Bærumsbarnehagen. Årsplan Det Norske Veritas Barnehage

Transkript

1 Bærumsbarnehagen Årsplan Det Norske Veritas Barnehage

2 Innhold Innledning... 2 Bærumsbarnehagen... 2 Barnehagens organisasjon... 3 Vår visjon:... 4 Barnehagens utviklingsprosjekt 16/ Lekens betydning for barns utvikling... 4 Relasjoner... 5 Barnehagens pedagogiske innhold... 7 Omsorg... 7 Progresjon og læring... 8 Barnas medvirkning... 8 Det psykososiale miljøet... 9 Språk og barnehagens språkmiljø Fagområdene Kulturarena arbeid med likeverd Overgang fra barnehage til skole Samarbeid med barnas hjem Dokumentasjon og vurdering Hva og hvem og når skal det vurderes? Plan for kompetanseutvikling Fra bekymring til Tverrfaglig samarbeid

3 Innledning Barnehagen er en pedagogisk virksomhet der samfunnsmandatet er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø som er til barns beste. Årsplanen inneholder informasjon om hvordan barnehagen arbeider med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barnas allsidige utvikling samarbeid og forståelse med barns hjem. Planen gir informasjon om hvordan barnehagelovens bestemmelser om innhold følges opp, dokumenteres og vurderes. Bærumsbarnehagen Vi er en privat barnehage, men i Bærum er det et tett samarbeid mellom private og kommunale barnehager. Kommunen utarbeider barnehagemeldingen som gjelder for alle barnehager i kommunen. Barnehagemelding skal bidra til at det blir et likeverdige og enhetlige barnehagetilbud i alle Bærums barnehager, for alle barn og foreldre. Tidlig innsats, mestringsperspektivet og samarbeid og samhandling skal vektlegges i Bærumsbarnehagen. Barnehagen skal ses på som første trinn i utdanningsløpet, og lek, språk og god helse er spesielle faglige satsingsområder. Det utarbeides sentrale kvalitetsplaner for arbeidet i barnehagene. I den første tre-årsperioden, , skal kvalitetsutvikling i det pedagogiske arbeidet foregå hovedsakelig innenfor områdene: Lekens betydning for barns utvikling Arbeid mot mobbing Realfag undring og glede knyttet til matematikk og naturfag I tillegg vil andre områder, som barn fra språklige minoriteter, foreldresamarbeid, barn med særlige behov, kosthold og fysisk aktivitet ha fokus. Overgangen mellom barnehage og skole er også et område det skal arbeides med. Vi vil i årsplanen beskrive hvordan vi, i vår barnehage, skal jobbe med de ulike feltene. Vi har brukt mye tid og ressurser på prosjektet «Hvem er vi?» de to siste årene. Dette prosjektet og dets konsekvenser for vår praksis blir beskrevet i kapitelet om kulturarena. Vi har i år valgt å gå inn i ett nytt prosjekt som heter LEK OG RELASJONER. Her vil vi berøre mange elementer i lekens betydning og arbeid med mobbing. Vi vil imidlertid ikke ha et spesielt fokus på realfag, men flette dette inn i hverdagsaktiviteter. Spesielt i Maxi- gruppa som er de eldste barna i barnehagen. 2

4 Barnehagens organisasjon Daglig leder: Kristin G. Haug Tlf: E-post: Stedfortreder og Tlf: E-post: Fagpedagog: Jannicke S. E. Hansen Kontor: Tlf: E-post: BLÅBÆRTUA Tlf: E-post: TYTTEBÆRTUA Tlf: E-post: JORDBÆRENGA Tlf: E-post: MULTEMYRA Tlf: E-post: Iren. 18 barn født 2011,2012 og 2013 Pedagogisk leder: Olga F. Andersen Pedagogiske medarbeidere Gosia Banaszak-Juszczuk Silja C. Hov Ekstraressurs: Hanna S. Gautvik 18 barn født 2011, 2012 og 13 Pedagogisk leder Lene Brunvatne Pedagogiske medarbeidere Grethe Skaar Zoran J. Despotovic Barnehagelærer Oddveig Klev Ingrid Gjerland blir fra oktober ekstra ressurs på alle avdelinger 9 barn født 2013, 2014 og 2015 Pedagogisk leder Martin Borgersen Pedagogiske medarbeidere Magdalena Zaleska Linh Huynh Ekstraressurs: Hanna S. Gautvik Toma Geniviciene i svangerskapspermisjon 9 barn født 2014 og 2015 Pedagogisk leder Iren Fossnes Pedagogiske medarbeidere Ivana Bulovan Anne Buer Barnehagens styre Repr. fra DNV Håkon Svebakk Repr. fra DNV Repr. foreldre Anders Øvreberg Eirik Edland Pedersen Leder av styret Barnehagens samarbeidsutvalg (SU) Repr. Foreldre Jon Petter Tyttebær Norheim /Blåbær Repr. foreldre Repr. ansatt Anette Johansen Martin Borgersen /Jordbær Jordbær /Blåbær Repr. Henning foreldre Stokke Repr. ansatt Jannicke S. E. Hansen Repr. ansatt Ekstra avdelings kontakt Lene Brunvatne Aleksandra Bosay Multe Daglig leder har møte - og talerett i styret og SU 3

