desimalsystem Matematisk verktøy for læring av: Grunnleggende begreper plass antall retning funksjon forandring vekt verdi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "desimalsystem Matematisk verktøy for læring av: Grunnleggende begreper plass antall retning funksjon forandring vekt verdi"

Transkript

1 desimalsystem Matematisk verktøy for læring av: Grunnleggende begreper plass antall retning funksjon forandring vekt verdi Fagbegreper metrisk system desimaltall desimaler desimalkomma mil km meter tonn kilo hekto gram deka liter desi centi millli kroner og øre c o n c e p t u a l l e a r n i n 3g

2 DESIMALSYSTEMET Består av: Tosidig temalinjal med flyttbart desimalkomma, veiledningshefte med begrepsforklaringer og oppgaver. Læringsmål: Målet med M3 er: - å øke elevens forståelse for regning med hele tall og desimaler - å øke elevens forståelse av desimalkommaet og dets betydning i omgjøringer innenfor det metriske systemet. - å øke elevens forståelse av omregninger innenfor en enhet, f.eks. fra millimeter til km. - å gi elevene et solid grunnlag for videre læring i praktisk regning. M3 er laget for å synliggjøre: - det metriske systemet i forhold til titallssystemet, sifferplasser og desimaler. - at flytting av komma endrer benevnelsen innenfor en enhet. - at ved å multiplisere med 10, flyttes komma en sifferplass til høyre, og ved å dividere med 10, flyttes komma en sifferplass mot venstre. Gjennom bruk av M3 skal: - eleven lære alle benevnelser (faguttrykk) innenfor det metriske system. - eleven bli i stand til å gjøre omregninger innenfor det metriske systemet. - eleven forstå hvorfor det må multipliseres med 10 for å få en mindre benevnelse innenfor en enhet, og hvorfor det må divideres med 10 for å få en høyere benevnelse innenfor enheten. M3 gir elevene mulighet til å praktisere regning innenfor mål (liter og meter), mengde (kilo) og mynt (kroner). M3 er et læringsverktøy som gir visuell støtte for hukommelsen, der det matematiske språket med tilhørende symboler, ennå ikke er automatisert. i:see har til nå laget en serie på fire ulike temalinjaler som forklarer og synliggjør de mest grunnleggende begrepene i matematikk, opp til videregående skole. Denne veiledningen er skrevet til lærere, samt til foreldre som vil hjelpe sine barn. Vi håper at M3 vil stimulere og fremme læringsprosessen. Lykke til! For mer informasjon om i:see s produkter, se M3 - Desimalsystemet er et designbeskyttet produkt fra i:see Conceptual learning. Det gis ikke tillatelse til å kopiere produktet eller veiledning uten spesiell avtale med i:see Conceptual learning DA. Copyright i:see Conceptual learning

3 HVORDAN BRUKE TEMALINJALEN M3 For å få best læreutbytte ved bruk av M3, må eleven beherske det matematiske språket tilstrekkelig. De bør derfor ha god forståelse av begrepene siffer, plass, antall, symbol, tierovergang, veksle, antall i en gruppe, regneretning, rekkefølge, større enn og mindre enn. Dersom eleven er usikker på hva disse ordene betyr, anbefales M1 Siffer og tierovergang til repetisjon av begrepene. Dersom eleven ikke forstår hva ordene desimaltall og titallssystem, eller ikke forstår hva antallene million, milliard, billion, billiard betyr, anbefaler vi bruk av temalinjalen M2 - Siffer og desimaltall, til repetisjon av begrepene. i:see anser det som viktig at eleven forstår både hva ordene betyr og at de blir i stand til å tenke ved hjelp av dem. Det matematiske språket er vanskelig, og det er ikke bestandig eleven forstår hvilken matematisk operasjon som knytter seg til ordet. Eks: å multiplisere som betyr å gange, finne produkter av to eller flere tall. På side 9 i dette heftet er det begrepsgjennomgang av de begrepene som knytter seg til temaene på M3. Tips: Desimaltall er et tall(symbol) med ett eller flere sifre til venstre for desimalkommaet. Dette anviser hele tall. Til høyre for desimalkomma, er det en eller flere sifferplasser for ti-, hundre- og tusendeler av et helt tall. Tallet 29,234 har fem sifre. Ofte blir eleven i oppgaver, bedt om å oppgi svaret med et bestemt antall desimaler. Desimaler er det samme som sifre til høyre etter komma. Tallet 29,234 har tre desimaler. Side A: På denne siden har M3 et flyttbart komma, med sifferplassene fra (10 000) titusenplassen til (1) enerplassen, samt tidels-, hundredels- og tusendels-plassene. Øverst har alle sifferplassene benevnelser som knytter seg til fagordenes betydning innenfor det metriske system. 3

