Framtidslandbruket vi som vokste opp på gård i Tydal Anne Sigrid Haugset Heidi Verstad Notat 2012:1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "www.tfou.no Framtidslandbruket vi som vokste opp på gård i Tydal Anne Sigrid Haugset Heidi Verstad Notat 2012:1"

Transkript

1 Notat 2012:1 Framtidslandbruket vi som vokste opp på gård i Tydal Anne Sigrid Haugset Heidi Verstad Notat 2012:1 Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) E-post: ISSN: Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer Telefon: Faks: E-post:

2 Tittel Forfatter : FRAMTIDSLANDBRUKET VI SOM VOKSTE OPP PÅ GÅRD I TYDAL : Anne Sigrid Haugset Heidi Verstad Notat : Prosjektnummer : 2303 ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Medarbeider Layout/redigering : Landbruket i Tydal : Faglagene i landbruket i Tydal og Tydal kommune : Anne Sigrid Haugset : Heidi Verstad, Jon Olav Veie : Gunnar Nossum Referat : Emneord : Landbruk, generasjonsskifte på gård, Tydal Dato : Januar 2012 Antall sider : 60 Pris : 150, Utgiver : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon Telefaks

3 FORORD Dette notatet bringer resultatene fra en utredning av preferanser og framtidsplaner hos de som har vokst opp på aktive gårdsbruk i Tydal kommune, det vil si barn av dagens eiere av disse landbrukseiendommene. Utredningen henger sammen med en tilsvarende undersøkelse gjennomført blant dagens eiere av landbrukseiendommer i Tydal, gjennomført våren 2011 (Haugset og Veie 2011). Formålet med begge disse prosjektene har vært å skaffe oppdragsgiver et best mulig kunnskapsgrunnlag for å gjøre gode beslutninger og sette i verk tiltak for å støtte opp under et fortsatt aktivt landbruk i Tydal kommune, og en del av oppdraget vårt har derfor også vært å komme med forslag til tiltak som kan gjennomføres. Oppdragsgiver har vært faglagene i landbruket i Tydal samt Tydal kommune, og jordbrukssjef Berit Bugten Østbyhaug i Tydal kommune har vært vår kontaktperson undervegs i arbeidet. Oppdraget har hatt et omfang på cirka 95 timer. Hos Trøndelag Forskning og Utvikling har Jon Olav Veie, Heidi Verstad og Anne Sigrid Haugset vært involvert i arbeidet. Jon Olav Veie har bistått i planlegging og design av undersøkelsen, og spesielt i arbeidet med å utvikle spørreskjemaet. Heidi Verstad har administrert den delen av undersøkelsen som var nettbasert, behandlet innkomne data både fra nett og papir og sammenstilt resultatene i tekst og diagrammer i notatet, samt deltatt i utforming av forslag til tiltak. Anne Sigrid Haugset har vært prosjektleder, gjennomført forundersøkelsen, ledet arbeidet med å utvikle design og spørreskjema, hatt kontakt med oppdragsgiver og skrevet mesteparten av notatet. Steinkjer, januar 2012 i Anne Sigrid Haugset, prosjektleder

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG i iii v vi vii 1. Innledning Bakgrunn Forundersøkelsen blant barn av gårdbrukere i Tydal Utvalget av informanter Metode Funn og resultater Hva tror en andre i samme valgsituasjon legger vekt på? Hva kan Tydal kommune gjøre? Noen punkter om hva kommunen kan bidra med: Andre undersøkelser blant barn av gårdbrukere Oppdragsgivers rolle og ønsker Disposisjon av rapporten 9 2. Datagrunnlag og metoder Enhet for analysen Datainnsamling på Facebook og postalt Svarrate Datakvalitet og mulige skjevheter Presentasjon og sammenstilling Funn og resultater Om respondentene og familien Om Tydal som bosted Positive sider ved Tydal Negative sider ved Tydal Om gården/eiendommen respondentene kommer fra Å ta over gården eller ikke Hva må til for at respondentene ønsker å ta over gården? Landbruksutdanning Påstander om hva som er viktig for valget om å ta over gården Avklaring av generasjonsskifte på gården Visjon og framtidsdrømmer Produksjonsplaner hos de som ønsker å ta over og drive gården Oppsummering av resultatene Hva kjennetegner de som ønsker å ta over gården? Alder Bosted Kjønn Deltakelse i gårdsarbeidet i oppveksten 34

6 iv 4.5 Oppsummering Forslag til tiltak på bakgrunn av funnene Fokus på næringsutvikling: Naturbasert turisme og tilleggsnæringer Å legge til rette for gode møteplasser der landbruk diskuteres Å oppmuntre til diskusjoner om generasjonsskifte Landbruksutdanning som kveldskurs Bistand ved renovering av driftsbygninger Informasjon fra og kontakt med landbruksnæringa Oppsummering av foreslåtte tiltak 43 LITTERATUR 45 Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Gruppe på Facebook Spørreskjema papir Samtlige svar på åpne spørsmål i undersøkelsen

7 v FIGURLISTE Figur side 1.1: Madsen, Rønning og Wiborgs (2009:6) modell av konteksten rundt generasjonsskifter i landbruket og i småbedrifter. Faktorer som påvirker prosessen og utfallet av beslutningen : Om bruket har aktivt husdyrhold i dag. N = : Type produksjon på dagens aktive gårdsbruk. N = : Hvor aktivt man deltok i gårdsarbeidet under oppveksten. N = : Om man har lyst til å overta gården/eiendommen eller ikke. N = : Hvis man skal ta over gården. N = : Viktigste årsak til at det er uaktuelt å overta gården/eiendommen. N = : Om man har landbruksfaglig utdanning. N = : Hvilke tema respondentene ønsker dersom de skulle tatt landbruksutdanning. N = : Hvordan respondentene vil at landbruksutdanningen skal bli organisert. N = : Hvor enig er du i følgende påstand: Det er viktig for meg at jeg kjenner flere unge folk som ønsker å bosette seg på og/eller drive gård i Tydal. N = : Hvor enig er du i følgende påstand: Det er viktig for meg at jeg kjenner til og føler meg inkludert i landbruksnæringa i Tydal også før jeg tar over gården. N = : Hvor enig er du i følgende påstand: Det er viktig for meg at jeg får god informasjon fra landbrukskontoret i Tydal kommune. N = : Hvor enig er du i følgende påstand: Når det gjelder generasjonsskifte på en gård er følelser og personlige forhold minst like viktige som jus og økonomi. N = : Om generasjonsskifte har blitt diskutert med søsken og foreldre. N = : Hva respondentene som har lyst til å ta over gården ser for seg at de vil drive med i framtida. N = : Hva som må gjøres med dagens driftsbygning for at den skal passe til planlagt produksjon. N = 16 30

8 vi TABELLER Tabell side 2.1: Oversikt over kjønn og bosted i populasjonen av etterkommere på landbrukseiendommer i Tydal, og blant de som har besvart undersøkelsen : Forskjellen i gjennomsnittsalder for de som har svart ja, nei eller vet ikke på spørsmål om de ønsker å ta over gården. En respondent hadde ikke oppgitt alder : Bostedskommune i forhold til om de har svart ja, nei eller vet ikke på spørsmål om de ønsker å ta over gården : Menn og kvinners ønsker om å ta over gården : Sammenhengen mellom hvor mye en deltok i gårdsdrifta som ung, og ønsket om å ta over gården. 34

9 SAMMENDRAG Den foreliggende spørreundersøkelsen er gjennomført blant de som har vokst opp på gård i Tydal i Sør-Trøndelag, på oppdrag for Tydal kommune og faglagene i landbruket i Tydal. Målet har vært å finne ut mer om hvordan neste generasjon på gårdene i kommunen tenker om framtida, om det å bosette seg i Tydal og om å ta over gården heime. Dette kunnskapsgrunnlaget skal så brukes som utgangspunkt for tiltak i regi av oppdragsgiverne, for å støtte opp under nye gårdbrukere og eierskifter i landbruket. Innledningsvis ble det gjennomført en forundersøkelse med uformelle intervjuer med fire informanter i målgruppen samt en begrenset litteraturstudie, for å legge grunnlaget for utforming av spørreskjemaet. Alle barn av eiere til aktive landbrukseiendommer i dag ble invitert med i spørreundersøkelsen, i alt 77 personer. 39 av disse svarte på undersøkelsen, noe som gir en svarrate på 51 prosent. Over halvparten av respondentene bor i Tydal eller i nabokommunen Selbu, og bare fire av de 39 bor utenfor Sør-Trøndelag fylke. Flesteparten er mellom 20 og 30 år, og om lag halvparten er gift eller har samboer. De vurderer det slik at Tydal som bosted har positive sider knyttet til fin natur, gode oppvekstsvilkår for barn og trygt nærmiljø. Baksiden av medaljen er at bygdesamfunnet byr på få relevante jobbmuligheter og kan oppfattes som trangt og for «gjennomsiktig». Respondentene og partnerne deres representerer et rikt spenn av ulike utdanninger og yrkesbakgrunner, der både håndverksyrker, helseprofesjoner, klassiske akademiske utdanninger og lærerprofesjoner er representert. Ønskene deres for bijobber i landbruket gjenspeiler dette mangfoldet. Respondentene kommer i hovedsak fra gårder der det er aktivt husdyrhold i dag, overveiende melkeproduksjon, og de har alle sammen deltatt i gårdsdrifta da de vokste opp. Det varierer imidlertid litt hvor aktivt de har deltatt og om de har hatt mye ansvar. Litt over en tredjedel svarer at de har lyst til å ta over gårdsbruket der de vokste opp, mens resten fordeler seg i like grupper på svarene Vet ikke og Nei, det er helt uaktuelt for meg. De som er bosatt i Tydal kommune i dag har i større grad lyst til å ta over gården enn de som bor andre steder. De fleste av de som kunne tenke seg å ta over gården eller er usikre, ønsker å være aktive bønder. Det er også en stor gruppe som ønsker å bruke gården som boplass. Forhold som påvirker avgjørelsen om å ta over gården er for mange knyttet til familieforhold, økonomi og lokalsamfunn og produsentmiljø i Tydal. Svært mange er enige i at flere unge som vil ta over gård i grenda er viktig for avgjørelsen, at en ønsker å føle seg inkludert i landbruksnæringa også før en tar over gården og at god informasjon fra landbrukskontoret er viktig. Respondentene er også i stor grad enige om at eierskifter på gårder handler like mye om følelser og personlige forhold som jus og økonomi. En av fire i undersøkelsen har avklart hva som skal skje med gården i neste generasjon, og temaet er tatt opp hos mer enn halvparten av dem. vii