5 Vår visjon: «Vi har det grønneste gresset» Vår visjon har vi hatt med oss i mange år. Det spiller på ordtaket: «Gresset er ikke grønnere på den andre siden.» Visjonen bruker vi til å sette mål for arbeidet vårt. «Hvordan kan vi få gresset grønnere?» «Når er gresset grønt nok?» «Hva gjør vi når gresset begynner å bli brunt?» Vår hverdag skal preges av verdiene: Kjærlighet-Mot-Begeistring I hvert av områdene i årsplanen ser vi på hva disse verdiene betyr for oss. Verdiene skal si noe om hvilke handlinger, tanker og holdninger vi ønsker å utvikle på hvert av områdene. Barnehagens utviklingsprosjekt 16/17 LEK OG RELASJONER Lekens betydning for barns utvikling Vi vil at alle barn skal ha en venn i barnehagen og oppleve glede og mestring ved å leke sammen med andre. Barnehagen skal ha lekemiljøer i barnehagen som gir barn med særskilte utfordringer rom og muligheter for å være den beste versjonen av seg selv i lek og samspill med andre barn. I et barns liv i barnehagen har leken en fremtredende plass. Leken har en egenverdi og er en grunnleggende læringsform som barn kan utrykke seg gjennom. Leken er lystbetont for barnet, den gir glede og er en frivillig aktivitet som barnet velger selv å delta i. Vi må likevel være oppmerksomme på at barn kan strekke seg langt for å bli inkludert i lekfellesskapet. Noen ganger vil det være slik at barn tar roller eller utfører handlinger i leken som ikke er lystbetonte i seg selv men som utrykker et sterkt ønske om å være med i leken. Leken er «på liksom» og er barnets måte å forberede seg til voksen alder på. Ved å late som går barnet inn i sin egen forestillingsverden, tar andres perspektiv og gir form for tanker og følelser. I et lekefellesskap legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. Barnehagen legger til rette for variert lek gjennom tilretteleggelse av rom, tid og utstyr. Personalet er tilgjengelig for barna ved å støtte, inspirere og oppmuntre til lek. Vi henter inspirasjon fra felles opplevelser og fortellinger, samtidig som vi observerer og tar tak i barnas interesser. Barnehagen sikrer på denne måten at alle barna får gode erfaringer og en opplevelse av å mestre samspillet med andre barn i lek. Barn som har vanskeligheter med å komme inn i lek eller på andre måter ser ut for å streve følger vi opp spesielt. 4

6 For dette barnehageåret skal vi spesielt jobbe med kompetanseheving blant personalet når det gjelder lek. Vi ønsker å jobbe mot en felles forståelse for lekens betydning og hvordan vi som ansatte kan støtte utviklingen av god lek på avdelingen. Vi skal også bruke området lek til å fokusere på likestilling mellom gutter og jenter. Leken er en area der vi ser forskjeller mellom gutter og jenter. Er det fordi jenter og gutter i leken har forskjellige behov? Har det noe å si hvordan personalet legger til rette for leken? Hvordan legger vi til rette for at gutter og jenter skal ha samme muligheter til å utfolde seg i leken de har behov for? Hver avdeling har denne høsten valgt seg ut et område innen lek de ønsker å jobbe med. Dette blir beskrevet i avdelingens periodeplan. Når vi begynner et prosjektfokus ønsker vi at avdelingene skal kunne forske på områder de er opptatt av. Vi begynner prosjektet med å se på hvor vi er og å samle opp spørsmål som vi kan gå videre med for å utvikle vår kompetanse. På personalmøte i november vil samle erfaringer fra prosjektet og lage veien videre. Kjærlighet Mot Begeistring - Inkludere hverandre - Voksne som tør å leke - Være med i leken Relasjoner Både når det gjelder omsorg, lek, det psykososiale miljøet, arbeidet mot mobbing, utvikling av sosiale ferdigheter og et positivt selvbilde er det avgjørende at et barn blir «utsatt for» relasjoner der de behandles likeverdige. Barn og voksne er ikke likestilt, de voksne sitter med makten. Det er derfor det er viktig å snakke om hvordan vi opptrer som voksne for å behandle barn likeverdig og alle ansatte skal dette året trene på dette. For å få til en likeverdig måte å være sammen på må de voksne: Se og anerkjenne barnas følelser og imøtekomme dem Være tydelige og ta et personlig ansvar på en likeverdig måte Være aktiv lyttende og forsøke etter beste evne å forstå barnet Ta det voksne lederansvaret og la barn få lov til å være barn Vi skal i barnehagen jobbe etter et menneskesyn som sier: Alle gjør så godt de kan Det er de ansattes jobb å se bak handlingen til barna og hjelpe til å finne ut hvordan barn kan hjelpes til å være den beste utgaven av seg selv. Et barns handlinger vil, når de oppleves negative, ofte være fordi det mangler ferdigheter til å gjøre det på annen måte. 5

7 Vi ønsker å jobbe med at barna skal føle at det er greit å være seg sammen med oss. Dette skal vi gjøre gjennom følgende retningslinjer for personalet: - Bruk et personlig språk til barna. Begynn dine setninger med «jeg» fremfor du, man, vi osv. Si «jeg vil at du kler på deg nå» i stedet for «Nå må du kle på deg» - Anerkjenn følelser. For at det personlige språket ikke skal bli en kamuflasje for det autoritære går vi inn for å anerkjenne barnets følelser i situasjonene. Det er viktig at barna får tilgang på alle sine følelsesrom slik at de ikke blir avstengt som voksne. Du er dine følelser så når barnet opplever at følelsene blir sett og akseptert opplever de å bli sett. - Bruk personlige grenser. Barna er mer tilbøyelig til å respektere dine grenser hvis du gjør de personlige. De respekterer i større grad deg som person enn generelle regler. Si «jeg vil ikke at du gjør det» i stedet for «Det er ikke lov å gjøre sånn» - Gi personlige tilbakemeldinger i stedet for vurdering. Få tak i barnas egne opplevelser framfor å presentere de for din vurdering. I stedet for «du er flink til å klatre» kan du f.eks. si «Jeg så du var høyt oppe i treet i sted. Det så spennende ut. Hvordan var det?» I stedet for «så fin tegning du har tegnet» kan du si «Oi, her har du tegnet med mye farger. Kan du fortelle meg om bildet ditt?» - Fortell hva du ønsker (ikke bruk ikke først) - Gi konsentrert oppmerksomhet ved behov. Barn som utagerer veldig eller er veldig innadvendte kan ha bruk for konsentrert oppmerksomhet framfor negativ respons. Legg en plan for hvordan barnet kan få mer tid med en liten gruppe der den har en trygg voksen å støtte seg på. - Aktiv lytting. Når du lytter aktivt har du øyekontakt med barnet, du bekrefter at du hører etter ved å gjenta det barnet sier eller spørre åpne hva- eller hvordan - spørsmål. - Fysisk kontakt. Respekter barnas grenser. Har du lyst på en klem så spør barnet først om du kan få. Får du nei så respekter det. Prøv ut hvordan barn reagerer på fysisk kontakt og vær oppmerksom på at de barna som får lite fysisk kontakt ikke oppsøker dette. Kjærlighet Mot Begeistring - Alle gjør så godt de kan - Voksne som tør å ta ansvar for relasjonen - Det er gøy å være sammen 6

