Framtidslandbruket vi som vokste opp på gård i Tydal Anne Sigrid Haugset Heidi Verstad Notat 2012:1

Transkript

1 Notat 2012:1 Framtidslandbruket vi som vokste opp på gård i Tydal Anne Sigrid Haugset Heidi Verstad Notat 2012:1 Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) E-post: post@tfou.no ISSN: Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer Telefon: Faks: E-post: post@tfou.no

2 Tittel Forfatter : FRAMTIDSLANDBRUKET VI SOM VOKSTE OPP PÅ GÅRD I TYDAL : Anne Sigrid Haugset Heidi Verstad Notat : Prosjektnummer : 2303 ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Medarbeider Layout/redigering : Landbruket i Tydal : Faglagene i landbruket i Tydal og Tydal kommune : Anne Sigrid Haugset : Heidi Verstad, Jon Olav Veie : Gunnar Nossum Referat : Emneord : Landbruk, generasjonsskifte på gård, Tydal Dato : Januar 2012 Antall sider : 60 Pris : 150, Utgiver : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon Telefaks

3 FORORD Dette notatet bringer resultatene fra en utredning av preferanser og framtidsplaner hos de som har vokst opp på aktive gårdsbruk i Tydal kommune, det vil si barn av dagens eiere av disse landbrukseiendommene. Utredningen henger sammen med en tilsvarende undersøkelse gjennomført blant dagens eiere av landbrukseiendommer i Tydal, gjennomført våren 2011 (Haugset og Veie 2011). Formålet med begge disse prosjektene har vært å skaffe oppdragsgiver et best mulig kunnskapsgrunnlag for å gjøre gode beslutninger og sette i verk tiltak for å støtte opp under et fortsatt aktivt landbruk i Tydal kommune, og en del av oppdraget vårt har derfor også vært å komme med forslag til tiltak som kan gjennomføres. Oppdragsgiver har vært faglagene i landbruket i Tydal samt Tydal kommune, og jordbrukssjef Berit Bugten Østbyhaug i Tydal kommune har vært vår kontaktperson undervegs i arbeidet. Oppdraget har hatt et omfang på cirka 95 timer. Hos Trøndelag Forskning og Utvikling har Jon Olav Veie, Heidi Verstad og Anne Sigrid Haugset vært involvert i arbeidet. Jon Olav Veie har bistått i planlegging og design av undersøkelsen, og spesielt i arbeidet med å utvikle spørreskjemaet. Heidi Verstad har administrert den delen av undersøkelsen som var nettbasert, behandlet innkomne data både fra nett og papir og sammenstilt resultatene i tekst og diagrammer i notatet, samt deltatt i utforming av forslag til tiltak. Anne Sigrid Haugset har vært prosjektleder, gjennomført forundersøkelsen, ledet arbeidet med å utvikle design og spørreskjema, hatt kontakt med oppdragsgiver og skrevet mesteparten av notatet. Steinkjer, januar 2012 i Anne Sigrid Haugset, prosjektleder

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG i iii v vi vii 1. Innledning Bakgrunn Forundersøkelsen blant barn av gårdbrukere i Tydal Utvalget av informanter Metode Funn og resultater Hva tror en andre i samme valgsituasjon legger vekt på? Hva kan Tydal kommune gjøre? Noen punkter om hva kommunen kan bidra med: Andre undersøkelser blant barn av gårdbrukere Oppdragsgivers rolle og ønsker Disposisjon av rapporten 9 2. Datagrunnlag og metoder Enhet for analysen Datainnsamling på Facebook og postalt Svarrate Datakvalitet og mulige skjevheter Presentasjon og sammenstilling Funn og resultater Om respondentene og familien Om Tydal som bosted Positive sider ved Tydal Negative sider ved Tydal Om gården/eiendommen respondentene kommer fra Å ta over gården eller ikke Hva må til for at respondentene ønsker å ta over gården? Landbruksutdanning Påstander om hva som er viktig for valget om å ta over gården Avklaring av generasjonsskifte på gården Visjon og framtidsdrømmer Produksjonsplaner hos de som ønsker å ta over og drive gården Oppsummering av resultatene Hva kjennetegner de som ønsker å ta over gården? Alder Bosted Kjønn Deltakelse i gårdsarbeidet i oppveksten 34

6 iv 4.5 Oppsummering Forslag til tiltak på bakgrunn av funnene Fokus på næringsutvikling: Naturbasert turisme og tilleggsnæringer Å legge til rette for gode møteplasser der landbruk diskuteres Å oppmuntre til diskusjoner om generasjonsskifte Landbruksutdanning som kveldskurs Bistand ved renovering av driftsbygninger Informasjon fra og kontakt med landbruksnæringa Oppsummering av foreslåtte tiltak 43 LITTERATUR 45 Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Gruppe på Facebook Spørreskjema papir Samtlige svar på åpne spørsmål i undersøkelsen

7 v FIGURLISTE Figur side 1.1: Madsen, Rønning og Wiborgs (2009:6) modell av konteksten rundt generasjonsskifter i landbruket og i småbedrifter. Faktorer som påvirker prosessen og utfallet av beslutningen : Om bruket har aktivt husdyrhold i dag. N = : Type produksjon på dagens aktive gårdsbruk. N = : Hvor aktivt man deltok i gårdsarbeidet under oppveksten. N = : Om man har lyst til å overta gården/eiendommen eller ikke. N = : Hvis man skal ta over gården. N = : Viktigste årsak til at det er uaktuelt å overta gården/eiendommen. N = : Om man har landbruksfaglig utdanning. N = : Hvilke tema respondentene ønsker dersom de skulle tatt landbruksutdanning. N = : Hvordan respondentene vil at landbruksutdanningen skal bli organisert. N = : Hvor enig er du i følgende påstand: Det er viktig for meg at jeg kjenner flere unge folk som ønsker å bosette seg på og/eller drive gård i Tydal. N = : Hvor enig er du i følgende påstand: Det er viktig for meg at jeg kjenner til og føler meg inkludert i landbruksnæringa i Tydal også før jeg tar over gården. N = : Hvor enig er du i følgende påstand: Det er viktig for meg at jeg får god informasjon fra landbrukskontoret i Tydal kommune. N = : Hvor enig er du i følgende påstand: Når det gjelder generasjonsskifte på en gård er følelser og personlige forhold minst like viktige som jus og økonomi. N = : Om generasjonsskifte har blitt diskutert med søsken og foreldre. N = : Hva respondentene som har lyst til å ta over gården ser for seg at de vil drive med i framtida. N = : Hva som må gjøres med dagens driftsbygning for at den skal passe til planlagt produksjon. N = 16 30

8 vi TABELLER Tabell side 2.1: Oversikt over kjønn og bosted i populasjonen av etterkommere på landbrukseiendommer i Tydal, og blant de som har besvart undersøkelsen : Forskjellen i gjennomsnittsalder for de som har svart ja, nei eller vet ikke på spørsmål om de ønsker å ta over gården. En respondent hadde ikke oppgitt alder : Bostedskommune i forhold til om de har svart ja, nei eller vet ikke på spørsmål om de ønsker å ta over gården : Menn og kvinners ønsker om å ta over gården : Sammenhengen mellom hvor mye en deltok i gårdsdrifta som ung, og ønsket om å ta over gården. 34

9 SAMMENDRAG Den foreliggende spørreundersøkelsen er gjennomført blant de som har vokst opp på gård i Tydal i Sør-Trøndelag, på oppdrag for Tydal kommune og faglagene i landbruket i Tydal. Målet har vært å finne ut mer om hvordan neste generasjon på gårdene i kommunen tenker om framtida, om det å bosette seg i Tydal og om å ta over gården heime. Dette kunnskapsgrunnlaget skal så brukes som utgangspunkt for tiltak i regi av oppdragsgiverne, for å støtte opp under nye gårdbrukere og eierskifter i landbruket. Innledningsvis ble det gjennomført en forundersøkelse med uformelle intervjuer med fire informanter i målgruppen samt en begrenset litteraturstudie, for å legge grunnlaget for utforming av spørreskjemaet. Alle barn av eiere til aktive landbrukseiendommer i dag ble invitert med i spørreundersøkelsen, i alt 77 personer. 39 av disse svarte på undersøkelsen, noe som gir en svarrate på 51 prosent. Over halvparten av respondentene bor i Tydal eller i nabokommunen Selbu, og bare fire av de 39 bor utenfor Sør-Trøndelag fylke. Flesteparten er mellom 20 og 30 år, og om lag halvparten er gift eller har samboer. De vurderer det slik at Tydal som bosted har positive sider knyttet til fin natur, gode oppvekstsvilkår for barn og trygt nærmiljø. Baksiden av medaljen er at bygdesamfunnet byr på få relevante jobbmuligheter og kan oppfattes som trangt og for «gjennomsiktig». Respondentene og partnerne deres representerer et rikt spenn av ulike utdanninger og yrkesbakgrunner, der både håndverksyrker, helseprofesjoner, klassiske akademiske utdanninger og lærerprofesjoner er representert. Ønskene deres for bijobber i landbruket gjenspeiler dette mangfoldet. Respondentene kommer i hovedsak fra gårder der det er aktivt husdyrhold i dag, overveiende melkeproduksjon, og de har alle sammen deltatt i gårdsdrifta da de vokste opp. Det varierer imidlertid litt hvor aktivt de har deltatt og om de har hatt mye ansvar. Litt over en tredjedel svarer at de har lyst til å ta over gårdsbruket der de vokste opp, mens resten fordeler seg i like grupper på svarene Vet ikke og Nei, det er helt uaktuelt for meg. De som er bosatt i Tydal kommune i dag har i større grad lyst til å ta over gården enn de som bor andre steder. De fleste av de som kunne tenke seg å ta over gården eller er usikre, ønsker å være aktive bønder. Det er også en stor gruppe som ønsker å bruke gården som boplass. Forhold som påvirker avgjørelsen om å ta over gården er for mange knyttet til familieforhold, økonomi og lokalsamfunn og produsentmiljø i Tydal. Svært mange er enige i at flere unge som vil ta over gård i grenda er viktig for avgjørelsen, at en ønsker å føle seg inkludert i landbruksnæringa også før en tar over gården og at god informasjon fra landbrukskontoret er viktig. Respondentene er også i stor grad enige om at eierskifter på gårder handler like mye om følelser og personlige forhold som jus og økonomi. En av fire i undersøkelsen har avklart hva som skal skje med gården i neste generasjon, og temaet er tatt opp hos mer enn halvparten av dem. vii

10 viii Bare et fåtall av de som kan tenke seg å ta over gården har landbruksutdanning, og det er en viss interesse for spesielt lokale kveldskurs med tema innen husdyrproduksjon. Av de som har lyst til å ta over gården, er det flest som ser for seg melkeproduksjon, turisme og andre utmarksrelaterte næringer. To av tre svarer at de må utbedre dagens driftsbygning for at den skal passe til den nye produksjonen. På bakgrunn av dette foreslås det tiltak knyttet til: næringsutvikling med bredere fokus enn landbruk og med spesielt turisme og utmarksnæring i fokus, å skape gode, sosiale og inkluderende møteplasser der landbruk diskuteres, landbruksutdanning og bistand ved oppgradering av driftsbygninger Informasjonsflyt og involvering gjennom nyhetsbrev fra landbrukskontor og faglag i Tydal.

11 1 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Faglagene i landbruket i Tydal og Tydal kommune har som mål å øke attraktiviteten i landbruksnæringa lokalt. I denne forbindelse har man allerede gjennomført en spørreundersøkelse til alle eiere av landbrukseiendommer for å kartlegge status og planer for framtida (Haugset og Veie 2011). Her kom det blant annet fram at rekrutteringssituasjonen (om neste generasjon vil ta over eller ikke) er viktig for motivasjonen for dagens gårdbrukere, og at denne avklaringen er gjort for bare 23 prosent av bøndene. Hva de som er etterkommere av eiere til aktive landbrukseiendommer tenker om gårdsovertakelse og hva som eventuelt kan påvirke dem og støtte dem i valget om å ta over bruket er derfor viktig å ta rede på for de som vil utvikle landbruket i Tydal. Tydal kommune representert ved landbruksavdelingen har bedt Trøndelag Forskning og Utvikling om å gjennomføre en spørreundersøkelse blant barn av eiere av landbrukseiendommer i Tydal, det vil si blant ungdom og unge voksne som har vokst opp på gårdsbruk i Tydal. Hovedformålet med denne kartleggingen er å fremskaffe kunnskap om hvordan barn/etterkommere av eiere av landbrukseiendommer i Tydal tenker om framtida og om overtakelse av bruket. Det er videre lagt spesiell vekt på de forholdene som Tydal kommune og faglagene i landbruket i Tydal kan påvirke og gjøre noe med. Generell lønnsomhet/økonomi i næringa er ikke ment å være hovedfokuset i denne undersøkelsen. Arbeidet med kartleggingen startet med en kvalitativ forundersøkelse blant et strategisk utvalg av informanter som har vokst opp på gård i Tydal. På bakgrunn av funnene i denne forundersøkelsen, andre tilsvarende undersøkelser som er gjennomført de senere årene og oppdragsgivers ønsker om fokus i undersøkelsen, ble det utviklet et spørreskjema (vedlegg 2). Dette skjemaet ble så brukt i spørreundersøkelsen om neste generasjons ønsker og planer for gårdsbrukene. I det videre gjør vi rede for forundersøkelsen, andre relevante arbeider om emnet og oppdragsgivers ønsker og rolle i arbeidet med spørreundersøkelsen. 1.2 Forundersøkelsen blant barn av gårdbrukere i Tydal For å forberede spørreundersøkelsen til alle barn av eiere til landbrukseiendommer i Tydal, gjennomførte vi uformelle telefonintervjuer med fire personer i denne kategorien. Det følgende er dokumentasjon av og resultater fra denne intervjurunden.

12 Utvalget av informanter Vi ønsket å gjennomføre noen intervjuer for å høre et utvalg av faktorer som er viktige for folk som står overfor valget om å ta over gård eller ikke, i Tydal. Vi ønsket å stille dem åpne spørsmål knyttet til deres eget valg, grunner for dette, hva de tror andre i tilsvarende situasjon legger vekt på og hva Tydal kommune eventuelt kan gjøre for å gjøre det lettere å velge å ta over gården. Det som kom ut av disse intervjuene vil sammen med tidligere forskningsfunn danne grunnlaget for å lage spørreskjemaet som skal gå ut til alle etterkommere av eiere av landbrukseiendommer i Tydal. I utvalget ønsket vi å ha følgende kategorier representert, for å få fram et mangfold av begrunnelser og synspunkter: Odelsgutter/jenter og yngre søsken Sauebruk og melkeproduksjonsbruk Aktive bruk og bruk der driften er avviklet Personer som har valgt å ta over, som er usikre og som har valgt å ikke ta over gården. Kvinner og menn Personer som er bosatt i Tydal, i Trondheims/Stjørdalsregionen og andre steder i landet Landbrukssjef Berit Bugten Østbyhaug og lederne for faglagene i Tydal plukket ut fire informanter som til sammen dekket alle disse kategoriene, og innhentet samtykke fra disse. Informantene er anonymisert, men her bringes noe bakgrunnsinformasjon om dem: Kvinne sent i 20-årene, vokst opp på sauebruk, ikke odelsbarn. Hun har allsidig utdanning innen skole, helse og friluftsliv, og bor i Midt-Norge. Hun vurderer om hun skal ta over gården eller ikke. Kvinne tidlig i 30-årene, odelsjente på melkebruk. Hun er lærer, og bor utenfor Midt-Norge. Hun har bestemt seg for ikke å ta over gården. Mann, tidlig i 30-årene, odelsgutt på melkebruk. Utdannet innen helsevesenet. Han bor i Tydal. Har bestemt seg for å ta over bruket. Mann, tidlig i 30-årene, vokst opp på sauebruk, ikke odelsbarn. Utdannet innen IT/data, og bosatt i Midt-Norge. Har bestemt seg for å ikke ta over gården Metode Anne Sigrid Haugset fra Trøndelag FoU ringte dem opp og gjennomførte i perioden 28. april til 3. mai 2011 korte, uformelle telefonintervjuer med følgende spørsmål som utgangspunkt: 1. Hvordan tenker du rundt det å ta over gård eller ikke, hva slags spørsmål er viktige for deg?

13 3 2. Hvordan tror du generelt at folk i samme situasjon som deg tenker, når det er spørsmål om å ta over gård eller ikke? 3. Hva kan Tydal kommune gjøre for å gjøre det lettere for deg å velge å ta over gården? Telefonintervjuene varte fra minutter. Intervjuene ble ikke tatt opp på bånd, men det ble skrevet ganske utførlige notater undervegs som ble renskrevet rett etter intervjuene Funn og resultater Av de fire informantene er det to som har lyst til å bosette seg i Tydal og ta over gård, og to som ikke har lyst til dette. Dette med personlige interesser og lyst/ulyst virker å være viktig for valget disse fire har gjort/skal gjøre. Vi har valgt å gruppere svarene etter denne dimensjonen, fordi det er viktige fellestrekk internt i disse kategoriene. De som ikke har lyst til å drive gård Har man ikke lyst til drive gård, men heller bo på et større sted med flere yrkesmuligheter og mer folk etc, blir dårlig inntekt, dystre utsikter i landbrukspolitikken, lange arbeidsdager og lite fri uoverkommelige hindringer for å ta over gården. En av informantene sier at vedkommende ikke vet om noen i hele verden som jobber så mye og får så lite betalt som pappa, og videre at hun tror at den som eventuelt ønsker å ta over en gård må se gårdsdrifta som hobby, livsstil og yrke, noe informanten selv ikke gjør. En annen informant som ikke har lyst til å ta over gård, sier at det ikke går an å leve av et sånt gårdsbruk uten å ha andre inntekter ved siden av, og at dette er problematisk på grunn av et begrenset arbeidsmarked i Tydal. Men selv om en selv ikke ønsker å bo der, ser også disse informantene at Tydal har flott natur og gode oppvekstmiljø og kvaliteter som de mener er veldig bra for de som er interessert i dette. Noen faktorer som trekkes fram av de som har valgt bort gården og bygda: Å drive gård er for mye arbeid, en livsstil der du har lite fri Lav inntekt, og ikke mulig å leve bare av gårdsdrifta En er ikke interessert i gårdsdrift En ønsker å bo på et større sted En vil bruke utdanningen sin Det er vanskelig med relevant jobb for ektefellen i Tydal Det er vanskelig med relevant bijobb for en selv i Tydal De som har lyst til å drive gård Har en derimot lyst både på et liv i Tydal og på bondeyrket, handler valget mer om å finne lure måter å realisere dette på til tross for lave inntektsmuligheter i jordbruket. Også disse informantene understreker at det trengs biinntekter, men de ser muligheter på gården der de både kan bruke utdanningen sin og øke inntektsgrunnlaget. Disse

14 4 informantene ser imidlertid ikke på livsstilen med lange arbeidsdager, lite fri og ukurant arbeidstid som noe stort problem, det blir først et problem når man ikke kan leve av det økonomisk. En av dem sier at jeg jobber jo som nattevakt i dag og det er heller ikke særlig gunstig arbeidstid. Jeg gleder meg til å bli min egen sjef. For den informanten som er sikker på at vedkommende skal ta over gård, betyr det at bruket er i samdrift mye for valget. Nå har han noen å jobbe sammen med, og også bedre muligheter for ferie og fritid. Det er triveligere å være to sammen i arbeidet. Informanten er også optimistisk for landbruksnæringa og tror matmangel i verden vil bedre vilkårene snart. At det er flere yngre bønder som skal ta over i grenda hans er også viktig, for fag- og produsentmiljøet er sentralt. Med sin utdanning håper han å kunne videreutvikle attåtnæringa som allerede finnes på gården. Informanten som er i tenkeboksen på å ta over gården har et enda tydeligere behov for en attåtnæring dersom hun skal drive gården. Også hun har lyst til å bo i Tydal og drive gård, men er usikker på grunn av egen helsesituasjon og behovet for attåtnæring. Hun må imidlertid utvikle denne tilleggsnæringa sjøl, for at hun skal kunne bruke utdanningen sin der. Også søsknene hennes er involvert i denne tankeprosessen, og kanskje blir løsningen at flere søsken starter noe sammen på gården. Livsstilen som bonde synes hun er kurant, dersom det går an å leve av det. Denne informanten forteller også om et svært sterkt ønske om at gården skal drives videre, og om sorgreaksjon den dagen da husdyrholdet ble avviklet. Hele søskenflokken er involvert i tankeprosessen om hva som skal skje med bruket. Noen faktorer som påvirker de som ønsker å drive gård/bo i Tydal: Samdrift og jobbe sammen om gården motiverer Aktivt, ungt produsentmiljø i grenda er viktig Interesse for landbruket viktigere enn økonomi for valget Sterkt ønske om at familiegården skal drives videre Hele søskenflokken er involvert i tankeprosessen Lavt inntektsnivå i landbruket er likevel en stor utfordring Mulighetene for attåtnæring eller bijobb er viktig Ønske om å få brukt utdanningen sin Egen helsesituasjon kan ha betydning Optimisme for matproduksjonen Ønske om å bli en faglig god bonde er viktig Det er lettere når man er to enn om man er singel Arbeid til ektefelle kan være en utfordring Hva tror en andre i samme valgsituasjon legger vekt på? Her følger en opplisting av det informantene svarte på dette spørsmålet. Her har vi ikke skilt mellom de to som har lyst til å ta over gård og de andre to informantene:

15 5 Hvor stor interesse en har for gårdsdrift og landbruk Om gårdsdrift er i overenstemmelse med den livsstilen en sjøl ønsker seg Sammenhengen mellom arbeidsinnsats og inntekt i landbruket Lønnsomhet og det å kunne ha ei inntekt å leve av på gården At det er vanskelig å finne denne ekstrainntekten i Tydal Frykt for å satse/investere på grunn av usikkerhet rundt landbrukets framtid Det oppleves utrygt å satse på landbruket, fordi det er usikkert om politikerne egentlig ønsker at folk skal kunne leve av tradisjonelle gårdsbruk Tydal er en fin plass med natur og godt oppvekstmiljø, for de som legger vekt på dette Mulighetene for ferie og fritid Mulighetene til å bruke utdanningen sin Vanskelig å kombinere bruk av utdanning med opplevde forventninger fra foreldre om å drive gården som før Forrige generasjon sitter lenge med gården, slik at neste generasjon gror fast mer der de er i mellomtiden Hva kan Tydal kommune gjøre? I dette spørsmålet er det ganske stor forskjell på svarene fra de som har valgt bort gården, og de som kan tenke seg å ta over. Det er rett og slett vanskelig for de som uansett ikke ser for seg å ta over gård, å svare på spørsmålet. De ser ikke så lett noe Tydal kommune kunne gjort for å endre på deres valg, men en av dem nevner hjelp med å etablere enkeltmannsforetak i kommunen som en mulig og nødvendig biinntekt til landbruket. Den andre informanten nevner at det å ha et godt utdanningstilbud i nabokommunen Selbu (videregående skole) kan holde de unge lenger i bygda, noe som kanskje for noen er det som skal til for at de har lyst til å bo der videre også. Da informantene i denne undersøkelsen var 15 år, var linjetilbudet i Selbu begrenset, og de fleste av dem forlot derfor Tydal for å bo på hybel som åringer. De to som kan tenke seg å ta over gårdene, har mer tips å komme med her. Informanten som bor i Tydal og skal ta over gård, er veldig godt fornøyd med kontakten med Tydal kommune. Han blir bedt med på fagsamlinger og møter, selv om han ikke har tatt over gården ennå. Han synes også Tydal kommune er flink til å oppmuntre og motivere folk til å drive gård og se ei framtid i landbruket. Kommunen støtter også økonomisk opp om etterutdanning/voksenopplæring i agronomi. Det han kunne tenkt seg, var at kommunen mer aktivt prøvde å bruke/bli kunde av tilleggsnæringa som han driver på bruket, at man så langt det lot seg gjøre forsøkte å støtte opp på denne måten. Informanten som er i tenkeboksen bor ikke i Tydal, og føler at hun ikke kjenner landbruksavdelingen i Tydal kommune. Hun tror de vil hjelpe henne hvis det blir aktuelt, men vet ikke helt hvem hun skal kontakte. Hun kunne ønsket seg litt mer kontakt med, interesse fra og informasjon fra kommunen allerede nå, for da ville det bli lettere når hun kom dit at hun trengte hjelp. Ellers så hadde hun ønsket seg et kurs i

16 6 eierskifte, eller i alle fall et møte med både kommunen og ny og gammel eier av gården, for å lære mer om overtakelse slik at det ville føles tryggere for begge parter. Et slikt initiativ fra kommunen ville hun blitt glad for. Ellers er det spesielt papirarbeidet, søknader, skjema, forskrifter og liknende hun føler at hun vil trenge hjelp med dersom hun tar over gården, både i forhold til eventuell attåtnæring og i forhold til selve gårdsdrifta Noen punkter om hva kommunen kan bidra med: Hjelp til å etablere tilleggsnæring på bruket, som nødvendig ekstra inntekt Støtte opp om slike tilleggsnæringer Kurs i eierskifte, eller samtale med ny/gammel eier for å forberede eierskifte Hjelp med nødvendig papirarbeid både i gårdsdrift og tilleggsnæringer Kontakt med og informasjon også til de som er aktuell for å ta over gårder i framtida, men som ikke bor i Tydal Gode utdanningstilbud i Selbu holder unge lenger i bygda Å be også kommende bønder med i det landbruksfaglige miljøet (fagmøter osv) Å støtte opp under landbruksfaglig etterutdanning 1.3 Andre undersøkelser blant barn av gårdbrukere I tillegg til forundersøkelsen har vi trukket på funn som andre har gjort når de har undersøkt forhold rundt rekruttering, generasjonsskifter og motivasjon for å velge en framtid i landbruket. Tre arbeider har vært spesielt relevante: Odelsbarnundersøkelsen 2008 (Andgard et al. 2009), der Landbrukets Utredningskontor har gjennomført en landsdekkende spørreundersøkelse blant de med odelsrett til norske gårder. Nordlandsforsknings gjennomgang av litteratur om generasjonsskifter i landbruket (Madsen, Rønning og Wiborg 2008). En bachelorgradsoppgave om rekruttering til landbruket i Inderøy-Mosvik kommune (Verstad 2011), der målgruppen var samtlige avgangselever ved Mære landbruksskole de siste 10 årene. I disse arbeidene tegnes følgende bilde av hva som påvirker beslutningen om å ta over heimgården eller ikke: Økonomiske forhold (inntekter, lønnsomhet) og landbrukspolitikk betyr mye for avgjørelsen, men det er likevel ikke her vi skal ha fokus i denne undersøkelsen. I tillegg til lønnsomhet, som vurderes som viktigst, er tilstrekkelig landbrukskompetanse, finansiering ved kjøp/investeringer i bruket, mye vedlikeholdsarbeid og mye papirarbeid de største utfordringene som potensielle nye eiere av gårdsbruk står overfor. Også sosiale forhold som sosial tilhørighet,

17 7 oppvekstsvilkår for barn og muligheter for tilleggsinntekter på bostedet er viktig for avgjørelsen (Andgard et al. 2009). Om en deltok aktiv i gårdsdrifta i oppveksten har betydning for avgjørelsen/holdning til gårdsdrift, og det samme har produksjonstypen på gården. Dessuten har jobbmarkedet og mulighetene for tilleggsjobb for seg selv og jobb til eventuell ektefelle mye å si. Også ektefelles holdning til gårdsovertakelsen og til det å delta i gårdsdrifta er viktige forhold (Andgard et al. 2009). Det fremste argumentet for de som ønsker å ta over gård, er at de liker gårdsarbeid (Andgard et al. 2009; Verstad 2011). Men også det at en ønsker å bo på gården og at en vil hindre den i å gå ut av familien er viktig for mange. Det fremste argumentet for de som ikke vil ta over gård, er dårlig økonomi/ lønnsomhet etter arbeidsinnsatsen (Verstad 2011, Andgard et al. 2009). Men også det at yrkesvalg og planer ikke er forenlig med gårdsdrift, at en ikke liker gårdsarbeid og at en ønsker å bo et annet sted har betydning. Nordlandsforskning har gjort en litteraturstudie om ulike aspekter ved generasjonsskifte i landbruket, og de bruker følgende modell for å illustrere hvordan generasjonsskiftet og beslutningen om å eventuelt ta over gården, blir til i et spenn mellom gårdsbruket som bedrift, lokalsamfunnet og familien/husholdet (Madsen, Rønning og Wiborg 2008, 6). Figur.1: Madsen, Rønning og Wiborgs (2009:6) modell av konteksten rundt generasjonsskifter i landbruket og i småbedrifter. Faktorer som påvirker prosessen og utfallet av beslutningen.

18 8 Madsen, Rønning og Wiborgs litteraturstudie viser blant annet at eierskifter er tema som bare i liten grad blir diskutert i gårdbrukerfamilier, og at dette kan vanskeliggjøre eierskiftet. Det lokale arbeidsmarkedet har betydning både som kilde til nødvendig ekstrainntekt, men også som en mulig arena for sosiale relasjoner og selvrealisering som yngre bønder synes å være mer opptatt av enn eldre generasjoner. Også her understrekes det at jobb også til partner til den nye gårdbrukeren er viktig. Aktive produsent- og fagmiljø i grenda eller kommunen har betydning som en del av bøndenes sosiale kapital. Produksjonsformen på gården har betydning og det er melkeprodusentenes barn som er minst positive til å ta over bruket. Dette blir satt i sammenheng med at melkeproduksjon er den mest intensive driftsformen, som legger mest føringer og binder opp bonden mest. Videre peker Madsen et. al på at også det personlige livsprosjektet til den enkelte potensielle gårdbruker har fått større betydning i takt med en samfunnsutvikling mot økende individualisering. Visjonen den enkelte har om hva som utgjør det gode liv blir viktig. Det er også kjønnsforskjeller når det gjelder motivasjonen for å drive gårdsbruk, der kvinner legger mer vekt på et godt liv og gode oppvekstsvilkår på bygda, er interesse for landbruk viktigere for mennene (Madsen, Rønning og Wiborg 2008). Dette er forhold som kan ha betydning for utforming av virkemidler og tiltak. 1.4 Oppdragsgivers rolle og ønsker I dette prosjektet har oppdragsgiver ønsket å delta aktivt i utformingen av spørreskjemaet. Oppdragsgiver mottok derfor i juni 2011 et notat med data fra forundersøkelsen med fire utvalgte ungdommer fra Tydal, som er i ulike situasjoner i forhold til å ta over bruk. Oppdragsgiver har på bakgrunn av dette materialet og sin generelle kunnskap om landbruket i Tydal og virkemidlene en rår over, kommet med konkrete innspill til temaområder som skal integreres i undersøkelsen (Bugten Østbyhaug, telefonsamtale 8. september 2011). Noen av disse temaene er: Om respondenten har fått anledning til å delta aktivt i gårdsdrifta i oppveksten Utdanning og kompetanse innen landbruk: Hva har respondentene fra før, hva føler de at de trenger, hvordan burde et slikt tilbud vært lagt opp? Er respondentene avhengig av jobb til partner i Tydal, og hvilken bransje/type jobb vil dette i så fall være (partners utdanning/yrke)? Ønsker respondenten selv en tilleggsjobb utenfor bruket, i så fall hva slags jobb? For de som sier at de ønsker å ta over gården: Hvilke planer har de for driftsbygningen oppgraderinger/ombygginger på gang? Videre føre dagens driftsform eller ny produksjon? Hvilke forhold er det som gjør Tydal attraktiv som bosted (fordelene med å bli her/komme tilbake)?

19 9 Respondentens visjoner og framtidsplaner for seg selv og gårdsbruket. 1.5 Disposisjon av rapporten På bakgrunn av vår egen forundersøkelse, funn og modeller presentert i tidligere forskning og ønskene fra oppdragsgiverne i landbruket i Tydal har vi utviklet et spørreskjema til bruk i kartleggingen av barn av gårdbrukere i Tydal. I kapittel 2 gjør vi rede for dette måleverktøyet, samt for undersøkelsesutvalg/populasjon, svarrater, mulige skjevheter i datamaterialet og metoder som er brukt i databehandling og analyse. Kapittel 3 presenterer funn og resultater fra undersøkelsen, og i kapittel 4 drøftes funnene med tanke på hva Tydal kommune og faglagene kan gjøre for å øke attraktiviteten i landbruket. Kapittel 5 består av en oppsummering og konklusjoner.

20

21 11 2. DATAGRUNNLAG OG METODER Undersøkelsen som er gjennomført har som formål å skaffe bedre innsikt i hvordan barn av dagens eiere av landbrukseiendommer vurderer framtida for gården, hva som påvirker deres avgjørelse om å ta over gården eller ikke og hvilke strategier landbruksnæringa og kommunen kan bruke for å støtte opp under de som ser for seg ei framtid i landbruket. 2.1 Enhet for analysen Enheten i analysen er personer (både odelsbarn og andre) som har vokst opp på en gård eller en landbrukseiendom i Tydal. Det er videre satt som kriterium at det er noen form for aktiv landbruksdrift på denne eiendommen i dag, eller at det har vært det innenfor de seneste 15 årene. Videre ble det satt en nedre grense på 16 år for å bli invitert med i undersøkelsen. Det er dermed gjennomført en spørreundersøkelse blant samtlige barn over 16 år av eiere av aktive gårdsbruk/landbrukseiendommer i Tydal kommune. Liste over denne populasjonen ble skaffet til veie av faglagene i landbruket i Tydal/landbrukskontoret i Tydal kommune, og inneholdt i alt 77 navn og adresser. 2.2 Datainnsamling på Facebook og postalt I samråd med oppdragsgiver ønsket Trøndelag Forskning og Utvikling å gjøre et forsøk på å benytte Facebook som kanal for å invitere respondentene til denne undersøkelsen. I en tidligere undersøkelse av samme tema til tilsvarende aldersgruppe ga denne måten å henvende seg til respondentene på svært gode resultater i form av effektiv datainnsamling og høy svarrate (Verstad 2011). Vi mente i tillegg at det å ha etablert en Facebook-side ga muligheter for videre kommunikasjon med respondentene også etter at undersøkelsen var over, blant annet kunne oppdragsgiver legge ut resultater fra undersøkelsen og eventuelt invitere til treff, samlinger eller liknende. Dialogmulighetene i Facebook gjør det også mulig for respondentene å spørre hvis noen av spørsmålene oppleves uklare, en mulighet som ble benyttet av respondenter i (Verstad 2011). Det ble derfor satt opp en Facebook-side av typen Arrangement (se vedlegg 1), og en sentral person i faglagene i Tydal fikk rollen som gruppens ansikt utad. Samtidig gjorde Trøndelag Forskning og Utvikling ved Heidi Verstad mye av det tekniske ved å opprette gruppen, legge ut informasjon osv. Invitasjonene fungerte på den måten at personer som var med i gruppa, kunne sende invitasjon til sine Facebookvenner om å slutte seg til. Utgangspunktet var godt, siden personen fra Tydal Bondelag som skulle fronte Facebookgruppen hadde hele 20 av de 77 personene som skulle kontaktes på sin venneliste i Facebook. Tanken var at disse igjen skulle invitere sine venner, og at en kunne nå en betydelig andel av populasjonen på denne måten.

22 12 Likevel greide vi ikke å få mer enn 11 personer til å bli medlem i Facebook-gruppen, og «snøballeffekten» ved at disse inviterte egne venner ser ut til å ha vært liten. 19 personer ble i tillegg invitert, men valgte å ikke slutte seg til gruppen. Det ble «purret» en gang i form av en melding på Facebook til alle som var medlem i gruppen, med oppfordring om å invitere flere av sine venner. Etter cirka 14 dager valgte vi å avslutte datainnsamlingen på Facebook og i stedet gjennomføre en ordinær, postal spørreundersøkelse blant de som ikke var blitt medlem i gruppen. Det forelå da 11 utfylte spørreskjema på nett, noe som svarer til antallet personer som var medlem i gruppen. Til tross for at det var teknisk mulig for en og samme person å besvare undersøkelsen flere ganger, anser vi det som mer sannsynlig at det foreligger ett svar per medlem i gruppen. De 11 som var medlem i Facebookgruppen ble sortert ut av lista før vi sendte ut et tilsvarende spørreskjema postalt til resten av de 77 personene. Ordlyden i det nettbaserte og det postale spørreskjemaet var lik, men bruk av datafangstverktøyet Questback gjør det mulig å rute personer til bestemte spørsmål basert på de svarene de gir på andre spørsmål. Det er vanskeligere å få til på et papirskjema. Dette har ført til at på papirskjemaet har også de som har svart at et er helt uaktuelt for dem å ta over gården, svart på spørsmål om landbruksutdanning og framtidsplaner for bruket. Papirskjemaene ble sendt ut i posten 11. november, vedlagt frankert svarkonvolutt og med et invitasjonsbrev undertegnet faglagene og Tydal kommune. Det ble sendt en purring (skjema og svarkonvolutt ble sendt på nytt, med et noe tilpasset invitasjons/purrebrev) 25. november. 2.3 Svarrate Av 77 henvendelser fikk vi totalt 39 utfylte skjema som svar, inkludert både nettbaserte skjema og papirskjema. Dette gir en svarrate på 51 prosent, noe som er litt lavere enn i den spørreundersøkelsen som ble sendt til dagens eiere av landbrukseiendommer i Tydal i mai-juni 2011 der en fikk 57 prosent svar (Haugset og Veie 2011). Svarraten ligger likevel innenfor det som er vanlig å oppnå i slike undersøkelser. 2.4 Datakvalitet og mulige skjevheter Denne undersøkelsen er, i likhet med undersøkelsen av dagens eiere av landbrukseiendommer i Tydal (Haugset og Veie 2011), en populasjonsundersøkelse i den forstand at en spør alle innenfor en klart definert gruppe (etterkommere av eiere av aktive gårder/landbrukseiendommer i Tydal) og ikke gjør noe utvalg fra denne populasjonen. Det vil derfor ikke forekomme utvalgsfeil. Gitt at en faktisk har god oversikt over populasjonen, er det frafall og manglende svar på enkeltspørsmål samt spesifikasjonsfeil/målefeil i spørreskjemaet og databehandlingsfeil som kan true datakvaliteten i populasjonsundersøkelser.

23 13 Frafall er et problem for datakvaliteten (spesielt for muligheten til å ekstrapolere funn blant respondentene til hele populasjonen) dersom det er systematisk og knyttet til variabler i undersøkelsen. Vi vet lite om populasjonen vi har undersøkt, ut over kjønn og bosted for respondentene. Bosted er dessuten en krevende kategori i så måte: I Tydal flytter mange av ungdommene tidlig hjemmefra for å ta utdanning, og det er et definisjonsspørsmål hva som er rett hjemstedsadresse for eksempel en videregåendeelev/student. Forskjellene mellom populasjonen og de som har svart som er vist i tabell 2.1 kan enten skyldes reelle skjevheter der de som bor i Trondheim har vært mer tilbøyelige til å svare enn de som bor i Tydal, eller at adresselista vi fikk ikke stemmer overens med hvor respondentene selv opplever at de er bosatt. Kjønnsmessig er det ingen skjevheter av betydning i datamaterialet. Tabell 2.1: Oversikt over kjønn og bosted i populasjonen av etterkommere på landbrukseiendommer i Tydal, og blant de som har besvart undersøkelsen. I populasjonen (N=77) Blant de som har svart (N=39) Kvinneandel 61 % 59 % Bosatt i Tydal 66 % 43 % Bosatt i Trondheim 10 % 28 % Bosatt i Selbu 6,5 % 13 % Bosatt andre steder 18 % 16 % Andre typer skjevheter i materialet er det umulig å oppdage når en ikke kjenner verdiene for hele populasjonen. Men generelt er det slik at respondenter i spørreundersøkelser er mer tilbøyelige til å svare når de opplever temaet som undersøkes som viktig og er engasjert i det {Cui, 2003 #262}. Dersom en selv har lyst til å ta over familiegården og bygge seg ei framtid i Tydal, er en sannsynligvis mer engasjert i tema knyttet til landbrukets framtid i kommunen, rekruttering og strategier for å støtte opp under landbruksnæringa enn hvis en har valgt bort dette livet. I undersøkelsen av dagens eiere av landbrukseiendommer i Tydal var svarraten klart høyere blant aktive gårdbrukere (68 prosent) enn blant passive eiere av landbrukseiendommer (41 prosent)(haugset og Veie 2011). På bakgrunn av dette kan en anta at respondenter som har lyst til å ta over gårder og som er opptatt av landbruket sin framtid i bygda er noe overrepresentert i datamaterialet, mens de som er helt sikre på at landbruk i Tydal ikke er noe for dem er tilsvarende underrepresentert. Vi må derfor være forsiktig med å generalisere/ekstrapolere resultatene fra de som har svart, til hele populasjonen. Det datamaterialet som foreligger tyder på at spørreskjemaet har blitt forstått og brukt riktig, og de fleste respondentene har fylt ut de åpne spørsmålene og gitt gode kommentarer som gir innblikk i hvordan de tenker rundt de aktuelle temaene. Datamaterialet synes dermed å være godt egnet til å nå oppdragsgivers mål med undersøkelsen: Å skaffe et kunnskapsgrunnlag for hva som bør og kan gjøres for å støtte opp under eiendomsovertakelser og generasjonsskifte i landbruket i Tydal.

24 Presentasjon og sammenstilling I notatet er det brukt enkle framstillinger av svarene på spørsmålene, i form av diagrammer, tekst og tabeller. Med så få respondenter som 39 er det vanskelig å se etter sammenhenger mellom variabler, siden det blir så få respondenter i hver gruppe og hver enkelt respondents svar gir store utslag. Vi har likevel vist sammenhengen mellom noen av variablene i krysstabeller. Spørreskjemaet inneholdt både lukkede svaralternativer (avkrysningsbokser) og åpne spørsmål der respondentene selv kunne skrive med egne ord svar på spørsmålene. Resultatene for de lukkede spørsmålene presenteres med frekvenser (antall svar for de ulike alternativene) i teksten samt med diagrammer for de fleste spørsmålene. For de åpne spørsmålene har vi sammenstilt resultatene og gitt noen eksempler på svar fra respondentene for hvert spørsmål, mens alle svarene er presentert i sin helhet og med respondentens egne ord i vedlegg 3. Denne undersøkelsen har 39 respondenter, men ikke alle respondentene har svart på alle spørsmålene. Vi har oppgitt hvor mange som har svart på spørsmålet i teksten, samt i figurteksten til diagrammene (f. eks N=39, som betyr at det foreligger 39 svar på dette spørsmålet).

25 15 3. FUNN OG RESULTATER I dette kapitlet presenterer vi resultatene slik respondentene har svart på de ulike spørsmålene i undersøkelsen. Presentasjonen er i stor grad strukturert på samme måte som spørreskjemaet (vedlegg 2). Vi gjør til slutt en kort oppsummering av de viktigste funnene i datamaterialet. 3.1 Om respondentene og familien Blant de 39 respondentene som svarte på undersøkelsen var det 16 menn og 23 kvinner. Respondentene er mellom 16 og 56 år, snittalderen er 27 år og cirka halvparten er mellom 20 og 30 år. 46 prosent av respondentene er fastboende i Tydal per i dag. 11 personer (26 prosent) er bosatt i Trondheim og 4 i nabokommunen Selbu (figur 3.1). Bare 4 av de 39 bor i dag i et annet fylke enn Sør-Trøndelag. 22 personer oppgir at de har flyttet fra Tydal, og det er mellom 0,5-30 år siden disse flyttet for å gå på skole eller jobbe. Av de 39 respondentene var 19 personer gift eller hadde samboer. 10 av dem har barn, og de oppgir at de har 1 til 4 barn. Av de 10 som har barn, bor 4 i Tydal kommune. Mange ulike yrkesretninger og utdanninger er representert i utvalget. 9 personer oppgir at de har utdanning/yrker i helsesektoren, 5 har yrker innen utdanning og 7 har oppgitt håndverksyrker, derav tre tømrere. Ellers er et bredt spekter av yrker representert, både på mastergradsnivå og bachelorgradsnivå (disse er presentert i sin helhet i respondentens egne ord i vedlegg 3). 19 personer har oppgitt partnerens utdanning eller yrke. Her er halvparten håndverksyrker (elektriker, biloppretter, snekker, montør etc), og vi finner i tillegg ingeniører/sivilingeniører, lærer, økonomer etc. (se vedlegg 3).

26 16 Bostedsfordeling Tydal Trondheim Selbu Andre Figur 3.1: Bostedsfordeling av respondenter. N = Om Tydal som bosted I undersøkelsen var det åpne felt under spørsmålene om hva som er mest positivt og mest negativt ved å bo i Tydal. Alle kommentarene er lagt ved i sin helhet i vedlegg 3. Under presenterer vi hovedtendensene i svarene Positive sider ved Tydal Datamaterialet viser at respondentene ser mange positive forhold ved å bo i Tydal. Noe av det som går igjen hos flest er at en gleder seg over naturen i området. Hele 31 av 35 hadde respondenter skriver om fin natur og/eller muligheter for friluftsliv. En av respondentene skriver det slik: For den som er glad i å være ute og friluftsliv er Tydal midt i blinken! Respondentene uttrykker også at de forbinder hjemplassen med trygghet. En skriver: Hyggelige folk, fin natur, trygt miljø og lite kriminalitet. Andre positive ting som går igjen er: Godt miljø for barn å vokse opp i Godt samhold i bygda Alle kjenner alle Kommunen har god økonomi Trivelige folk God eldreomsorg

27 3.2.2 Negative sider ved Tydal Få arbeidsplasser og lite jobbmuligheter er det respondentene ser som mest negativt ved Tydal. Omtrent halvparten av respondentene har med noe om at jobbmulighetene er for dårlige. En respondent skriver: Lite arbeidsplasser for folk med høyere utdanning. Fremtidspessimisme er utbredd hos mange. Også de sosiale og medmenneskelige sidene ved et relativt lite bygdesamfunn blir listet opp som negativt ved Tydal. En annen respondent skriver: Gjennomsiktig samfunn, bygdedyret. Lite å velge i yrkesmessig og lite kulturtilbud. Det er også flere som har kommentert at det er dårlig med idrettstilbud og tiltak rundt dette. En respondent skriver at det er «lite info om kommende treningstiltak». Enkelte gir også uttrykk for skuffelse i forhold til forventninger de har hatt til kommunen: Få jobbmuligheter. Dårlig at det ikke er full barnehagedekning, som kommunen skryter av at vi har, det gjør det vanskelig for jobbsøkere m/barn. Andre negative forhold som går igjen er: Bygdedyret Lite folk Dårlig kulturtilbud Store avstander Om gården/eiendommen respondentene kommer fra Enheten i spørreundersøkelsen er personer, ikke gårdsbruk, og siden alle søsken på hver gård har fått tilsendt spørreskjemaet er det ikke et en-til-en-forhold mellom bruk og respondenter. På spørsmålet om gården/eiendommen har aktivt husdyrhold i dag svarte 26 av respondentene at det er husdyr på gården/eiendommen. 12 respondenter opplyser om at det ikke drives aktivt husdyrhold, men at jorda/skogen drives av dagens eier. Det er bare en person som sier at bruket kun er boplass for eier i dag (figur 3.2).

28 18 AKTIVT HUSDYRHOLD I DAG 12 1 Ja 26 Nei, men jorda/skogen drives Nei, bruket er kun boplass for eier Figur 3.2: Om bruket har aktivt husdyrhold i dag. N = av de som kommer fra gårder med aktivt husdyrhold svarer at bruket har melkeproduksjon, og flere av dem skriver at dette kombineres med kjøttproduksjon. De som har vokst opp på melkeproduksjonsbruk utgjør 46 prosent av respondentene i undersøkelsen. Andre husdyrproduksjoner som nevnes er sau, hest, kjøttfe og gris (figur 3.3). TYPE PRODUKSJON Melk 18 Kjøttfe og svin 2 Hest Sau Figur 3.3: Type produksjon på dagens aktive gårdsbruk. N = 26 Undersøkelsen viser at samtlige respondenter på et eller annet tidspunkt har deltatt i gårdsarbeidet under oppveksten. Hvor mye de har deltatt fordeler seg helt likt mellom kategoriene litt, mye og mye og hadde ansvar (figur 3.4).

29 19 Deltakelse i gårdsdrift underoppveksten Deltok litt Deltok mye 13 Deltok mye og hadde ansvar Figur 3.4: Hvor aktivt man deltok i gårdsarbeidet under oppveksten. N = 39 Vi har stilt spørsmålet om hva som er mest viktig å ta vare på og det mest verdifulle ved gården/eiendommen til respondentene, og de fleste har svart på dette spørsmålet. Samtlige svar er presentert i vedlegg 3. Det som ser ut til å være verdifullt for flest respondenter er bygningene på eiendommen og selve gårdsdriften som slektstradisjon. Samtidig uttrykkes det skepsis til økonomien i landbruket. En respondent skriver: å ta vare på det foreldrene mine har bygd opp, bygningsmessig sett. Videreføre drifta dersom det er økonomisk forsvarlig. Alle har ulike verdier de vil ivareta på hjemgården sin, men de fleste synes å ønske at en eller annen form for aktivitet skal bestå. Det er delte meninger i forhold til det å opprettholde husdyrproduksjon eller ikke. Disse to respondentene har ulike standpunkter her: Det viktigste er at det bor folk der. Ikke at det drives aktivt gårdsbruk med dyr. Å ta vare på husdyrholdet. Holde bygninger og kulturlandskap ved like Å ta over gården eller ikke Et avgjørende spørsmål i undersøkelsen var om man kunne tenke seg å overta gården/eiendommen. 38 prosent (15 personer) svarer at de har lyst til å ta over gården/eiendommen i framtida. Videre har 30 prosent svart at dette er uaktuelt for dem, og like mange har svart at de ikke vet om de vil overta eller ikke i framtida (figur 3.5).

30 20 Ser du for deg at du i framtida vil overta gården/eiendommen? Ja Nei Vet ikke Figur 3.5: Om man har lyst til å overta gården/eiendommen eller ikke. N = 39 Av de 15 som har lyst til å overta gården/eiendommen i framtida 1, er det 9 som videre svarer at de ønsker å være aktive gårdbrukere. Bare 2 av dem ønsker å ha bruket kun som boplass. I tillegg er det 2 av de 12 som ikke vet om de vil overta gården/eiendommen ennå, som også ønsker å være aktive gårdbrukere. Av de i alt 23 informantene som har svart på dette spørsmålet (figur 3.6), ønsker 11 å være aktive gårdbrukere, 8 som ønsker å ha bruket som boplass og 4 som nevner andre ting: At de er usikre på overtakelse, at de vil drive med hest og at de vil bo i nærheten av gården. 1 I undersøkelsen som ble gjort på nett var spørreskjemaet delt opp slik at de som svarte at overtakelse av gården/eiendommen i framtiden var uaktuelt, avsluttet undersøkelsen etter spørsmålet om hvorfor de ikke ville overta gården/eiendommen. Dette ble ikke praktisert på papirversjonen (vedlegg 2), så der har enkelte svart videre på spørsmål de egentlig ikke hadde trengt å svare på

31 21 Hvis du vil ta over Annet 4 Jeg vil ha bruket som boplass 8 Jeg vil være aktiv gårdbruker 11 Figur 3.6: Hvis man skal ta over gården. N = De 24 som ikke ville overta gården/eiendommen eller er usikre, ble spurt om viktigste årsak til dette. Her svarte 18 av de 24. Fordelingen mellom svaralternativene her var ganske jevn, men med en liten overvekt på yrkesvalg/planer er ikke forenlige med overtakelse. Nest viktigste grunn til ikke å overta er økonomi og inntektsutsikter (se figur 3.7). Ønsker å bo et annet sted enn Tydal 1 Økonomi og inntektsutsikter Er ikke interessert i gårdsarbeid 4 4 Har eldre søsken som skal overta 3 Yrkesvalg/planer er ikke forenlige med overtakelse Figur 3.7: Viktigste årsak til at det er uaktuelt å overta gården/eiendommen. N = 18

32 Hva må til for at respondentene ønsker å ta over gården? Gitt at man hadde akseptable økonomiske rammer rundt gården/eiendommen, ble det spurt om hva respondentene mente måtte til for at de skulle ta over gården og drive aktivt. Totalt svarte 28 personer på dette spørsmålet og av dem var det 6 som pekte på forhold knyttet til familien og samboer/ektefelle. Slik formulerer to av respondentene dette: At jeg har ei dame som er villig til å flytte til Tydal og drive gården, og at jeg får indre motivasjon til å ville drive hjemgården /familiebedriften at jeg trives og at jeg har en partner som er interessert i gårdsdrift. Flere skriver at det i tillegg til grei økonomi må være arbeid til både seg selv og samboer for at de skal overta. 7 av 24 påpeker at de vil ha et mer aktivt miljø og bedre støtte fra kommunen. En respondent skriver: Støtte og optimisme fra kommunen. Organiserte aktiviteter på kveldstid, gjøre nettverksbygging lettere. Føle meg akseptert og inkludert. Også fagmiljøet og det som skjer med de andre gårdene i grenda har betydning: For at jeg skal drive gården synes jeg det er viktig at gårdene rundt også blir drevet slik at man har noen å dele erfaringer med og samarbeide om forskjellig arbeid og maskiner. Det er også noen som opplyser at odelsbarn eller eldre søsken generelt må tre til side for at de i det hele tatt skal få muligheten til ta over. Når det gjelder hva som kan være aktuelle jobber for partner, er det relativt få (12 personer) som har svart på dette åpne spørsmålet. Svarene er presentert i sin helhet i vedlegg 3, og spenner over et vidt spekter uten noen klare mønster. Flere har svart på spørsmålet om hva en kunne tenke seg som bijobb selv om en tok over gården. Her er også et bredt spekter av yrkeskategorier representert: Helsefag av ulike typer, lærer, ingeniør, håndverker og it-fag Landbruksutdanning Undersøkelsen viser at 3 av 36 som har svart på dette spørsmålet har landbruksutdanning fra høgskole/universitet, mens 5 har landbruksutdanning fra videregående skole (figur 3.8). Av de 15 som kan tenke seg å overta gården/eiendommen er det 6 som har utdanning innen landbruksfag.