4 Tips: Les en benevnelse på den øverste linje på linjalen. Hopp over benevnelsene i det metriske systemet, og gå direkte til nederste linje innenfor en og samme sifferplass. Eks.: Les deka på øverste linje, hopp over dam, dal, 10kg og 10kr., og finn hva deka betyr ved å lese antall enheter på nederste linje. Deka betyr 10. I 1 dam er det 10 m, og i 1dal er det 10 l. Oppgave: Hva betyr hekto- (h)? Eleven sette fingeren på hekto på øverste linje og lese fagordet for denne sifferplassen. Eleven flytter fingeren til nederste linje i samme sifferplass og leser tallet som står der. Eleven svarer at hekto betyr 100. Videre gjør eleven rede for at i 1hl er 100 l. La eleven oppdage at øverste linje angir fagordene innenfor det metriske systemet, og at nederste linje angir antall enheter innenfor de ulike benevnelsene. Mellom øverste og nederste linje følger det fire linjer for de ulike metriske fagordene meter (m), liter (l), kilogram (kg) og krone (kr), med sine ulike benevnelser i forhold til sifferplassene. Oppgave: Be eleven sette fingren på en av linjene for de metriske fagordene. Be eleven følge den vannrette linjen til sifferets enerplass, og les hvilket av de metriske systemene det er snakk om. Eks.: Fingeren står på tonn. Følg linjen til enerplassen og les hvilken enhet som har tonn. Der står det kg. Be eleven gå tilbake til utgangspunktet (tonn), og gå så loddrett ned til den nederste linjen, der antall enheter står. Be eleven lese fagordet (tonn) og tallet på nederste linje (1000). Hva betyr fagordet som eleven pekte på? Riktig svar: Det er 1000kg i 1 tonn. Det flyttbare kommaet. Når eleven har lært fagordene slik at hun/han vet at f.eks. tonn betyr 1000 (se begrepsgjennomgang s.10), centi betyr hundre-deler osv., kan eleven bruke kommaet direkte. Eleven leser den fagbenevnelsen som står i samme sifferplass som kommaet. Eks.: Kommaet står i tonn-sifferet. Eleven leser 0,001 tonn. Kommaet står i kg-sifferet. Eleven leser 1000 kg De hvite feltene på M3 Her kan eleven skrive direkte på linjalen med vanlig blyant og viske ut med vanlig viskelær. 4