8 Barnehagens pedagogiske innhold Barnehagens innhold skal være allsidig og variert, og utformes slik at hvert enkelt barn får opplevelser og erfaringer som støtte for sin utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Samtidig skal innholdet støtte språklig og sosial kompetanse gjennom felles opplevelser og samvær. Barnehagens oppgaver er beskrevet i Lov om barnehager og i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Lek og relasjoner er en del av pedagogisk innhold og er beskrevet ovenfor. Under følger andre viktige arenaer for pedagogisk arbeid. Omsorg I vårt yrke er omsorg overordnet. Barnet trenger god omsorg for å kunne utvikle seg optimalt. Omsorg er for oss knyttet til nærhet og trygghet. Det er et overordnet mål at alle barn skal føle seg trygge i barnehagen. For at det skal bli mulig må de voksne by på varme, nærhet og gi barna trygge rammer. Det er omsorg å skape rammer og strukturer for barnas hverdag slik at barnet vet hva som skjer og kan være forberedt på endringer i løpet av dagen. Det er også omsorg og avklare forventninger til barnet og være tydelig på hva som er greit og ikke greit. De voksne skal anerkjenne barns følelser og barna skal oppleve at de voksne er en trygg base å utforske ut i fra og en trygg havn å søke trøst i. God omsorg krever voksne med god relasjonskompetanse. Fordi vi er i et samspill der den ene part de voksne er profesjonelle må vi jobbe bevisst med vår relasjonskompetanse. Profesjonell relasjonskompetanse dreier seg om å forstå og samhandle med de menneskene vi møter i en yrkessammenheng på en god og hensiktsmessig måte. God relasjons kompetanse betyr bl.a. at vi ser barnas behov og møter disse til det beste for barnet. Vi må kunne se ting fra barnas perspektiv og hjelpe barn til å utrykke sine behov og følelser. Omsorg handler også om at barnet skal få oppfylt sine behov når det gjelder kosthold, fysisk aktivitet og hvile. I barnehagen har vi valgt, i samarbeid med foreldrene, å ta mye ansvar for barnas kosthold. Barna får to måltider om dagen servert i barnehagen. Et varmt måltid til lunsj og brød til ettermiddagen. Barna skal sikres et sunt kosthold som skal gi det de trenger. Barn som har et problematisk forhold til mat skal følges opp i tett samarbeid med foreldre der gjerne helsestasjonen blir koblet på. I barnehagehverdagen skal vi streve etter å finne en balanse mellom aktivitet og hvile. Barnehagen legger opp til fysiske aktiviteter spesielt gjennom gym og tur. De ansatte må være observante i forhold til den enkeltes barn behov for å hvile / trekke seg litt tilbake. Noen barn trenger hjelp til å finne situasjoner der de kan roe seg ned. Barnehagen samarbeider med foreldre for å finne ut hvilket behov barna har for å sove i barnehagen. Dette blir det lagt til rette for også for barn som går over på stor avdeling. 7

9 Progresjon og læring I løpet av et barnehageår skal barna få opplevelser, inntrykk og utfordringer fra alle fagområdene i Rammeplanen. Personalet må i planleggingen av arbeidet sørge for at det blir progresjon i hva barna opplever og lærer etter hvert som de utvikler seg i år og modenhet. De voksne må støtte barnas utvikling ut fra deres egne forutsetninger og gi det enkelte barn og barnegruppen utfordringer. Det knyttes utfordringer til definisjoner rundt progresjon. For oss handler det om å: se hvor barnet er i utviklingen ut i fra alder og modenhet utvikle barnets selvfølelse som viktigste basis for progresjon utvikle rutiner for å møte utfordringer der progresjon ikke er til stede forske på hvordan vi legger til rette for progresjon hos enkeltbarnet og gruppa i det fysiske miljøet og organisering av barn og voksne. Vi har erfart at barn har ulike læringsprosesser og at det er avgjørende at de voksne er observante i forhold til barns uttrykk. Vi må reflektere over egen rolle hvis vi i formelle læringssituasjoner har ett eller flere barn som ikke klarer å holde fokus på det vi holder på med. Det er de voksnes ansvar å legge til rette for gode læringsprosesser for alle barn. De voksne må være utprøvende og kreative i møtet med barns læreprosesser. Personalet skal jobbe bevisst med læring også i uformelle situasjoner. Barn lærer forskjellig og fokuserer på ulike ting. Gjennom refleksjoner i personalet kan vi forske på hva vi tenker barna kan lære hvis vi eksempelvis tilbyr den type leker, hvis vi voksne opptrer på den måten, hvis vi deler inn gruppene slik osv. Gjennom observasjoner vil vi få informasjon om det ble slik vi tenkte eller om det også er andre vinklinger fra barna som kommer frem. Kjærlighet Mot Begeistring - Nærhet i hverdagen - Ta tidlig tak i utfordringer sammen med foreldrene - «Se hva jeg får til!» Barnas medvirkning I vår barnehage definerer vi barns medvirkning som: Når barns innspill og væremåte påvirker voksenrollen, planlegging og vurdering. I arbeid med barna vil vi: Inspirere til et tema gjennom spørsmål, undring og felles undersøkelser sammen med barna. Bruke barns innspill (ikke bare hva de sier, men hvordan de på andre måter har utrykt ved sin væremåte hvordan de har trivdes i situasjonen) videre i planlegging og utvikling av prosjektet Dokumentere og bruke dokumentasjonen sammen med barna for å få innspill og inspirasjon til videre planlegging. 8

