Årsplan for Det Norske Veritas Barnehage

Transkript

1 Årsplan for Det Norske Veritas Barnehage

2 Innhold Barnehagens plandokument Vår visjon s. 3 Vurdering av barnehageåret 2013/14 s. 4 Barnehagens organisasjon s. 6 Prosjektarbeid 2014/15 s. 7 Fagområdene s. 9 Barnehagens språkmiljø s. 11 Lek s. 12 Fysisk miljø s. 13 Progresjon og læring s. 14 Maxigruppen og overgang barnehage skole s. 15 Systematisk dokumentasjons- og vurderingsarbeid s. 16 Pedagogisk dokumentasjon illustrasjon s. 17 Hva, hvem og når skal det vurderes s. 18 Foreldresamarbeid s. 19 Danning og vår voksenrolle s. 21 Kompetanse i barnehagen s. 23 Dagsrytmen s. 24 Oversikt over spesielle datoer s. 25 2

3 Vår visjon: «Vi har det grønneste gresset» Vår hverdag skal preges av verdiene: Kjærlighet-Mot-Begeistring Barnehagens plandokument er Lov om barnehager Rammeplan for barnehager Plan for kvalitetsutvikling for barnehagene i Årsplan for DNV Barnehage Periodeplaner for avdelingene for: September november Desember Januar- påske Påske juni Vurdering av året i juni Periodeplanene inneholder: Viktige datoer Vurdering fra forrige periode Fokus neste periode konkretisering av årsplanen Praktisk informasjon 3

4 Vurdering av barnehageåret 2013/14 For vurdering av forrige barnehageår henvises det til avdelingenes helårsvurderinger. Helårsvurderingen ivaretar vurderinger fra personalet, barna og foreldre. Vurderingene danner grunnlaget for planlegging for dette barnehageåret. Vi har en årsplan som vi begynner å bli godt kjent med. Vi ønsker derfor å beholde formen og mye av innholdet. Det er prosjektdelen som får de største endringene sammen med kompetanseplanen for personalet. I forrige år jobbet vi med alders delte grupper. Dette var et prosjekt som engasjerte mange av de ansatte fordi alle måtte være med på å planlegge, gjennomføre og vurdere sine grupper. De fleste ansatte vurderte arbeidet med grupper som spennende, motiverende og engasjerende. Det har vært positivt å jobbe på tvers både for voksne og barn og vi ser at det har en samlende effekt for huset. Det har vært et prosjekt som har krevd mye organisering og ved å ha grupper på tvers går det utover tiden avdelingen har til seg selv. Vi vurderer at vi har hatt stort utbytte av aldersdelte grupper og at vi ser at spesielt to åringer og Maxi barna har nytte av dette. I år vil vi gjøre det litt annerledes i form av å samle huset med et felles prosjekt, men ha aldersdeling i gym for 3 og 4 åringer. Vi ønsker å utnytte ressursen vi har i å ha egen idrettspedagog. 2 og 5 åringer vil ha aldersdelte grupper gjennom hele året. Videre er det en vurdering at med så mye organisering går det utover tiden på avdeling. Det igjen går utover tiden og rommet til lek. Vi ønsker derfor en bredere satsning på lek det kommende året. Gjennom diskusjoner ser vi at der er mange forskjellige meninger om den voksnes rolle i leken. Vi ønsker dette året å samle kunnskap om lek for alle ansatte og sammen jobbe mot felles mål rundt dette. En annen viktig vurdering er i forhold til arbeidet med språk. Vi får ikke lengre støtte i form av penger fra kommunen men i stedet hjelp og støtte fra språksenteret i kommunen. Vi har en betydelig gruppe av minoritetsspråklige og flerspråklige barn. Dette har vi jobbet mye med inneværende år både i forhold til barn og foreldre. Vi ser et klart behov for å øke vår kompetanse på dette felte og å videreutvikle redskaper og rutiner vi har samlet dette året. Dette er så viktig for oss at vi velger å prioritere å ansette en egen pedagog som skal jobbe med dette. Pedagogen vil få et særlig ansvar for å utvikle og etablere fellers rutiner, redskaper og materiell for huset. Pedagogen vil også lage en plan for kompetanseheving. Pedagogen har jobbet i barnehagen i mange år og kjenner derfor godt til hvor vi er i prosessen. Mangfoldet i språk gjør også at vi vektlegger språk som en hovedsatsning sammen med lek dette barnehageåret. Vi ønsker videre å fremheve arbeidet med danning og voksenrollen og foreldresamarbeid som viktige arenaer i vår barnehage. Vi erfarer og vurderer at dette er områder vi jobber med å utvikle oss. Vi trenger jevnlig å ta opp problemstillinger rundt dette. I året som har vært har alle pedagogiske ledere tatt videreutdanning i små barn i risiko. Selv om dette er et studie som omhandler arbeidet med barn utsatt for omsorgssvikt mener vi at det styrker vår evne til å jobbe med andre problemstillinger sammen med foreldre. Når det gjelder danning og voksenrollen ser vi at det er nødvendig å skape rom for diskusjoner i strukturerte former som på personalmøter og planleggingsdager. Dette er temaer som gjerne blir 4

5 diskutert på det uformelle planet og som har stor nytte av å komme inn på formelle arenaer slik at de kan generere felles målsettinger for arbeidet vårt. Vi vurderer at barnehagen ikke er bedre enn de voksne som jobber her. Kvaliteten på barnehagen avgjøres i stor grad av kvaliteten i samspillet mellom hver enkelt voksen og hvert enkelt barn. Vi må kontinuerlig jobbe med vår rolle for å kunne oppfylle arbeidet med alle deler av årsplanen. Barnehagen er stolt over at syv ansatte har tatt ulike eksamener dette året. Det har resultert i tre nye fagarbeidere og fire pedagoger med videreutdanning. Vi vurderer at vi har et personale som er klare for faglig påfyll og som blir engasjert av å få muligheter til å utvikle seg. Det må vi fortsette å gi mulighet til. Vi vurderer at påfyll av kunnskap gir lyst på mere kunnskap. 5

