Årsplan Det Norske Veritas Barnehage

Transkript

1 Årsplan Det Norske Veritas Barnehage

2 Innhold Innledning... 2 Vår visjon og verdier:... 2 Barnehagens organisasjon... 4 Omsorg... 5 Relasjoner... 5 Fysisk omsorg... 7 Lek... 7 Progresjon og læring... 9 Barnas medvirkning Konfliktløsning Det psykososiale miljøet Kommunikasjonsregler for de ansatte: Språk og barnehagens språkmiljø Fagområdene Kulturarena arbeid med likeverd Overganger Samarbeid med barnas hjem Dokumentasjon og vurdering Plan for kompetanseutvikling Fra bekymring til Tverrfaglig samarbeid

3 Innledning Barnehagen er en pedagogisk virksomhet der samfunnsmandatet er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø som er til barns beste. Årsplanen inneholder informasjon om hvordan barnehagen arbeider med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barnas allsidige utvikling samarbeid og forståelse med barnas hjem. Barnehagen skal fremme demokrati, mangfold og gjensidig respekt, likestilling, bærekraftig utvikling, livsmestring og helse. Planen gir informasjon om hvordan barnehagelovens bestemmelser om innhold følges opp, dokumenteres og vurderes. Barnehagens innhold skal være allsidig og variert, og utformes slik at hvert enkelt barn får opplevelser og erfaringer som støtte for sin utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Samtidig skal innholdet støtte språklig og sosial kompetanse gjennom felles opplevelser og samvær. Barnehagens oppgaver er beskrevet i Lov om barnehager og i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Alle ansatte skal være kjent med rammeplanen. Rammeplanens innhold danner grunnlaget for årsplanen. Årsplanen jobbes med gjennom hele året og gjennom arbeidsprossesser og vurderinger kommer personalet frem til hvordan vi tolker, forstår og praktiserer føringene i Rammeplanen. Disse legger grunnlaget for neste års årsplan. Vi har som mål å konkretisere praksis hos de ansatte slik at årsplanen blir et godt arbeidsverktøy for alle som jobber i barnehagen. Vår visjon og verdier: «Vi har det grønneste gresset» Vår visjon har vi hatt med oss i mange år. Det spiller på ordtaket: «Gresset er ikke grønnere på den andre siden.» Visjonen bruker vi til å sette mål for arbeidet vårt. «Hvordan kan vi få gresset grønnere?» «Når er gresset grønt nok?» «Hva gjør vi når gresset begynner å bli brunt?» 2

4 Overordnet for visjonen vår er hvordan den skal bidra til at vi anerkjenner og ivaretar barndommens egenverdi. Barnehagen skal bidra til en god barndom som er preget av trivsel, vennskap og lek. Barnets beste skal være grunnleggende i avgjørelser og handlinger som berører barnet. I 2017 har vi vurdert hva vi bør jobbe med for å få gresset enda grønnere hos oss: Vi bør ha større kreativitet rundt det fysiske miljøet Vi bør ha enda mere rom for forskjellighet hos barn og voksne Vi bør være mere aktiv i i barnas utelek Vi bør ha flere personalmøter med eksterne inspill som gir felles opplevelse og forståelse Vi bør viderutvikle samarbeid på tvers av avdelingene i forhold til alder Vi bør ha lik struktur og gjennomføring på avdelingene ( for eksempel info tavler, informasjon som sendes ut, bilder o.l.) Vi bør drive mer endringsarbeid spesielt med mat og lekemiljø. Tenke nytt iforhold til endring. Vi bør følge mere med på hva som skjer «i barnehageverden» Vi bør utnytte ressursene i personale for å oppnå mer felles kunnskap om ulike temaer Vi bør jobbe mer med rutiner i driften som sikrer en profesjonell drift Vår hverdag skal preges av verdiene: Kjærlighet-Mot-Begeistring I hvert av områdene i årsplanen ser vi på hva disse verdiene betyr for oss. Verdiene skal si noe om hvilke handlinger, tanker og holdninger vi ønsker å utvikle på hvert av områdene. 3

5 Barnehagens organisasjon Daglig leder: Kristin G. Haug Tlf: E-post: Stedfortreder og fagpedagog: Tlf: E-post: Jannicke S. E. Hansen Kontor: Tlf: E-post: BLÅBÆRTUA Tlf: E-post: TYTTEBÆRTUA Tlf: E-post: JORDBÆRENGA Tlf: E-post: MULTEMYRA Tlf: E-post: Iren. 19 barn født 2012/13/14/15 Pedagogisk leder: Olga F. Andersen Barnehagelærer: Oddveig Klev 18 barn født 2012/13/14 9 barn født 2015/16 9 barn født 2015/16 Pedagogisk leder Lene Brunvatne Pedagogisk leder Martin Borgersen Pedagogisk leder Iren Fossnes Pedagogiske medarbeidere Gosia Banaszak-Juszczuk Silja C. Hov Ekstraressurs: Linh Huynh Pedagogiske medarbeidere Grethe Skaar Zoran J. Despotovic Ekstraressurs: Linh Huynh Pedagogiske medarbeidere Magdalena Zaleska Toma Geniviciene Pedagogiske medarbeidere Ivana Bulovan Anne Buer Ekstraressurs: Linh Huynh Ingrid Gjerland er ekstra ressurs på alle avdelinger Barnehagens styre Repr. fra DNV Håkon Svebakk Repr. fra DNV Anders Øvreberg Repr. Eirik Edland foreldre Pedersen Leder av styret Barnehagens samarbeidsutvalg (SU) Repr. Foreldre Jon Petter Tyttebær Norheim Repr. foreldre Repr. ansatt Martin Borgersen Repr. Henning foreldre Stokke Repr. ansatt Jannicke E. Hansen Daglig leder har møte - og talerett i styret og SU Repr. ansatt Ekstra avdelings kontakt Lene Brunvatne 4

