Harstad 12. november Skriving og lesing som grunnleggende ferdighet

Transkript

1 Harstad 12. november Skriving og lesing som grunnleggende ferdighet Iris Hansson Myran og Vibeke Lorentzen

2 Plan for dag 2 Når lesinga og skrivinga blir vanskelig Lesing som grunnleggende ferdighet Lesestrategier Praktisk arbeid med en sammensatt tekst Språkbasert undervisning og argumenterende skriving Billedboka som inspirasjon for skriving Eksempler fra praksis: Praktisk, variert og relevant

3 Når lesinga og skrivinga blir vanskelig

4 Finn to «dater» Finn en kl. 3- og en kl. 9-avtale som ikke jobber på samme skole som deg og som du ikke kjenner så godt fra før.

5

6 I denne presentasjonen er noe av innholdet som omhandler lesing, lånt fra Lise Helgevold som jobber på Lesesenteret. Vi viser også til opplegg som tidligere har blitt presentert av naturfagsenteret. Dere kan finne mye relevant informasjon på deres hjemmesider: lesesenteret.no naturfagsenteret.no naturfag.no

7 The Ackles Broch Quassed Gimp and Moopy were ackles. One trafen Gimp and Moopy were broching quassed. Moopy poated one of Gimp's frapers because il couldn't scrop ils. Gimp powed "Comp ap my fraper!" But Moopy wouldn't comp ho to ilt. So Gimp sworched Moopy, and the ackles conbreted to squit. Then, Armp deperted into slep. Il taupled both of the ackles, and luped em off to edsen. 1) What were Gimp and Moopy? 2) What did Gimp pow? 3) Who deperted into slep? Hood, S. and Solomon, N. (1985): Focus on Reading. A Handbook for Teachers

8 Gode lesere er trygge på egne ferdigheter er målrettede og oppgavebevisste kan trekke linjer mellom egne erfaringer/kunnskap og teksten og utnytte disse før, under og etter lesing er aktive og selvstendige leser, lytter, snakker, skriver, tenker er reflekterte og kritiske kan kontrollere egen forståelse og vurdere eget arbeid (er metakognitive) (Afflerbach & Pressley, 1995)

9 Her stopper mange opp i sin leseutvikling Avkoding krever fortsatt energi Kan lese stille når teksten mestres Leser med fingeren og leppebevegelser Tar sjelden pauser ved punktum Leser ikke endelsene Har problemer med å: forstå det de leser gjenfortelle lokalisere informasjon og å forkaste irrelevant informasjon forstå skjemaer, tekstoppgaver i matematikk og instrukser i flere ledd

10 Den nærmeste utviklingssone Dette mestrer Siri på egenhånd Dette mestrer Siri med støtte Dette mestrer Siri med modellering 10

11 Mestrer med modellering Mester sammen med andre Mestrer selvstendig 11

12 Å kartlegge leseflyt Mange har lesevansker fordi de leser slurvete. Running record en rask måte å skaffe seg informasjon om elevenes kodingsferdigheter Leser: sammenhengende i forhold til tegnsetting og innhold og stopper opp ved punktum raskt automatisk uanstrengt med intonasjon (Lise Helgevold, Lesesenteret)

13 Målretting Elevene må vite hva de skal lære Når jeg kommer til et ukjent eller vanskelig ord, vet jeg hva jeg skal gjøre Jeg leser alle endelsene Jeg leser ikke stumme lyder Jeg stopper ved punktum

14 Når mange ord er ukjente blir det vanskelig å lese og skrive med flyt kan det skape vansker både mht. leseforståelse og tekstproduksjon nyanser forsvinner å lese mellom linjene blir ikke så lett å få fram eget budskap kan bli vanskelig 14

15 Alle lærer skal være leselærere. Det innebærer at alle har ansvar for å gjøre elevene fortrolig med fagspesifikke ord og uttrykk å lære elevene å bruke språket til faglig oppsummering, resonnering og argumentasjon 15