6 Barnehagens organisasjon Daglig leder: Kristin G. Haug Tlf: E-post: Stedfortreder: Jannicke S. E. Tlf: E-post: Hansen Kontor Tlf: E-post: BLÅBÆRTUA Tlf: E-post: 16 barn født 2009, 2010, 2011 og 2012 Pedagogisk leder Lene Brunvatne Pedagogiske medarbeidere Gosia Banaszak- Juszczuk Kathrine Eine TYTTEBÆRTUA Tlf: E-post: 18 barn født 2009, 2010 og 2011 Pedagogisk leder Oddveig Klev Pedagogiske medarbeidere Grethe Skaar Zoran Johannes Despotovic JORDBÆRENGA Tlf: E-post: 9 barn født 2012 og 2013 Pedagogisk leder Stian Friberg Pedagogiske medarbeidere Ingrid Gjerland Linh Huynh MULTEMYRA Tlf: E-post: 9 barn født 2012 og 2013 Pedagogisk leder Iren Fossnes Pedagogiske medarbeidere Ivana Bulovan Anne Buer Barnehagens styre Repr. fra DNV Per Anders Authen Leder av styret Barnehagens samarbeidsutvalg (SU) Repr. foreldre Rebecca Blåbær og Skagestad Jordbær Repr. fra DNV Håvard Bøygård Repr. foreldre Marianne Kostyrka Tyttebær Repr. foreldre Anders Mikkelsen Repr. foreldre Peter Hoffmann Repr. ansatt Jannicke S. E. Hansen Blåbær Blåbær Repr. ansatt Repr. ansatt Utvidet SU Foreldre rep. Lene Brunvatne Stian Friberg Mojca Kovacic Dadic Randi Myhre Multe Blåbær og Multe Daglig leder har møte - og talerett i styret og SU 6

7 Prosjektarbeid 2014/15 «Språk og lek hånd i hånd» Lek påvirker og utvikler språket og språk påvirker og utvikler leken. Lek og språk er sett frå vårt ståsted viktige byggestener i barnas hverdag i barnehagen. Vi ønsker å prioritere arbeidet med dette det kommende året. Både lek og språk er store områder som rommer mange muligheter. Et av våre viktigste mål er å heve kompetansen til de ansatte både når det gjelder språk og lek. Gjennom kompetanseheving ønsker vi å sette søkelyset på den aktive og bevisste voksne. «Om en skal lykkes med å skape lese og lekeglede hos alle barn, må vi starte jobben med oss selv som personalet. Skal en skape motivasjon hos barna, må vi som voksne være motiverte og engasjerte» (Hoel m.fl. 2011) Vi skal sammen med barna skape rom for leken både fysisk og psykisk. Vi skal jobbe mot å sikre at barn får de gode muligheter for å utvikle mestring i sosial lek. «Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for trivsel og meningsskaping i barnehagen.» (Rammeplanen) Vi ønsker å gi de voksne redskaper til best å kunne hjelpe barn til å bli med i lek, kunne holde på leken, utvikle de samt å avslutte den. Her vet vi at språk er en viktig faktor for å kommunisere med de som deltar i lek. Utdanningsdirektoratet viser en klar sammenheng mellom språk og lek i sin veileder «Barns trivsel voksnes ansvar - forebyggende arbeid mot mobbing i barnehagen.» Veilederen påpeker også at opplevelser sammen med andre barn kan være veien inn i nye vennskap. Vi skal ut i fra dette jobbe med følgende: Barn skal få felles opplevelser som stimulerer til lek Barna skal få erfaring med systematisk språkarbeid der vi jobber med fokus ord. Voksne skal få kunnskap om lek og systematisk jobbe med lekekompetansen på sin avdeling. Prosjekt 2014/15 For å skape felles opplevelser skal hele personalet jobbe med det samme prosjektet. Ved å velge et felles tema skaper vi en felles ramme og en rød tråd for barnehagen. Fram til jul har vi valgt oss et eventyr: Rødhette og Ulven Felles opplevelser bygger samhold og identitet og er et godt grunnlag for å jobbe også på tvers av avdelingene. Barna inkluderes mer i fellesskapet slik at de også som strever med språket lettere kan hekte seg på. For de voksne kan alle få muligheten til å engasjere seg, være med å planlegge, gjennomføre og vurdere. Avdelingene jobber med ulike bøker og konkreter fra eventyret. Gjennom prosjektet skal vi, som rammeplanen sier, skape et innhold som inspirerer til fantasi, skaperglede og livsutfoldelse Å utvikle prosjekter henger nøye sammen med hvilke tanker vi har om barns medvirkning. I vår barnehage definerer vi barns medvirkning som: Når barns innspill og væremåte påvirker voksenrollen, planlegging og vurdering. I prosjektarbeid vil vi: Inspirere til et tema gjennom spørsmål, undring og felles undersøkelser sammen med barna. Bruke barns innspill videre i planlegging og utvikling av prosjektet 7