5 Oppgave: Be eleven gjøre 1m om til dm. Kommaet plasseres til høyre i enerplassen. Be eleven flytte kommaet til dm- plassen ved å plassere det til høyre i tidelsplassen. Be eleven lese tallet ved å starte fra enerplassen. Tallet skal ha tre sifre. Hvilket tallsymboler skal da stå i tidels- og hundredelsplassene? Hvor mange desimaler har tallet? La eleven skrive direkte på linjalen. Riktig svar: De tomme sifferplassene får tallsymbolet 0. 1m omgjort til dm blir 10dm. Svaret skulle ha tre sifre. Da blir svaret 10,0. Tallet 10,0 har en desimal. La eleven forklare hvorfor de tomme sifferplassene får tallsymbolet 0. Se på pilene og symbolet for multiplikasjon. Ved omgjøringen fra 1m til 10 dm, ble kommaet flyttet en plass til høyre. Sett opp regnestykket 1 10 og se om eleven får samme svar. Om elevene har problemer med å forstå at de må gange for å gå fra meter til dm, kan dette konkretiseres ved å bruke et metermål. I en meter er antallet deler en. En hel meter som ikke er delt opp i dm, cm eller mm, utgjør én del. Når de finner dm, er antallet deler 10. Bruk desimeterstaver slik at eleven ser at det blir 10 deler og at det da er logisk at det ganges. Når vi skal gå fra dm til m, må vi dele. 10 Ti tideler = 10 : 10 = 1. Antallet 10 dm blir 10 omgjort til 1m. Konkretiser dette på flere måter helt til eleven har dannet det abstrakte begrepet. Bruk liter- og dl-mål, en euro og ti cent o.l. Det er piler oppe og nede i de hvite feltene. Pilene viser at vi må dividere med 10 for hver sifferplass vi flytter komma mot venstre, når vi vil gjøre om til en større enhet. 1m gjort om til mil, finner vi ved å flytte kommaet fire sifre til venstre, til titusenplassen og leser tallet fra mil- plassen. 1m gjort om til mil viser da 0,0001mil, dvs 1:10 :10 : 10 :10 = 0,0001mil. Å gjøre om innenfor en enhet, gjør du ved å flytte komma. Side B På denne siden defineres begrepene mil, tonn, kilogram (kg), hekto (hg), desi (d), deka (da), centi (c) og milli (m). 5

6 Oppgaver: Gjør om: 15 dl til liter. 600 g til kg 0,70 liter til dl 0,750kg til g Hva betyr hekto? Hva betyr hg? Hva betyr mm? Hva betyr dam? Hva betyr cl? Hvorfor må vi multiplisere med 10 når vi vil gjøre om til en mindre enhet? Hvorfor må vi dividere med 10 når vi vil gjøre om til en større enhet? Hva får vi når vi flytter komma en plass mot høyre fra kg? BEGREPSANALYSE Begrepsanalysen foregår i fire trinn. Par assosiasjon (PA) (par forbindelse). Læreren eller en forelder finner to linjallenger på 1dm, den ene med avmerkede cm, den andre uten. Det er viktig at lærer/forelder først viser linjallengdene hver for seg, navngir dem ved å si: dette er en dm. Deretter vises linjallengdene sammen, og det presiseres at begge måler 1 dm. Deretter utstyres eleven med en linjallengde som måler 1 dm. Selektiv assosiasjon (SA) (en utvalgt likhet). Eleven skal nå finne- og måle gjenstander de mener måler 1 dm. Ved å spørre seg selv om de gjenstandene de har målt, måler 1 dm, må de bruke linjallengden de har fått utlevert. Assosiasjonslæring av begrepet, knyttet til taleferdighet, gir begrepsrelevante erfaringer. Måler de forskjellige gjenstandene de har funnet fram til, 1 dm? Hver for seg skal eleven vurdere om det stemmer. Selektiv diskriminering (SD) (forskjellsoppdagelse). Her er dialogen mellom lærer/forelder og eleven(e) viktig. Om nødvendig må linjallengden 1 dm demonstreres på nytt. Gjennom diskusjon skal eleven komme fram til om hans/hennes vurdering var riktig. De gjenstandene som gjennom måling og diskusjonen viser seg ikke å være 1 dm, diskrimineres ut og skal bli igjen i denne boksen. Resten skal legges i generaliseringsboksen. 6