6 Omsorg I vårt yrke er omsorg overordnet. Barnet trenger god omsorg for å kunne utvikle seg optimalt. Omsorg er for oss knyttet til nærhet og trygghet. Det er et overordnet mål at alle barn skal føle seg trygge i barnehagen. For at det skal bli mulig må de voksne by på varme, nærhet og gi barna trygge rammer. Det er omsorg å skape rammer og strukturer for barnas hverdag slik at barnet vet hva som skjer og kan være forberedt på endringer i løpet av dagen. Det er også omsorg og avklare forventninger til barnet og være tydelig på hva som er greit og ikke greit. De voksne skal anerkjenne barns følelser og barna skal oppleve at de voksne er en trygg base å utforske ut i fra og en trygg havn å søke trøst i. For å ivareta best mulig omsorg jobber vi med relasjoner mellom barn og voksne. Relasjoner Både når det gjelder omsorg, lek, det psykososiale miljøet, arbeidet mot mobbing, utvikling av sosiale ferdigheter og et positivt selvbilde er det avgjørende at et barn blir «utsatt for» relasjoner der de behandles likeverdige. Barn og voksne er ikke likestilt, de voksne sitter med makten. Det er derfor det er viktig å snakke om hvordan vi opptrer som voksne for å behandle barn likeverdig. God omsorg krever voksne med god relasjonskompetanse. Fordi vi er i et samspill der den ene part de voksne er profesjonelle må vi jobbe bevisst med vår relasjonskompetanse. Profesjonell relasjonskompetanse dreier seg om å forstå og samhandle med de menneskene vi møter i en yrkessammenheng på en god og hensiktsmessig måte. God relasjons kompetanse betyr bl.a. at vi ser barnas behov og møter disse til det beste for barnet. Vi må kunne se ting fra barnas perspektiv og hjelpe barn til å utrykke sine behov og følelser. De voksne må ta ansvar for relasjonene. For å få til en likeverdig måte å være sammen på må de voksne: Se og anerkjenne barnas følelser og imøtekomme dem Være tydelige og ta et personlig ansvar på en likeverdig måte Være aktiv lyttende og forsøke etter beste evne å forstå barnet Ta det voksne lederansvaret og la barn få lov til å være barn Vi skal i barnehagen jobbe etter et menneskesyn som sier: Alle gjør så godt de kan Det er de ansattes jobb å se bak handlingen til barna og hjelpe til å finne ut hvordan barn kan hjelpes til å være den beste utgaven av seg selv. Et barns handlinger vil, når de oppleves negative, ofte være fordi det mangler ferdigheter til å gjøre det på annen måte. Gjenom arbeidet med relasjoner legger barnehagen til rette for at barna knytter seg til personalet og hverandre. Dette arbeidet vil også bidra til at barn kan utvikle tillit til seg selv og andre. Vi ønsker å jobbe med at barna skal føle at det er greit å være seg sammen med oss. Dette skal vi gjøre gjennom følgende retningslinjer for personalet: 5

7 - Bruk et personlig språk til barna. Begynn dine setninger med «jeg» fremfor du, man, vi osv. Si «jeg vil at du kler på deg nå» i stedet for «Nå må du kle på deg» - Anerkjenn følelser. For at det personlige språket ikke skal bli en kamuflasje for det autoritære går vi inn for å anerkjenne barnets følelser i situasjonene. Det er viktig at barna får tilgang på alle sine følelsesrom slik at de ikke blir avstengt som voksne. Du er dine følelser så når barnet opplever at følelsene blir sett og akseptert opplever de å bli sett. - Bruk personlige grenser. Barna er mer tilbøyelig til å respektere dine grenser hvis du gjør de personlige. De respekterer i større grad deg som person enn generelle regler. Si «jeg vil ikke at du gjør det» i stedet for «Det er ikke lov å gjøre sånn» - Gi personlige tilbakemeldinger i stedet for vurdering. Få tak i barnas egne opplevelser framfor å presentere de for din vurdering. I stedet for «du er flink til å klatre» kan du f.eks. si «Jeg så du var høyt oppe i treet i sted. Det så spennende ut. Hvordan var det?» I stedet for «så fin tegning du har tegnet» kan du si «Oi, her har du tegnet med mye farger. Kan du fortelle meg om bildet ditt?» - Fortell hva du ønsker (ikke bruk ikke først) - Gi konsentrert oppmerksomhet ved behov. Barn som utagerer veldig eller er veldig innadvendte kan ha bruk for konsentrert oppmerksomhet framfor negativ respons. Legg en plan for hvordan barnet kan få mer tid med en liten gruppe der den har en trygg voksen å støtte seg på. - Aktiv lytting. Når du lytter aktivt har du øyekontakt med barnet, du bekrefter at du hører etter ved å gjenta det barnet sier eller spørre åpne hva- eller hvordan - spørsmål. - Fysisk kontakt. Respekter barnas grenser. Har du lyst på en klem så spør barnet først om du kan få. Får du nei så respekter det. Prøv ut hvordan barn reagerer på fysisk kontakt og vær oppmerksom på at de barna som får lite fysisk kontakt ikke oppsøker dette. Omsorgsfulle voksne skal være sensitive i samspillet med barn. En voksne er sensitiv når: - Vi er oppmerksomme på alle barna, legger merke til signalene de gir og er klar over når barna har vansker og ulike behov - Vi reagerer på barnas behov og ønske om oppmerksomhet med anerkjennelse av følelser og tilbyr trøst og oppmuntring for barna - Barna virker konfortable med å oppsøke de voksnes støtte i samspill med andre barn og i deltagelse i aktiviteter. Barnas problemer og bekymringer blir alltid løst. Sensitive voksne vil legge til rette for at barna får erfaring med å motta omsorg som igjen vil være modeller for hvordan barna selv kan gi omsorg til andre. Kjærlighet Mot Begeistring - Alle gjør så godt de kan - Voksne som tør å ta ansvar for relasjonen - Det er gøy å være sammen 6