8 Dokumentere og bruke dokumentasjonen sammen med barna for å få innspill og inspirasjon til videre planlegging. Dokumentere for foreldrene for at de skal kunne komme med tilbakemeldinger på det vi gjør. I dokumentasjonsarbeidet har vi jobbet med at avdelingene skal finne mening i å dokumentere. Vi har erfart at dokumentasjon: er erfaringsdeling. Det gir mening å vise hverandre hva vi gjør. Vi blir inspirert av hverandre. skaper språkstimulering hos barna og vekker nysgjerrighet når vi viser den til andre barn gir barna samtalemateriale hvor vi voksne kan plukke opp hva de er opptatt av og interessert i gir de små barna redskaper til repetisjon og gjenkallelse og gir informasjon til de voksne gjennom uttalelser og kroppsspråk. gir spennende informasjon til foreldre om hva vi holder på med gir oss grunnlag for refleksjon og videre planlegging Prosjektet jobber vi med fram til desember hvor julen tar over frem til det nye året. Vi vurderer da om vi skal gå videre med samme tema eller velge et nytt felles tema å jobbe med. Kjærlighet Til opplevelsen av felleskap Mot - Til å se på egen praksis i nytt lys Begeistring - For felles opplevelser 8

9 Fagområdene Rammeplanen vektlegger syv fagområder som barna skal ha erfaring med i løpet av barnehageåret. Fagområdene opptrer sjelden isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i prosjektarbeid og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. For hvert fagområde er det i rammeplanen formulert mål for å fremme barnas utvikling og læring og presisering av personalets ansvar. Målene som retter seg mot barnas opplevelser og læring, er formulert som prosessmål. Kommunikasjon, tekst og språk Barna skal få erfaring med å bruke språket som redskap i lek, læring og sosialt samspill. De skal få muligheter til å utvikle variert begrepsforståelse gjennom opplevelser og samtaler med voksne og andre barn. Barna skal oppleve gleden av fortellinger og få positive opplevelser med å stå i fokus. Barna skal hjelpes til å utvikle et språk for sine følelser. De skal få et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping. Kunst, kultur og kreativitet Barna skal få oppleve kunst og kultur og selv å utrykke seg estetisk. De skal få mulighet til å styrke sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet. De skal få kunnskap og tilgang til rikelig og variert materiale og verktøy for skapende virksomhet. De skal få varierte inntrykk gjennom barnebøker, eventyr, nye og gamle sanger, dans, musikk og drama. Barna skal få oppleve glede over å utfolde seg gjennom egen gjenskapelse av inntrykkene. Vi vil bl.a. bruke Henie Onstad Kunstsenter og teaterforestillinger for å gi barna inntrykk. 9

10 Natur, miljø og teknikk Vi bruker barnehagens nærmiljø hvor det er både strand, skog, park og bebyggelse med andre barnehager og skoler. Vi følger årstidens endringer i naturen, plukker søppel i skogen og på stranda, lærer om dyr og fugler i skogen vår, har egen kjøkkenhage og blomsterbed, fuglebrett med fugler og ekorn, snekkerbod og frilufts utstyr. Vi skal gjøre barna oppmerksom på ulike fysiske fenomener og undre og utforske disse sammen med dem. Eks. vann blir til is. Gi erfaring med hvordan teknikk kan brukes i lek og hverdagsliv. Vi bruker digitale kamera og barna er med på aktiviteter tilknyttet dette. Vi har datamaskiner tilgjengelig på hver avdeling. Vi ønsker å bruke data på en kreativ måte både i bilde- og lydskapning. Vi ønsker at barna selv skal få skape. Etikk, religion og filosofi Barna skal oppleve tid og rom til undring, tenking, samtaler og fortellinger. De skal få erfaring med markering av tradisjonelle høytider og få kjennskap til tradisjoner knyttet til andre kulturer i barnegruppa. Barna og deres familier skal få erfaring med å bli behandlet med respekt og å møte ulikheter med nysgjerrighet og åpenhet. Barnet skal få hjelp til konstruktive løsninger i konflikter. Nærmiljø og samfunn Barna skal få erfaring med språklig å kunne delta i demokratiske prosesser og få kjennskap til begreper knyttet til nærmiljøet. Personalet må følge demokratiske prinsipper i det daglige arbeidet, skape gruppetilhørighet og fokusere på fellesskap, bruke tilbud i nærmiljøet, bli kjent med nærmiljøets historie, bruke ulike medier med barna. Antall, rom og form Barna skal få erfaring med tall og bokstaver som symboler. De skal få utforske og leke med form og mønster og få erfaring med ulike størrelser. Bruke hverdagssituasjoner til å telle, sortere, beskrive former. Bruke spill, rim, regler. Barna skal få utforske eget materiell tall, tegning, spill. Barna skal få erfaringer med plassering og orientering og på den måten utvikle sine evner til lokalisering. Kropp, bevegelse og helse Alle barn skal gjennom opplevelser og erfaringer, ute og inne i barnehagen, tilegne seg grunnleggende motoriske ferdigheter. Barnehagen skal tilrettelegge og oppmuntre til allsidig bruk av kroppen. Den skal også gi barna innsikt i hvordan helse og livskvalitet kan ivaretas. Barn er kropp og lærer seg selv og verden å kjenne gjennom ulike kroppslige aktiviteter. Barns utvikling av sosial kompetanse starter med kroppslige signaler og aktiviteter. Et godt og variert kosthold, i tillegg til tilrettelegging for en god balanse mellom hvile og aktivitet, er viktige elementer for utvikling av en sunn kropp. Fagområdene skal preges av våre verdier: Kjærlighet - Ta vare på barns integritet la barna få tid og rom til å lære og utvikle seg i sitt eget tempo Mot - Utfordre personalet til å prøve ut nye ting og nye måter å gjøre det på Begeistring - La barn få allsidige erfaringer så de kan finne ut hva de liker og blir inspirert av 10

11 Barnehagens språkmiljø Barns språkutvikling er et av satsingsområdene for barnehagene i Bærum Generelt for alle barna i barnehagen skal det være fokus på språk. Vi skal bruke språket aktivt til alle barn gjennom benevning av konkreter, følelser, handlinger og hendelser. Avdelingene bevisstgjør språkstimuleringen ved å gjennomgå avdelingens rutinesituasjoner og se på hvilke muligheter for språkstimulering det er i disse. Barnehagen har laget et eget bibliotek og ønsker å bruke litteratur som kilde til språkstimulering for alle barn. I år har vi ansatt en pedagog som skal ha særlig ansvar for språk. Pedagogen vil få et særlig ansvar for å utvikle og etablere fellers rutiner, redskaper og materiell for huset. Pedagogen vil også lage en plan for kompetanseheving og kunne støtte og veilede pedagogene i arbeidet med enkelt barnet når det gjelder språk. Pedagogene ser på generell språkutvikling: Lyd og uttale, bruk av begreper og forståelse. Hvis pedagogen undrer seg over utvikling tas det opp med de andre pedagogene og daglig leder. Vi kartlegger eventuelt med aktuelle tester for å få et bedre bilde. Før kartlegging vil foreldrene bli kontaktet for samtykke. Barn med minoritetsspråk er i faste grupper som jobber med språk en gang per uke med fast voksen. Barnehagen har ved behov språkgrupper i alle barnegruppene. I språkgruppene benyttes bl.a. metoden «Grep og begreper», et opplegg som styrker begrepsbruk og forståelse. Tre av fire pedagogiske ledere er opplært i metoden. Barn som har andre språkutviklende behov blir enten med i eksisterende grupper eller får tilbud om egen gruppe. Vi har etter samarbeid med Lekoteket på Haug nå en fin samling med språkmateriell. Den som leder språkgruppen må dokumentere utviklingen i gruppene. Alle barn med minoritetsspråklig eller flerspråklig bakgrunn skal fylle ut skjemaet «Barnets språkhistorie». Her får vi informasjon som vi bruker i foreldresamarbeidet og med barna. Vi informerer foreldre om viktigheten av å bruke eget morsmål sammen med barna. Pedagoger skal ved oppstart av året gjennomgå Språk 4 som er en veileder fra kommunen. Vi deltar på kurs om språk og språkutvikling i regi av kommunen. Vi har et internasjonalt miljø i barnehagen og opplever hvert år at foreldre også trenger informasjon på engelsk. Vi har ansatt en intern oversetter som oversetter viktig informasjon. Mailer som sendes ut, sendes i forkortet utgaver på engelsk. Vi vurderer hvert år om det er behov for ekstra foreldremøter på engelsk. Kjærlighet Mot Begeistring - Alle språk er like mye verdt - Lær noen nye ord på et annet språk - Vi kan leke med språket 11

12 Lek I et barns liv i barnehagen har leken en fremtredende plass. Leken har en egenverdi og er en grunnleggende læringsform som barn kan utrykke seg gjennom. Leken er lystbetont for barnet, den gir glede og er en frivillig aktivitet som barnet velger selv å delta i. Leken er også på liksom og er barnets måte å forberede seg til voksen alder på. Ved å late som går barnet inn i sin egen forestillingsverden, tar andres perspektiv og gir form for tanker og følelser. I et lekefellesskap legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. Barnehagen legger til rette for variert lek gjennom tilretteleggelse av rom, tid og utstyr. Personalet er tilgjengelig for barna ved å støtte, inspirere og oppmuntre til lek. Vi henter inspirasjon fra felles opplevelser og fortellinger, samtidig som vi observerer og tar tak i barnas interesser. Barnehagen sikrer på denne måten at alle barna får gode erfaringer og en opplevelse av å mestre samspillet med andre barn i lek. Barn som har vanskeligheter med å komme inn i lek eller på andre måter ser ut for å streve følger vi opp spesielt. Gjennom årets prosjekt skal vi øke personalets kompetanse for å sikre at vi på best mulig måte kan oppnå målene. Kjærlighet Mot Begeistring - Inkludere hverandre - Voksne som tør å leke - Å være med i leken 12

13 Fysisk miljø Det fysiske miljøet i barnehagen er viktig i det pedagogiske arbeidet. Hva vi har av leker, utstyr og materiell vil påvirke hva vi driver med i hverdagen. Hvordan vi innreder vil påvirke lek og aktiviteter. Hva som henger på veggene sier noe om hva vi velger å vise fram av det vi gjør. Variasjon og endringer vil kunne inspirere til nye lek og aktivitet. Det fysiske miljøet er også en arena som står sentralt i forhold til barns medvirkning. Hvordan lar vi barns behov og ønsker gjenspeile seg i det fysiske rommet? Vi vil også at det fysiske miljøet skal vise vår profesjonalitet. Vi skal ha god orden og gode systemer. Det skal være mulig for andre å komme inn på avdelingen og orientere seg. Vi skal ha gode plasser for dokumentasjon til både barn og foreldre. Vi har to hovedmål for det fysiske miljøet: - Skape gode rom for lek - Skape struktur og orden slik at det fysiske miljøet blir oversiktlig for barn og voksne Hver avdeling vil sette sine egne mål for hvordan de vil jobbe med dette. Å skape gode rom for lek må vi gjøre gjennom observasjoner av barnegruppa og i sammenheng med den kunnskapen vi har om lek. Vi må også ha et fokus på likestilling og mangfold når vi tenker fysisk miljø. Tilbyr vi like muligheter til gutter og jenter? Har alle barn mulighet for å utfolde seg i forhold til sine behov? Hver avdeling får et eget lekebudsjett hvor de kan prioritere innkjøp etter egne behov. Kjærlighet Mot Begeistring - Skape omgivelser der barn og voksne trives - Tørre å prøve ut nye løsninger og se hvordan de virker - Glede over at barn og voksne sammen kan skape sin barnehage verden 13

14 Progresjon og læring I løpet av et barnehageår skal barna få opplevelser, inntrykk og utfordringer fra alle fagområdene i Rammeplanen. Personalet må i planleggingen av arbeidet sørge for at det blir progresjon i hva barna opplever og lærer etter hvert som de utvikler seg i år og modenhet. De voksne må støtte barnas utvikling ut fra deres egne forutsetninger og gi det enkelte barn og barnegruppen utfordringer. Det knyttes utfordringer til definisjoner rundt progresjon. For oss handler det om å: se hvor barnet er i utviklingen ut i fra alder og modenhet se barnets selvfølelse som viktigste basis for progresjon utvikle rutiner for å møte utfordringer der progresjon ikke er til stede forske på hvordan vi legger til rette for progresjon hos enkeltbarnet og gruppa i det fysiske miljøet og organisering av barn og voksne. Vi har erfart at barn har ulike læringsprosesser og at det er avgjørende at de voksne er observante i forhold til barns uttrykk. Vi må reflektere over egen rolle hvis vi i formelle læringssituasjoner har ett eller flere barn som ikke klarer å holde fokus på det vi holder på med. Det er de voksnes ansvar å legge til rette for gode læringsprosesser for alle barn. De voksne må være utprøvende og kreative i møtet med barns læreprosesser. Personalet skal jobbe bevisst med læring også i uformelle situasjoner. Barn lærer forskjellig og fokuserer på ulike ting. Gjennom refleksjoner i personalet kan vi forske på hva vi tenker barna kan lære hvis vi eksempelvis tilbyr den type leker, hvis vi voksne opptrer på den måten, hvis vi deler inn gruppene slik osv. Gjennom observasjoner vil vi få informasjon om det ble slik vi tenkte eller om det også er andre vinklinger fra barna som kommer frem. Kjærlighet Mot Begeistring - Nærhet i hverdagen - Ta tidlig tak i utfordringer sammen med foreldrene - «Se hva jeg får til!» 14

15 Overgangen barnehage - skole I barnehagen kaller vi de eldste barna Maxibarn. I år har vi 8 Maxibarn fordelt på Tyttebærtua og Blåbærtua. Barnehagene ligger under Kunnskapsdepartements ansvarsområde og det skal skapes gode sammenhenger og helhet i oppvekst- og utdanningspolitikken. Rammeplanen forventer at vi har et nært samarbeid med skolen. Vi har mange skoler å forholde oss til da vi har barn som har bosteder som er veldig geografisk spredt. Vi må gjøre noen prioriteringer i forhold til dette. Vi går på utvalgte samarbeidsmøter med skolene og i mai besøker vi skolene i egen regi. Da drar en voksen med to barn til barnas skoler. Da får vi tittet oss litt ekstra rundt og barnet får vist fram skolen til en venn. Besøksdager i skolens regi ber vi foreldrene følge til selv da det praktisk er vanskelig for oss å få det til. Bærum kommune har utarbeidet retningslinjer for overgangen mellom barnehage og skole. Foreldre skal ha en avslutningssamtale med pedagogisk leder hvor et overgangsskjema skal fylles ut. Skjemaet skal underskrives av foreldre og sendes til skolen. Det er muligheter for å reservere seg fra å gi informasjon videre til skolen. Vi bruker overgangsskjemaet også for barn fra andre kommuner. For barn som er knyttet til samarbeidspartnere utenfor barnehagen vil det avholdes overføringsmøter med skolen der barnehagen, skolen og foreldre er representert. Maxi- tradisjoner: Skoleforberedende aktiviteter Dette skal jeg kunne om meg selv: Etternavn, navn på mor og far, når har jeg bursdag, hva er adressen min Dette skal jeg klare: Ta imot beskjeder, klare meg selv på do, kle på meg, skrive navnet mitt Dette skal jeg ha erfaring med: Geometriske former, tall og bokstaver. Rim, regler og vitser Naturskole Vi deltar på friluftsskole der barna får erfaring med en rekke aktiviteter i skog og ved vann. Saraholmen Avslutningstur hvor vi overnatter i lavvo på en øde øy Kjærlighet Mot Begeistring - Til meg selv - Til å øve på å klare det jeg ikke kan - Å glede seg til skolen 15

16 Systematisk dokumentasjon og vurderingsarbeid Både barn, foreldre og personale skal delta i vurderingsarbeidet. Det er personalet som legger opp til hva og hvordan dokumentasjon skal presenteres for barn, foreldre og for personalet selv. Dokumentasjon skal fungere både som informasjon for foreldre, gjenskape opplevelser for barn og danne grunnlag for refleksjon for personalet. Alt kan ikke dokumenteres, men innholdet i årsplanen vil danne grunnlaget for hva vi velger å dokumentere dette året spesielt. Det er ulike måter å dokumentere på. Dokumentasjon kan foregå gjennom praksisfortellinger, logg, bilder, utstilling av barnas produkter og forestillinger. Dokumentasjon skal bidra til refleksjoner over vår praksis og danne grunnlag for videre planlegging. Da snakker vi om pedagogisk dokumentasjon. (se modell s.17) I forbindelse med barns medvirkning legger vi vekt på å bruke dokumentasjon sammen med barna for å få med deres vurderinger i videre planlegging. Fokus på barns medvirkning i planleggings- og vurderingsarbeid krever at voksne er lydhøre og bevisste i forhold til hvordan barn kommuniserer. Vi ser på dokumentasjon og vurdering som en kontinuerlig prosess gjennom året. Foreldre inviteres til å komme med tilbakemeldinger i daglige samtaler og i foreldresamtaler høst og vår. Et utvidet SU med foreldrerepresentanter fra alle avdelinger vil være aktivt med å vurdere barnehagens virksomhet. Et etisk perspektiv i dokumentasjonsarbeidet Når vi dokumenterer synliggjør vi barna gjennom bilder, fortellinger, produkter eller presentasjoner. Her er det nødvendig å være bevisst et etisk perspektiv. Respekten for barnets integritet må ivaretas. Vi må samarbeide med barn og foreldre om dette. Barn skal ha medvirkning i hva som henges opp og stilles ut. Personalet skal ha dialoger med barna om dette. Foreldrene skal oppmuntres til å komme med tilbakemeldinger på dokumentasjon. Personalet skal reflektere over hvordan vi kan ha et etisk blikk på dokumentasjon. 16

17 Pedagogisk dokumentasjon PLANLEGGER Tar med innspill fra barn, foreldre og egne observasjoner FORELDRE VURDERER ut fra dokumentasjonen og det som voksne og barn forteller GJENNOMFØRER Legger til rette for innspill. Er lydhør og observant på innspill og reaksjoner fra barn BARN VURDERER Dokumentasjonen brukes sammen med barna og situasjonene gjenskapes. De voksne tolker barnas innspill og vurderinger ANSATTE VURDERER gjennomføringen i forhold til plan, barn og foreldres innspill, egne refleksjoner og nye observasjoner DOKUMENTERER Tar bilder av prosessen Presenterer produkt Lager referat til foreldrene fra gjennomføringen Tar notater for eget bruk med observasjoner av hvordan barna reagerte, egne opplevelser, spesielle, osv Praksisfortellinger 17

18 Hva og hvem og når skal det vurderes? NÅR HVA SKAL VURDERES HVEM SKAL VURDERE PÅ BAKGRUNN AV FØLGENDE DOKUMENTASJON SKAL VURDERINGEN SKJE GJENNOM GÅENDE Barnas utvikling og trivsel Personalet i samarbeid med foreldrene Observasjoner av handlinger og opplevelser Skriftlige dokumentasjon Skriftlige og muntlige observasjoner GJENNOM GÅENDE GJENNOM GÅENDE AUG. Prosjektarbeid 2014/15 Det fysiske miljøet med fokus på lek og profesjonalitet Tilvenning for nye barn og foreldre Personalet i samarbeid med barna Foreldre Personalet Foreldre Barna Personalet Foreldre SEPT. Barnehagens planer Foreldre for året SEPT. Årsplan for 2014/2015 Samarbeidsutvalget Årsplan Praksisfortellinger Observasjoner/logg Barns uttalelser Periodeplaner dagsrapporter Observasjon av barnas lek og aktiviteter Personalet deler kunnskap og refleksjoner Observasjoner av de nye barnas opplevelser Observasjoner av hvordan takler de gamle barna at nye kommer Samtale mellom personalet og foreldre Informasjon og diskusjon på foreldremøtet NOV. DES. JAN. Hvordan hvert enkelt barn utvikler seg Hvilke fagområder har vært berørt Det som er gjennomgående pluss det som var spesifikt fra høsten. Foreldre i samtale med personalet Personalet Personalet Observasjoner og samtaler Notater fra planlegging, gjennomføring av tema og dagsrapporter Alt som har vært skrevet, dokumentert og diskutert i løpet av første halvår Innspill fra foreldresamtaler Praksisfortellinger, logg JANUAR/ FEBR. FEBR. Arbeidsmiljø Personalet Spørreskjema Medarbeidersamtaler Barnehagens Foreldrerådsmøte Samarbeidsutvalget i samarbeid med personalet planlegger hva som er tema virksomhet deler av denne valgt ut av SU og personalet FEBR. Relasjoner mellom barn og ansatte Personalet Fargekartlegging MARS MARS APRIL/MAI APRIL Barnehagens virksomhet Helhetsvurdering av barnehagens virksomhet Helhetsvurdering av året med fokus områdene Hva skal ny årsplan vektlegge Foreldre Samarbeidsutvalget Personalet Utvidet samarbeidsutvalg Personalet Personalet Resultatet av Brukerundersøkelsen Periodeplaner, foreldresamtaler, innspill fra andre foreldre og det som oppleves i hverdagen Vurderinger i løpet av året Notater fra planlegging, gjennomføring, vurderinger og periodeplaner På bakgrunn av vurderinger fra inneværende barnehageår, foretatt av foreldre, barn og personalet 18

19 Foreldresamarbeid Hvis vi tror vi kan hjelpe, skal vi si ifra Vi ønsker å utvikle et nært samarbeid med barnets hjem og en mest mulig åpen dialog mellom personalet og foreldrene. De aller fleste ansatte i barnehagen har jobbet i barnehage i svært mange år. Vi har opparbeidet oss en solid kunnskap om barn. Vi ønsker å være aktive og tilby vår hjelp når vi ser at foreldre strever. Vi ønsker at foreldre skal bruke vår kompetanse for hjelp og veiledning ved utfordringer som også gjelder barnet hjemme. Vi vil kunne hjelpe med de fleste utfordringer enten ved hjelp av egen kompetanse eller ved kunnskapen om hvor foreldre kan henvende seg videre. Barnets reaksjoner i hverdagen er i veldig stor grad et resultat av samspillet barnet har med nære voksenpersoner. Relasjoner med foreldrene former barnet i større grad enn noen andre relasjoner. Vårt ståsted for utgangspunkt i samarbeidet: Foreldre og barnehagen har gode intensjoner. Vi vil barnets beste. Foreldre og barnehagepersonalet kjenner barna godt men på litt forskjellig måte. Det er de voksne som er ansvarlige for situasjonene Manglende respekt for grenser kommer ikke fra barnet selv men hvordan det opplever selv å bli satt grenser for. Hva som er riktig for en familie er ulikt fra familie til familie Foreldrenes oppgave: Gi beskjed dersom det skjer spesielle ting i familien (vi trenger ikke detaljer) Gi beskjed hvis det er ting i barnehagen dere reagerer på. Si i fra om utfordringer hjemme. Be om en samtale hvis dere ønsker bedre tid til å snakke enn det vi får til i det daglige Personalets oppgave: Si ifra hvis vi observerer situasjoner der vi tenker vi kan bidra med tanker og tips Se hver enkelt familie med deres ønsker og behov. Hvilke behov har barnet? Gi konkrete tips basert på denne informasjonen Gi beskjed om at vi ønsker en samtale hvis vi ser det er noe vi ønsker å diskutere nærmere 19

20 Daglig kontakt Under bringing og henting av barn er det ofte mange foreldre på en gang. Vi ønsker at alle skal få tilfredsstillende tilbakemeldinger om sitt barn både når det gjelder positive ting og utfordringer vi jobber med. Her er det viktig at foreldrene sier fra hvis de ikke opplever dette over tid. Foreldresamtaler skal handle om: informasjonsdeling, barnet hjemme og i barnehagen enkeltbarnets trivsel og utvikling hvordan samarbeide om utfordringer veiledning Foreldremøter skal handle om: informasjon om barnehagen generelt og avdelingen spesielt forventninger erfaringsdeling faglige innspill Veiledning Foreldre som ønsker veiledning i forhold til barnet hjemme eller i barnehagen kan kontakte sin pedagogiske leder eller daglig leder. Barnehagen ønsker med dette å være et lavterskeltilbud for barnefamilier og en samarbeidspartner om små og større utfordringer foreldre har med barn i hverdagen. Kjærlighet Begeistring Mot - Omsorg for hele familien - Se hva vi kan få til sammen - «Ikke snakke rundt grøten» 20

21 Danning, vår voksenrolle og omsorg Danning erstatter ordet oppdragelse i den nye formålsparagrafen. Vi forstår danning som en livslang prosess der alle mennesker og miljøer som barnet møter er med i dannelsesprosessen. Danning skapes i samspillet med andre mennesker og omgivelser og er en prosess som påvirker barnets evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. For oss blir det viktig å være bevisst hvilke rollemodeller vi er for barna. Vi kan ikke drive danning av barn som en metode. De vi er som voksne både på det profesjonelle og det personlige plan vil påvirke barns danning. Fordi danning er en livslang prosess vil også vi voksne påvirkes i samspillet med barna. Fordi vi er i et samspill der den ene part de voksne er profesjonelle må vi jobbe bevisst med vår relasjonskompetanse. Profesjonell relasjonskompetanse dreier seg om å forstå og samhandle med de menneskene vi møter i en yrkes-sammenheng på en god og hensiktsmessig måte. I vårt yrke er omsorg overordnet. Barnet trenger god omsorg for å kunne utvikle seg optimalt. God omsorg krever voksne med god relasjonskompetanse. De voksne skal være en trygg base barna kan utforske ut i fra og en trygg havn å søke trøst i. God relasjons kompetanse betyr bl.a. at vi ser barnas behov og møter disse til det beste for barnet. Vi må kunne se ting fra barnas perspektiv og hjelpe barn til å utrykke sine behov og følelser. Vår jobb innebærer at vi arbeider med å få gode relasjoner til alle barn. Vi har et arbeidsredskap kalt «Fargeskjema» der personalet kartlegger sine relasjoner til alle barna i gruppen. Ut i fra resultatene settes det i gang tiltak for den enkelte voksne. Dette skal gjennomføres på alle avdelinger. Vi jobber også generelt med hvordan alle ansatte går inn i samspill med barna. Målet er at barna i samspill med oss skal ha best mulig forutsetninger for å utvikle en sunn selvfølelse. De voksnes og barnas tanker og følelser er like viktige. De er likeverdige men ikke likestilt. Vi voksne må ta ansvar for situasjonene. For å skape grunnlag for gode danningsforutsetninger i barnehagen mener vi barna trenger voksne som er ekte, varme, interesserte, som tør å utfordre sine holdninger og verdier, som sier ja når de mener ja og nei når de mener nei, som handler som de snakker, som påtar seg ansvaret for samspillet med barna, som gir barna det de har behov for- ikke det de nødvendigvis har lyst på og som møter barn som et likeverdig menneske. 21

22 Vi ønsker å jobbe med at barna skal føle at det er greit å være seg sammen med oss. Dette skal vi gjøre gjennom følgende retningslinjer for personalet: - Bruk et personlig språk til barna. Begynn dine setninger med «jeg» fremfor du, man, vi osv. Si «jeg vil at du kler på deg nå» i stedet for «Nå må du kle på deg» - Anerkjenn følelser. For at det personlige språket ikke skal bli en kamuflasje for det autoritære går vi inn for å anerkjenne barnets følelser i situasjonene. Det er viktig at barna får tilgang på alle sine følelsesrom slik at de ikke blir avstengt som voksne. Du er dine følelser så når barnet opplever at følelsene blir sett og akseptert opplever de å bli sett. - Bruk personlige grenser. Barna er mer tilbøyelig til å respektere dine grenser hvis du gjør de personlige. De respekterer i større grad deg som person enn generelle regler. Si «jeg vil ikke at du gjør det» i stedet for «Det er ikke lov å gjøre sånn» - Gi personlige tilbakemeldinger i stedet for vurdering. Få tak i barnas egne opplevelser framfor å presentere de for din vurdering. I stedet for «du er flink til å klatre» kan du f.eks. si «Jeg så du var høyt oppe i treet i sted. Det så spennende ut. Hvordan var det?» I stedet for «så fin tegning du har tegnet» kan du si «Oi, her har du tegnet med mye farger. Kan du fortelle meg om bildet ditt?» - Fortell hva du ønsker (ikke bruk ikke først) - Gi konsentrert oppmerksomhet ved behov. Barn som utagerer veldig eller er veldig innadvendte kan ha bruk for konsentrert oppmerksomhet framfor negativ respons. Legg en plan for hvordan barnet kan få mer tid med en liten gruppe der den har en trygg voksen å støtte seg på. - Aktiv lytting. Når du lytter aktivt har du øyekontakt med barnet, du bekrefter at du hører etter ved å gjenta det barnet sier eller spørre åpne hva- eller hvordan - spørsmål. - Fysisk kontakt. Respekter barnas grenser. Har du lyst på en klem så spør barnet først om du kan få. Får du nei så respekter det. Prøv ut hvordan barn reagerer på fysisk kontakt og vær oppmerksom på at de barna som får lite fysisk kontakt ikke oppsøker dette. Kjærlighet Mot Begeistring - Det er lov å være deg sammen med meg - Jeg tør å vise deg hvem jeg er - Det er gøy å være sammen når vi føler oss bra 22

23 Kompetanseplan - Opplæringsplan for ansatte I år har vi startet et samarbeid med Språksenter og på planleggingsdagen i august får alle med seg foredraget «Språk og lek hånd i hånd» med Ingvild Grove. Vi fortsetter samarbeidet med senteret gjennom hele året. Hele personalet skal på kveldskurs om lek i oktober. To av de pedagogiske lederne skal gå på kurs i pedagogisk ledelse fra kommunen Daglig leder tar styrerutdanning på HiO. En pedagog tar videreutdanning i «Flerspråklighet og andrespråkspedagogikk» ved HiO og går i nettverksgrupper om språkmiljø for de flerspråklige barna i barnehagen i regi av kommunen. Vi skal også benytte oss av andre kurs i regi av kommunen. Høstsemester blir det «Voksnes relasjonskompetanse og barn med sosiale emosjonelle vansker i barnehagen» for noen som ikke har vært på det før. Vi har tre kandidater som ønsker seg inn på studiet Barnehagenorsk på HiO men står på venteliste. En av disse får støtte til norskkurs utenom barnehagen. Refleksjon og erfaringsdeling er for oss viktige redskaper for å jobbe internt med kompetansebygging for alle i personalet. Vi setter av tid på hvert personalmøte til dette. På denne måten kan vi inspirere og lære av hverandre. Vi oppretter også fagmøter hvor ansatte byttes på å samles til faglige diskusjoner om aktuelle temaer. Her skal vi bruke verktøy for refleksjon og målsetting for å forbedre praksis. Det skal også settes av tid på avdelingsmøtene gjennom året til kompetanseheving. Dette skjer b.la gjennom veiledning av personalet. I ledergruppen skal vi prøve ut arbeidsmåten med reflekterende team i veiledning. I samarbeid med bedriftshelsetjenesten får vi hvert år førstehjelps opplæring. Vi skal i år også ha kursing av fysioterapeut. Livredningskurs blir tilbudt alle hvert år. Det må fornyes annethvert år for å være gyldig. Barnehagen har beredskapsplan for ulykker og brannøvelser gjennomføres to ganger årlig. 23

24 Dagsrytmen KL. AKTIVITET Barnehagen åpner, medbrakt frokost for de som ønsker frem til kl Lek ute /inne og faste aktiviteter Måltid Soving og hviling for de minste - De andre går ut Måltid Lek ute /inne Barnehage stenger kr. 200 betales ved for sen henting Mat Barnehagen ønsker ett tett samarbeid og et delt ansvar med foreldrene når det gjelder tilbudet om mat. Vi samarbeider med foreldrene for å finne en løsning. Denne høsten har vi hatt avstemning om tilbudet. Vi vet at alle ikke kan bli fornøyd men denne gangen var det et klart flertall i forhold til presenterte tilbud. Årets tilbud vil derfor være: Foreldre har matpakke til to måltider på mandag og tirsdag Barnehagen står for mat til to måltider onsdag, torsdag og fredag. Til lunsj er det varm mat levert fra Barnehagematen. For mer info om leverandør kan man gå inn på Til tre maten serveres brød og pålegg. Barna får melk og frukt i barnehagen hver dag. Utgiftene til dette dekkes av foreldrene. Per i dag er prisen 600 per barn. 24

25 Aktivitetskalender: Måned Dato Aktivitet August 15. Planleggingsdag September Foreldremøte Aktivitetsdag med Oddenskogen Barnehage Foreldremøte for minoritetsspråklige ved behov Dugnad Fotografering Oktober Div Foreldre inviteres til grønnsakssuppe «Gamle barn» kommer på besøk Markering av FN dag for de største barna Planleggingsdag November 3. Frist for påmelding til jul Desember Teater «Snekker Andersen» - for barn over 3 år Julegudstjeneste i Høvik kirke Lucia tog kl med frokost på avdelingene for barn og foreldre Nissefest og juleavslutning på Veritas Januar 2. Planleggingsdag Barnehagen stengt Februar U U Skiskole Foreldremøte Karneval Utstilling av Barnehagen på Veritas Skolens vinterferie Åpen dag Mars April U Mai Juni Barnehagen 38 år Frist for innlevering av påskeskjema Påskelunsj for barna Skolens påskeferie Frist for innlevering av sommerferie Planleggingsdag Natursti for barna «Dagen før dagen» feiring av 17. mai Planleggingsdag Naturskole for Maxibarn Foreldremøte nye barn Bondegårdsbesøk Foreldremøte for de som bytter avdeling «Saraholmen» for Maxibarna. Tur. Grillfest for familier og personalet. 25