. Tenkeskriving - U$orske og prøve ut tanker - Alt er lov - Få fram ideer - Skriving for meg selv - Forberedelse <l muntlig ak<vitet Presentasjonsskriving - Teks>yper som finnes i faget - For en mo>aker - Form, orden og re>skriving er vik<g Kan alle mestre Behov for mye stø8e

4 Hva er tenkeskriving? Utforske og prøve ut tanker Alt er lov Skrive fram ideer Skriv ned alle tanker Umulig å gjøre feil Hold blyanten i bevegelse Skriv i 3 minutter (tiden tilpasses) Del med sidemann. Del med alle Skrivesperre skyldes ofte at den kritiske sansen blir koblet inn for tidlig. Sensureringsmekanismene slår inn, og skriveren kan bli for opptatt av rettskrivingen.

5 Hva tenker dere når dere hører ordet? Samtal med arket Skriving

6 Når kan vi bruke tenkeskriving? Introduksjon til nytt tema Oppsummering av tema Som utgangspunkt for samtale i klassen/gruppa Som igangsetter for skriving av lengre tekst For å bearbeide tanker og følelser For å få til hyppige skriveaktiviteter Læringslogg I forbindelse med tekstlesing, både skjønnlitterære tekster og fagtekster - Stopp opp ved et høydepunkt: ʺ Hva tror dere skjer videre? ʺ Tenkeskriving kan brukes i alle fag!

7 Jeg ser en mann som har kjærlighetssorg. Det vises på utsiden at det gjør vondt på innsiden.

8 Om Melankoli tenker jeg på Jeppe som ikke fikk Oda. Det gjorde heller ikke Edvard, men det var som fikk slua. Jeg skjønner ikke hva Jeppe ble så sur for. Han kan jo bare finne seg en ny dame. Er det så ille? Det er jo bare en dame

9 Når jeg ser på bildet er det nesten som en forelskelse som bare fyker rundt Madonna.

10 Tenkeskriving i matematikk Hvilket tall skal ut?

11 Tenkeskriving og presentasjonsskriving Flere skriveforskere deler skriving inn i tenkeskriving og presentasjonsskriving. Tenkeskriving - U$orske og prøve ut tanker - Alt er lov - Få fram ideer - Skriving for meg selv - Forberedelse <l muntlig ak<vitet Presentasjonsskriving - Teks>yper som finnes i faget - For en mo>aker - Form, orden og re>skriving er vik<g Kan alle mestre Behov for mye stø8e

12

13 Fem prinsipper for god skriveopplæring

14 1. Skriv mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk underveisvurdering for å fremme elevenes skriveutvikling 3. Gjør elevene til strategiske skrivere 4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving 5. Skap et klasserom der en diskuterer tekst og skriving Fem prinsipper for god skriveopplæring

15 SKRIV-prosjektet Funn: Lite formålsrettet skriveaktivitet Skriveprosjektene ble i liten grad sluttført Mye fragmentert skriving Hvorfor skal elevene skrive denne teksten? Hvordan skal den vurderes? Hvilken teksttype skal eleven skrive? Hvem skal lese teksten?

16 Å lede gode skriveprosesser Førskrivefase Skrivefase Revisjonsfase Slu7øringsfase Hva er hensiktsmessig å gjøre før skrivinga tar Dl? Hva er hensiktsmessig å gjøre for å komme i gang med skrivinga? Hva er hensiktsmessig å gjøre for å revidere teksten? Hva er hensiktsmessig å gjøre for å ferdigsdlle teksten? Å skrive er hardt arbeid På barnetrinnet trenger elevene mye veiledning og støtte i alle deler av en skriveprosess Skriveopplæringa må tas tilbake til klasserommet!