10 viii Bare et fåtall av de som kan tenke seg å ta over gården har landbruksutdanning, og det er en viss interesse for spesielt lokale kveldskurs med tema innen husdyrproduksjon. Av de som har lyst til å ta over gården, er det flest som ser for seg melkeproduksjon, turisme og andre utmarksrelaterte næringer. To av tre svarer at de må utbedre dagens driftsbygning for at den skal passe til den nye produksjonen. På bakgrunn av dette foreslås det tiltak knyttet til: næringsutvikling med bredere fokus enn landbruk og med spesielt turisme og utmarksnæring i fokus, å skape gode, sosiale og inkluderende møteplasser der landbruk diskuteres, landbruksutdanning og bistand ved oppgradering av driftsbygninger Informasjonsflyt og involvering gjennom nyhetsbrev fra landbrukskontor og faglag i Tydal.

11 1 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Faglagene i landbruket i Tydal og Tydal kommune har som mål å øke attraktiviteten i landbruksnæringa lokalt. I denne forbindelse har man allerede gjennomført en spørreundersøkelse til alle eiere av landbrukseiendommer for å kartlegge status og planer for framtida (Haugset og Veie 2011). Her kom det blant annet fram at rekrutteringssituasjonen (om neste generasjon vil ta over eller ikke) er viktig for motivasjonen for dagens gårdbrukere, og at denne avklaringen er gjort for bare 23 prosent av bøndene. Hva de som er etterkommere av eiere til aktive landbrukseiendommer tenker om gårdsovertakelse og hva som eventuelt kan påvirke dem og støtte dem i valget om å ta over bruket er derfor viktig å ta rede på for de som vil utvikle landbruket i Tydal. Tydal kommune representert ved landbruksavdelingen har bedt Trøndelag Forskning og Utvikling om å gjennomføre en spørreundersøkelse blant barn av eiere av landbrukseiendommer i Tydal, det vil si blant ungdom og unge voksne som har vokst opp på gårdsbruk i Tydal. Hovedformålet med denne kartleggingen er å fremskaffe kunnskap om hvordan barn/etterkommere av eiere av landbrukseiendommer i Tydal tenker om framtida og om overtakelse av bruket. Det er videre lagt spesiell vekt på de forholdene som Tydal kommune og faglagene i landbruket i Tydal kan påvirke og gjøre noe med. Generell lønnsomhet/økonomi i næringa er ikke ment å være hovedfokuset i denne undersøkelsen. Arbeidet med kartleggingen startet med en kvalitativ forundersøkelse blant et strategisk utvalg av informanter som har vokst opp på gård i Tydal. På bakgrunn av funnene i denne forundersøkelsen, andre tilsvarende undersøkelser som er gjennomført de senere årene og oppdragsgivers ønsker om fokus i undersøkelsen, ble det utviklet et spørreskjema (vedlegg 2). Dette skjemaet ble så brukt i spørreundersøkelsen om neste generasjons ønsker og planer for gårdsbrukene. I det videre gjør vi rede for forundersøkelsen, andre relevante arbeider om emnet og oppdragsgivers ønsker og rolle i arbeidet med spørreundersøkelsen. 1.2 Forundersøkelsen blant barn av gårdbrukere i Tydal For å forberede spørreundersøkelsen til alle barn av eiere til landbrukseiendommer i Tydal, gjennomførte vi uformelle telefonintervjuer med fire personer i denne kategorien. Det følgende er dokumentasjon av og resultater fra denne intervjurunden.

12 Utvalget av informanter Vi ønsket å gjennomføre noen intervjuer for å høre et utvalg av faktorer som er viktige for folk som står overfor valget om å ta over gård eller ikke, i Tydal. Vi ønsket å stille dem åpne spørsmål knyttet til deres eget valg, grunner for dette, hva de tror andre i tilsvarende situasjon legger vekt på og hva Tydal kommune eventuelt kan gjøre for å gjøre det lettere å velge å ta over gården. Det som kom ut av disse intervjuene vil sammen med tidligere forskningsfunn danne grunnlaget for å lage spørreskjemaet som skal gå ut til alle etterkommere av eiere av landbrukseiendommer i Tydal. I utvalget ønsket vi å ha følgende kategorier representert, for å få fram et mangfold av begrunnelser og synspunkter: Odelsgutter/jenter og yngre søsken Sauebruk og melkeproduksjonsbruk Aktive bruk og bruk der driften er avviklet Personer som har valgt å ta over, som er usikre og som har valgt å ikke ta over gården. Kvinner og menn Personer som er bosatt i Tydal, i Trondheims/Stjørdalsregionen og andre steder i landet Landbrukssjef Berit Bugten Østbyhaug og lederne for faglagene i Tydal plukket ut fire informanter som til sammen dekket alle disse kategoriene, og innhentet samtykke fra disse. Informantene er anonymisert, men her bringes noe bakgrunnsinformasjon om dem: Kvinne sent i 20-årene, vokst opp på sauebruk, ikke odelsbarn. Hun har allsidig utdanning innen skole, helse og friluftsliv, og bor i Midt-Norge. Hun vurderer om hun skal ta over gården eller ikke. Kvinne tidlig i 30-årene, odelsjente på melkebruk. Hun er lærer, og bor utenfor Midt-Norge. Hun har bestemt seg for ikke å ta over gården. Mann, tidlig i 30-årene, odelsgutt på melkebruk. Utdannet innen helsevesenet. Han bor i Tydal. Har bestemt seg for å ta over bruket. Mann, tidlig i 30-årene, vokst opp på sauebruk, ikke odelsbarn. Utdannet innen IT/data, og bosatt i Midt-Norge. Har bestemt seg for å ikke ta over gården Metode Anne Sigrid Haugset fra Trøndelag FoU ringte dem opp og gjennomførte i perioden 28. april til 3. mai 2011 korte, uformelle telefonintervjuer med følgende spørsmål som utgangspunkt: 1. Hvordan tenker du rundt det å ta over gård eller ikke, hva slags spørsmål er viktige for deg?

13 3 2. Hvordan tror du generelt at folk i samme situasjon som deg tenker, når det er spørsmål om å ta over gård eller ikke? 3. Hva kan Tydal kommune gjøre for å gjøre det lettere for deg å velge å ta over gården? Telefonintervjuene varte fra minutter. Intervjuene ble ikke tatt opp på bånd, men det ble skrevet ganske utførlige notater undervegs som ble renskrevet rett etter intervjuene Funn og resultater Av de fire informantene er det to som har lyst til å bosette seg i Tydal og ta over gård, og to som ikke har lyst til dette. Dette med personlige interesser og lyst/ulyst virker å være viktig for valget disse fire har gjort/skal gjøre. Vi har valgt å gruppere svarene etter denne dimensjonen, fordi det er viktige fellestrekk internt i disse kategoriene. De som ikke har lyst til å drive gård Har man ikke lyst til drive gård, men heller bo på et større sted med flere yrkesmuligheter og mer folk etc, blir dårlig inntekt, dystre utsikter i landbrukspolitikken, lange arbeidsdager og lite fri uoverkommelige hindringer for å ta over gården. En av informantene sier at vedkommende ikke vet om noen i hele verden som jobber så mye og får så lite betalt som pappa, og videre at hun tror at den som eventuelt ønsker å ta over en gård må se gårdsdrifta som hobby, livsstil og yrke, noe informanten selv ikke gjør. En annen informant som ikke har lyst til å ta over gård, sier at det ikke går an å leve av et sånt gårdsbruk uten å ha andre inntekter ved siden av, og at dette er problematisk på grunn av et begrenset arbeidsmarked i Tydal. Men selv om en selv ikke ønsker å bo der, ser også disse informantene at Tydal har flott natur og gode oppvekstmiljø og kvaliteter som de mener er veldig bra for de som er interessert i dette. Noen faktorer som trekkes fram av de som har valgt bort gården og bygda: Å drive gård er for mye arbeid, en livsstil der du har lite fri Lav inntekt, og ikke mulig å leve bare av gårdsdrifta En er ikke interessert i gårdsdrift En ønsker å bo på et større sted En vil bruke utdanningen sin Det er vanskelig med relevant jobb for ektefellen i Tydal Det er vanskelig med relevant bijobb for en selv i Tydal De som har lyst til å drive gård Har en derimot lyst både på et liv i Tydal og på bondeyrket, handler valget mer om å finne lure måter å realisere dette på til tross for lave inntektsmuligheter i jordbruket. Også disse informantene understreker at det trengs biinntekter, men de ser muligheter på gården der de både kan bruke utdanningen sin og øke inntektsgrunnlaget. Disse

14 4 informantene ser imidlertid ikke på livsstilen med lange arbeidsdager, lite fri og ukurant arbeidstid som noe stort problem, det blir først et problem når man ikke kan leve av det økonomisk. En av dem sier at jeg jobber jo som nattevakt i dag og det er heller ikke særlig gunstig arbeidstid. Jeg gleder meg til å bli min egen sjef. For den informanten som er sikker på at vedkommende skal ta over gård, betyr det at bruket er i samdrift mye for valget. Nå har han noen å jobbe sammen med, og også bedre muligheter for ferie og fritid. Det er triveligere å være to sammen i arbeidet. Informanten er også optimistisk for landbruksnæringa og tror matmangel i verden vil bedre vilkårene snart. At det er flere yngre bønder som skal ta over i grenda hans er også viktig, for fag- og produsentmiljøet er sentralt. Med sin utdanning håper han å kunne videreutvikle attåtnæringa som allerede finnes på gården. Informanten som er i tenkeboksen på å ta over gården har et enda tydeligere behov for en attåtnæring dersom hun skal drive gården. Også hun har lyst til å bo i Tydal og drive gård, men er usikker på grunn av egen helsesituasjon og behovet for attåtnæring. Hun må imidlertid utvikle denne tilleggsnæringa sjøl, for at hun skal kunne bruke utdanningen sin der. Også søsknene hennes er involvert i denne tankeprosessen, og kanskje blir løsningen at flere søsken starter noe sammen på gården. Livsstilen som bonde synes hun er kurant, dersom det går an å leve av det. Denne informanten forteller også om et svært sterkt ønske om at gården skal drives videre, og om sorgreaksjon den dagen da husdyrholdet ble avviklet. Hele søskenflokken er involvert i tankeprosessen om hva som skal skje med bruket. Noen faktorer som påvirker de som ønsker å drive gård/bo i Tydal: Samdrift og jobbe sammen om gården motiverer Aktivt, ungt produsentmiljø i grenda er viktig Interesse for landbruket viktigere enn økonomi for valget Sterkt ønske om at familiegården skal drives videre Hele søskenflokken er involvert i tankeprosessen Lavt inntektsnivå i landbruket er likevel en stor utfordring Mulighetene for attåtnæring eller bijobb er viktig Ønske om å få brukt utdanningen sin Egen helsesituasjon kan ha betydning Optimisme for matproduksjonen Ønske om å bli en faglig god bonde er viktig Det er lettere når man er to enn om man er singel Arbeid til ektefelle kan være en utfordring Hva tror en andre i samme valgsituasjon legger vekt på? Her følger en opplisting av det informantene svarte på dette spørsmålet. Her har vi ikke skilt mellom de to som har lyst til å ta over gård og de andre to informantene:

15 5 Hvor stor interesse en har for gårdsdrift og landbruk Om gårdsdrift er i overenstemmelse med den livsstilen en sjøl ønsker seg Sammenhengen mellom arbeidsinnsats og inntekt i landbruket Lønnsomhet og det å kunne ha ei inntekt å leve av på gården At det er vanskelig å finne denne ekstrainntekten i Tydal Frykt for å satse/investere på grunn av usikkerhet rundt landbrukets framtid Det oppleves utrygt å satse på landbruket, fordi det er usikkert om politikerne egentlig ønsker at folk skal kunne leve av tradisjonelle gårdsbruk Tydal er en fin plass med natur og godt oppvekstmiljø, for de som legger vekt på dette Mulighetene for ferie og fritid Mulighetene til å bruke utdanningen sin Vanskelig å kombinere bruk av utdanning med opplevde forventninger fra foreldre om å drive gården som før Forrige generasjon sitter lenge med gården, slik at neste generasjon gror fast mer der de er i mellomtiden Hva kan Tydal kommune gjøre? I dette spørsmålet er det ganske stor forskjell på svarene fra de som har valgt bort gården, og de som kan tenke seg å ta over. Det er rett og slett vanskelig for de som uansett ikke ser for seg å ta over gård, å svare på spørsmålet. De ser ikke så lett noe Tydal kommune kunne gjort for å endre på deres valg, men en av dem nevner hjelp med å etablere enkeltmannsforetak i kommunen som en mulig og nødvendig biinntekt til landbruket. Den andre informanten nevner at det å ha et godt utdanningstilbud i nabokommunen Selbu (videregående skole) kan holde de unge lenger i bygda, noe som kanskje for noen er det som skal til for at de har lyst til å bo der videre også. Da informantene i denne undersøkelsen var 15 år, var linjetilbudet i Selbu begrenset, og de fleste av dem forlot derfor Tydal for å bo på hybel som åringer. De to som kan tenke seg å ta over gårdene, har mer tips å komme med her. Informanten som bor i Tydal og skal ta over gård, er veldig godt fornøyd med kontakten med Tydal kommune. Han blir bedt med på fagsamlinger og møter, selv om han ikke har tatt over gården ennå. Han synes også Tydal kommune er flink til å oppmuntre og motivere folk til å drive gård og se ei framtid i landbruket. Kommunen støtter også økonomisk opp om etterutdanning/voksenopplæring i agronomi. Det han kunne tenkt seg, var at kommunen mer aktivt prøvde å bruke/bli kunde av tilleggsnæringa som han driver på bruket, at man så langt det lot seg gjøre forsøkte å støtte opp på denne måten. Informanten som er i tenkeboksen bor ikke i Tydal, og føler at hun ikke kjenner landbruksavdelingen i Tydal kommune. Hun tror de vil hjelpe henne hvis det blir aktuelt, men vet ikke helt hvem hun skal kontakte. Hun kunne ønsket seg litt mer kontakt med, interesse fra og informasjon fra kommunen allerede nå, for da ville det bli lettere når hun kom dit at hun trengte hjelp. Ellers så hadde hun ønsket seg et kurs i

16 6 eierskifte, eller i alle fall et møte med både kommunen og ny og gammel eier av gården, for å lære mer om overtakelse slik at det ville føles tryggere for begge parter. Et slikt initiativ fra kommunen ville hun blitt glad for. Ellers er det spesielt papirarbeidet, søknader, skjema, forskrifter og liknende hun føler at hun vil trenge hjelp med dersom hun tar over gården, både i forhold til eventuell attåtnæring og i forhold til selve gårdsdrifta Noen punkter om hva kommunen kan bidra med: Hjelp til å etablere tilleggsnæring på bruket, som nødvendig ekstra inntekt Støtte opp om slike tilleggsnæringer Kurs i eierskifte, eller samtale med ny/gammel eier for å forberede eierskifte Hjelp med nødvendig papirarbeid både i gårdsdrift og tilleggsnæringer Kontakt med og informasjon også til de som er aktuell for å ta over gårder i framtida, men som ikke bor i Tydal Gode utdanningstilbud i Selbu holder unge lenger i bygda Å be også kommende bønder med i det landbruksfaglige miljøet (fagmøter osv) Å støtte opp under landbruksfaglig etterutdanning 1.3 Andre undersøkelser blant barn av gårdbrukere I tillegg til forundersøkelsen har vi trukket på funn som andre har gjort når de har undersøkt forhold rundt rekruttering, generasjonsskifter og motivasjon for å velge en framtid i landbruket. Tre arbeider har vært spesielt relevante: Odelsbarnundersøkelsen 2008 (Andgard et al. 2009), der Landbrukets Utredningskontor har gjennomført en landsdekkende spørreundersøkelse blant de med odelsrett til norske gårder. Nordlandsforsknings gjennomgang av litteratur om generasjonsskifter i landbruket (Madsen, Rønning og Wiborg 2008). En bachelorgradsoppgave om rekruttering til landbruket i Inderøy-Mosvik kommune (Verstad 2011), der målgruppen var samtlige avgangselever ved Mære landbruksskole de siste 10 årene. I disse arbeidene tegnes følgende bilde av hva som påvirker beslutningen om å ta over heimgården eller ikke: Økonomiske forhold (inntekter, lønnsomhet) og landbrukspolitikk betyr mye for avgjørelsen, men det er likevel ikke her vi skal ha fokus i denne undersøkelsen. I tillegg til lønnsomhet, som vurderes som viktigst, er tilstrekkelig landbrukskompetanse, finansiering ved kjøp/investeringer i bruket, mye vedlikeholdsarbeid og mye papirarbeid de største utfordringene som potensielle nye eiere av gårdsbruk står overfor. Også sosiale forhold som sosial tilhørighet,

17 7 oppvekstsvilkår for barn og muligheter for tilleggsinntekter på bostedet er viktig for avgjørelsen (Andgard et al. 2009). Om en deltok aktiv i gårdsdrifta i oppveksten har betydning for avgjørelsen/holdning til gårdsdrift, og det samme har produksjonstypen på gården. Dessuten har jobbmarkedet og mulighetene for tilleggsjobb for seg selv og jobb til eventuell ektefelle mye å si. Også ektefelles holdning til gårdsovertakelsen og til det å delta i gårdsdrifta er viktige forhold (Andgard et al. 2009). Det fremste argumentet for de som ønsker å ta over gård, er at de liker gårdsarbeid (Andgard et al. 2009; Verstad 2011). Men også det at en ønsker å bo på gården og at en vil hindre den i å gå ut av familien er viktig for mange. Det fremste argumentet for de som ikke vil ta over gård, er dårlig økonomi/ lønnsomhet etter arbeidsinnsatsen (Verstad 2011, Andgard et al. 2009). Men også det at yrkesvalg og planer ikke er forenlig med gårdsdrift, at en ikke liker gårdsarbeid og at en ønsker å bo et annet sted har betydning. Nordlandsforskning har gjort en litteraturstudie om ulike aspekter ved generasjonsskifte i landbruket, og de bruker følgende modell for å illustrere hvordan generasjonsskiftet og beslutningen om å eventuelt ta over gården, blir til i et spenn mellom gårdsbruket som bedrift, lokalsamfunnet og familien/husholdet (Madsen, Rønning og Wiborg 2008, 6). Figur.1: Madsen, Rønning og Wiborgs (2009:6) modell av konteksten rundt generasjonsskifter i landbruket og i småbedrifter. Faktorer som påvirker prosessen og utfallet av beslutningen.

18 8 Madsen, Rønning og Wiborgs litteraturstudie viser blant annet at eierskifter er tema som bare i liten grad blir diskutert i gårdbrukerfamilier, og at dette kan vanskeliggjøre eierskiftet. Det lokale arbeidsmarkedet har betydning både som kilde til nødvendig ekstrainntekt, men også som en mulig arena for sosiale relasjoner og selvrealisering som yngre bønder synes å være mer opptatt av enn eldre generasjoner. Også her understrekes det at jobb også til partner til den nye gårdbrukeren er viktig. Aktive produsent- og fagmiljø i grenda eller kommunen har betydning som en del av bøndenes sosiale kapital. Produksjonsformen på gården har betydning og det er melkeprodusentenes barn som er minst positive til å ta over bruket. Dette blir satt i sammenheng med at melkeproduksjon er den mest intensive driftsformen, som legger mest føringer og binder opp bonden mest. Videre peker Madsen et. al på at også det personlige livsprosjektet til den enkelte potensielle gårdbruker har fått større betydning i takt med en samfunnsutvikling mot økende individualisering. Visjonen den enkelte har om hva som utgjør det gode liv blir viktig. Det er også kjønnsforskjeller når det gjelder motivasjonen for å drive gårdsbruk, der kvinner legger mer vekt på et godt liv og gode oppvekstsvilkår på bygda, er interesse for landbruk viktigere for mennene (Madsen, Rønning og Wiborg 2008). Dette er forhold som kan ha betydning for utforming av virkemidler og tiltak. 1.4 Oppdragsgivers rolle og ønsker I dette prosjektet har oppdragsgiver ønsket å delta aktivt i utformingen av spørreskjemaet. Oppdragsgiver mottok derfor i juni 2011 et notat med data fra forundersøkelsen med fire utvalgte ungdommer fra Tydal, som er i ulike situasjoner i forhold til å ta over bruk. Oppdragsgiver har på bakgrunn av dette materialet og sin generelle kunnskap om landbruket i Tydal og virkemidlene en rår over, kommet med konkrete innspill til temaområder som skal integreres i undersøkelsen (Bugten Østbyhaug, telefonsamtale 8. september 2011). Noen av disse temaene er: Om respondenten har fått anledning til å delta aktivt i gårdsdrifta i oppveksten Utdanning og kompetanse innen landbruk: Hva har respondentene fra før, hva føler de at de trenger, hvordan burde et slikt tilbud vært lagt opp? Er respondentene avhengig av jobb til partner i Tydal, og hvilken bransje/type jobb vil dette i så fall være (partners utdanning/yrke)? Ønsker respondenten selv en tilleggsjobb utenfor bruket, i så fall hva slags jobb? For de som sier at de ønsker å ta over gården: Hvilke planer har de for driftsbygningen oppgraderinger/ombygginger på gang? Videre føre dagens driftsform eller ny produksjon? Hvilke forhold er det som gjør Tydal attraktiv som bosted (fordelene med å bli her/komme tilbake)?

19 9 Respondentens visjoner og framtidsplaner for seg selv og gårdsbruket. 1.5 Disposisjon av rapporten På bakgrunn av vår egen forundersøkelse, funn og modeller presentert i tidligere forskning og ønskene fra oppdragsgiverne i landbruket i Tydal har vi utviklet et spørreskjema til bruk i kartleggingen av barn av gårdbrukere i Tydal. I kapittel 2 gjør vi rede for dette måleverktøyet, samt for undersøkelsesutvalg/populasjon, svarrater, mulige skjevheter i datamaterialet og metoder som er brukt i databehandling og analyse. Kapittel 3 presenterer funn og resultater fra undersøkelsen, og i kapittel 4 drøftes funnene med tanke på hva Tydal kommune og faglagene kan gjøre for å øke attraktiviteten i landbruket. Kapittel 5 består av en oppsummering og konklusjoner.

20

21 11 2. DATAGRUNNLAG OG METODER Undersøkelsen som er gjennomført har som formål å skaffe bedre innsikt i hvordan barn av dagens eiere av landbrukseiendommer vurderer framtida for gården, hva som påvirker deres avgjørelse om å ta over gården eller ikke og hvilke strategier landbruksnæringa og kommunen kan bruke for å støtte opp under de som ser for seg ei framtid i landbruket. 2.1 Enhet for analysen Enheten i analysen er personer (både odelsbarn og andre) som har vokst opp på en gård eller en landbrukseiendom i Tydal. Det er videre satt som kriterium at det er noen form for aktiv landbruksdrift på denne eiendommen i dag, eller at det har vært det innenfor de seneste 15 årene. Videre ble det satt en nedre grense på 16 år for å bli invitert med i undersøkelsen. Det er dermed gjennomført en spørreundersøkelse blant samtlige barn over 16 år av eiere av aktive gårdsbruk/landbrukseiendommer i Tydal kommune. Liste over denne populasjonen ble skaffet til veie av faglagene i landbruket i Tydal/landbrukskontoret i Tydal kommune, og inneholdt i alt 77 navn og adresser. 2.2 Datainnsamling på Facebook og postalt I samråd med oppdragsgiver ønsket Trøndelag Forskning og Utvikling å gjøre et forsøk på å benytte Facebook som kanal for å invitere respondentene til denne undersøkelsen. I en tidligere undersøkelse av samme tema til tilsvarende aldersgruppe ga denne måten å henvende seg til respondentene på svært gode resultater i form av effektiv datainnsamling og høy svarrate (Verstad 2011). Vi mente i tillegg at det å ha etablert en Facebook-side ga muligheter for videre kommunikasjon med respondentene også etter at undersøkelsen var over, blant annet kunne oppdragsgiver legge ut resultater fra undersøkelsen og eventuelt invitere til treff, samlinger eller liknende. Dialogmulighetene i Facebook gjør det også mulig for respondentene å spørre hvis noen av spørsmålene oppleves uklare, en mulighet som ble benyttet av respondenter i (Verstad 2011). Det ble derfor satt opp en Facebook-side av typen Arrangement (se vedlegg 1), og en sentral person i faglagene i Tydal fikk rollen som gruppens ansikt utad. Samtidig gjorde Trøndelag Forskning og Utvikling ved Heidi Verstad mye av det tekniske ved å opprette gruppen, legge ut informasjon osv. Invitasjonene fungerte på den måten at personer som var med i gruppa, kunne sende invitasjon til sine Facebookvenner om å slutte seg til. Utgangspunktet var godt, siden personen fra Tydal Bondelag som skulle fronte Facebookgruppen hadde hele 20 av de 77 personene som skulle kontaktes på sin venneliste i Facebook. Tanken var at disse igjen skulle invitere sine venner, og at en kunne nå en betydelig andel av populasjonen på denne måten.

22 12 Likevel greide vi ikke å få mer enn 11 personer til å bli medlem i Facebook-gruppen, og «snøballeffekten» ved at disse inviterte egne venner ser ut til å ha vært liten. 19 personer ble i tillegg invitert, men valgte å ikke slutte seg til gruppen. Det ble «purret» en gang i form av en melding på Facebook til alle som var medlem i gruppen, med oppfordring om å invitere flere av sine venner. Etter cirka 14 dager valgte vi å avslutte datainnsamlingen på Facebook og i stedet gjennomføre en ordinær, postal spørreundersøkelse blant de som ikke var blitt medlem i gruppen. Det forelå da 11 utfylte spørreskjema på nett, noe som svarer til antallet personer som var medlem i gruppen. Til tross for at det var teknisk mulig for en og samme person å besvare undersøkelsen flere ganger, anser vi det som mer sannsynlig at det foreligger ett svar per medlem i gruppen. De 11 som var medlem i Facebookgruppen ble sortert ut av lista før vi sendte ut et tilsvarende spørreskjema postalt til resten av de 77 personene. Ordlyden i det nettbaserte og det postale spørreskjemaet var lik, men bruk av datafangstverktøyet Questback gjør det mulig å rute personer til bestemte spørsmål basert på de svarene de gir på andre spørsmål. Det er vanskeligere å få til på et papirskjema. Dette har ført til at på papirskjemaet har også de som har svart at et er helt uaktuelt for dem å ta over gården, svart på spørsmål om landbruksutdanning og framtidsplaner for bruket. Papirskjemaene ble sendt ut i posten 11. november, vedlagt frankert svarkonvolutt og med et invitasjonsbrev undertegnet faglagene og Tydal kommune. Det ble sendt en purring (skjema og svarkonvolutt ble sendt på nytt, med et noe tilpasset invitasjons/purrebrev) 25. november. 2.3 Svarrate Av 77 henvendelser fikk vi totalt 39 utfylte skjema som svar, inkludert både nettbaserte skjema og papirskjema. Dette gir en svarrate på 51 prosent, noe som er litt lavere enn i den spørreundersøkelsen som ble sendt til dagens eiere av landbrukseiendommer i Tydal i mai-juni 2011 der en fikk 57 prosent svar (Haugset og Veie 2011). Svarraten ligger likevel innenfor det som er vanlig å oppnå i slike undersøkelser. 2.4 Datakvalitet og mulige skjevheter Denne undersøkelsen er, i likhet med undersøkelsen av dagens eiere av landbrukseiendommer i Tydal (Haugset og Veie 2011), en populasjonsundersøkelse i den forstand at en spør alle innenfor en klart definert gruppe (etterkommere av eiere av aktive gårder/landbrukseiendommer i Tydal) og ikke gjør noe utvalg fra denne populasjonen. Det vil derfor ikke forekomme utvalgsfeil. Gitt at en faktisk har god oversikt over populasjonen, er det frafall og manglende svar på enkeltspørsmål samt spesifikasjonsfeil/målefeil i spørreskjemaet og databehandlingsfeil som kan true datakvaliteten i populasjonsundersøkelser.

23 13 Frafall er et problem for datakvaliteten (spesielt for muligheten til å ekstrapolere funn blant respondentene til hele populasjonen) dersom det er systematisk og knyttet til variabler i undersøkelsen. Vi vet lite om populasjonen vi har undersøkt, ut over kjønn og bosted for respondentene. Bosted er dessuten en krevende kategori i så måte: I Tydal flytter mange av ungdommene tidlig hjemmefra for å ta utdanning, og det er et definisjonsspørsmål hva som er rett hjemstedsadresse for eksempel en videregåendeelev/student. Forskjellene mellom populasjonen og de som har svart som er vist i tabell 2.1 kan enten skyldes reelle skjevheter der de som bor i Trondheim har vært mer tilbøyelige til å svare enn de som bor i Tydal, eller at adresselista vi fikk ikke stemmer overens med hvor respondentene selv opplever at de er bosatt. Kjønnsmessig er det ingen skjevheter av betydning i datamaterialet. Tabell 2.1: Oversikt over kjønn og bosted i populasjonen av etterkommere på landbrukseiendommer i Tydal, og blant de som har besvart undersøkelsen. I populasjonen (N=77) Blant de som har svart (N=39) Kvinneandel 61 % 59 % Bosatt i Tydal 66 % 43 % Bosatt i Trondheim 10 % 28 % Bosatt i Selbu 6,5 % 13 % Bosatt andre steder 18 % 16 % Andre typer skjevheter i materialet er det umulig å oppdage når en ikke kjenner verdiene for hele populasjonen. Men generelt er det slik at respondenter i spørreundersøkelser er mer tilbøyelige til å svare når de opplever temaet som undersøkes som viktig og er engasjert i det {Cui, 2003 #262}. Dersom en selv har lyst til å ta over familiegården og bygge seg ei framtid i Tydal, er en sannsynligvis mer engasjert i tema knyttet til landbrukets framtid i kommunen, rekruttering og strategier for å støtte opp under landbruksnæringa enn hvis en har valgt bort dette livet. I undersøkelsen av dagens eiere av landbrukseiendommer i Tydal var svarraten klart høyere blant aktive gårdbrukere (68 prosent) enn blant passive eiere av landbrukseiendommer (41 prosent)(haugset og Veie 2011). På bakgrunn av dette kan en anta at respondenter som har lyst til å ta over gårder og som er opptatt av landbruket sin framtid i bygda er noe overrepresentert i datamaterialet, mens de som er helt sikre på at landbruk i Tydal ikke er noe for dem er tilsvarende underrepresentert. Vi må derfor være forsiktig med å generalisere/ekstrapolere resultatene fra de som har svart, til hele populasjonen. Det datamaterialet som foreligger tyder på at spørreskjemaet har blitt forstått og brukt riktig, og de fleste respondentene har fylt ut de åpne spørsmålene og gitt gode kommentarer som gir innblikk i hvordan de tenker rundt de aktuelle temaene. Datamaterialet synes dermed å være godt egnet til å nå oppdragsgivers mål med undersøkelsen: Å skaffe et kunnskapsgrunnlag for hva som bør og kan gjøres for å støtte opp under eiendomsovertakelser og generasjonsskifte i landbruket i Tydal.

24 Presentasjon og sammenstilling I notatet er det brukt enkle framstillinger av svarene på spørsmålene, i form av diagrammer, tekst og tabeller. Med så få respondenter som 39 er det vanskelig å se etter sammenhenger mellom variabler, siden det blir så få respondenter i hver gruppe og hver enkelt respondents svar gir store utslag. Vi har likevel vist sammenhengen mellom noen av variablene i krysstabeller. Spørreskjemaet inneholdt både lukkede svaralternativer (avkrysningsbokser) og åpne spørsmål der respondentene selv kunne skrive med egne ord svar på spørsmålene. Resultatene for de lukkede spørsmålene presenteres med frekvenser (antall svar for de ulike alternativene) i teksten samt med diagrammer for de fleste spørsmålene. For de åpne spørsmålene har vi sammenstilt resultatene og gitt noen eksempler på svar fra respondentene for hvert spørsmål, mens alle svarene er presentert i sin helhet og med respondentens egne ord i vedlegg 3. Denne undersøkelsen har 39 respondenter, men ikke alle respondentene har svart på alle spørsmålene. Vi har oppgitt hvor mange som har svart på spørsmålet i teksten, samt i figurteksten til diagrammene (f. eks N=39, som betyr at det foreligger 39 svar på dette spørsmålet).

25 15 3. FUNN OG RESULTATER I dette kapitlet presenterer vi resultatene slik respondentene har svart på de ulike spørsmålene i undersøkelsen. Presentasjonen er i stor grad strukturert på samme måte som spørreskjemaet (vedlegg 2). Vi gjør til slutt en kort oppsummering av de viktigste funnene i datamaterialet. 3.1 Om respondentene og familien Blant de 39 respondentene som svarte på undersøkelsen var det 16 menn og 23 kvinner. Respondentene er mellom 16 og 56 år, snittalderen er 27 år og cirka halvparten er mellom 20 og 30 år. 46 prosent av respondentene er fastboende i Tydal per i dag. 11 personer (26 prosent) er bosatt i Trondheim og 4 i nabokommunen Selbu (figur 3.1). Bare 4 av de 39 bor i dag i et annet fylke enn Sør-Trøndelag. 22 personer oppgir at de har flyttet fra Tydal, og det er mellom 0,5-30 år siden disse flyttet for å gå på skole eller jobbe. Av de 39 respondentene var 19 personer gift eller hadde samboer. 10 av dem har barn, og de oppgir at de har 1 til 4 barn. Av de 10 som har barn, bor 4 i Tydal kommune. Mange ulike yrkesretninger og utdanninger er representert i utvalget. 9 personer oppgir at de har utdanning/yrker i helsesektoren, 5 har yrker innen utdanning og 7 har oppgitt håndverksyrker, derav tre tømrere. Ellers er et bredt spekter av yrker representert, både på mastergradsnivå og bachelorgradsnivå (disse er presentert i sin helhet i respondentens egne ord i vedlegg 3). 19 personer har oppgitt partnerens utdanning eller yrke. Her er halvparten håndverksyrker (elektriker, biloppretter, snekker, montør etc), og vi finner i tillegg ingeniører/sivilingeniører, lærer, økonomer etc. (se vedlegg 3).

26 16 Bostedsfordeling Tydal Trondheim Selbu Andre Figur 3.1: Bostedsfordeling av respondenter. N = Om Tydal som bosted I undersøkelsen var det åpne felt under spørsmålene om hva som er mest positivt og mest negativt ved å bo i Tydal. Alle kommentarene er lagt ved i sin helhet i vedlegg 3. Under presenterer vi hovedtendensene i svarene Positive sider ved Tydal Datamaterialet viser at respondentene ser mange positive forhold ved å bo i Tydal. Noe av det som går igjen hos flest er at en gleder seg over naturen i området. Hele 31 av 35 hadde respondenter skriver om fin natur og/eller muligheter for friluftsliv. En av respondentene skriver det slik: For den som er glad i å være ute og friluftsliv er Tydal midt i blinken! Respondentene uttrykker også at de forbinder hjemplassen med trygghet. En skriver: Hyggelige folk, fin natur, trygt miljø og lite kriminalitet. Andre positive ting som går igjen er: Godt miljø for barn å vokse opp i Godt samhold i bygda Alle kjenner alle Kommunen har god økonomi Trivelige folk God eldreomsorg

27 3.2.2 Negative sider ved Tydal Få arbeidsplasser og lite jobbmuligheter er det respondentene ser som mest negativt ved Tydal. Omtrent halvparten av respondentene har med noe om at jobbmulighetene er for dårlige. En respondent skriver: Lite arbeidsplasser for folk med høyere utdanning. Fremtidspessimisme er utbredd hos mange. Også de sosiale og medmenneskelige sidene ved et relativt lite bygdesamfunn blir listet opp som negativt ved Tydal. En annen respondent skriver: Gjennomsiktig samfunn, bygdedyret. Lite å velge i yrkesmessig og lite kulturtilbud. Det er også flere som har kommentert at det er dårlig med idrettstilbud og tiltak rundt dette. En respondent skriver at det er «lite info om kommende treningstiltak». Enkelte gir også uttrykk for skuffelse i forhold til forventninger de har hatt til kommunen: Få jobbmuligheter. Dårlig at det ikke er full barnehagedekning, som kommunen skryter av at vi har, det gjør det vanskelig for jobbsøkere m/barn. Andre negative forhold som går igjen er: Bygdedyret Lite folk Dårlig kulturtilbud Store avstander Om gården/eiendommen respondentene kommer fra Enheten i spørreundersøkelsen er personer, ikke gårdsbruk, og siden alle søsken på hver gård har fått tilsendt spørreskjemaet er det ikke et en-til-en-forhold mellom bruk og respondenter. På spørsmålet om gården/eiendommen har aktivt husdyrhold i dag svarte 26 av respondentene at det er husdyr på gården/eiendommen. 12 respondenter opplyser om at det ikke drives aktivt husdyrhold, men at jorda/skogen drives av dagens eier. Det er bare en person som sier at bruket kun er boplass for eier i dag (figur 3.2).

28 18 AKTIVT HUSDYRHOLD I DAG 12 1 Ja 26 Nei, men jorda/skogen drives Nei, bruket er kun boplass for eier Figur 3.2: Om bruket har aktivt husdyrhold i dag. N = av de som kommer fra gårder med aktivt husdyrhold svarer at bruket har melkeproduksjon, og flere av dem skriver at dette kombineres med kjøttproduksjon. De som har vokst opp på melkeproduksjonsbruk utgjør 46 prosent av respondentene i undersøkelsen. Andre husdyrproduksjoner som nevnes er sau, hest, kjøttfe og gris (figur 3.3). TYPE PRODUKSJON Melk 18 Kjøttfe og svin 2 Hest Sau Figur 3.3: Type produksjon på dagens aktive gårdsbruk. N = 26 Undersøkelsen viser at samtlige respondenter på et eller annet tidspunkt har deltatt i gårdsarbeidet under oppveksten. Hvor mye de har deltatt fordeler seg helt likt mellom kategoriene litt, mye og mye og hadde ansvar (figur 3.4).

29 19 Deltakelse i gårdsdrift underoppveksten Deltok litt Deltok mye 13 Deltok mye og hadde ansvar Figur 3.4: Hvor aktivt man deltok i gårdsarbeidet under oppveksten. N = 39 Vi har stilt spørsmålet om hva som er mest viktig å ta vare på og det mest verdifulle ved gården/eiendommen til respondentene, og de fleste har svart på dette spørsmålet. Samtlige svar er presentert i vedlegg 3. Det som ser ut til å være verdifullt for flest respondenter er bygningene på eiendommen og selve gårdsdriften som slektstradisjon. Samtidig uttrykkes det skepsis til økonomien i landbruket. En respondent skriver: å ta vare på det foreldrene mine har bygd opp, bygningsmessig sett. Videreføre drifta dersom det er økonomisk forsvarlig. Alle har ulike verdier de vil ivareta på hjemgården sin, men de fleste synes å ønske at en eller annen form for aktivitet skal bestå. Det er delte meninger i forhold til det å opprettholde husdyrproduksjon eller ikke. Disse to respondentene har ulike standpunkter her: Det viktigste er at det bor folk der. Ikke at det drives aktivt gårdsbruk med dyr. Å ta vare på husdyrholdet. Holde bygninger og kulturlandskap ved like Å ta over gården eller ikke Et avgjørende spørsmål i undersøkelsen var om man kunne tenke seg å overta gården/eiendommen. 38 prosent (15 personer) svarer at de har lyst til å ta over gården/eiendommen i framtida. Videre har 30 prosent svart at dette er uaktuelt for dem, og like mange har svart at de ikke vet om de vil overta eller ikke i framtida (figur 3.5).

30 20 Ser du for deg at du i framtida vil overta gården/eiendommen? Ja Nei Vet ikke Figur 3.5: Om man har lyst til å overta gården/eiendommen eller ikke. N = 39 Av de 15 som har lyst til å overta gården/eiendommen i framtida 1, er det 9 som videre svarer at de ønsker å være aktive gårdbrukere. Bare 2 av dem ønsker å ha bruket kun som boplass. I tillegg er det 2 av de 12 som ikke vet om de vil overta gården/eiendommen ennå, som også ønsker å være aktive gårdbrukere. Av de i alt 23 informantene som har svart på dette spørsmålet (figur 3.6), ønsker 11 å være aktive gårdbrukere, 8 som ønsker å ha bruket som boplass og 4 som nevner andre ting: At de er usikre på overtakelse, at de vil drive med hest og at de vil bo i nærheten av gården. 1 I undersøkelsen som ble gjort på nett var spørreskjemaet delt opp slik at de som svarte at overtakelse av gården/eiendommen i framtiden var uaktuelt, avsluttet undersøkelsen etter spørsmålet om hvorfor de ikke ville overta gården/eiendommen. Dette ble ikke praktisert på papirversjonen (vedlegg 2), så der har enkelte svart videre på spørsmål de egentlig ikke hadde trengt å svare på

31 21 Hvis du vil ta over Annet 4 Jeg vil ha bruket som boplass 8 Jeg vil være aktiv gårdbruker 11 Figur 3.6: Hvis man skal ta over gården. N = De 24 som ikke ville overta gården/eiendommen eller er usikre, ble spurt om viktigste årsak til dette. Her svarte 18 av de 24. Fordelingen mellom svaralternativene her var ganske jevn, men med en liten overvekt på yrkesvalg/planer er ikke forenlige med overtakelse. Nest viktigste grunn til ikke å overta er økonomi og inntektsutsikter (se figur 3.7). Ønsker å bo et annet sted enn Tydal 1 Økonomi og inntektsutsikter Er ikke interessert i gårdsarbeid 4 4 Har eldre søsken som skal overta 3 Yrkesvalg/planer er ikke forenlige med overtakelse Figur 3.7: Viktigste årsak til at det er uaktuelt å overta gården/eiendommen. N = 18

32 Hva må til for at respondentene ønsker å ta over gården? Gitt at man hadde akseptable økonomiske rammer rundt gården/eiendommen, ble det spurt om hva respondentene mente måtte til for at de skulle ta over gården og drive aktivt. Totalt svarte 28 personer på dette spørsmålet og av dem var det 6 som pekte på forhold knyttet til familien og samboer/ektefelle. Slik formulerer to av respondentene dette: At jeg har ei dame som er villig til å flytte til Tydal og drive gården, og at jeg får indre motivasjon til å ville drive hjemgården /familiebedriften at jeg trives og at jeg har en partner som er interessert i gårdsdrift. Flere skriver at det i tillegg til grei økonomi må være arbeid til både seg selv og samboer for at de skal overta. 7 av 24 påpeker at de vil ha et mer aktivt miljø og bedre støtte fra kommunen. En respondent skriver: Støtte og optimisme fra kommunen. Organiserte aktiviteter på kveldstid, gjøre nettverksbygging lettere. Føle meg akseptert og inkludert. Også fagmiljøet og det som skjer med de andre gårdene i grenda har betydning: For at jeg skal drive gården synes jeg det er viktig at gårdene rundt også blir drevet slik at man har noen å dele erfaringer med og samarbeide om forskjellig arbeid og maskiner. Det er også noen som opplyser at odelsbarn eller eldre søsken generelt må tre til side for at de i det hele tatt skal få muligheten til ta over. Når det gjelder hva som kan være aktuelle jobber for partner, er det relativt få (12 personer) som har svart på dette åpne spørsmålet. Svarene er presentert i sin helhet i vedlegg 3, og spenner over et vidt spekter uten noen klare mønster. Flere har svart på spørsmålet om hva en kunne tenke seg som bijobb selv om en tok over gården. Her er også et bredt spekter av yrkeskategorier representert: Helsefag av ulike typer, lærer, ingeniør, håndverker og it-fag Landbruksutdanning Undersøkelsen viser at 3 av 36 som har svart på dette spørsmålet har landbruksutdanning fra høgskole/universitet, mens 5 har landbruksutdanning fra videregående skole (figur 3.8). Av de 15 som kan tenke seg å overta gården/eiendommen er det 6 som har utdanning innen landbruksfag.

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no

Detaljer

Mulighetenes Landbruk 2020. Nabotreff! Spørreskjema

Mulighetenes Landbruk 2020. Nabotreff! Spørreskjema Nabotreff! Spørreskjema Spørreskjema består av del A og del B. Del A er utgangspunkt for diskusjon i grupper. Del B er et individuelt spørreskjema hvor vi ønsker å kartlegge hva DU har behov og interesser

Detaljer

Økobønder i Trøndelag

Økobønder i Trøndelag Økobønder i Trøndelag Kartlegging blant bønder med økologisk produksjon i Trøndelag Gunnar Nossum TFoU-rapport 2015:18 Tittel Forfatter : ØKOBØNDER I TRØNDELAG. Kartlegging blant bønder med økologisk produksjon

Detaljer

Bygdekompasset Evaluering av de tre første kursene

Bygdekompasset Evaluering av de tre første kursene Bygdekompasset Evaluering av de tre første kursene Gunnar Nossum Jon Olav Veie NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2002 ii Tittel Forfattere : BYGDEKOMPASSET Evaluering av de tre første kursene : Gunnar

Detaljer

Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling

Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling 2 3 4 www.kun.nl.no Elli gård 6 7 Menneskene i landbruket: Brukere

Detaljer

Jo mere vi er sammen. - Partner si involvering i gardsdrift. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling

Jo mere vi er sammen. - Partner si involvering i gardsdrift. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling Jo mere vi er sammen - Partner si involvering i gardsdrift Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling 2 3 4 Elli gård 5 Pilotprosjekt 2010-13 Prosjektet skal: Utvikle rutiner og metoder

Detaljer

HVA MENER UNGDOMMER I SELBU OM KOMMUNEREFORMEN?

HVA MENER UNGDOMMER I SELBU OM KOMMUNEREFORMEN? HVA MENER UNGDOMMER I SELBU OM KOMMUNEREFORMEN? INNHOLD Hva har vi gjort? Spørreundersøkelse Åpne spørsmål Intervju UVIS analyse Rapport SPØRREUNDERSØKELSEN Gutter er marginalt dominerende Ungdomsskoletrinn

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Rekruttering til landbruket

Rekruttering til landbruket Landbrukets Utredningskontor Rekruttering til landbruket Odelsbarns holdninger til overtakelse av gård Anders Andgard Hanne Eldby Margaret Eide Hillestad Linda Klem RAPPORT 2 2009 Forord Denne rapporten

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Landbruket i Steinkjer

Landbruket i Steinkjer Landbruket i Steinkjer Hva kan landbrukskontoret gjøre for å fremme deltakelse, medvirkning og utvikling? - En kvantitativ undersøkelse Rapport 2009 av Karin Hovde Lindis Sloan Bakgrunn Denne undersøkelsen

Detaljer

Utvikling av landbrukskontorets arbeid med likestilling i landbruket

Utvikling av landbrukskontorets arbeid med likestilling i landbruket Utvikling av landbrukskontorets arbeid med likestilling i landbruket Et innovativt og nyskapende landbruk i Steinkjer skal være en pådriver i norsk Landbrukspolitikk. Arbeid med likestilling er et gjennomgående

Detaljer

UTFORDRINGER VED EIERSKIFTE AV LANDBRUKSEIENDOM. Challenges for succession in family farms and family firms in rural areas

UTFORDRINGER VED EIERSKIFTE AV LANDBRUKSEIENDOM. Challenges for succession in family farms and family firms in rural areas UTFORDRINGER VED EIERSKIFTE AV LANDBRUKSEIENDOM Challenges for succession in family farms and family firms in rural areas Innhold 1. Om prosjektet Bakgrunn, formål, mulige bidrag 2. Undersøkelsesmodell:

Detaljer

Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum

Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum av Torhild Andersen ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr.

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. Innbyggerundersøkelse kommunereformen Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. 384 2016 Tittel: Undertittel: TF-rapport nr: 384 Forfatter(e):

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

Rekrutteringsprosjekt Landbruk

Rekrutteringsprosjekt Landbruk Rekrutteringsprosjekt Landbruk Ryfylke Næringshage Avd. Rennesøy 2012 1 Prosjektbeskrivelse Det skal etableres et kraft og kompetansesenter, en førstelinjetjeneste for ungdom og landbruk, i næringshageavdelingen

Detaljer

Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk

Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk L a n d b r u k e t s Utredningskontor Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk Hanne Eldby Torbjørn Tufte RAPPORT 1 28 Forord Landbrukets evne til å forsyne det norske markedet med rødt kjøtt

Detaljer

Evaluering Tøtte til Topps

Evaluering Tøtte til Topps Rapport Evaluering Tøtte til Topps Maria Almli 2008 Innhold: Bakgrunn... 3 Sammendrag... 4 Om undersøkelsen... 5 Om utvalg og tabeller... 5 Resultater... 6 Bakgrunnsdata... 6 Erfaringer fra Tøtte til Topps...

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 14. Oktober 2014 Grunnlag Utredning om Mære Landbruksskole 2013 Yrkesretting og relevans i fellesfagene 2014

Detaljer

April 2015. Innbyggerundersøkelse om kommunereform i Nord -Trøndelag resultater for Namdalseid kommune

April 2015. Innbyggerundersøkelse om kommunereform i Nord -Trøndelag resultater for Namdalseid kommune April 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunereform i Nord -Trøndelag resultater for Namdalseid kommune Gjennomført for KSNord -Trøndelag Innhold Innledning...2 Bakgrunn...2 Populasjon...2 Utvalg og utvalgsmetode...2

Detaljer

Tittel : LESERUNDERSØKELSE NYHETSBREV WWW.TFOU.NO (2012) Arbeidsnotat : 2012:15 ISSN : 1890-6818. Medarbeider : Layout/redigering :

Tittel : LESERUNDERSØKELSE NYHETSBREV WWW.TFOU.NO (2012) Arbeidsnotat : 2012:15 ISSN : 1890-6818. Medarbeider : Layout/redigering : Les er under s økel s enyhet s br ev www. TFoU. no( 2012) Mor t enst ene Ar bei ds not at2012: 15 ii Tittel : LESERUNDERSØKELSE NYHETSBREV WWW.TFOU.NO (2012) Forfatter : Morten Stene Arbeidsnotat : 2012:15

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hurum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:6 TFoU-arb.notat 2015:6 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Brukerundersøkelser barnevern 2011. 1.0 Om undersøkelsene... 3. 1.1 Innledning... 3. 1.3 Målgruppe... 3. 1.4 Utvalg... 3. 2.0 Rapportering...

Brukerundersøkelser barnevern 2011. 1.0 Om undersøkelsene... 3. 1.1 Innledning... 3. 1.3 Målgruppe... 3. 1.4 Utvalg... 3. 2.0 Rapportering... BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2011 1 Brukerundersøkelser barnevern 2011 Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Utvalg... 3 2.0

Detaljer

Lønnsstatistikk for kommunal sektor per 31.12.2004

Lønnsstatistikk for kommunal sektor per 31.12.2004 Lønnsstatistikk for kommunal sektor per 31.12.2004 Skriftserien nr 5/2005 1 Innledning Denne rapporten presenterer lønnsstatistikk for medlemmer i kommunal sektor i Forskerforbundet. Tilsvarende undersøkelse

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Evaluering. Ung i jobb

Evaluering. Ung i jobb Evaluering 01 Ung i jobb TRONDHEIM KOMMUNE Enhet for service og internkontroll 700 Trondheim RAPPORT Rapport-tittel: Evaluering Ung i jobb 01 Bestiller: Personaltjenesten v/tone Solberg Dato: 16.9.01 Antall

Detaljer

Evaluering av MOT i videregående skoler i Nord-Trøndelag

Evaluering av MOT i videregående skoler i Nord-Trøndelag [EVALUERING AV MOT I VIDEREGÅENDE SKOLER I NORD- Elevenes undersøkelse Evaluering av MOT i videregående skoler i Nord-Trøndelag Bakgrunnsdata med tabeller, grafer oppsummeringer fra spørreundersøkelser

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Hvem skal overta gårdene?

Hvem skal overta gårdene? Hvem skal overta gårdene? Dette er de viktigste lysarkene fra en presentasjon holdt i Mosjøen 22. oktober 2015 epost: och@hallesby.no Ole Christen Hallesby tlf 33 32 11 11 Lettere å opprettholde arbeidsplasser

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

+ : Generasjonsskifte. Konferanse om bygdemobilisering. Kjerringøy, 18. - 19. februar 2014

+ : Generasjonsskifte. Konferanse om bygdemobilisering. Kjerringøy, 18. - 19. februar 2014 Kjerringøy, 18. - 19. februar 2014 Konferanse om bygdemobilisering Dette er en utskrift av de viktigste lysarkene fra en presentasjon som ble holdt av Ole Christen Hallesby 18. februar 2014. Generasjonsskifte

Detaljer

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015: VI BRYR OSS Rapport Ringerike Kommune 2015: Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant beboere ved kommunens

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hole kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:7 TFoU-arb.notat 2015:7 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Fravær pa Horten viderega ende skole

Fravær pa Horten viderega ende skole Fravær pa Horten viderega ende skole Horten videregående skole har hatt problemer med høyt fravær og frafall blant sine elever. Når vi skulle velge oppgave, synes vi det kunne være spennende å finne ut

Detaljer

Har det betydning for om partner involverer seg i gårdsbruket?

Har det betydning for om partner involverer seg i gårdsbruket? Har det betydning for om partner involverer seg i gårdsbruket? Betydning for hva? Økonomi? Trivsel? Motivasjon? Rekruttering? Utvikling? 1 Organisering KUN senter for kunnskap og likestilling prosjektledelse

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Bærum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:8 TFoU-arb.notat 2015:8 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Oppsummering av resultater

Oppsummering av resultater Stavanger kommunes innbyggerundersøkelse 2009 Oppsummering av resultater Presentasjon på Stavanger kommunes framtidsseminar, 01.04.09, Roar Hind, avdelingsleder Politikk & samfunn, TNS Gallup 1 Om undersøkelsen

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

Flerdimensjonale, matrisebaserte spørsmål i spørreskjema: Forstår respondentene hva de skal gjøre?

Flerdimensjonale, matrisebaserte spørsmål i spørreskjema: Forstår respondentene hva de skal gjøre? www.tfou.no Arbeidsnotat 2011:19 Flerdimensjonale, matrisebaserte spørsmål i spørreskjema: Forstår respondentene hva de skal gjøre? Test av en ny type spørreskjema i barnehagesektoren Anne Sigrid Haugset

Detaljer

Kompetanse blant nye bønder i Sør-Trøndelag

Kompetanse blant nye bønder i Sør-Trøndelag Landbrukets Utredningskontor Kompetanse blant nye bønder i Sør-Trøndelag Anne Austrem Bunger ISSN 13-23 RAPPORT 1-2011 Landbrukets Utredningskontor Schweigaardsgt. 34C Pb 9347 Grønland N-0135 OSLO Tlf:

Detaljer

REGIONAL KARTLEGGING AV INDUSTRIEN PÅ HELGELAND

REGIONAL KARTLEGGING AV INDUSTRIEN PÅ HELGELAND REGIONAL KARTLEGGING AV INDUSTRIEN PÅ HELGELAND Sammendrag Kartlegging av industrien på Helgeland med fokus på industriens kjønnsbalanse. Målet med undersøkelsen er å kartlegge kjønnsbalansen for så å

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Hvaler kommune Opinion AS November 205 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Hvaler kommune Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers

Detaljer

1 Innledning. 2 De viktigste funnene. 2.1 Snøhvit som mulig arbeidsplass. Ungdomsundersøkelse Hammerfest / Alta. 2.1.1 Utbyggingsfasen av Snøhvit

1 Innledning. 2 De viktigste funnene. 2.1 Snøhvit som mulig arbeidsplass. Ungdomsundersøkelse Hammerfest / Alta. 2.1.1 Utbyggingsfasen av Snøhvit Ungdomsundersøkelse Hammerfest / Alta 1 Innledning Dette kapitlet stiller spørsmål om hvordan Snøhvitutbyggingen påvirket ungdommen ved utbyggingsstedet og i regionen sine holdninger til en framtid i Finnmark,

Detaljer

Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen?

Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen? Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen? Undersøkelsen går til ungdom som bor i Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn. Regjeringen har gitt kommunene et oppdrag med å utrede sammenslåing med

Detaljer

Listetoppundersøkelse 2011

Listetoppundersøkelse 2011 Landbrukets Utredningskontor Listetoppundersøkelse 2011 Hele landet Eivinn Fjellhammer LU RAPPORT 2011 Forord Denne rapporten er skrevet basert på en spørreundersøkelse, rettet til listetopper i kommuneog

Detaljer

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune i Fredrikstad kommune Spørreundersøkelse blant kommunens innbyggere gjennomført på telefon 02.06-16.06. 2014 på oppdrag for Fredrikstad kommune 1 Om undersøkelsen 3 2 Hovedfunn 8 Contents 3 Oppsummering

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

MOLDEREGIONEN OMDØMMEUNDERSØKELSE 2013

MOLDEREGIONEN OMDØMMEUNDERSØKELSE 2013 MOLDEREGIONEN OMDØMMEUNDERSØKELSE 2013 KORT OM PROSJEKTET For å kunne arbeide målrettet med posisjonering og omdømmebygging av en region er det avgjørende viktig å jobbe ut fra en felles forståelse av

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Lederskap hands on eller hands off?

Lederskap hands on eller hands off? Manpower Work Life Rapport 2012 Lederskap hands on eller hands off? Hvordan kan bedrifter forbedre sitt rykte? Det finnes selvsagt mange faktorer som påvirker hvordan en bedrift oppfattes. Ifølge en Manpower

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Elevers kjennskap til naturbruksutdanning

Elevers kjennskap til naturbruksutdanning ØF-notat 3/2012 Elevers kjennskap til naturbruksutdanning Spørreundersøkelse gjennomført blant ungdomsskoleelever i Oppland 2011/12 av Merethe Lerfald og Per Kristian Alnes ØF-notat 3/2012 Elevers kjennskap

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere

Detaljer

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen.

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen. Prosjektinformasjon Dato: 2.10.00 Formål: Teste befolkningens bruk og holdninger til bruk av Internett i helserelatert sammenheng. Målgruppe/ utvalg: Landsrepresentativt, 1 år + Tidsperiode (feltarbeid):

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

Holdninger til trafikk, fart og rus blant ungdom i Steinkjer 2009. Håkon Sivertsen

Holdninger til trafikk, fart og rus blant ungdom i Steinkjer 2009. Håkon Sivertsen Holdninger til trafikk, fart og rus blant ungdom i Steinkjer 2009. Håkon Sivertsen Arbeidsnotat 2010:2 Tittel Forfatter : HOLDNINGER TIL TRAFIKK, FART OG RUS BLANT UNGDOM I STEINKJER 2009 : Håkon Sivertsen

Detaljer

Arbeidstakere og arbeidsgiveres holdninger til hiv i arbeidslivet. Spørreundersøkelse gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet

Arbeidstakere og arbeidsgiveres holdninger til hiv i arbeidslivet. Spørreundersøkelse gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet Arbeidstakere og arbeidsgiveres holdninger til hiv i arbeidslivet Spørreundersøkelse gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet TNS 0..0 /R.H. Innhold Om undersøkelsen Oppsummering av hovedfunn Kunnskap

Detaljer

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016 Beregnet til Oslo kommune Dokument type Rapport Dato Januar 016 BRUKERUNDERSØKELSE I HJEMMETJENESTEN 015 Innholdsfortegnelse 0 SAMMENDRAG 1 1. OM UNDERSØKELSEN 1.1 Bakgrunn 1. Metode og målgruppe. RESULTATER

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Brukerundersøkelse institusjonstjenester

Brukerundersøkelse institusjonstjenester 1 Brukerundersøkelse institusjonstjenester Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av beboere og brukernes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy

Detaljer

Rekruttering til landbruket i Balsfjord kommune

Rekruttering til landbruket i Balsfjord kommune Balsfjord kommune - for framtida Rekruttering til landbruket i Balsfjord kommune Kartlegging av rekrutteringssituasjonen på gårdsbruk Rekruttering til landbruket en forutsetning for livskraftig landbruk

Detaljer

TNS Gallups Helsepolitiske barometer 2016. Sperrefrist til 26. april 2016. #Helsepolitikk

TNS Gallups Helsepolitiske barometer 2016. Sperrefrist til 26. april 2016. #Helsepolitikk #Helsepolitikk TNS Gallups Helsepolitiske barometer 2016 Sperrefrist til 26. april 2016 Innhold Paginering ikke satt, venter forord. 1 Innledning 3 2 Forord 13 3 Helsepolitikk 18 4 Kreftarbeid 45 5 Psykisk

Detaljer

Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010

Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010 Resultater fra attraktivitetsundersøkelse Hvor attraktiv er Meldal som bosted? Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010 Sammendrag Totalt sett betraktes

Detaljer

Forbrukere om forsikring 2001

Forbrukere om forsikring 2001 Forbrukere om forsikring 1 Innledning ACNielsen har på vegne av Finansnæringens Hovedorganisasjon våren 1 gjennomført en omfattende opinionsundersøkelse om forbrukernes holdninger til forsikringsnæringen

Detaljer

Hvordan gjennomføre en markedsundersøkelse!

Hvordan gjennomføre en markedsundersøkelse! Hvordan gjennomføre en markedsundersøkelse! Markedsundersøkelsen skal gi svar på om det er behov for produktet Markedsundersøkelsen skal gi svar på om kundene virkelig er interesserte i produktet deres.

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

Ungdoms stedsidentitet i og rundt Røros

Ungdoms stedsidentitet i og rundt Røros Arbeidsnotat 2008-003 Ungdoms stedsidentitet i og rundt Røros Lars-Erik Becken Einar Bowitz Karin Ibenholt Lars-Erik Becken Einar Bowitz* Karin Ibenholt Sammendrag Kulturminner som bidrag til den økonomiske

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

Kommunesammenslåing. i Nordre Land kommune. Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing

Kommunesammenslåing. i Nordre Land kommune. Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing i Nordre Land kommune Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen TNS 2.0. 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 2 Oppsummering av hovedfunn Contents Tilknytning til steder Holdninger til kommunesammenslåing

Detaljer

Spørreundersøkelse foretatt av Berlevåg kommune våren 2007: Hva får oss til å bli, og hva får oss til å flytte?

Spørreundersøkelse foretatt av Berlevåg kommune våren 2007: Hva får oss til å bli, og hva får oss til å flytte? 1 Spørreundersøkelse foretatt av Berlevåg kommune våren 2007: Hva får oss til å bli, og hva får oss til å flytte? Innholdsliste Spørreundersøkelse foretatt av Berlevåg kommune våren 2007: Hva får oss til

Detaljer

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Presentasjon for foretaksledere ved Finnmarkssykehuset og HR-ledere i Helse Nord Hammerfest 17.02.2013 Konst. forskningsleder Birgit Abelsen

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Gårdsturisme i Nordland

Gårdsturisme i Nordland NF-rapport nr. 14/2011 Einar Lier Madsen, Evgueni Vinogradov, Magnus Kjeldsberg, Tommy Clausen Gårdsturisme i Nordland Bakgrunn: Prosjekt Grønt reiseliv i Nordland i avslutningsfasen (3 år) Behov for å

Detaljer

Organisasjonskultur-undersøkelse ved Kunsthøgskolen i Oslo. Professor, Dr. Thomas Hoff Psykologisk institutt, UIO

Organisasjonskultur-undersøkelse ved Kunsthøgskolen i Oslo. Professor, Dr. Thomas Hoff Psykologisk institutt, UIO Organisasjonskultur-undersøkelse ved Kunsthøgskolen i Oslo Professor, Dr. Thomas Hoff Psykologisk institutt, UIO Mål for dagens møte: Å gi en overordnet oversikt over instrumentet, og hvordan det kan brukes

Detaljer

Arbeidsrapport 01 / 12

Arbeidsrapport 01 / 12 NTNU Samfunnsforskning AS Senter For Idrettsvitenskap Arbeidsrapport 01 / 12 Jan Erik Ingebrigtsen og Nils Petter Aspvik -en evalueringsrapport fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Hvis du vil ha

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 01 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 393 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Frøya kommune. Datamaterialet er vektet

Detaljer

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim Sluttrapport Vivilheim 1 BAKGRUNN Ideen til Vivilheim tok form ut fra erkjennelsen av at Helgeland i økende grad har behov for ny arbeidskraft og kompetansemedarbeidere. Innbyggertallet i landet har økt

Detaljer

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015. Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015. Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking Kommunereformen Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015 Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking Om undersøkelsen Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Skaun kommune å gjennomføre en innbyggerundersøkelse

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor 2003

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor 2003 Forskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor 2003 Skriftserien nr 4/2004 1. INNLEDNING For å kartlegge lønnsnivået til Forskerforbundets medlemmer i kommunal sektor blir det gjennomført en årlig spørreskjemaundersøkelse

Detaljer

Vil ungdommen til landbruket og vil landbruket ha ungdommen

Vil ungdommen til landbruket og vil landbruket ha ungdommen Vil ungdommen til landbruket og vil landbruket ha ungdommen Dagskonferanse om landbruk og rekruttering Er landbruksskolene en rekrutteringsarena for landbruket. Utfordringer sett fra naturbruksskolen Innlegg

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal

Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal SinkabergHansen AS, Moen Marin AS, Oppdretternes Miljøservice AS Prosesskompetanse AS 2015: Turid Hatling Finne og Torkil Marsdal Hanssen Innhold

Detaljer