10 Fokus på barns medvirkning i planleggings- og vurderingsarbeid krever at voksne er lydhøre og bevisste i forhold til hvordan barn kommuniserer. Hvis barn utrykker utålmodighet eller manglende trivsel i aktiviteter skal den ansatte vurdere sine opplegg for å finne måter å gjøre ting på som gjør barna interessert. Vi jobber etter at de ansatte skal endre strategi, ikke kreve at barna skal tilpasse seg vår strategi. Det psykososiale miljøet voksen rollens betydning for danning, arbeid med sosial kompetanse og arbeid mot mobbing Danning erstatter ordet oppdragelse i den nye formålsparagrafen. Vi forstår danning som en livslang prosess der alle mennesker og miljøer som barnet møter er med i dannelsesprosessen. Danning skapes i samspillet med andre mennesker og omgivelser og er en prosess som påvirker barnets evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. For oss blir det viktig å være bevisst hvilke rollemodeller vi er for barna. Vi kan ikke drive danning av barn som en metode. De vi er som voksne både på det profesjonelle og det personlige plan vil påvirke barns danning. Fordi danning er en livslang prosess vil også vi voksne påvirkes i samspillet med barna. Arbeidet med sosial kompetanse er en del av danningsprosessen. Læring av sosiale ferdigheter vil være avhengig av de miljømessige forutsetningene. Barna trenger kompetente modeller samt at kompetent adferd etterspørres, oppmuntres og bekreftes. Personalet skal ha kunnskap om sosial kompetanse. Sosial kompetanse er kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner. Sosial kompetanse skal hjelpe til med å øke trivsel og fremme utvikling. Det er byggestener i sosial kompetanse som alle i personalet skal kjenne til: Empati, holdninger, samarbeidsferdigheter, selvinnsikt, selvkontroll, ansvarlighet, evne til konfliktløsning, lek, glede og humor. Personalet skal hjelpe barna til å mestre disse byggesteinene særlig gjennom å hjelpe barn til å tilegne seg ferdigheter de trenger til dette. For å jobbe med dette må personalet bevisstgjøres sine egne sosiale ferdigheter. Relasjoner til barna blir avgjørende for hvordan personalet jobber med dette. Vår jobb innebærer at vi arbeider med å få gode relasjoner til alle barn. Vi har et arbeidsredskap kalt «Fargeskjema» der personalet kartlegger sine relasjoner til alle barna i gruppen. Ut i fra resultatene settes det i gang tiltak for den enkelte voksne. Dette skal gjennomføres på alle avdelinger. Vi jobber også generelt med hvordan alle ansatte går inn i samspill med barna. Målet er at barna i samspill med oss skal ha best mulig forutsetninger for å utvikle en sunn selvfølelse. De voksnes og barnas tanker og følelser er like viktige. De er likeverdige men ikke likestilt. Vi voksne må ta ansvar for situasjonene. For å skape grunnlag for gode danningsforutsetninger i barnehagen mener vi barna trenger voksne som er ekte, varme, interesserte, som tør å utfordre sine holdninger og verdier, som sier ja når de mener ja og nei når de mener nei, som handler som de snakker, som påtar seg ansvaret for samspillet med barna, som gir barna det de har behov for- ikke det de nødvendigvis har lyst på og som møter barn som et likeverdig menneske. Arbeid med det psykososiale miljøet er et viktig ledd i arbeidet mot mobbing. 9

11 Vi vil at ingen barn skal mobbe eller bli mobbet i barnehagen. Det er utarbeidet en handlingsplan mot mobbing i for barnehagen. Se fullstendig plan for nærmere informasjon. Her beskrives 3 viktige hovedelementer: Arbeid med personalet personalet er viktige rollemodeller i barnehagen. Det er nødvendig at personalet jobber bevisst med sitt psykososiale miljø. Arbeid blant barna Det er alltid de voksne som har ansvaret for at barn oppfører seg respektfullt ovenfor hverandre. Barn som oppleves utfordrerne for ansatte eller andre barn skal ivaretas spesielt. Personalet skal alltid reagere på handlinger eller ord som er krenkende. Arbeid med foreldre Barnehagen må informere alle foreldre om hvordan de kan bidra til forebyggende arbeid. Det må være en åpen dialog. I alle elementene jobber vi med verdiene Varme inkludering toleranse respekt. I arbeidet mot mobbing blir arbeidet med lek og relasjoner viktige elementer for å oppnå likeverd Språk og barnehagens språkmiljø Generelt for alle barna i barnehagen skal det være fokus på språk. Språket er et redskap i lek, læring og sosialt samspill og skal støttes og utvikles gjennom samtaler og opplevelser med barn og voksne. Vi skal bruke språket aktivt til alle barn gjennom benevning av konkreter, følelser, handlinger og hendelser. Avdelingene bevisstgjør språkstimuleringen ved å gjennomgå avdelingens rutinesituasjoner og se på hvilke muligheter for språkstimulering det er i disse. Avdelingene bruker aktivt konkreter og bilder i f. eks. samlingsstunder og rutinesituasjoner som en ekstra støtte til språket. Vi har en fagpedagog som har særlig ansvar for språk. Pedagogen har et særlig ansvar for å utvikle og etablere fellers rutiner, redskaper og materiell for huset. Pedagogen vil også lage en plan for kompetanseheving og kunne støtte og veilede øvrige ansatte i arbeidet med enkelt barn når det gjelder språk. Pedagogene på avdelingene ser på generell språkutvikling: Lyd og uttale, bruk av begreper og forståelse. Hvis pedagogen undrer seg over utvikling følger vi våre bekymringsrutiner.(se side 21) Barn med minoritetsspråk er i faste grupper som jobber med språk en gang per uke med fast voksen. Barnehagen har ved behov språkgrupper i alle barnegruppene. I språkgruppene benyttes bl.a. metoden «Grep og begreper», et opplegg som styrker begrepsbruk og forståelse. Barn som har andre språkutviklende behov blir enten med i eksisterende grupper eller får tilbud om egen gruppe.. Den som leder språkgruppen må dokumentere utviklingen i gruppene. 10