17 Gi rammer som støtte for elevenes skriving Å gi rammer for skrivingen handler om å gi elevene stillaser for å støtte elevenes skriveutvikling q Dialog om tekst og skriving som ramme for skriving q Bruke modelltekster som ramme for skriving q Ta i bruk konkrete skriverammer som ramme for skriving

18 Hvorfor skriverammer? Et alternativ til det «store hvite arket» Lettere for elevene å se for seg hvordan teksten skal se ut til slutt Elevene får erfaring med ulike måter å strukturere og skape sammenheng i tekst Gapet mellom lavt presterende og høyt presterende skrivere utjevnes «Det er første gong eg har skrive noko som liknar på Sara sitt!» Håland, A. (2013)

19 Modelltekst som ramme

20 Kunnskapsløftet Forstå og tolke opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst Presentere egne tolkninger av personer, handling og tema i et variert utvalg av barne- og ungdomslitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk Norsk, 5-7. trinn

21 Tenkeskriving: Hva betyr det å være snill? Hva er det motsa8e av snill? Les fram ;l side 3 Skriveoppgave: Lag et sideoppslag mellom s. 2 og s. 3. Hva skjer? Fokus på språkbruk, ordvalg og virkemidler. Lese resten av boka med lesestopp underveis. Samtale om budskapet i boka. Lussi er så snill og s<lle at hun blir usynlig.

22 Hva skjer mellom side 2 og 3?

23

24 Kan jeg? av Peter Lidbeck.

25

26 Fagspesifikk skriving q Elevene skal lære å uttrykke seg faglig relevant ved hjelp av det språket og i de sjangrene som er gyldige innenfor de enkelte fagene. q Skriveferdigheten må utvikles i fagene på fagenes premisser. q Den enkelte faglæreren kjenner sitt fags tekster best.

27 Skriving som grunnleggende ferdighet i naturfag Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker. Når du går inn i naturfagstimen må du ta av deg «norsklærerhatten»!

28 Å lede en skriveprosess i naturfag på barnetrinnet

29 ANerd Bosted Utseende Familie Noe spesielt

30 Læreplanverket (styringsdokument) Hovedområdet: Mangfold i naturen: Sentralt i dette hovedområdet står utviklingen av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. Kompetansemål: årstrinn: gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter i nærområder og sortere dem i grupper årstrinn: Beskrive kjennetegn på noen plante-, sopp- og dyrearter og ordne dem systematisk Formål med faget: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling. Fra det nære til det ukjente

31 Begreper og førforståelse Tekststruktur og sjangertrekk Bygge kunnskap Hva vet vi om bjørnen? Emnehjelp: dyreleksikon for barn Dekonstruere modelltekst Samtaler om og undersøker en modelltekst om bjørnen Finner fagbegreper i teksten Skrive individuelt Elevene velger seg et ny8 dyr. Sammen med en medelev finner de fagbegreper som de skriver ned Sorterer fagbegrepene i et klassifiseringsskjema. Elevene samskriver en tekst med modellteksten og klassifiseringsskjemaet som stø8e. Konstruere tekst i fellesskap Lærer og elever se8er fagbegrepene inn i et klassifiseringsskjema (bosted, utseende, anerd, familie, føde, noe spesielt med dyret) Skriver en felles tekst med utgangspunkt i klassifiseringsskjemaet Utprøving Modellering (Sirkelen for læring og undervisning)