8 Fysisk omsorg Omsorg handler også om at barnet skal få oppfylt sine behov når det gjelder kosthold, fysisk aktivitet og hvile. I barnehagen har vi valgt, i samarbeid med foreldrene, å ta mye ansvar for barnas kosthold. Barna får to måltider om dagen servert i barnehagen fire dager i uken. Et varmt måltid til lunsj og brød til ettermiddagen. Barna skal sikres et sunt kosthold som skal gi det de trenger. Barn som har et problematisk forhold til mat skal følges opp i tett samarbeid med foreldre der gjerne helsestasjonen blir koblet på. I barnehagehverdagen skal vi streve etter å finne en balanse mellom aktivitet og hvile. Barnehagen legger opp til fysiske aktiviteter spesielt gjennom gym og tur. De ansatte må være observante i forhold til det enkelte barn behov for å hvile / trekke seg litt tilbake. Noen barn trenger hjelp til å finne situasjoner der de kan roe seg ned. Barnehagen samarbeider med foreldre for å finne ut hvilket behov barna har for å sove i barnehagen. Dette blir det lagt til rette for også for barn som går over på stor avdeling. Lek Vi vil ha et tydelig fokus på lek. Vi har forrige år jobbet med lek som fokus og bruker erfaringer fra dette til å sette veien videre. Vi skal i vår barnehage: Prioritere tid til lek Tilrettelegge det fysiske miljøet for lek og la det være dynamisk Inspirere til lek gjennom ulike leketema Tilrettelegge for felles opplevelser som kan inspirere til lek Ha voksne med kompetanse på lek og som kan støtte denne best mulig Vi jobber mot: Barn med god lekekompetanse Variert lek som er lystbetont for de som er med Gode møteplasser for lek Støttende og aktive voksne Hver avdeling skal tilby følgende møteplasser for: Lesing Konstruksjonslek Rollelek 7

9 Bordaktiviteter Tumleplass Vi skal ha fokus på hvilke leker vi tilbyr og hvordan: Avdelingene skal ha leker tilgjengelig tilpasset barnas alder. Avdeligene skal om morgenen og ved andre overgangssituasjoner sette fram leker på en innbydene måte. By på materialer som barna selv kan skape ut i fra eksempler pappesker, rør, planker og elementer man kan bygge med. Ha autentiske elementer i leken: For eksempel «ekte kjøkkenting» i kjøkkenkrok. Ta inn naturmateriale. Sansetavler og kasser som kan gi ulike opplevelser og inspirasjon. Vi skal også jobbe mot at uterommet blir et mer spennede lekeområde: Sandkassene gjøres mer spennende Hus / hytter - tepper til å bygge hytter Lage lekplattformer med forskjellige leketema ( eks. dyr, by med biler, familielek o.l.) Aktivitetstavler Voksnerollen i lek er avgjørende for at barn skal få hjelp til å utvikle lekekompetansen. De voksne skal ha kunnskap om når de må støtte en lek eller et barn som vil leke. Vi skal ha voksne som er tilstedeværende. Punktene under har personalet jobbet fram i Hva ser vi i barnehagen vår: Når vi er tilstedeværende: Vi er på på gulvet/ bakken fysisk plassering nær barna. Tett på! Observere AKTIVT komme med heia rop, spørsmål ved behov, oppmuntring, hjelp når det trengs ( se støtte), ha øyekontakt, tommel opp (tegn), smil Fysisk nær, lytter og følger med så du vet hva leken går ut på Være bevisst når du bør delta og ikke 8

10 Når vi er deltagene : Når vi er med på rollelek, er MED på aktivitetene Når vi setter i gang lek hjelper å definere roller, hjelpe å finne leketema Kommer med inspill/forslag til leken. Følge opp barnas intiativ. Være med i leken, ha en rolle, men ikke overta den Hjelpe å fokusere på leken / aktiviteten gjennom å komme med spørsmål, forslag, tilbud Når vi er støttende: Følger med så vi vet hva leken går ut på Hjelpe med konkrete ferdigheter komme inn i lek, starte opp / ta intiativ til lek, bli i lek. Også aktiviteter som balansere, huske o.l. er ferdigheter vi kan hjelpe til med Undre seg hva skjer, hvordan, hva hvis, tenk om.. Hjelpe lekerabling over i lek se og handle på de små intiativene. Være forsterker til barn inn i leken «Hørte du at han.». Hjelpe de å se og høre hva de andre barna sier. Bruke egen fantasi for å gå videre i leken tilføre leken elementer, hjelpe til å utvide rollereportoar Skjerme leken Hvis en lek flyter bra, hvis det blir for mange barn hjelpe barn til å sette i gang annen lek/aktivitet. La voksne få bli i lek voksne støtter hverandre til at lek er viktig Kjærlighet Mot Begeistring - Inkludere hverandre - Voksne som tør å leke - Være med i leken Progresjon og læring I løpet av et barnehageår skal barna få opplevelser, inntrykk og utfordringer fra alle fagområdene i Rammeplanen. Personalet må i planleggingen av arbeidet sørge for at det blir progresjon i hva barna opplever og lærer etter hvert som de utvikler seg i år og modenhet. De voksne må støtte barnas utvikling ut fra deres egne forutsetninger og gi det enkelte barn og barnegruppen utfordringer. Det knyttes utfordringer til definisjoner rundt progresjon. For oss handler det om å: se hvor barnet er i utviklingen ut i fra alder og modenhet utvikle barnets selvfølelse som viktigste basis for progresjon utvikle rutiner for å møte utfordringer der progresjon ikke er til stede forske på hvordan vi legger til rette for progresjon hos enkeltbarnet og gruppa i det fysiske miljøet og organisering av barn og voksne. Vi har erfart at barn har ulike læringsprosesser og at det er avgjørende at de voksne er observante i forhold til barns uttrykk. Vi må reflektere over egen rolle hvis vi i formelle læringssituasjoner har ett eller flere barn som ikke klarer å holde fokus på det vi holder på med. Det er de voksnes ansvar å legge til rette for gode læringsprosesser for alle barn. De voksne må være utprøvende og kreative i møtet med barns læreprosesser. Personalet skal jobbe bevisst med læring også i uformelle situasjoner. Barn lærer forskjellig og fokuserer på ulike ting. Gjennom refleksjoner i personalet kan vi forske på hva vi tenker barna kan 9