12 Vi informerer foreldre om viktigheten av å bruke eget morsmål sammen med barna. I barnehagen vil det være størst fokus på at barna skal lære norsk men barnehagen skal også støtte barnas morsmål. Dette gjør vi bl.a. ved å synliggjøre alle språkene som er representert og vise interesse og bli kjent med ord og sanger. Vi har også ansatte som snakker flere språk. Barnehagen har laget en samling med språkmateriell og et eget bibliotek. Vi ønsker også å bruke litteratur som kilde til språkstimulering for alle barn. Vi samarbeider også med Lekoteket på Haug og kommunens språksenter. Vi har et internasjonalt miljø i barnehagen og opplever hvert år at foreldre også trenger informasjon på engelsk. Vi har ansatt en intern oversetter som oversetter viktig informasjon. Mailer som sendes ut, sendes i forkortet utgaver på engelsk. Vi vurderer hvert år om det er behov for foreldremøter på engelsk. Kjærlighet Mot Begeistring - Alle språk er like mye verdt - Lære noen nye ord på et annet språk - Vi kan leke med språket Fagområdene Rammeplanen vektlegger syv fagområder som barna skal ha erfaring med i løpet av barnehageåret. Fagområdene opptrer sjelden isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i prosjektarbeid og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. For hvert fagområde er det i rammeplanen formulert mål for å fremme barnas utvikling og læring og presisering av personalets ansvar. Målene som retter seg mot barnas opplevelser og læring, er formulert som prosessmål. Kommunikasjon, tekst og språk Barna skal få erfaring med å bruke språket som redskap i lek, læring og sosialt samspill. De skal få muligheter til å utvikle variert begrepsforståelse gjennom opplevelser og samtaler med voksne og andre barn. Barna skal oppleve gleden av fortellinger og få positive opplevelser med å stå i fokus. Barna skal hjelpes til å utvikle et språk for sine følelser. De skal få et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping. Kunst, kultur og kreativitet Barna skal få oppleve kunst og kultur og selv å utrykke seg estetisk. De skal få mulighet til å styrke sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet. De skal få kunnskap og tilgang til rikelig og variert materiale og verktøy for skapende virksomhet. De skal få varierte inntrykk gjennom barnebøker, eventyr, nye og gamle sanger, dans, musikk og drama. Barna skal få oppleve glede over å utfolde seg gjennom egen gjenskapelse av inntrykkene. Vi vil bl.a. bruke Henie Onstad Kunstsenter og teaterforestillinger for å gi barna inntrykk. 11

13 Natur, miljø og teknikk Vi bruker barnehagens nærmiljø hvor det er både strand, skog, park og bebyggelse med andre barnehager og skoler. Vi følger årstidens endringer i naturen, plukker søppel i skogen og på stranda, lærer om dyr og fugler i skogen vår, har egen kjøkkenhage og blomsterbed, fuglebrett med fugler og ekorn, snekkerbod og frilufts utstyr. Vi skal gjøre barna oppmerksom på ulike fysiske fenomener og undre og utforske disse sammen med dem. Eks. vann blir til is. Gi erfaring med hvordan teknikk kan brukes i lek og hverdagsliv. Vi bruker digitale kamera og barna er med på aktiviteter tilknyttet dette. Vi har datamaskiner tilgjengelig på hver avdeling. Vi ønsker å bruke data på en kreativ måte både i bilde- og lydskapning. Vi ønsker at barna selv skal få skape. Etikk, religion og filosofi Barna skal oppleve tid og rom til undring, tenking, samtaler og fortellinger. De skal få erfaring med markering av tradisjonelle høytider og få kjennskap til tradisjoner knyttet til andre kulturer i barnegruppa. Barna og deres familier skal få erfaring med å bli behandlet med respekt og å møte ulikheter med nysgjerrighet og åpenhet. Barnet skal få hjelp til konstruktive løsninger i konflikter. Nærmiljø og samfunn Barna skal få erfaring med språklig å kunne delta i demokratiske prosesser og få kjennskap til begreper knyttet til nærmiljøet. Personalet må følge demokratiske prinsipper i det daglige arbeidet, skape gruppetilhørighet og fokusere på fellesskap, bruke tilbud i nærmiljøet, bli kjent med nærmiljøets historie, bruke ulike medier med barna. Antall, rom og form Barna skal få erfaring med tall og bokstaver som symboler. De skal få utforske og leke med form og mønster og få erfaring med ulike størrelser. Bruke hverdagssituasjoner til å telle, sortere, beskrive former. Bruke spill, rim, regler. Barna skal få utforske eget materiell tall, tegning, spill. 12

14 Barna skal få erfaringer med plassering og orientering og på den måten utvikle sine evner til lokalisering. Kropp, bevegelse og helse Alle barn skal gjennom opplevelser og erfaringer, ute og inne i barnehagen, tilegne seg grunnleggende motoriske ferdigheter. Barnehagen skal tilrettelegge og oppmuntre til allsidig bruk av kroppen. Den skal også gi barna innsikt i hvordan helse og livskvalitet kan ivaretas. Barn er kropp og lærer seg selv og verden å kjenne gjennom ulike kroppslige aktiviteter. Barns utvikling av sosial kompetanse starter med kroppslige signaler og aktiviteter. Et godt og variert kosthold, i tillegg til tilrettelegging for en god balanse mellom hvile og aktivitet, er viktige elementer for utvikling av en sunn kropp. Fagområdene skal preges av våre verdier: Kjærlighet - Ta vare på barns integritet la barna få tid og rom til å lære og utvikle seg i sitt eget tempo Mot - Utfordre personalet til å prøve ut nye ting og nye måter å gjøre det på Begeistring - La barn få allsidige erfaringer så de kan finne ut hva de liker og blir inspirert av Kulturarena arbeid med likeverd Vi har de senere årene fått en internasjonal barnegruppe med barn som snakker forskjellige språk og som kommer fra forskjellige land og kulturer. Vi har de to foregående år hatt fokus på språk og kultur for å få mer kunnskap om mangfold og det å være en internasjonal barnegruppe. Vi ønsker å være et miljø der alle barn og voksne anerkjennes og møtes med respekt for det som er forskjellig. Ved å snakke om ulikheter og det som er felles ønsker vi å gi barna grunnlag for forståelse og innsikt. Vi ser på det kulturelle og språklige mangfoldet vi har som en stor ressurs i barnehagen for å jobbe med likeverd uansett språk, kultur og religion. Ifølge Rammeplanen skal: Barna få utvikle toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet. Barna få kjennskap til kristne høytider og tradisjoner og tradisjoner knyttet til høytider og religioner og livssyn som er representert I barnegruppen. Barna få bli kjent med religion, etikk og filosofi som en del av kultur og samfunn. Vi har sett at de ansattes holdninger er viktig å være positiv til ulikhetene. Vi skal være bevisst vår rolle som modeller for barna. Vi skal møte barna slik at barna får støtte i egen identitet og skape interesse, forståelse og toleranse for de ulike kulturene. Det er bl. a. viktig å anerkjenne og vise 13

15 interesse for barnas mat, klær, ting foreldre tar med for å vise. Vi skal møte barnas tro, spørsmål og undring med alvor og respekt og skape rom for opplevelser, ettertanke og gode samtaler. Vi har også erfart at kunnskap er viktig, som igjen skaper en utvidet forståelse, interesse og lærdom. For at barna skal finne gjenkjennelse som bekrefter deres identiteter så ønsker vi at barnas forskjellige erfaringer og kunnskaper skal gjenspeiles i barnehagehverdagen. Vi har jobbet med hvordan vi kan synliggjøre mangfoldet i barnehagen og vi har landet på noen ting som skal være synlig i det fysiske rommet på hver avdeling; velkommenskilt på alle språk som er representert i barnegruppen, synlige flagg, verdenskart eller globus og bursdagshjul med barnas bursdager og nasjonaldager. Vi ønsker også å ha et mangfold i materialene vi tilbyr barna til lek og aktivitet. Dette er noe vi jobber videre med for å få samlet. For å gi barna kjennskap til kristne høytider og tradisjoner og tradisjoner som er knyttet til andre religioner og livssyn så markerer vi de ulike tradisjonene og høytidene som er representert i barnegruppen. Det er en forskjell på å markere og å feire. Når vi markerer gir vi kunnskap om og får innsikt i hvordan andre kulturer feirer sine høytider. Vi er bevisste på at vi ikke skal la barn eller personalet delta i religiøse handlinger. Dette fordi utøvelse av religion er en privat handling som hver familie må bestemme hva deres barn skal delta i. Dette gjelder også norske høytider. Vi kan derfor gjerne besøke kirker, moskeer og andre religiøse bygg, men barna skal ikke delta i gudstjenester o.l. I tillegg til de norske høytidene har vi har valgt å markere en tradisjon eller høytid fra hvert land, religion eller kultur. Dette har vi markert ved å ha en felles samling for hele barnehagen. Etter vurdering fra forrige barnehageår så deler vi nå samlingen i to deler på grunn av stor variasjon i barnas alder. Den første delen av samlingen vil være om landene, hvor alle barna deltar, og den andre delen av samlingen vil være med markeringer hvor bare de eldste barna deltar (Blåbærtua og Tyttebærtua). Dette mener vi gir en progresjon i læringen om land om andre kulturer. Det er viktig for oss å ha et godt foreldresamarbeid rundt dette arbeidet. Vi ser fra tidligere at foreldrene er den største og viktigste kilden til kunnskap og for å bli kjent, sammen med barna. Samarbeidet skal være bygget på respekt, toleranse og nysgjerrighet. Nettopp fordi vi er en internasjonal barnehage blir det ekstra viktig å se på hvilken kulturarena vi er for å formidle norsk barnekultur. I arbeidet med andre kulturer er vi nettopp blitt veldig bevisst på dette. Hva skal være i sekken til barna som går ut fra vår barnehage? Tilbakemelding fra foreldre har også vært at de anser barnehagen som en veldig viktig arena for å bli kjent med norsk kultur. Vi har gjennom året som har gått vært gjennom alle de tradisjonelle norske høytidene og grundig gått igjennom hva de skal være i vår barnehage. Vi jobber mot at barna skal inn norsk skole der de 14

16 skal ha med seg kjente norske sanger og eventyr samt en erfaring med norske høytider og hva de innebærer. Kjærlighet Mot Begeistring - Å møte hverandre med respekt og toleranse - Å være trygg på egen identitet - Det er gøy å bli kjent med noe nytt! Overgang fra barnehage til skole Bærum kommune har fastsatte rutiner for overgang fra barnehage til skole. I barnehagen kaller vi de eldste barna Maxibarn. I år har vi 13 Maxibarn fordelt på Tyttebærtua og Blåbærtua. Barnehagene ligger under Kunnskapsdepartements ansvarsområde og det skal skapes gode sammenhenger og helhet i oppvekst- og utdanningspolitikken. Rammeplanen forventer at vi har et nært samarbeid med skolen. Vi har mange skoler å forholde oss til da vi har barn som har bosteder som er veldig geografisk spredt. Vi må gjøre noen prioriteringer i forhold til dette. Vi går på utvalgte samarbeidsmøter med skolene og i mai besøker vi skolene i egen regi. Da drar en voksen med to barn til barnas skoler. Da får vi tittet oss litt ekstra rundt og barnet får vist fram skolen til en venn. Besøksdager i skolens regi ber vi foreldrene følge til selv da det praktisk er vanskelig for oss å få det til. Bærum kommune har utarbeidet retningslinjer for overgangen mellom barnehage og skole. Foreldre skal ha en avslutningssamtale med pedagogisk leder hvor et overgangsskjema skal fylles ut. Skjemaet skal underskrives av foreldre og sendes til skolen. Det er muligheter for å reservere seg fra å gi informasjon videre til skolen. Vi bruker overgangsskjemaet også for barn fra andre kommuner. For barn som er knyttet til samarbeidspartnere utenfor barnehagen vil det avholdes overføringsmøter med skolen der barnehagen, skolen og foreldre er representert. Maxi- tradisjoner: Skoleforberedende aktiviteter Dette skal jeg kunne om meg selv: Etternavn, navn på mor og far, når har jeg bursdag, hva er adressen min Dette skal jeg klare: Ta imot beskjeder, klare meg selv på do, kle på meg, skrive navnet mitt, ha blyant grep. 15

17 Dette skal jeg ha erfaring med: Geometriske former, tall og bokstaver. Rim, regler og vitser. Forskjellige tegneoppgaver. Regelleker. Naturskole Vi deltar på friluftsskole der barna får erfaring med en rekke aktiviteter i skog og ved vann. Saraholmen Avslutningstur hvor vi overnatter i lavvo på en øde øy Realfag Siste halvår vil det være et spesielt fokus på realfag Kjærlighet Mot Begeistring - Til meg selv - Til å øve på å klare det jeg ikke kan - Å glede seg til skolen Samarbeid med barnas hjem Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling (jf. barnehageloven 1). Hvis vi tror vi kan hjelpe, skal vi si ifra Vi ønsker å utvikle et nært samarbeid med barnets hjem og en mest mulig åpen dialog mellom personalet og foreldrene. De aller fleste ansatte i barnehagen har jobbet i barnehage i svært mange år. Vi har opparbeidet oss en solid kunnskap om barn. Vi ønsker å være aktive og tilby vår hjelp når vi ser at foreldre strever. Vi ønsker at foreldre skal bruke vår kompetanse for hjelp og veiledning ved utfordringer som også gjelder barnet hjemme. Vi vil kunne hjelpe med de fleste utfordringer enten ved hjelp av egen kompetanse eller ved kunnskapen om hvor foreldre kan henvende seg videre. Barnets reaksjoner i hverdagen er i veldig stor grad et resultat av samspillet barnet har med nære voksenpersoner. Relasjoner med foreldrene former barnet i større grad enn noen andre relasjoner. Vårt ståsted for utgangspunkt i samarbeidet: Foreldre og barnehagen har gode intensjoner. Vi vil barnets beste. Foreldre og barnehagepersonalet kjenner barna godt men på litt forskjellig måte. Det er de voksne som er ansvarlige for situasjonene Manglende respekt for grenser kommer ikke fra barnet selv men hvordan det opplever selv å bli satt grenser for. Hva som er riktig for en familie er ulikt fra familie til familie Foreldrenes oppgave: Gi beskjed dersom det skjer spesielle ting i familien (vi trenger ikke detaljer) Gi beskjed hvis det er ting i barnehagen dere reagerer på. 16

18 Si i fra om utfordringer hjemme. Be om en samtale hvis dere ønsker bedre tid til å snakke enn det vi får til i det daglige Personalets oppgave: Si ifra hvis vi observerer situasjoner der vi tenker vi kan bidra med tanker og tips Se hver enkelt familie med deres ønsker og behov. Hvilke behov har barnet? Gi konkrete tips basert på denne informasjonen Gi beskjed om at vi ønsker en samtale hvis vi ser det er noe vi ønsker å diskutere nærmere Daglig kontakt Under bringing og henting av barn er det ofte mange foreldre på en gang. Vi ønsker at alle skal få tilfredsstillende tilbakemeldinger om sitt barn både når det gjelder positive ting og utfordringer vi jobber med. Her er det viktig at foreldrene sier fra hvis de ikke opplever dette over tid. Foreldresamtaler skal handle om: informasjonsdeling, barnet hjemme og i barnehagen Foreldremøter skal handle om: informasjon om barnehagen generelt og avdelingen spesielt enkeltbarnets trivsel og utvikling forventninger hvordan samarbeide om utfordringer erfaringsdeling faglige innspill veiledning Vi ønsker at begge foreldre stiller Veiledning Foreldre som ønsker veiledning i forhold til barnet hjemme eller i barnehagen kan kontakte sin pedagogiske leder eller daglig leder. Barnehagen ønsker med dette å være et lavterskeltilbud for barnefamilier og en samarbeidspartner om små og større utfordringer foreldre har med barn i hverdagen. Kjærlighet Mot Begeistring - Omsorg for hele familien - «Ikke snakke rundt grøten» - Se hva vi kan få til sammen 17

19 Dokumentasjon og vurdering Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov. Gjennomføringen av planene må være så fleksibel at det er rom for spontanitet og barns medvirkning. Barnehagens styrer har et særlig ansvar for å iverksette og lede barnehagens arbeid med planlegging, dokumentasjon og vurdering. Pedagogisk leder har ansvar for planlegging, dokumentasjon og vurdering av arbeidet i barnegruppen han/hun har ansvar for (rammeplan, kap. 4). I dokumentasjonsarbeidet har vi jobbet med at avdelingene skal finne mening i å dokumentere. Vi har erfart at dokumentasjon: er erfaringsdeling. Det gir mening å vise hverandre hva vi gjør. Vi blir inspirert av hverandre. skaper språkstimulering hos barna og vekker nysgjerrighet når vi viser den til andre barn gir barna samtalemateriale hvor vi voksne kan plukke opp hva de er opptatt av og interessert i gir de små barna redskaper til repetisjon og gjenkallelse og gir informasjon til de voksne gjennom uttalelser og kroppsspråk. gir spennende informasjon til foreldre om hva vi holder på med gir oss grunnlag for refleksjon og videre planlegging gir grunnlag for vurdering av arbeidet vårt. Alt kan ikke dokumenteres, men innholdet i årsplanen vil danne grunnlaget for hva vi velger å dokumentere dette året spesielt. Det er ulike måter å dokumentere på. Dokumentasjon kan foregå gjennom praksisfortellinger, logg, bilder, utstilling av barnas produkter og forestillinger. Vi ser på dokumentasjon og vurdering som en kontinuerlig prosess gjennom året. Foreldre inviteres til å komme med tilbakemeldinger i daglige samtaler og i foreldresamtaler høst og vår. SU med foreldrerepresentanter fra alle avdelinger vil være aktivt med å vurdere barnehagens virksomhet. Et etisk perspektiv i dokumentasjonsarbeidet Når vi dokumenterer synliggjør vi barna gjennom bilder, fortellinger, produkter eller presentasjoner. Her er det nødvendig å være bevisst et etisk perspektiv. Respekten for barnets integritet må ivaretas. Vi må samarbeide med barn og foreldre om dette. Barn skal ha medvirkning i hva som henges opp og stilles ut. Personalet skal ha dialoger med barna om dette. Foreldrene skal oppmuntres til å komme med tilbakemeldinger på dokumentasjon. Personalet skal reflektere over hvordan vi kan ha et etisk blikk på dokumentasjon. Kjærlighet til opplevelsen av felleskap Mot - til å se på egen praksis i nytt lys Begeistring - for felles opplevelser 18

20 Hva og hvem og når skal det vurderes? NÅR HVA SKAL VURDERES HVEM SKAL VURDERE PÅ BAKGRUNN AV FØLGENDE DOKUMENTASJON SKAL VURDERINGEN SKJE GJENNOM GÅENDE Barnas utvikling og trivsel Personalet i samarbeid med foreldrene Observasjoner av handlinger og opplevelser Skriftlige dokumentasjon Skriftlige og muntlige observasjoner GJENNOM GÅENDE GJENNOM GÅENDE AUG. SEPT. NOV. DES. JAN. Utviklingsprosjekt 2016/17 Det fysiske miljøet med fokus på lek og profesjonalitet Tilvenning for nye barn og foreldre Barnehagens planer for året Hvordan hvert enkelt barn utvikler seg Tilfredshet for brukere Hvilke fagområder har vært berørt Det som er gjennomgående pluss det som var spesifikt fra høsten. Personalet i samarbeid med barna Foreldre Personalet Foreldre Barna Personalet Foreldre Foreldre Foreldre i samtale med personalet Foreldre Personalet Personalet Praksisfortellinger Observasjoner/logg Barns uttalelser Periodeplaner dagsrapporter Observasjon av barnas lek og aktiviteter Personalet deler kunnskap og refleksjoner Observasjoner av de nye barnas opplevelser Observasjoner av hvordan takler de gamle barna at nye kommer Samtale mellom personalet og foreldre Informasjon og diskusjon på foreldremøtet Observasjoner og samtaler Brukerundersøkelse fra UDIR Notater fra planlegging, gjennomføring av tema og dagsrapporter Alt som har vært skrevet, dokumentert og diskutert i løpet av første halvår Innspill fra foreldresamtaler Praksisfortellinger, logg JANUAR/ FEBR. FEBR. Arbeidsmiljø Personalet Spørreskjema Medarbeidersamtaler Relasjoner mellom Personalet Fargekartlegging barn og ansatte MARS Barnehagens HMS virksomhet Personalet Husets og avdelingens HMS dokumenter APRIL Ledelsen Personalet Spørreskjema til personalet MAI Juni Helhetsvurdering av året med fokus områdene Hva skal ny årsplan vektlegge Personalet SU Personalet Vurderinger i løpet av året Notater fra planlegging, gjennomføring, vurderinger og periodeplaner Periodeplaner, foreldresamtaler, innspill fra andre foreldre og det som oppleves i hverdagen På bakgrunn av vurderinger fra inneværende barnehageår, foretatt av foreldre, barn og personalet Plan for kompetanseutvikling Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse (rammeplan, kap. 1.7). Vi har mye kompetanse i personalet. Vi har 5 utdannede barnehagelærere, alle med erfaring og 3 med etterutdanning. Vi har 4 barne- og ungdomsarbeidere, en idrettspedagog og to utdannet i pedagogikk. Daglig leder har tatt Nasjonal lederutdanning for styrere og vi har en fagansvarlig som har etterutdanning i flerspråklig og flerkulturell pedagogikk. Vi samarbeider med HiOA og tar i mot studenter, både norske og utenlandske. Vi skal benytte oss av kurs i regi av kommunen. To ansatte er påmeldt kurs om Trygghetssirkelen 19

21 med oppstart 2017 og en ansatt skal kurses i barn med samspillsvansker. En pedagogisk leder går på etterutdanning «Små barn i risiko» Med så mye kompetanse i personalgruppa blir det viktig å bruke refleksjon og erfaringsdeling som viktige redskaper for å jobbe internt med kompetansebygging for alle i personalet. Vi setter av tid på hvert personalmøte til dette. På denne måten kan vi inspirere og lære av hverandre. Vi oppretter også fagmøter hvor ansatte byttes på å samles til faglige diskusjoner om aktuelle temaer. Det er også satt at deler av avdelingsmøtene gjennom året skal nyttes til kompetanseheving. Dette skjer b.la gjennom veiledning av personalet. I forbindelse med fokus dette året, Lek og Relasjoner, skal alle ansatte være med på to kurs denne høsten. Kurs om lek fra lekoteket på Haug samt kurs om relasjoner på relasjonssenteret. Vi har også valgt oss to «pensum» bøker vi skal bli kjent med gjennom året: «Se meg, jeg vil leke» av Terje Melaas «Relasjoner med barn» av Herdis Palsdottir I forbindelse med at vi er en IA bedrift skal alle ansatte være med på kurs om helsefremmende arbeidsmiljø i regi av NAV. Alle ansatte blir i medarbeidersamtalen spurt om ønske og behov i forhold til egen kompetanseheving. Barnehagen har som mål å støtte opp under og legge til rette for disse ønskene. I samarbeid med bedriftshelsetjenesten får vi hvert år førstehjelps opplæring. Livredningskurs blir tilbudt alle hvert år. Det må fornyes annethvert år for å være gyldig. Barnehagen har beredskapsplan for ulykker og brannøvelser gjennomføres to ganger årlig. Planleggingsdager dette barnehageåret er 18. august, 28. oktober, 2. januar, 21. og 24. april. 20

22 Fra bekymring til Tverrfaglig samarbeid Ved bekymring for et barn så skal tiltak- og henvisningskjeden følges. En bekymring starter ofte med en undring. Det kan være at et barn sliter med språk, samspill eller adferd/følelser. Ved første undring skal PL (pedagogisk leder) ta opp undringen på et avdelingsmøte og informere FP (fagpedagog) og DL (daglig leder). Undringen kan tas videre på et ledermøte. FP kan være med å vurdere på bakgrunn av egne observasjoner av barnet. PL kontakter foreldrene for å starte en drøfting med foreldrene og evt. avklare bruk av kartleggingsmateriale og systematisk observasjon videre. Ved bekymring rundt språk så bruker barnehagen kartleggingsmaterialet «TRAS» og «Språklydsobservasjon» og ved bekymring rundt samspill og adferd så bruker vi kartleggingsmaterialet «Alle med». Før barnehagen bruker kartleggingsverktøy/tester så skal alltid foreldre godkjenne bruken av dette. Etter kartlegging observeres barnet systematisk to ganger pr. uke i tre uker. Før evt. tiltak settes i gang kan PL /FP konsultere andre instanser som PPT, språksenteret, helsestasjonen eller tidlig innsatsteam angående aktuelle tiltak. PL utfører tiltak på avdeling i fire uker før PL tar en ny vurdering av bekymringen. PL kontakter foreldrene igjen for et nytt møte med vurdering og evt. videre tiltak eller henvisning til andre instanser. FP er med hele veien og veileder PL og er med på møter med foreldrene og evt. andre instanser. Det er viktig med et godt samarbeid med instanser som PPT, barneverntjenesten og helsetjenester for barn og unge slik at barnet mottar et treffsikkert og helhetlig tilbud, og for å få til så gode tiltak som mulig i barnehagen. Alle samarbeidende parter har et selvstendig ansvar for at de ulike tiltakene som barnet mottar er godt koordinert. Tverrfaglighet og helhetlig tenkning er derfor svært sentralt for de som arbeider i barnehagen (barnehagemeldingen, s. 24). «Tidlig innsatsteam» er et ambulerende team i Bærum, som består av barnehagen, PP-tjenesten, barnevern og helsetjenester, hvor foreldre kan få drøftet sin sak tverrfaglig. 21

23 22