32 Bosted Utseende Familie ANerd Føde Noe spesielt med dyret

33

34 Fjellreven- en truet dyreart i Norge Fjellreven har bodd i Norge i mange tusen år. Før var det tusenvis av dem i Gellet, men nå er det ikke så mange igjen av dem. Du skal få høre om Gellreven og hva forskere har gjort for å prøve å redde den. Fjellreven er et pa>edyr. Et pa>edyr er et dyr som føder levende unger. Den er også et rovdyr. Det betyr at den spiser andre dyr. I Norge er Gellreven utrydningstrua og med det menes at det ikke finnes så mange av den. Mennesker har ikke lov <l å jakte på Gellreven fordi den er fredet. Forskere har laget en slags fabrikk på Dovre. Dem har fanga Gellrev og da har de få> mat og hi der. Tispa og hannen har parret seg og få> valper. E>er at de har få> valper har valpene bli> sluppet fri. Så nå er det flere Gellrev i Norge enn før. Fjellreven lever i nordlige strøk. I Norge lever den på Gellet og den nærmeste plassen herfra er på DovreGell. Det finnes to forsjellige farger av Gellreven, nemli hvitrev og blårev. Hvitreven er hvit om vinteren og brun om sommeren. Den har gulhvite flekker på deler av kroppen. Blåreven er stålblå om vinteren og brun om sommeren. Den skiper farge for å være lik fargene i Gellet. Fjellreven er ikke så stor som sin verste fiende som er rødreven. Den er fak<sk ca. bare halvparten så stor. Fjellreven er et rovdyr og spiser smågnagere. Det er for eksempel mus og lemen. Den spiser også fugler harer og frosker. Hvis det ikke er så mye lemen et år kan det hende at Gellreven ikke får så mange valper. Tispa kan få mange valper i vært kull. Det er vanlig at den får 6-8 valper. Hun føder valpene i et hi under bakken. Fjellreven passer på området rundt hiet og beskyter seg mot andre Gellrever. De urinerer runt på området rundt hiet fordi andre skal skjønne at det er dem si> område. Et område rundt hiet kalles revir. Fjellreven er en vandrer. Det betyr at den kan løpe over lange områder. Det lengste er 4000 kilometer. Den løper nesten bestandig. Det er vik<g å ta vare på Gellreven som er utrydningstrua dyr sånn at de ikke skal komme bort fra naturen.

35 Brosjyre - Kjent sjanger - Le8 å Dlpasse Dl ulike fag - Mulighet for å unolde seg kreadvt - Reelle mo8aker - Trening i å trekke ut vikdg informasjon - KorNa8et, men sammenhengende

36 The ball This is the type of handball my team uses Why choose handball as a hobby? Handball gives you a lot of exercise meanwhile you are having fun with your friends. You learn to work as a team which is a skill you need in all parts of your life. My hobby Handball The handball is smaller than a football and it`s small enough for you to hold in one hand. The size of the ball depends on the age of the players: Size 0: 7 9 years Size 1: years Size 2: 13 - > Refereces Picture, page 1: Herrehandball.jpg Picture, page 2: File:Elda_Prestigio_Krim.jpg Picture, page 3: File:Handballfeld.svg Picture page 5: select-solera-handball-bluelightgreen jpg 5 6 1

37 Contenu titre 3 L image ou figure (emporter la boîte avant que insérer l image). Résumé Résumé de l information le plus important dans votre brochure Titre Sous-titre Image caption/figure caption Références Référence 1: Lorsque vous utilisez des images à partir d'internet, vous devez entrer l'url Utilisez uniquement des images qui sont disponibles pour une utilisation publique à flicr, word etc. L image ou figure (emporter la boîte avant que insérer l image). Image caption/ figure caption Référence 2: Quand citant des informations sur des sites comme wikipedia etc., vous devez également citer l'url Nom de l auteur 5 6 1

38 Argumenterende skriving

39 Argumenterende skriving i LK06 Naturfag årstrinn: beskrive hva som kan gjøres for å ta vare på naturen i nærområdet, og argumentere for omsorgsfull framferd i naturen Naturfag årstrinn: Skrive forklarende og argumenterende tekster, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene Å kunne skrive i matematikk: Utvikling i å skrive i matematikk går frå å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk eit formelt symbolspråk og ein presis fagterminologi. Vidare går utviklinga frå å beskrive og systematisere enkle situasjonar med matematikkfagleg innhald til å byggje opp ein heilskapleg argumentasjon omkring komplekse samanhengar. Norsk: Etter 4. trinn: skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster Etter 7. trinn: skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker Etter 10. trinn: skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium

40 Argumenterende skriving I et demokrati er det viktig å både kunne fremme sin egen argumentasjon og å tåle motpartens argumentasjon. Å argumentere er en ferdighet som må læres! G. Kress: Barn blir fratatt rettigheter hvis de ikke gis muligheten til å lære å skrive argumenterende tekster. Argument is one of the most powerful genres Gunther Kress