16 Kontrollstrategier på ordnivå: Når jeg kommer til et ord jeg ikke kan - leser jeg setningen om igjen - leser jeg videre for å se om ordet er forklart - slår jeg opp i ordboka - spør jeg en medelev om hjelp - spør jeg læreren om hjelp - når jeg vet hva ordet betyr lager jeg et begrepskart til ordet - til slutt skriver jeg ordet i ordlisten min

17 Nye ord Betydning Motsetning Ordene brukt i en setning/ en tegning

18 Tiltak for elever som strever med lesing Struktur og systematikk Kjenne formål, kortsiktige og målbare mål Undervisning med vekt på lesestrategier God førlesing og målretta lesing Arbeid med ordforråd og bakgrunnskunnskap Lure knep: Være på forskudd i forhold til klassen Få kopi av notater Støtte underveis/ veiledet lesing Bevisstgjøring av egen læring/ ansvarlighet Alternative måter å vise kunnskap på Lydstøtte (lydbok, høytlesing for eleven) Lese hver dag! Krav til lesing! Knyttneveregelen

19 Når skrivinga blir vanskelig

20 Stadier i skriveutviklingen 1. Tidlig skriving: skribling og logografisk skriving 2. Semifonografisk skriving: kobler lyd til bokstav, mangler mellomrom mellom ord 3. Fonografisk skriving: kobler lyd til bokstav. Ordene staves lydrett. 4. Overgangsskriving: elevene prøver ut de reglene de har lært. Vil være naturlig med skrivefeil 5. Ortografisk skriving: ortografi kommer fra gresk og betyr rettskriving. NB! BOKSTAVLYD Veiledning og krav må tilpasses den enkelte!

21 Motivasjon og mestring En motivert elev, en elev som har lært hvordan han skal takle de utfordringer som dukker opp når han skriver. Det er en elev som vet hva han skal skrive om, og hvordan han kan bruke de ressursene som er nødvendige. En motivert elev er ikke nødvendigvis en som liker å skrive, men det er en elev som er villig til å bruke de verktøyene eller strategiene som er nødvendige for å skape en tekst han blir fornøyd med. (Boscolo, 2007)

22 Å ha tiltro til egne ferdigheter handler om hvor stor tro en har på om en er i stand til å gjennomføre en oppgave, eller om en kan mestre en bestemt situasjon. Jo mindre tro eleven har på at han kommer til å lykkes, jo større behov har han for eksplisitt og tilpasset veiledning og respons. Elever som har lav tiltro til seg selv, har behov for kortsiktige mål. Det er også viktig at det jobbes med en del om gangen, slik at arbeidsprosessen blir mer forutsigbar og mulig å mestre. (Bandura, 1997)

23 Tiltak for elever som strever med skriving Struktur og systematikk Skrivestrategier (må læres og automatiseres) Kortsiktige og målbare mål Skrivetrekanten: formål, fokus/innhold og form Rammer for skriving ʺstillaserʺ Meningsfylte skriveaktiviteter Tenkeskriving (alt er lov) Skrive mye! Funksjonell respons/ vurdering for læring Støtte underveis/ veiledet skriving/ nærmeste utviklingssone Bevisstgjøring av egen læring/ ansvarlighet Med tydeligere rammer er det større sjanser for at elevene får gode resultater Læringslogg

24 Lesing som grunnleggende ferdighet

25 Kunnskapsløftet - en literacy-reform det å forstå, lære og utøve et fag ikke kan ses uavhengig av det å skape mening med språket og andre meningsskapende eller semiotiske ressurser i faget (Berge, 2005;163)

26 Reading literacy the ability to understand and use those written language forms required by society and/or valued by the individual. Young readers can construct meaning from a variety of texts. They read to learn, to participate in communities of readers in school and everyday life, and for enjoyment. PIRLS 2006