11 lære hvis vi eksempelvis tilbyr den type leker, hvis vi voksne opptrer på den måten, hvis vi deler inn gruppene slik osv. Gjennom observasjoner vil vi få informasjon om det ble slik vi tenkte eller om det også er andre vinklinger fra barna som kommer frem. For å tilrettelegge for læring og utvikling skal de voksne: bruke mesteparten av tiden aktivt og involvert med barna hvor vi gir muligheter for utforsking og læring legge til rette for og veilede i utforskning være konsekvent i å koble aktiviteter og leking til barnas liv, erfaringer og tidligere læring være konsekvent i å tilrettelegge for barnas tenkeferdigheter gjennom spørsmål og problemløsning. Ved hjel av ulik materiell, fysisk og verbal innvolvering sørge for at barna er innvolvert i rutiner og aktiviteter. Kjærlighet Mot Begeistring - Nærhet i hverdagen - Ta tidlig tak i utfordringer sammen med foreldrene - «Se hva jeg får til!» Barnas medvirkning I vår barnehage definerer vi barns medvirkning som: Når barns innspill og væremåte påvirker voksenrollen, planlegging og vurdering. I arbeid med barna vil vi: Inspirere til et tema gjennom spørsmål, undring og felles undersøkelser sammen med barna. Bruke barns innspill (ikke bare hva de sier, men hvordan de på andre måter har utrykt ved sin væremåte hvordan de har trivdes i situasjonen) videre i planlegging og utvikling av prosjektet Dokumentere og bruke dokumentasjonen sammen med barna for å få innspill og inspirasjon til videre planlegging. Fokus på barns medvirkning i planleggings- og vurderingsarbeid krever at voksne er lydhøre og bevisste i forhold til hvordan barn kommuniserer. Hvis barn utrykker utålmodighet eller manglende trivsel i aktiviteter skal den ansatte vurdere sine opplegg for å finne måter å gjøre ting på som gjør barna interessert. Vi jobber etter at de ansatte skal endre strategi, ikke kreve at barna skal tilpasse seg vår strategi. 10

12 For å ta barns medvirkning på alvor må de voksne ta hensyn til barnas perspektiv. Dette gjør de voksne gjennom: Å kunne følge barnas ledelse og la aktivitetene være rettet etter barna Være fleksibel i forhold til sine planer og i ulike aktiviteter Gjøre en innsats for å maksimere barnas selvstendighet Hjelpe barna med å se andres perspektiver og tilby støtte til å løse konflikter selv. Konfliktløsning Den voksne går inn i konflikten som veileder. Den voksne skal IKKE løse konflikten for barna, men HJELPE dem til å finne løsninger selv (komme med forslag I starten) 1. Klargjøring av problemet: Hva var det som skjedde? Hvordan skjedde det? Hvem var der? Her er det viktig å ikke bruke HVORFOR. 2. Forslag til løsninger: La alle partene få snakke, en av gangen. Ikke la barna korrigere hverandre underveis. Alle skal bli hørt og få prate. 3. Vurdere løsningsforslagene: Ta frem løsningsforslagene som har kommet frem, og se sammen på hvordan disse løsningenevil virke på dem som er I konflikten. Er de gjennomførbare, rettferdige? 4. Valg av løsninger: Alle parter blir enige om en felles løsning. Alle må holde sin del av avtalen. Evaluering: De voksne må følge opp at leken fortsetter, og at avtalen overholds. Det psykososiale miljøet voksen rollens betydning for danning, arbeid med sosial kompetanse og arbeid mot mobbing Vi forstår danning som en livslang prosess der alle mennesker og miljøer som barnet møter er med i dannelsesprosessen. Danning skapes i samspillet med andre mennesker og omgivelser og er en prosess som påvirker barnets evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. For oss blir det viktig å være bevisst hvilke rollemodeller vi er for barna. Vi kan ikke drive danning av barn som en metode. De vi er som voksne både på det profesjonelle og det personlige plan vil påvirke barns danning. Fordi danning er en livslang prosess vil også vi voksne påvirkes i samspillet med barna. Arbeidet med sosial kompetanse er en del av danningsprosessen. Læring av sosiale ferdigheter vil være avhengig av de miljømessige forutsetningene. Barna trenger kompetente modeller samt at kompetent adferd etterspørres, oppmuntres og bekreftes. Personalet skal ha kunnskap om sosial kompetanse. Sosial kompetanse er kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner. Sosial kompetanse skal hjelpe til med å øke trivsel og 11

13 fremme utvikling. Det er byggestener i sosial kompetanse som alle i personalet skal kjenne til: Empati, holdninger, samarbeidsferdigheter, selvinnsikt, selvkontroll, ansvarlighet, evne til konfliktløsning, lek, glede og humor. Personalet skal hjelpe barna til å mestre disse byggesteinene særlig gjennom å hjelpe barn til å tilegne seg ferdigheter de trenger til dette. For å jobbe med dette må personalet bevisstgjøres sine egne sosiale ferdigheter. Relasjoner til barna blir avgjørende for hvordan personalet jobber med dette. Vår jobb innebærer at vi arbeider med å få gode relasjoner til alle barn. Vi har et arbeidsredskap kalt «Fargeskjema» der personalet kartlegger sine relasjoner til alle barna i gruppen. Ut i fra resultatene settes det i gang tiltak for den enkelte voksne. Dette skal gjennomføres på alle avdelinger. Vi jobber også generelt med hvordan alle ansatte går inn i samspill med barna. Målet er at barna i samspill med oss skal ha best mulig forutsetninger for å utvikle en sunn selvfølelse. De voksnes og barnas tanker og følelser er like viktige. De er likeverdige men ikke likestilt. Vi voksne må ta ansvar for situasjonene. For å skape grunnlag for gode danningsforutsetninger i barnehagen mener vi barna trenger voksne som er ekte, varme, interesserte, som tør å utfordre sine holdninger og verdier, som sier ja når de mener ja og nei når de mener nei, som handler som de snakker, som påtar seg ansvaret for samspillet med barna, som gir barna det de har behov for- ikke det de nødvendigvis har lyst på og som møter barn som et likeverdig menneske. Arbeid med det psykososiale miljøet er et viktig ledd i arbeidet mot mobbing Vi vil at ingen barn skal mobbe eller bli mobbet i barnehagen. Det er utarbeidet en handlingsplan mot mobbing i for barnehagen. Se fullstendig plan for nærmere informasjon : Her beskrives 3 viktige hovedelementer: Arbeid med personalet personalet er viktige rollemodeller i barnehagen. Det er nødvendig at personalet jobber bevisst med sitt psykososiale miljø. Arbeid blant barna Det er alltid de voksne som har ansvaret for at barn oppfører seg respektfullt ovenfor hverandre. Barn som oppleves utfordrerne for ansatte eller andre barn skal ivaretas spesielt. Personalet skal alltid reagere på handlinger eller ord som er krenkende. Arbeid med foreldre Barnehagen må informere alle foreldre om hvordan de kan bidra til forebyggende arbeid. Det må være en åpen dialog. I alle elementene jobber vi med verdiene Varme inkludering toleranse respekt. I arbeidet mot mobbing blir arbeidet med lek og relasjoner viktige elementer for å oppnå likeverd Kommunikasjonsregler for de ansatte: Jeg snakker for meg selv Jeg snakker med og ikke om Jeg sier hva jeg trenger i stedet for å kritisere 12

14 Språk og barnehagens språkmiljø Generelt for alle barna i barnehagen skal det være fokus på språk. Vi skal bruke språket aktivt til alle barn gjennom benevning av konkreter, følelser, handlinger og hendelser. For å gi best mulig språkmoddelering skal de voksne: Bruke språket aktivt i samtaler som oppmuntrer til utvekslinger frem og tilbake Initiere samtaler og stille åpne spørsmål Bruke gjentagelser for å forsterke barnas forsøk på kommunikasjon og språkbruk Kommentere og beskrive egne handlinger og/ eller barnas handlinger ved å bruke egen- og parallell språkbruk. Hjelpe barna å sette ord på sine følelser Bruke dagtavler på avdelingene Vi har en fagpedagog som har særlig ansvar for språk. Pedagogen har et særlig ansvar for å utvikle og etablere fellers rutiner, redskaper og materiell for huset. Pedagogen vil også lage en plan for kompetanseheving og kunne støtte og veilede øvrige ansatte i arbeidet med enkelt barn når det gjelder språk. Pedagogene på avdelingene ser på generell språkutvikling: Lyd og uttale, bruk av begreper og forståelse. Hvis pedagogen undrer seg over utvikling følger vi våre bekymringsrutiner.(se side 21) Barn med minoritetsspråk er i faste grupper som jobber med språk en gang per uke med fast voksen. Barnehagen har ved behov språkgrupper i alle barnegruppene. I språkgruppene benyttes bl.a. metoden «Grep om begreper», et opplegg som styrker begrepsbruk og forståelse. Barn som har andre språkutviklende behov blir enten med i eksisterende grupper eller får tilbud om egen gruppe.. Den som leder språkgruppen må dokumentere utviklingen i gruppene. Vi informerer foreldre om viktigheten av å bruke eget morsmål sammen med barna. I barnehagen vil det være størst fokus på at barna skal lære norsk men barnehagen skal også støtte barnas morsmål. Dette gjør vi bl.a. ved å synliggjøre alle språkene som er representert og vise interesse og bli kjent med ord og sanger. Vi har også ansatte som snakker flere språk. Barnehagen har laget en samling med språkmateriell og et eget bibliotek. Vi ønsker også å bruke litteratur som kilde til språkstimulering for alle barn. Vi samarbeider også med Lekoteket på Haug og kommunens språksenter. Vi har et internasjonalt miljø i barnehagen og opplever hvert år at foreldre også trenger informasjon på engelsk. Vi har ansatt en intern oversetter som oversetter viktig informasjon. Mailer som sendes ut, sendes i forkortet utgaver på engelsk. Vi vurderer hvert år om det er behov for foreldremøter på engelsk. Kjærlighet Mot Begeistring - Alle språk er like mye verdt - Lær noen nye ord på et annet språk - Vi kan leke med språket 13

15 Fagområdene Rammeplanen vektlegger syv fagområder som barna skal ha erfaring med i løpet av barnehageåret. Fagområdene opptrer sjelden isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i prosjektarbeid og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. For hvert fagområde er det i rammeplanen formulert mål for å fremme barnas utvikling og læring og presisering av personalets ansvar. Målene som retter seg mot barnas opplevelser og læring, er formulert som prosessmål. Vi vil her konkretisere de elementene vi spesielt jobber med i vår barnehage: Kommunikasjon, tekst og språk Alle avdelingene skal velge seg ut månedes bok som barna skal bli presentert for. Vi skal ha fortellinger fra ulike land og kulturer representert i barnegruppen. Vi jobber med å lage et pensum for bøker og sanger som vi ønsker at barna skal ha kjennskap til i sin tid i barnehagen.vi har en viktig oppgave i forhold til å formidle norsk barnekultur. Vi jobber med konfliktsløsnings modellen vår. Voksne skal være gode språkmodeller. Vi har språkgrupper og lesegrupper. Vi synliggjør også ulike språk i barnegruppa. Det henger velkommen på de ulike språkene på hver avdeling. De ansatte lærer seg noen ord spesielt i tilvenningen. Kunst, kultur og kreativitet Barna skal få oppleve kunst og kultur og selv å utrykke seg estetisk. Vi lager utstillinger der barnas kunstverk blir stilt ut. Vi har fokus på prossessen og samarbeidsprossesser når barna er med på å lage kunst. For de større barna vil det være aktuelt å bruke Henie Onstad som inspirasjon. På småbarns avdelinger skal formingsaktivitetene tilpasses slik at barna selv står for utførelsen Vi har egne musikkgrupper der barna får erfaring med dans og musikk gjennom året. På avdelingene skal det velges ut månedens sang og samlingstunder blir brukt til å bli kjent med ulike eventyr og billedbøker med ulikt uttrykk. På fellessamlinger får barna oppleve ulike dramatiseringer, sanger og fortellinger. Vi besøker også teater utenfor barnehagen i desember. Natur, miljø og teknikk Vi bruker barnehagens nærmiljø hvor det er både strand, skog, park og bebyggelse med andre barnehager og skoler. Vi følger årstidens endringer i naturen, plukker søppel i skogen og på stranda, lærer om dyr og fugler i skogen vår, har egen kjøkkenhage og blomsterbed, fuglebrett med fugler og ekorn, snekkerbod og frilufts utstyr. Vi skal gjøre barna oppmerksom på ulike fysiske fenomener og undre og utforske disse sammen med dem. Eks. vann blir til is. Gi erfaring med hvordan teknikk kan brukes i lek og hverdagsliv. 14

16 Etikk, religion og filosofi I alle våre barnegrupper har vi et stort mangfold av ulike land og kulturer. Gjennom fortellinger fra de ulike landene løfter vi fram likheter og ulikheter og åpner for dialog, spørsmål og undring. Vi får kjenneskap til ulike høytider og markerer også dette i barnehagen. Vi samarbeider med foreldre om å få kjennskap til ulike tradisjoner, verdier og høytider. Personalet skal være bevisste i sin dialog med barna rundt religion, livsyn og etiske verdier. Det skal være en filosofisk tilnærming der undring og en positiv tilnærming til at vi tenker forskjellig skal være sentralt. Nærmiljø og samfunn Vi har barn fra et stort geografisk område og i tillegg fra mange forskjellige kulturer. Vi har også ulike familieformer i barnehagen. Dette gir et godt grunnlag for at alle barna får kjennskap til at det er mange måter å leve på. Barna kommer fra ulike nærmiljø og vil i tillegg få erfaring med barnehagens nærmiljø og historie. De eldste barna drar hvert år på overnattingstur til Saraholmen hvor de får kjennskap til historie om nærmiljøet vårt. Grunnlaget med mange nasjonaliteter gjør at barna får erfaring med at det er normalt at vi er forskjellige, ser forskjellige ut, snakker forskjellig språk. Dette er med på å forebygge diskriminering og rasisme. Vi markerer samenes nasjonaldag for å gi kjennskap til Norges urbefolkning. Vi får også kjennskap til at det finnes tilsvarende urbefolkning i andre land vi er tilknyttet. Personalet må følge demokratiske prinsipper i det daglige arbeidet, skape gruppetilhørighet og fokusere på fellesskap. Antall, rom og form Barna skal få erfaring med tall og bokstaver som symboler. De skal få utforske og leke med form og mønster og få erfaring med ulike størrelser. Bruke hverdagssituasjoner til å telle, sortere, beskrive former. Bruke spill, rim, regler. Barna skal få utforske eget materiell tall, tegning, spill. Barna skal få erfaringer med plassering og orientering og på den måten utvikle sine evner til lokalisering. Kropp, bevegelse, mat og helse Vi legger vekt på at det fysiske miljøet på hver avdeling skal ha soner både for bevegelse og ro og hvile. Vi har fast turdag med fokus på varierte opplevelser i hvordan vi kan bruke kroppen. Alle barna får delta i gym fra 3 år. Utelekeplassen har mange muligheter og utfordringer for bevegelse og motorisk mestring. Vi har fokus på hygiene og har rutiner som involverer barn, ansatte og foreldre. I arbeidet med relasjoner jobber vi med respekt for fysiske grenser. Barn skal oppleve at det er lov å sette grenser for fysisk berøring. Vi fokuserer på at måltidet skal være en hyggelig stund med rom for ro og samtale som bidrar til en positiv felles opplevelse. Fagområdene skal preges av våre verdier: Kjærlighet - Ta vare på barns integritet la barna få tid og rom til å lære og utvikle seg i sitt eget tempo Mot - Utfordre personalet til å prøve ut nye ting og nye måter å gjøre det på Begeistring - La barn få allsidige erfaringer så de kan finne ut hva de liker og blir inspirert av 15

17 Kulturarena arbeid med likeverd Vi har en internasjonal barnegruppe med barn som snakker forskjellige språk og som kommer fra forskjellige land og kulturer. Vi ønsker å være et miljø der alle barn og voksne anerkjennes og møtes med respekt for det som er forskjellig. Ved å snakke om ulikheter og det som er felles ønsker vi å gi barna grunnlag for forståelse og innsikt. Vi ser på det kulturelle og språklige mangfoldet vi har som en stor ressurs i barnehagen for å jobbe med likeverd uansett språk, kultur og religion. Vi har sett at de ansattes holdninger er viktig å være positiv til ulikhetene. Vi skal være bevisst vår rolle som modeller for barna. Vi skal møte barna slik at barna får støtte i egen identitet og skape interesse, forståelse og toleranse for de ulike kulturene. Det er bl. a. viktig å anerkjenne og vise interesse for barnas mat, klær, ting foreldre tar med for å vise. Vi skal møte barnas tro, spørsmål og undring med alvor og respekt og skape rom for opplevelser, ettertanke og gode samtaler. Vi har også erfart at kunnskap er viktig, som igjen skaper en utvidet forståelse, interesse og lærdom. For at barna skal finne gjenkjennelse som bekrefter deres identiteter så ønsker vi at barnas forskjellige erfaringer og kunnskaper skal gjenspeiles i barnehagehverdagen. Vi har jobbet med hvordan vi kan synliggjøre mangfoldet i barnehagen og vi har landet på noen ting som skal være synlig i det fysiske rommet på hver avd og introduseres for barna: velkommenskilt på alle språk som er representert i barnegruppen synlige flagg, verdenskart eller globus Landplakater I tillegg skal vi Ha et mangfold i leker materialene vi tilbyr barna til lek og aktivitet. Ha sanger og fortellinger fra ulike land Ta barna som har tilknytning til landet med på forberedelser til samlinger For å gi barna kjennskap til kristne høytider og tradisjoner og tradisjoner som er knyttet til andre religioner og livssyn så markerer vi de ulike tradisjonene og høytidene som er representert i barnegruppen. Vi har erfart at dette handler mye om progresjon. Det er i hovedsak barna på stor avdeling som vil ha samlinger. Det er en forskjell på å markere og å feire. Når vi markerer gir vi kunnskap om og får innsikt i hvordan andre kulturer feirer sine høytider. Vi er bevisste på at vi ikke skal la barn eller personalet delta i religiøse handlinger. Dette fordi utøvelse av religion er en privat handling som hver familie må bestemme hva deres barn skal delta i. Dette gjelder også norske høytider. Vi kan derfor gjerne besøke kirker, moskeer og andre religiøse bygg, men barna skal ikke delta i gudstjenester o.l. 16

18 Det er viktig for oss å ha et godt foreldresamarbeid rundt dette arbeidet. Vi ser fra tidligere at foreldrene er den største og viktigste kilden til kunnskap og for å bli kjent, sammen med barna. Samarbeidet skal være bygget på respekt, toleranse og nysgjerrighet. Nettopp fordi vi er en internasjonal barnehage blir det ekstra viktig å se på hvilken kulturarena vi er for å formidle norsk barnekultur. I arbeidet med andre kulturer er vi nettopp blitt veldig bevisst på dette. Hva skal være i sekken til barna som går ut fra vår barnehage? Tilbakemelding fra foreldre har også vært at de anser barnehagen som en veldig viktig arena for å bli kjent med norsk kultur. Vi har gått gjennom alle de tradisjonelle norske høytidene og grundig vudert hva de skal være i vår barnehage. Vi jobber mot at barna skal inn norsk skole der de skal ha med seg kjente norske sanger og eventyr samt en erfaring med norske høytider og hva de innebærer. Kjærlighet - Å møte hverandre med respekt og toleranse Mot - Å være trygg på egen identitet Begeistring - Det er gøy å bli kjent med noe nytt! Overganger Når barnet begynner i barnehagen Tilvenning i barnehagen har fokus på trygghet. Barna skal ved oppstart ha en primærvoksen som hjelper barnet inn i hverdagen og har ekstra kontakt med foreldrene. Foreldre og barn som skal begynne hos oss, inviteres til et møte på våren. Barnehagen har et eget skriv for tilvenning som foreldrene får utdelt ved tildeling av plass. Overganger innad i barnehagen Når et barn bytter avdeling i barnehagen skal vi: Forbereder barn og foreldre i god tid Tilvenning til ny avdeling gjennom besøk med en kjent voksen Møte for foreldre som bytter avdeling Overføringsamtale mellom de pedagoiske lederene 17

19 Fra barnehage til skole Bærum kommune har fastsatte rutiner for overgangen fra barnehage til skole. I barnehagen kaller vi de eldste barna Maxibarn. Barnehagene ligger under Kunnskapsdepartements ansvarsområde og det skal skapes gode sammenhenger og helhet i oppvekst- og utdanningspolitikken. Rammeplanen forventer at vi har et nært samarbeid med skolen. Se barnehagens plan for overgang barnehage skole: Barna som skal begynne på skolen kalles Maxi barna. De har en egen gruppe gjennom året hvor vi jobber med skoleforberdene aktiviteter etter en fastsatt plan. Se barnehagens plan for maxi gruppa : Samarbeid med barnas hjem Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling (jf. barnehageloven 1). Hvis vi tror vi kan hjelpe, skal vi si ifra Vi ønsker å utvikle et nært samarbeid med barnets hjem og en mest mulig åpen dialog mellom personalet og foreldrene. De aller fleste ansatte i barnehagen har jobbet i barnehage i svært mange år. Vi har opparbeidet oss en solid kunnskap om barn. Vi ønsker å være aktive og tilby vår hjelp når vi ser at foreldre strever. Vi ønsker at foreldre skal bruke vår kompetanse for hjelp og veiledning ved utfordringer som også gjelder barnet hjemme. Vi vil kunne hjelpe med de fleste utfordringer enten ved hjelp av egen kompetanse eller ved kunnskapen om hvor foreldre kan henvende seg videre. Barnets reaksjoner i hverdagen er i veldig stor grad et resultat av samspillet barnet har med nære voksenpersoner. Relasjoner med foreldrene former barnet i større grad enn noen andre relasjoner. Vårt ståsted for utgangspunkt i samarbeidet: Foreldre og barnehagen har gode intensjoner. Vi vil barnets beste. Foreldre og barnehagepersonalet kjenner barna godt men på litt forskjellig måte. Det er de voksne som er ansvarlige for situasjonene Manglende respekt for grenser kommer ikke fra barnet selv men hvordan det opplever selv å bli satt grenser for. Hva som er riktig for en familie er ulikt fra familie til familie 18

20 Foreldrenes oppgave: Gi beskjed dersom det skjer spesielle ting i familien (vi trenger ikke detaljer) Gi beskjed hvis det er ting i barnehagen dere reagerer på. Si i fra om utfordringer hjemme. Be om en samtale hvis dere ønsker bedre tid til å snakke Personalets oppgave: Si ifra hvis vi observerer situasjoner der vi tenker vi kan bidra med tanker og tips Se hver enkelt familie med deres ønsker og behov. Hvilke behov har barnet? Gi konkrete tips basert på denne informasjonen Gi beskjed om at vi ønsker en samtale hvis vi ser det er noe vi ønsker å diskutere nærmere Daglig kontakt Under brygning og henting av barn er det ofte mange foreldre på en gang. Vi ønsker at alle skal få tilfredsstillende tilbakemeldinger om sitt barn både når det gjelder positive ting og utfordringer vi jobber med. Her er det viktig at foreldrene sier fra hvis de ikke opplever dette over tid. Foreldresamtaler skal handle om: informasjonsdeling, barnet hjemme og i barnehagen enkeltbarnets trivsel og utvikling hvordan samarbeide om utfordringer Foreldremøter skal handle om: informasjon om barnehagen generelt og avdelingen spesielt forventninger erfaringsdeling faglige innspill veiledning Vi ønsker at begge foreldre stiller Veiledning Foreldre som ønsker veiledning i forhold til barnet hjemme eller i barnehagen kan kontakte sin pedagogiske leder eller daglig leder. Barnehagen ønsker med dette å være et lavterskeltilbud for barnefamilier og en samarbeidspartner om små og større utfordringer foreldre har med barn i hverdagen. Kjærlighet Begeistring Mot - Omsorg for hele familien - Se hva vi kan få til sammen - «Ikke snakke rundt grøten» 19

21 Dokumentasjon og vurdering Dokumentasjon og vurdering av barnehagens virksomhet skjer gjennom: Ansatte: Månedsbrev inneholder en vurdering av planer og innhold fra siste måned. Skrives av pedagogisk leder. Gis til foreldre. Halv- og helårsvurdering vurderer ut i fra årsplanen. Pedagogisk leder skriver. Daglig leder samenfatter vurdering for barnehagen og tar med til neste årsplan. Avdelingsmøter jevnlig vurdering av planer, innhold og gjennomføring. Møtereferater. Personalmøter to personalmøter i året settes av til felles vurdering for hele personalet. Farge skjema - vurdering av relasjoner mellom voksne og barn Medarbeidersamtaler Foreldre: Vurdering av tilvenning Foreldremøte Samarbeidsutvalget Foreldresamtaler Barn De ansatte er lydhøre for barns innspill og etterspør vurderinger fra barna for aktuelle temaer. Et etisk perspektiv i dokumentasjonsarbeidet Når vi dokumenterer synliggjør vi barna gjennom bilder, fortellinger, produkter eller presentasjoner. Her er det nødvendig å være bevisst et etisk perspektiv. Respekten for barnets integritet må ivaretas. Vi må samarbeide med barn og foreldre om dette. Barn skal ha medvirkning i hva som henges opp og stilles ut. Personalet skal ha dialoger med barna om dette. Foreldrene skal oppmuntres til å komme med tilbakemeldinger på dokumentasjon. Personalet skal reflektere over hvordan vi kan ha et etisk blikk på dokumentasjon. Kjærlighet til opplevelsen av felleskap Mot - til å se på egen praksis i nytt lys Begeistring - for felles opplevelser 20

22 Plan for kompetanseutvikling Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse Vi har mye kompetanse i personalet. Vi har 5 utdannede barnehagelærere, alle med lengre erfaring og etterutdanning. Vi har 4 barne- og ungdomsarbeidere, en idrettspedagog og to utdannet i pedagogikk. Daglig leder har tatt Nasjonal lederutdanning for styrere og vi har en fagansvarlig som har etterutdanning i flerkulturell pedagogikk. Vi samarbeider med HiOA og tar i mot studenter, både norske og utenlandske. Med så mye kompetanse i personalgruppa blir det viktig å bruke refleksjon og erfaringsdeling som viktige redskaper for å jobbe internt med kompetansebygging for alle i personalet. På denne måten kan vi inspirere og lære av hverandre. Dette gjør vi på personalmøter og på personalturer. Det er også satt at deler av avdelingsmøtene gjennom året skal nytes til kompetanseheving. Dette skjer b.la gjennom veiledning av personalet. Vi skal ha kurs i Lekelyst på planleggingsdag i august, en ansatt skal ta utdanning i relasjonskompetanse og vi. Vi skal også på kurs i regi av kommunen og på Østlandske Lærerstevne. Alle ansatte blir i medarbeidersamtalen spurt om ønske og behov i forhold til egen kompetanseheving. Barnehagen har som mål å støtte opp under og legge til rette for disse ønskene I samarbeid med bedriftshelsetjenesten får vi hvert år førstehjelps opplæring. Livredningskurs blir tilbudt alle hvert år. Det må fornyes annethvert år for å være gyldig. Barnehagen har beredskapsplan for ulykker og brannøvelser gjennomføres to ganger årlig. Planleggingsdager dette barnehageåret er 17. og 18. august, 27. oktober, 23. april og 18. mai. 21

23 Fra bekymring til Tverrfaglig samarbeid Ved bekymring for et barn så skal tiltak- og henvisningskjeden følges. En bekymring starter ofte med en undring. Det kan være at et barn sliter med språk, samspill eller adferd/følelser. Ved første undring skal PL (pedagogisk leder) ta opp undringen på et avdelingsmøte og informere FP (fagpedagog) og DL (daglig leder). Undringen kan tas videre på et ledermøte. FP kan være med å vurdere på bakgrunn av egne observasjoner av barnet. PL kontakter foreldrene for å starte en drøfting med foreldrene og evt. avklare bruk av kartleggingsmateriale og systematisk observasjon videre. Ved bekymring rundt språk så bruker barnehagen kartleggingsmaterialet «TRAS» og «Språklydsobservasjon» og ved bekymring rundt samspill og adferd så bruker vi kartleggingsmaterialet «Alle med». Før barnehagen bruker kartleggingsverktøy/tester så skal alltid foreldre godkjenne bruken av dette. Etter kartlegging observeres barnet systematisk to ganger pr. uke i tre uker. Før evt. tiltak settes i gang kan PL /FP konsultere andre instanser som PPT, språksenteret, helsestasjonen eller tidlig innsatsteam angående aktuelle tiltak. PL utfører tiltak på avdeling i fire uker før PL tar en ny vurdering av bekymringen. PL kontakter foreldrene igjen for et nytt møte med vurdering og evt. videre tiltak eller henvisning til andre instanser. FP er med hele veien og veileder PL og er med på møter med foreldrene og evt. andre instanser. Det er viktig med et godt samarbeid med instanser som PPT, barneverntjenesten og helsetjenester for barn og unge slik at barnet mottar et treffsikkert og helhetlig tilbud, og for å få til så gode tiltak som mulig i barnehagen. Alle samarbeidende parter har et selvstendig ansvar for at de ulike tiltakene som barnet mottar er godt koordinert. Tverrfaglighet og helhetlig tenkning er derfor svært sentralt for de som arbeider i barnehagen (barnehagemeldingen, s. 24). «Tidlig innsatsteam» er et ambulerende team i Bærum, som består av barnehagen, PP-tjenesten, barnevern og helsetjenester, hvor foreldre kan få drøftet sin sak tverrfaglig. 22