41 Avklare skrivesituasjonen Formål: Hva vil jeg oppnå med teksten min? (påvirke, overbevise) Mottaker: Hvem skriver jeg for? (lærer, rektor, politikere, foreldre, lesere av lokalavisa) Skriverposisjon: Hvem skriver jeg som? (engasjert elev, fagekspert, opprørt forelder, forkjemper/motstander) Holdning: Hvilke følelser ønsker jeg å vekke hos leseren? (provosert, bekymret, interessert)

42 Er formålet å overbevise? Da er det ikke nødvendig å belyse saken fra flere sider: FOR MOT La elevene velge seg tre områder de vil belyse: Innledning Tema 1 Tema 2 Tema 3 Avslutning Tema og kommentarsetninger Tema og kommentarsetninger Tema og kommentarsetninger

43 Involvering og engasjement

44 Hvordan kan elevene overbevise politikerne? Formål: Overbevise politikerne om at det bør bygges en idrettshall i Sjetnemarka Mottaker: Rektor og politikerne i kommunen Skrivemål: Skrive en argumenterende tekst med tematiske avsnitt Tema: Idrettshall i nærområdet

45 Arbeidsgang Finn og skriv argumenter (temasetninger) for hvorfor det skal bygges idrettshall Skriv på lapper Sett lappene på plakaten Felles gjennomgang av argumentene

46 Hva er et tematisk avsnitt? En temasetning er den første setningen i avsnittet. Den introduserer hovedideen og den gir leseren en pekepinn om hva avsnittet handler om. En kommentarsetning kommer etter temasetningen og den støtter og underbygger temasetningen. Kommentarsetningen utdyper, forklarer og gir eksempler. Kristoffer Columbus ble født i den italienske byen Genova i Columbus var sønn av en vever. Han hadde tre yngre brødre, samt en yngre søster. I 1470 flyttet han til Spania. Han bestemte seg i tidlig alder for å bli sjømann. Da han var ung dro han ut på lange reiser. Han hadde lite formell utdanning, men var en lesehest (overgang til neste avsnitt). (Avsnitt om Columbus sin bakgrunn, elevtekst 7. trinn)

47 Elevene velger seg tre argumenter Argumentene underbygges med kommentarsetninger De som trenger det bruker en skriveramme som stø8e Dl skrivinga Lærer skriver forslag Dl innledning og avslutning på tavla Elevene skriver sine egne forslag, som dere8er deles i plenum

48 Stillasene må «rives ned» når elevene ikke har behov for dem lenger!

49 Tekstbinderarkiv

50 Samskriving som sdllas

51 Samskriving

52 Samskriving q I samskrivinga foregår en viktig samtale om tekst og skriving. q Samskriving fører til en bevissthet om hva man gjør når man skriver. q Samskriving er med på å utvikle elevene som strategiske skrivere.

53 Samtale om en modelltekst Hvor mange deler består teksten av? Hvilke ord har forfa8eren brukt i innledningen? Hvilken virkning har disse ordene? Hvilke virkemidler peker seg ut i hoveddelen? Hvordan er setningene bygd opp? Finner dere et vendepunkt i teksten? Samtale om grammadkk (Gro Dahle) Hva skjer e8er kolon?

54 Samskriving Velg et yrke eller en gjenstand Dele med alle/ det er lov å «stjele» ideer fra andre Finn to verb Skriv hoveddelen Skriv avslutningen Dele med alle

55 1. Skriv mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk underveisvurdering for å fremme elevenes skriveutvikling 3. Gjør elevene til strategiske skrivere 4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving 5. Skap et klasserom der en diskuterer tekst og skriving Fem prinsipper for god skriveopplæring

56 LYKKE TIL!

57 Nettressurser Sammendrag: Fem prinsipper: Argumenterende skriving: Tenkeskriving i K&H: Samskriving: Tematiske avsnitt: Ordbank (beskrivelser): 28_Ordbank_skjønnlitterær_bm.pdf Skrivetrekanten (film): Rammer for skriving: Skriveprosess i naturfag (dyr i nærområdet): Skrivesenteret.no barnetrinn: