Lese- og skriveopplæring med særlig vekt på minoritetsspråklige elever. Stine Aarønes Angvik og Marthe Lønnum

Transkript

1 Lese- og skriveopplæring med særlig vekt på minoritetsspråklige elever Stine Aarønes Angvik og Marthe Lønnum

2 Notèr underveis: Tanker som dukker opp Spørsmål Ideer

3 Plan for økta Regelverk, ansvar og kartlegging Læreplanarbeid Eksplisitt lese- og skriveopplæring Ressurser

4 Regelverk, ansvar og kartlegging

5

6 Opplæringslova «Kommunen/fylkeskommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen.» Opplæringslova 2-8 og 3-12 Kartlegging Enkeltvedtak Særskilt språkopplæring

7 Ledelse og ansvar Fylkeskommune øverste ansvar for kartlegging og håndheving av Opplæringsloven Skoleledelse/rektor gjennomføring av kartlegging, fatte enkeltvedtak, organisere særskilt språkopplæring Kontaktlærer oppfølging av eleven, kontakt med skoleledelse, rådgiver, faglærere, foresatte/verge

8 Kartlegging Hvordan bør språkferdighetene kartlegges? Samtale Tester Observasjon

9 Kartlegging «Språkkompetanse i grunnleggende norsk» Min språkbiografi Personlige opplysninger Mine språk Min språklæring Kartleggingsverktøy Nivåbeskrivelser ut fra læreplan/kompetansemål «Eleven kan» - mestring av ulike ferdigheter Elevens språkmappe Dokumentasjon av ulike elevarbeid

10 Enkeltvedtak Skal inkludere: Kan følges av: En beskrivelse av elevens kompetanse Rett til særskilt språkopplæring Omfang og organisering Innhold: Valg av læreplan i norsk Evt. fritak fra vurdering med karakter i sidemål Eksamen i norsk (vgs) En språkbiografisk oversikt Tilpasset opplæring knyttet til læreplaner i andre fag Plan for den særskilte språkopplæringa opp mot ordinær undervisning Plan for videre kartlegging/underveisvurdering

11 Refleksjon Hvilke rutiner har skolene i din kommune/fylkeskommune for å ivareta de minoritetsspråklige elevene når det gjelder: informasjon kartlegging ansvar for særskilt språkopplæring morsmålsopplæring Er det noe du lurer på/ trenger å sjekke opp angående punktene over? (Noen av rutinene du ikke er kjent med?)

12 «Arbeid med læreplaner»

13 NOR 7-01 Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter ikke vurdering med karakter, ikke studiekompetanse NOR9-02 Læreplan for språklige minoriteter med kort botid i Norge vurdering med karakter i hovedmålet norskeksamen ut fra læreplanen etter vg3 på SF (sentralgitt) norskeksamen som trekkfag etter vg2 på YF (lokalgitt) gir studiekompetanse NOR1-05 Læreplan i norsk vurdering med karakter i skriftlig hovedmål og sidemål (mulighet for fritak) kompetansemål kan konkretiseres for å tilpasse opplæringa norskeksamen ut fra læreplanen etter vg3 på SF og påbygg YF (sentralgitt) norskeksamen som trekkfag etter vg2 på YF (lokalgitt)

14 Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge NOR9-02 Skriftlig kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke egne ord for å referere, oppsummere og reflektere over hovedmomenter i en egnet tekst finne hovedsyn og forklare noen trekk ved argumentasjonen i egnede sakprosatekster skrive korte kreative, informative og reflekterende tekster etter mønster fra ulike eksempeltekster skrive enkle argumenterende tekster med begrunnede synspunkter skrive med funksjonell håndskrift og bruke tastatur i egen skriving variere ordvalg og setningsbygning i egen skriving skrive tekster med tema og fagterminologi som er tilpasset eget utdanningsprogram etter mønster fra ulike eksempeltekster uttrykke seg med et funksjonelt ordforråd og til en viss grad mestre sentrale regler innenfor ortografi, formverk og setningsbygning planlegge, utforme og revidere egne tekster ut fra faglige kriterier integrere, referere og sitere relevante kilder på en etterprøvbar måte der det er hensiktsmessig

15 Tilpasset opplæring Generelle didaktiske tips Faglig kartlegging og faglig tilpasning Enkle tekster før mer komplekse tekster Muntlige aktiviteter før skriftlige aktiviteter Samarbeid før individuelt arbeid Bruk av morsmål eller andre språk eleven kan Hvordan kan vi se læreplanen i norsk og de andre (felles)fagene i sammenheng? Vise forståelse og være med i samtaler og diskusjoner Kombinere ulike uttrykksmåter og bruke digitale verktøy i presentasjoner Lese egnede tekster Skrive korte tekster i ulike sjangre

16 Digitale verktøy metoder og hjelpemidler Bruk av lyd hjelp til å forstå og uttale enkeltord Hjelp til lesing av tekster Begrepsinnlæring: digitale bilder, video, animasjoner, program som quizlet.com og mindomo.com Digitale ordbøker: lexin Tekstbehandlingsprogram Presentasjonsverktøy

17

18 Hovedområdet Politikk og demokrati Mål for opplæringa er at eleven skal kunne Hovedområdet Politikk og demokrati Mål for opplæringa er at eleven skal utforske og diskutere korleis ein kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanalar for påverknad Både lære seg og ta i bruk begrep som «stemmerett», «valg», «stemmeseddel», «demokrati», «ytringsfrihet» Kjenne til ulike typer valg Kjenne til ulike måter å ytre seg på/påvirke noe Eleven skal være med i muntlig arbeid i gruppe, vise noe forståelse, skrive korte tekster der eleven forklarer og bruker begrepene gjere greie for ulike utfordringar for demokratiet, mellom anna representasjon frå urfolk og minoritetar Både lære seg og ta i bruk begrep som «utfordring», «påvirkning», «representasjon», «urfolk», «minoritet», «majoritet» Eleven skal være med i muntlig arbeid i gruppe, vise noe forståelse, skrive korte tekster der eleven forklarer og bruker begrepene diskutere korleis makt og innverknad kan variere på grunnlag av etnisitet og sosioøkonomiske forhold Delta i muntlig gjennomgang og klassediskusjon rundt begrepene Eleven skal forstå begrepene «makt», «sosial klasse», «sosiale forskjeller», eleven skal vise dette gjennom korte muntlige forklaringer diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar Delta i muntlig gjennomgang og klassediskusjon rundt begrepene Eleven skal forstå begrepene «styreform», «rettsstat», «menneskerettigheter», eleven skal vise dette gjennom korte muntlige forklaringer

19 Tilpasset opplæring

20 Summeoppgave Ta utgangspunkt i ett av kompetansemålene, og diskuter hvordan dere kan tilpasse opplæringa for å nå kompetansemålet Hvordan kan du som ressursperson legge til rette for slikt arbeid blant lærerne du skal veilede?

21 Eksplisitt lese- og skriveopplæring

22 Komponenter i god leseundervisning Utvikler lesere som er engasjerte Utvikler lesere med god tekstkompetanse Utvikler lesere med gode språklige ferdigheter Lar elevene bruke det de har lest på fagrelevante måter Utvikler strategiske lesere

23 Prinsipper for god skriveopplæring Skrive mye i alle fag på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen Bruke Vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling Gi elevene strategier de kan ta i bruk når de skriver Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving Gi rammer som støtte for elevenes skriving

24 «Skap et klasserom der en diskuterer tekst og skriving»

25 Å lære et fag er å kunne snakke, lese og skrive om og i faget Å samtale om tekster innebærer å få øye på forfatterhåndverket

26 Eksplisitt lese- og skriveopplæring Lese- og skriveopplæringa foregår i klasserommet Læreren leder prosessen Vekt på førskrivingsfasen, med fokus på ordforråd og emnehjelp Elevene trenger veiledning, støtte, modellering, rammer Skrive uten at det skal «rettes» uformell skriving/tenkeskriving Begreper og førforståelse Individuell skriving (med støtte) Sjangertrekk og tekstbinding Felles skriving (modellering)

27

28 Hvorfor argumenterende skriving? I et demokrati er det viktig å både kunne fremme sin egen argumentasjon og å tåle motpartens argumentasjon Å argumentere er en ferdighet som må læres! G. Kress: Barn blir fratatt rettigheter hvis de ikke gis muligheten til å lære å skrive argumenterende tekster

29 Argumenterende skriving Naturfag trinn: Skrive forklarende og argumenterende tekster, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene Å kunne skrive i samfunnsfag: Å kunne skrive i samfunnsfag inneber å kunne uttrykkje, grunngje og argumentere for standpunkt, og formidle og dele kunnskap skriftleg. Det inneber òg å samanlikne og drøfte årsaker, verknader og samanhengar Å kunne skrive i matematikk: Utvikling i å skrive i matematikk går frå å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk eit formelt symbolspråk og ein presis fagterminologi. Vidare går utviklinga frå å beskrive og systematisere enkle situasjonar med matematikkfagleg innhald til å byggje opp ein heilskapleg argumentasjon omkring komplekse samanhengar Norsk: Etter 4. trinn: skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster Etter 7. trinn: skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker Etter 10. trinn: skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium Vg1 og Vg2: gjøre rede for argumentasjonen i andres tekster og skrive egne argumenterende tekster på hovedmål og sidemål Vg3: bruke kunnskap om tekst, sjanger, medium og språklige virkemidler til å planlegge, utforme og bearbeide egne tekster med klar hensikt, god struktur og saklig argumentasjon

30 Begreper og førforståelse Sjangertrekk og tekstbinding Individuell skriving (med støtte) Felles skriving (modellering)

31 Avkode oppgaveteksten Gjør rede for hovedprinsippene for velferdsstaten og hvilke utfordringer den står ovenfor i dag. Drøft løsninger på minst én av utfordringene.

32 Bygge kunnskap - begrepsforståelse Kunnskap om sjanger Jobbe med begreper knyttet til drøftende og argumenterende skriving Hva er et argument? Hva skiller et godt og et dårlig argument? Begrep knyttet til argumentasjon Formål og mottaker Tekststruktur og språkføring Gjøre rede for Drøft Emnehjelp Jobbe med begreper knyttet til temaet for skriveoppgaven Velferd Inntekt og skatt Statlig og privatisert styring Fordeling av godene Bærekraftig utvikling

33 Begrepsinnlæring Ordinnlæring Bygge ord- og begrepskunnskap Mål: lære innholdet og bruken av ordet/begrepet Metode: muntlige forklaringer IGP over tid

34 Velferdsstaten

35 Er velferdsstaten for kostbar?

36 Navn: Klasse: Dato: Fag: Samfunnskunnskap Fagtekst om: Den norske velferdsstaten Begrep Bøying Betydning I en setning Velferdsstat Livskvalitet Levestandard Bærekraftig utvikling

37 Summeoppgave Hvordan kan du/dere legge til rette for samarbeid på din skole/kommune for å sikre systematisk arbeid med språkopplæring i alle fag?

38 Dekonstruere modelltekst Skal vi ha leksefri skole? I media har det den siste tiden vært diskutert om vi skal ha en leksefri skole eller ikke. De fleste skoler gir imidlertid en viss mengde lekser til elevene. Noen hevder at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid og at repetisjon er nødvendig for å lære seg fagstoffet. Andre hevder at lekser forsterker sosiale forskjeller i samfunnet. Denne teksten forsøker å belyse noen av disse argumentene. Innledning Forkjempere for lekser mener at stoffet man har hatt undervisning i på skolen bør repeteres for at kunnskapen skal feste seg. Forskning viser at det eneste hjemmearbeidet som har læringseffekt, er lekser som er repetisjon av kjent stoff. Det er ulikt hvor mye tid til repetisjon den enkelte eleven har behov for, og dette er et argument for at repetisjonen bør foregå hjemme og ikke på skolen. Forutsetningen må da være at hjemmearbeidet er kjent for elevene og at det ikke er snakk om innlæring av nytt stoff. Motstandere av lekser argumenterer ofte med at leksene frarøver barna fritid. Barna har lange skoledager, og når de kommer hjem, venter ulike fritidsaktiviteter. Både foreldre og barn har fulle arbeidsdager, gjerne fra klokka åtte til fire, og lengre enn det, og trenger ettermiddagen og kvelden til bare å være sammen, lage middag og snakke om dagens hendelser. Det siste familien trenger er konfliktfylte situasjoner rundt lekser like før leggetid. Når det gjelder argumentet om at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid, er det klart at når foreldre og barn greier å samarbeide om leksene på en god måte, kan leksesituasjonen bidra til dette. Dette forutsetter at både elever og foreldre vet hva oppgavene krever og at de har den kunnskapen de trenger for å løse oppgaven. Da kan man greie å skape en god stemning rundt det å gjøre lekser. Hoveddel Et viktig argument mot lekser er som nevnt innledningsvis at lekser kan forsterke sosiale forskjeller. Foreldre har ulik evne til å hjelpe barna sine med leksene. Noen foreldre er godt utdannet og vet hva skolen krever, mens andre foreldre derimot ikke kjenner skolen like godt. For eksempel kan dette være familier som kommer fra andre kulturer, som kanskje ikke mestrer det norske språket godt og som derfor ikke greier å følge med på hva skolen krever. Noen barn lever i familier som har en veldig hektisk hverdag. Det kan være foreldre som er skiftarbeidere eller det kan være familier med bare en voksen til å følge opp skolearbeidet. Konklusjonen er at lekser kan være greit i små doser. Det er for eksempel fint om barna har leselekser hjemme. Da kan de snakke med foreldrene om det de leser, og dette kan bli til en hyggelig leksestund. I tillegg kan det være fint å repetere noe av skolestoffet før for eksempel prøver og framføringer. Det er klart at skolearbeidet skal gå foran fritidsaktiviteter og venner, men når nesten en tredjedel av døgnet går med til å være på skole og SFO, trenger barna tid til å gjøre helt andre ting. Tenk bare om de voksne skulle komme hjem til mange «lekser» etter en lang arbeidsdag. Avslutning

39 Skal vi ha leksefri skole? I media har det den siste tiden vært diskutert om vi skal ha en leksefri skole eller ikke. De fleste skoler gir imidlertid en viss mengde lekser til elevene. Noen hevder at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid og at repetisjon er nødvendig for å lære seg fagstoffet. Andre hevder at lekser forsterker sosiale forskjeller i samfunnet. Denne teksten forsøker å belyse noen av disse argumentene. Forkjempere for lekser mener at stoffet man har hatt undervisning i på skolen bør repeteres for at kunnskapen skal feste seg. Forskning viser at det eneste hjemmearbeidet som har læringseffekt, er lekser som er repetisjon av kjent stoff. Det er ulikt hvor mye tid til repetisjon den enkelte eleven har behov for, og dette er et argument for at repetisjonen bør foregå hjemme og ikke på skolen. Forutsetningen må da være at hjemmearbeidet er kjent for elevene og at det ikke er snakk om innlæring av nytt stoff. Motstandere av lekser argumenterer ofte med at leksene frarøver barna fritid. Barna har lange skoledager, og når de kommer hjem, venter ulike fritidsaktiviteter. Både foreldre og barn har fulle arbeidsdager, gjerne fra klokka åtte til fire, og lengre enn det, og trenger ettermiddagen og kvelden til bare å være sammen, lage middag og snakke om dagens hendelser. Det siste familien trenger er konfliktfylte situasjoner rundt lekser like før leggetid.

40 Skal vi ha leksefri skole? Å påstå Å hevde Å argumentere Å mene Å synes Å tro Å tenke Å underbygge Å bevise Å belyse Å drøfte Å begrunne Å bedømme Å vurdere Å anse Å erkjenne Å bekjenne Å bestride Å spørre I media har det den siste tiden vært diskutert om vi skal ha en leksefri skole eller ikke. De fleste skoler gir imidlertid en viss mengde lekser til elevene. Noen hevder at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid og at repetisjon er nødvendig for å lære seg fagstoffet. Andre hevder at lekser forsterker sosiale forskjeller i samfunnet. Denne teksten forsøker å belyse noen av disse argumentene. Forkjempere for lekser mener at stoffet man har hatt undervisning i på skolen bør repeteres for at kunnskapen skal feste seg. Forskning viser at det eneste hjemmearbeidet som har læringseffekt, er lekser som er repetisjon av kjent stoff. Det er ulikt hvor mye tid til repetisjon den enkelte eleven har behov for, og dette er et argument for at repetisjonen bør foregå hjemme og ikke på skolen. Forutsetningen må da være at hjemmearbeidet er kjent for elevene og at det ikke er snakk om innlæring av nytt stoff. Motstandere av lekser argumenterer ofte med at leksene frarøver barna fritid. Barna har lange skoledager, og når de kommer hjem, venter ulike fritidsaktiviteter. Både foreldre og barn har fulle arbeidsdager, gjerne fra klokka åtte til fire, og lengre enn det, og trenger ettermiddagen og kvelden til bare å være sammen, lage middag og snakke om dagens hendelser. Det siste familien trenger er konfliktfylte situasjoner rundt lekser like før leggetid.

41

42 Når det gjelder argumentet om at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid, er det klart at når foreldre og barn greier å samarbeide om leksene på en god måte, kan leksesituasjonen bidra til dette. Dette forutsetter at både elever og foreldre vet hva oppgavene krever og at de har den kunnskapen de trenger for å løse dem. Da kan man greie å skape en god stemning rundt det å gjøre lekser. Et viktig argument mot lekser er som nevnt innledningsvis at lekser kan forsterke sosiale forskjeller. Foreldre har ulik evne til å hjelpe barna sine med leksene. Noen foreldre er godt utdannet og vet hva skolen krever, mens andre foreldre derimot ikke kjenner skolen like godt. For eksempel kan dette være familier som kommer fra andre kulturer, som kanskje ikke mestrer det norske språket godt og som derfor ikke greier å følge med på hva skolen krever. Mange barn lever også i familier som har en veldig hektisk hverdag. Det kan være foreldre som er skiftarbeidere eller det kan være familier med bare en voksen til å følge opp skolearbeidet. Konklusjonen er at lekser kan være greit i små doser. Det er for eksempel fint om barna har leselekser hjemme. Da kan de snakke med foreldrene om det de leser, og dette kan bli til en hyggelig leksestund. I tillegg kan det være fint å repetere noe av skolestoffet før for eksempel prøver og framføringer. Det er klart at skolearbeidet skal gå foran fritidsaktiviteter og venner, men når nesten en tredjedel av døgnet går med til å være på skole og SFO, trenger barna tid til å gjøre helt andre ting. Tenk bare om de voksne skulle komme hjem til mange «lekser» etter en lang arbeidsdag.

43 Tillegg Motsetninger Alternativ Tid Årsak

44

45 Skrive en felles tekst Læreren inviterer elevene inn i sin skriveprosess: snakker høyt om sine vurderinger, synliggjør hvilke valg hun tar og legger ekstra vekt på begrep. Elevene kommer med forslag til innhold og formuleringer. Elevene trenger å se at skriving ikke er at de riktige ordene magisk dukker opp på arket. Skriving er et håndverk som krever mye arbeid og riktig valg av ord og strategier til riktig tid. Et førsteutkast er aldri fantastisk.

46 Individuell skriving

47 Fortsatt behov for støtte

48

49 Å la elevene skrive sammen

50 Ressurser

51 Språkbasert undervisning

52 Språket bär kunnskapen

53 Ressurser i Språkløyper

54 Kirken økte sin makt og rikdom gjennom hele middelalderen. Det fikk ikke bare vanlige mennesker føle, men også konger og keisere. Det var stadig konflikter mellom paven og kongene i middelalderen. Paven ville ha mest makt, og det ville ikke kongene finne seg i. Finn: Generelle akademiske ord Fagord Uttrykk (marker med 3) Nivå 1: «Vanlige ord» (glad, snill og gutt) Nivå 2: «Generelle akademiske ord» er ord som går på tvers av fag (fremmed, redusere og antakelig). Nivå 3: «Fagord» er ord som er knyttet til et spesifikt fag (fotosyntese, demokrati og koordinatsystem) Uttrykk som for eksempel «det ligger i lufta»

55 Pakker under arbeid God leseopplæring God skriveopplæring Økt 1 Økt 2 Økt 3 Økt 4 Økt 5 Hva er lesing? Å utvikle engasjement for lesing Å utvikle gode språklige ferdigheter Å utvikle god tekstkompetanse Å utvikle strategiske lesere Økt 1 Økt 2 Økt 3 Økt 4 Økt 5 Fem prinsipper for god skriveopplæring Fagspesifikk skriving Å lede gode skriveprosesser Rammer for skriving (sirkelen) Læringsfremmende vurdering Økt 6 Gode skriveoppgaver

56 Norsk som andrespråk på Facebook

57 Dette bildet har vi hatt på ukeplanen. Jeg merker at elevene har snakket om solsystemet hjemme på morsmålet med foresatte

58

59

60 Lykke til med videre arbeid! Hva har dere notert underveis?

61 Nyttige lenker Rapport om minoritetsspråklige elever i videregående opplæring (udir./rambøll): Regelverk knyttet til minoritetsspråklige elever Kartleggingsmateriell Veiledning: Kartleggingsprøve: Læreplan Grunnleggende norsk for språklige minoriteter Veiledning til Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter: Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter:

62 Nyttige lenker Læreplan Norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge videregående opplæring: Veiledning til Læreplan praksiseksempel: Idehefte som ressurs i opplæringen Oversikt lovverk, læreplaner, eksempelsamlinger, ressursbank ved opplæring av minoritetsspråklige

63 Nyttige lenker Nettbasert ordbok på norsk og 15 ulike språk Tema morsmål: nettressurser for bruk i undervisningssituasjoner rettet mot flerspråklige En database for lærere med materiell og læremidler for minoritetsspråklige En nettressurs med undervisningsopplegg om nasjonale minoriteter for ungdomstrinn og videregående opplæring Nettsted som kan brukes i lese- og skriveopplæring for minoritetsspråklige b c372 Ressurser om lesing og skriving som grunnleggende ferdighet, samt konkrete opplegg med tanke på å utvikle hensiktsmessige strategier knyttet til lesing og skriving Skrivesenteret.no Lesesenteret.no Mal for tilpasning av læreplaner, PDF-format