27 Lesing i alle fag Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon[ ] Å kunne lese i RLE innebærer å oppleve og forstå tekster. Lesing brukes for å innhente informasjon, reflektere over, tolke og søke, forholde seg kritisk og analytisk til fortellinger og fagstoff [ ] Å kunne lese i samfunnsfag handler om å utforske, tolke og reflektere over faglege tekstar med kritisk kildevurdering ( )

28 gjøre antakelser stille spørsmål samtale om fortelle argumentere formidle forklare utforske uttrykke beskrive sammenligne reflektere presentere rapportere

29 Lesestrategier Lesestrategier er tilsiktede målrettede forsøk på å kontrollere og modifisere egen innsats med å avkode tekst effektivt, forstå ord og konstruere mening fra tekst (Afflerbach, Pearson & Paris, 2008) Strategibegrepet handler om målretting, bevissthet og refleksjon, eksempelvis må et tankekart være knyttet opp mot dette for å være en strategisk handling. Hvis ikke, er det bare en aktivitet.

30 Learning by doing, interaction and reflection. Dewey, 1918

31 Aspekter i leseforståelse (jf. rammeverk fra PIRLS og PISA) Finne informasjon fra tekst Kombinere, tolke og reflektere over informasjon Reflektere selvstendig omkring tekstens form og innhold

32 En prosessorientert forståelsesopplæring Forståelsen er ikke et sluttprodukt, men en prosess som foregår og utvikles kontinuerlig når det leses. Hva skal elevene forstå noe om? - Faget - Innholdet i teksten - Egen lese- og læreprosess

33 Motivasjonsfaktorer for lesing Relevans Valg Suksess Samarbeid Tema (Guthrie, 2009)

34 å skape engasjement og ambisjoner å utvikle språklige ferdigheter Lesing er å lese med forståelse og bruke denne kunnskapen i egen lesing og læring å kunne kode om

35 reflekterer over egen forståelse, reflektere over egne strategivalg strukturerer, stiller spørsmål, gjengir, gjenskaper, vurderer) Før Under Etter vet hvorfor, orienterer seg i tekst, velger lesemåte, velger fortåelsesstrategi, vurderer måloppnåelse synliggjør egne forkunnskaper, bruker dem aktivt som støtte under lesing, vurderer/justerer egne antagelser ser etter ukjente ord, lærer/bruker dem bokstav, bokstavsekvenser, ord, tegn, avsnitt, sjanger

36 Metakognisjon Kontrollere egen leseforståelse Reflektere over anvendte strategier På hvilken måte er dette nyttig for meg å lære? Hva har jeg lært? Hvordan har jeg arbeidet? Hvorfor har jeg lært dette? Hva lærer jeg av?

37 Målretting Elevene må vite hva de skal lære Når jeg kommer til et ukjent eller vanskelig ord, vet jeg hva jeg skal gjøre Jeg leser alle endelsene Jeg leser ikke stumme lyder Jeg stopper ved punktum

38 Analysere forholdet mellom innhold og form Hva lærte du av å lese denne teksten? Hva har forfatteren gjort for å få fram informasjon, synspunkt og ny kunnskap? Hva har forfatteren gjort for å minne deg om det du kan fra før? Hvilke grep har forfatter og forlag gjort for å framheve sentrale ord og faglige uttrykk? Hvis teksten er illustrert hvilken funksjon har illustrasjonene? Hvilken del av teksten lærte du mest av hvorfor? Hvilken del av teksten synes du er mest interessant hvorfor? 38

39 Spørsmål og svar på ulike nivå FOSS- Forholdet mellom spørsmål og svar Anne må ha bilen i dag fordi hun har det så travelt. Først skal hun på arbeid, så må hun handle. Dessuten må hun hente barna i barnehagen. Type 1 (akkurat der): Hvem har bilen? Type 2 (let og tenk): Hvorfor har Anne det travelt? Type 3 (forfatteren og jeg): Hvor gammel er Anne? Type 4 (på egen hånd): Hva kan skje når en kjører bil og har det travelt? Hva gjør den travle hverdagen med oss? (Lære å lære, Carol M. Santa og Liv Engen)

40 I boka (tekstspørsmål) Akkurat der Svaret står ett sted i teksten. Du kan peke på det. Let og sett sammen Svaret står flere steder i teksten. I hodet (tankespørsmål) Forfatteren og jeg Du kan ikke finne svaret direkte i teksten. Du må tenke på det du vet fra før, og kombinere det du vet med opplysninger som står i teksten. På egenhånd Du trenger ikke lese teksten for å svare på spørsmålet. Du kan bruke den kunnskapene du allerede besitter.

41 Rollekort med relevante spørrepronomen Hva? Hvordan? Hvor? Når? Hvem? Hvorfor? Elevene arbeider i lesegrupper: Leser Finner sine opplysninger/ lager sine spørsmål Erfaringene oppsummeres etter lesing 41

42 Ulemper med svarjakt i læreboka: Læreboka alene definerer pensum Fokuserer ikke på grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving: Den viktigste sjangeren å beherske på skolen er svar på spørsmål - sjangeren Sjangeren inviterer til korte, stikkordspregede tekster ofte ikke mer enn et avsnitt, enkeltord eller punktlister. Prøver som tester hukommelse mer enn forståelse Oppmuntrer til skippertakspugging Elever med svake skriveferdigheter får ikke vist hva de kan Relativt reliable men trolig lav validitet. (Fjørtoft, 2009)

43 Hvordan jobbe systematisk med lesing? Integrere lesing som en naturlig del av undervisningen Skape engasjement for lesing Lesestrategier før, under og etter lesing Modellere arbeid med tekster Jobbe med begreper Veiledet lesing og god læringsledelse!

44 Tydelige leseoppdrag! Eleven bør få spesifikke mål og instrukser som hjelper dem til å fokusere på viktige sider i teksten Eleven må få veiledning på hvordan leseoppgaven skal løses Eleven må få hjelp til å finne hva som er sentralt i teksten Elevene må oppfordres til å bryte av lesingen for å reflektere underveis Å lese med fokus!

45 Generelle instrukser: Lekse: Les og ta notater Lær kapittel 4 til prøven Leseinstrukser Les side og trekk ut hovedpunktene Spesifikke instrukser: Finn og marker alle referanser til fotosyntese Sett navn på de ulike delene i diagrammet Fordel: veiledning om hvordan leseoppgaven skal løses, påpeker hva som er viktig, krever at leseren skal bryte av lesingen og reflektere (naturfagsenteret)

46 Les teksten «Ingen dum gjøk» Strek under ord og setninger som beskriver gjøkens strategier når den legger egg Strek under ord og setninger som beskriver hvorfor fostermor lar seg lure Finn naturfaglige begreper i teksten egg, reir, ruge, klekke, fostermor (vert), art, tilpasning, kamp nysgjerrigper.no

47 Begrepsforståelse Ikke nok med tekniske lese- og skrivestrategier Generell bakgrunnskunnskap og begrepskunnskap er avgjørende i faget. Å arbeide med ord er å arbeide med fag!

48 Lag en tabell over innholdet Gjøkens strategier når den legger egg Hos hvilke fuglearter legger gjøken egg? Heipiplerke, hagesanger, rørsanger, jernspurv Hvilke strategier bruker gjøken? Finner aktuell fostermor Følger med når den legger egg Erstatter ett av eggene Nyfødt gjøkunge kaster ut de andre eggene Hvis gjøken blir avslørt, finner den ny fugleart som fostermor Hvorfor lar fostermor seg lure? Ser ikke gjøken Gjøkens egg ligner egne egg Antall egg stemmer Gjøkungen klekkes først og kaster ut de andre eggene

49 Sammendrag 1. Skriv nøkkelord på «gule» lapper 2. Skriv sammendrag på eget ark. Prøv å bruke egne ord. Legg bort boka

50 Tipsheftet og film Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighetene hos elevene dine Variert undervisning for å ivareta elevenes sterke sider Motiverte elever!

51 Språkbasert undervisning i arbeid med argumenterende skriving

52 Skriving som grunnleggende ferdighet i norsk Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte. Det vil si å kunne skrive teksttyper som er relevante for faget, og å kunne ta i bruk norskfaglige begreper. Å skrive i norskfaget er også en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære. Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å planlegge, utforme og bearbeide stadig mer komplekse tekster som er tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriftlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med formelle skriveferdigheter, tekstkunnskap og ulike skrivestrategier. Det innebærer å kunne uttrykke seg med stadig større språklig sikkerhet på både hovedmål og sidemål.

53 Argumenterende skriving Naturfag trinn: Skrive forklarende og argumenterende tekster, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene Å kunne skrive i matematikk: Utvikling i å skrive i matematikk går frå å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk eit formelt symbolspråk og ein presis fagterminologi. Vidare går utviklinga frå å beskrive og systematisere enkle situasjonar med matematikkfagleg innhald til å byggje opp ein heilskapleg argumentasjon omkring komplekse samanhengar. Norsk Etter 4. trinn: skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster Etter 7. trinn: skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker Etter 10. trinn: skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium Vg1 og Vg2: gjøre rede for argumentasjonen i andres tekster og skrive egne argumenterende tekster på hovedmål og sidemål Vg3: bruke kunnskap om tekst, sjanger, medium og språklige virkemidler til å planlegge, utforme og bearbeide egne tekster med klar hensikt, god struktur og saklig argumentasjon

54

55

56

57 Begreper og førforståelse Sjangertrekk og tekstbinding Utprøving Modellering

58

59

60 Skal vi ha leksefri skole? I media har det den siste tiden vært diskutert om vi skal ha en leksefri skole eller ikke. De fleste skoler gir imidlertid en viss mengde lekser til elevene. Noen hevder at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid og at repetisjon er nødvendig for å lære seg fagstoffet. Andre hevder at lekser forsterker sosiale forskjeller i samfunnet. Denne teksten forsøker å belyse noen av disse argumentene. Innledning Forkjempere for lekser mener at stoffet man har hatt undervisning i på skolen bør repeteres for at kunnskapen skal feste seg. Forskning viser at det eneste hjemmearbeidet som har læringseffekt, er lekser som er repetisjon av kjent stoff. Det er ulikt hvor mye tid til repetisjon den enkelte eleven har behov for, og dette er et argument for at repetisjonen bør foregå hjemme og ikke på skolen. Forutsetningen må da være at hjemmearbeidet er kjent for elevene og at det ikke er snakk om innlæring av nytt stoff. Motstandere av lekser argumenterer ofte med at leksene frarøver barna fritid. Barna har lange skoledager, og når de kommer hjem, venter ulike fritidsaktiviteter. Både foreldre og barn har fulle arbeidsdager, gjerne fra klokka åtte til fire, og lengre enn det, og trenger ettermiddagen og kvelden til bare å være sammen, lage middag og snakke om dagens hendelser. Det siste familien trenger er konfliktfylte situasjoner rundt lekser like før leggetid. Hoveddel Når det gjelder argumentet om at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid, er det klart at når foreldre og barn greier å samarbeide om leksene på en god måte, kan leksesituasjonen bidra til dette. Dette forutsetter at både elever og foreldre vet hva oppgavene krever og at de har den kunnskapen de trenger for å løse oppgaven. Da kan man greie å skape en god stemning rundt det å gjøre lekser. Et viktig argument mot lekser er som nevnt innledningsvis at lekser kan forsterke sosiale forskjeller. Foreldre har ulik evne til å hjelpe barna sine med leksene. Noen foreldre er godt utdannet og vet hva skolen krever, mens andre foreldre derimot ikke kjenner skolen like godt. For eksempel kan dette være familier som kommer fra andre kulturer, som kanskje ikke mestrer det norske språket godt og som derfor ikke greier å følge med på hva skolen krever. Noen barn lever i familier som har en veldig hektisk hverdag. Det kan være foreldre som er skiftarbeidere eller det kan være familier med bare en voksen til å følge opp skolearbeidet. Konklusjonen er at lekser kan være greit i små doser. Det er for eksempel fint om barna har leselekser hjemme. Da kan de snakke med foreldrene om det de leser, og dette kan bli til en hyggelig leksestund. I tillegg kan det være fint å repetere noe av skolestoffet før for eksempel prøver og framføringer. Det er klart at skolearbeidet skal gå foran fritidsaktiviteter og venner, men når nesten en tredjedel av døgnet går med til å være på skole og SFO, trenger barna tid til å gjøre helt andre ting. Tenk bare om de voksne skulle komme hjem til mange «lekser» etter en lang arbeidsdag. Avslutning

61 Skal vi ha leksefri skole? I media har det den siste tiden vært diskutert om vi skal ha en leksefri skole eller ikke. De fleste skoler gir imidlertid en viss mengde lekser til elevene. Noen hevder at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid og at repetisjon er nødvendig for å lære seg fagstoffet. Andre hevder at lekser forsterker sosiale forskjeller i samfunnet. Denne teksten forsøker å belyse noen av disse argumentene. Forkjempere for lekser mener at stoffet man har hatt undervisning i på skolen bør repeteres for at kunnskapen skal feste seg. Forskning viser at det eneste hjemmearbeidet som har læringseffekt, er lekser som er repetisjon av kjent stoff. Det er ulikt hvor mye tid til repetisjon den enkelte eleven har behov for, og dette er et argument for at repetisjonen bør foregå hjemme og ikke på skolen. Forutsetningen må da være at hjemmearbeidet er kjent for elevene og at det ikke er snakk om innlæring av nytt stoff. Motstandere av lekser argumenterer ofte med at leksene frarøver barna fritid. Barna har lange skoledager, og når de kommer hjem, venter ulike fritidsaktiviteter. Både foreldre og barn har fulle arbeidsdager, gjerne fra klokka åtte til fire, og lengre enn det, og trenger ettermiddagen og kvelden til bare å være sammen, lage middag og snakke om dagens hendelser. Det siste familien trenger er konfliktfylte situasjoner rundt lekser like før leggetid.

62 Når det gjelder argumentet om at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid, er det klart at når foreldre og barn greier å samarbeide om leksene på en god måte, kan leksesituasjonen bidra til dette. Dette forutsetter at både elever og foreldre vet hva oppgavene krever og at de har den kunnskapen de trenger for å løse dem. Da kan man greie å skape en god stemning rundt det å gjøre lekser. Et viktig argument mot lekser er som nevnt innledningsvis at lekser kan forsterke sosiale forskjeller. Foreldre har ulik evne til å hjelpe barna sine med leksene. Noen foreldre er godt utdannet og vet hva skolen krever, mens andre foreldre derimot ikke kjenner skolen like godt. For eksempel kan dette være familier som kommer fra andre kulturer, som kanskje ikke mestrer det norske språket godt og som derfor ikke greier å følge med på hva skolen krever. Noen barn lever i familier som har en veldig hektisk hverdag. Det kan være foreldre som er skiftarbeidere eller det kan være familier med bare en voksen til å følge opp skolearbeidet. Konklusjonen er at lekser kan være greit i små doser. Det er for eksempel fint om barna har leselekser hjemme. Da kan de snakke med foreldrene om det de leser, og dette kan bli til en hyggelig leksestund. I tillegg kan det være fint å repetere noe av skolestoffet før for eksempel prøver og framføringer. Det er klart at skolearbeidet skal gå foran fritidsaktiviteter og venner, men når nesten en tredjedel av døgnet går med til å være på skole og SFO, trenger barna tid til å gjøre helt andre ting. Tenk bare om de voksne skulle komme hjem til mange «lekser» etter en lang arbeidsdag.

63 Skal vi ha leksefri skole? I media har det den siste tiden vært diskutert om vi skal ha en leksefri skole eller ikke. De fleste skoler gir imidlertid en viss mengde lekser til elevene. Noen hevder at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid og at repetisjon er nødvendig for å lære seg fagstoffet. Andre hevder at lekser forsterker sosiale forskjeller i samfunnet. Denne teksten forsøker å belyse noen av disse argumentene. Forkjempere for lekser mener at stoffet man har hatt undervisning i på skolen bør repeteres for at kunnskapen skal feste seg. Forskning viser at det eneste hjemmearbeidet som har læringseffekt, er lekser som er repetisjon av kjent stoff. Det er ulikt hvor mye tid til repetisjon den enkelte eleven har behov for, og dette er et argument for at repetisjonen bør foregå hjemme og ikke på skolen. Forutsetningen må da være at hjemmearbeidet er kjent for elevene og at det ikke er snakk om innlæring av nytt stoff. Motstandere av lekser argumenterer ofte med at leksene frarøver barna fritid. Barna har lange skoledager, og når de kommer hjem, venter ulike fritidsaktiviteter. Både foreldre og barn har fulle arbeidsdager, gjerne fra klokka åtte til fire, og lengre enn det, og trenger ettermiddagen og kvelden til bare å være sammen, lage middag og snakke om dagens hendelser. Det siste familien trenger er konfliktfylte situasjoner rundt lekser like før leggetid.

64 Når det gjelder argumentet om at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid, er det klart at når foreldre og barn greier å samarbeide om leksene på en god måte, kan leksesituasjonen bidra til dette. Dette forutsetter at både elever og foreldre vet hva oppgavene krever og at de har den kunnskapen de trenger for å løse dem. Da kan man greie å skape en god stemning rundt det å gjøre lekser. Et viktig argument mot lekser er som nevnt innledningsvis at lekser kan forsterke sosiale forskjeller. Foreldre har ulik evne til å hjelpe barna sine med leksene. Noen foreldre er godt utdannet og vet hva skolen krever, mens andre foreldre derimot ikke kjenner skolen like godt. For eksempel kan dette være familier som kommer fra andre kulturer, som kanskje ikke mestrer det norske språket godt og som derfor ikke greier å følge med på hva skolen krever. Noen barn lever i familier som har en veldig hektisk hverdag. Det kan være foreldre som er skiftarbeidere eller det kan være familier med bare en voksen til å følge opp skolearbeidet. Konklusjonen er at lekser kan være greit i små doser. Det er for eksempel fint om barna har leselekser hjemme. Da kan de snakke med foreldrene om det de leser, og dette kan bli til en hyggelig leksestund. I tillegg kan det være fint å repetere noe av skolestoffet før for eksempel prøver og framføringer. Det er klart at skolearbeidet skal gå foran fritidsaktiviteter og venner, men når nesten en tredjedel av døgnet går med til å være på skole og SFO, trenger barna tid til å gjøre helt andre ting. Tenk bare om de voksne skulle komme hjem til mange «lekser» etter en lang arbeidsdag.

65

66

67 Skal vi ha leksefri skole? I media har det den siste tiden vært diskutert om vi skal ha en leksefri skole eller ikke. De fleste skoler gir imidlertid en viss mengde lekser til elevene. Noen hevder at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid og at repetisjon er nødvendig for å lære seg fagstoffet. Andre hevder at lekser forsterker sosiale forskjeller i samfunnet. Denne teksten forsøker å belyse noen av disse argumentene. Forkjempere for lekser mener at stoffet man har hatt undervisning i på skolen bør repeteres for at kunnskapen skal feste seg. Forskning viser at det eneste hjemmearbeidet som har læringseffekt, er lekser som er repetisjon av kjent stoff. Det er ulikt hvor mye tid til repetisjon den enkelte eleven har behov for, og dette er et argument for at repetisjonen bør foregå hjemme og ikke på skolen. Forutsetningen må da være at hjemmearbeidet er kjent for elevene og at det ikke er snakk om innlæring av nytt stoff. Motstandere av lekser argumenterer ofte med at leksene frarøver barna fritid. Barna har lange skoledager, og når de kommer hjem, venter ulike fritidsaktiviteter. Både foreldre og barn har fulle arbeidsdager, gjerne fra klokka åtte til fire, og lengre enn det, og trenger ettermiddagen og kvelden til bare å være sammen, lage middag og snakke om dagens hendelser. Det siste familien trenger er konfliktfylte situasjoner rundt lekser like før leggetid.

68 Når det gjelder argumentet om at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid, er det klart at når foreldre og barn greier å samarbeide om leksene på en god måte, kan leksesituasjonen bidra til dette. Dette forutsetter at både elever og foreldre vet hva oppgavene krever og at de har den kunnskapen de trenger for å løse dem. Da kan man greie å skape en god stemning rundt det å gjøre lekser. Et viktig argument mot lekser er som nevnt innledningsvis at lekser kan forsterke sosiale forskjeller. Foreldre har ulik evne til å hjelpe barna sine med leksene. Noen foreldre er godt utdannet og vet hva skolen krever, mens andre foreldre derimot ikke kjenner skolen like godt. For eksempel kan dette være familier som kommer fra andre kulturer, som kanskje ikke mestrer det norske språket godt og som derfor ikke greier å følge med på hva skolen krever. Mange barn lever også i familier som har en veldig hektisk hverdag. Det kan være foreldre som er skiftarbeidere eller det kan være familier med bare en voksen til å følge opp skolearbeidet. Konklusjonen er at lekser kan være greit i små doser. Det er for eksempel fint om barna har leselekser hjemme. Da kan de snakke med foreldrene om det de leser, og dette kan bli til en hyggelig leksestund. I tillegg kan det være fint å repetere noe av skolestoffet før for eksempel prøver og framføringer. Det er klart at skolearbeidet skal gå foran fritidsaktiviteter og venner, men når nesten en tredjedel av døgnet går med til å være på skole og SFO, trenger barna tid til å gjøre helt andre ting. Tenk bare om de voksne skulle komme hjem til mange «lekser» etter en lang arbeidsdag.

69

70

71

72

73 Konstruere tekst i fellesskap 8. trinn skriver avisnotis

74

75 Beskriv det du ser i bildet. Hvilke tanker gjør du deg?

76 Ressurshefte Skylappjenta Norsk og Medier og informasjon Bildebokanalyse, filmanalyse, adaptasjon fra tekst til film Samfunnsfag Argumenterende tekst om arrangerte ekteskap RLE Drøftende tekst om viktigheten av at jenter og gutter har like rettigheter Kommunikasjon og kultur

77 Eksempel på skriveoppgave Skriv en tekst der du, med utgangspunkt i Malalas historie, drøfter viktigheten av at jenter og gutter har like rettigheter. Diskuter hvordan dette henger sammen med begrep som menneskeverd og menneskerettigheter.

78 Samtale to og to Hvordan kan du bruke Skylappjenta eller andre billedbøker i din undervisning? Har du tips til andre bildebøker som kan brukes som inspirasjon for skriving?

79 Luften ut av ballongen-modellen Det begynte med en happening Opp som en bjørn, ned som en skinnfell Hvordan kan vi unngå dette? Ny GIV Opptur! Happening! Anne Mette Nilsen, Lesesenteret

80 Hva nå? Hvordan skal jeg legge opp timene mine på torsdag? Kanskje jeg kan dele det med flere? Skal jeg snakke med teamet mitt om dette? Hva blir veien videre?

81 Exit-lapp Skriv ned en eller flere «ting» du ønsker å prøve ut i egen praksis Heng opp lappen ved utgangen Lykke til som lese- og skrivelærere i alle fag!