7 Selektiv generalisering (SG) (oppdagelse av delvise likheter). Gå gjennom alle enkelteksemplene som er samlet her. Hva er alle gjenstandene i generaliseringsboksen like i? Hva har de til felles som gjør at de tilhører kategorien 1dm? Ved å bytte ut begrepet f.eks 1 dm med et annet begrep, kan de aller fleste begrep analyseres på denne måte. En slik analyse kan være viktig i forhold til begrepsavklaring, jf (SA) i begrepsanalysen. 1 PAR ASSOSIASJON (PA) Lærer/forelder finner to linjallengder som måler 1 dm, en med cm og en uten. 2 SELEKTIV ASSOSIASJON (SA) Eleven finner- og måler gjenstander de mener er 1 dm. 3 SELEKTIV DISTRIMINERING (SD) Forslagene vurderes. Eventuelle gjenstander som måler under eller over 1 dm, blir igjen her. De som måler nøyaktig 1 dm flytes til SG. 4 SELEKTIV GENERALISERING (SG) Alle gjenstandene i denne boksen har det til felles at de måler 1dm.

8 GRUNNLEGGENDE BEGREPER: FARGE FORM linjeform: rettlinjet - bueformet - vinkelformet flateform: trekantede - firkantede - runde romform: trekantede - firkantede - runde STILLING vannrett - loddrett - skrå STØRRELSE lengde - høyde - bredde - dybde PLASS i rekke av hendelser - rekkefølge - først - sist ANTALL antall deler - et hele - deler av et hele MØNSTER RETNING omfatter bevegelse FUNKSJON brukes til STOFF art - egenskaper LEVENDE/IKKE LEVENDE LYD språklyd OVERFLATE TEMPERATUR SMAK sur - søtt - salt - bitter LUKT TID FORANDRING FART VEKT KRAFT tyngdekraft - elektromagnetisk kraft - trykk VERDI pengeverdi - affeksjonsverdi - rett/galt-vurderinger KJØNN hannkjønn - hunnkjønn - intetkjønn BEGREPSGJENNOMGANG Desimal: (kortord av desimaltall; fra latin, av decimus TIENDE ). Siffer etter komma i en desimalbrøk (tiende betyr tidel, se nedenfor)). Desimaler er sifre etter desimalkomma. - regne ut svaret med to desimaler - brøk, brøk der nevneren er en potens av ti, og der telleren blir skrevet etter komma. - 7/10 skrives 0,7 som desimalbrøk - 67/100 skrives 0,67 som desimalbrøk - 1/1000 skrives som 0,001 som desimalbrøk - komma, komma foran telleren i en desimalbrøk - tall, 1) desimalbrøk 2) desimal - vekt, vekt der loddene veier 1/10, 1/100 osv av gjenstanden som skal veies Desimalsystem: målesystem for mynt, mål og vekt der hver enhet inneholder ti enheter av nærmeste mindre enhet - i 1 liter er det 10dl - i 1dl er det 10cl - i 1cl er det 10ml Komma: (gresk, DEL AV SETNING, av koptein HOGGE AV ) lite skilletegn (,) som brukes i skrift og desimaltall. 8

9 Hele tall, et helt tall som angir et antall, f.eks. 2, kardinaltall. Kardinaltall: naturlige tall Naturlige tall: tallene 0, 1, 2, 3, 4 osv er naturlige tall Ordinaltall: ordinale (av latin ordo REKKEFØLGE ) ordenstall. 1., 2., 3. osv er ordenstall. Den 3. er nr. 3 i en rekke. Den 3. januar betyr den tredje dagen i januar. Potens er egentlig presens partisipp av det latinske verbet posse, å kunne. Det ble også brukt substantivisk og adjektivisk i betydningen som har kraft, er sterk, mektig, innflytelsesrik. Vårt substantiv kommer imidlertid av avledningen potentia, som betyr makt, kraft, innflytelse. Dette ordet er trolig en oversettelse av det greske substantivet dynamis, som oldtidens greske matematikere brukte om det vi kaller andrepotens eller kvadrat. I matematikk: produkt av et antall like faktorer (opphøyd) i fjerde potens (skrevet 3 4 ) Metrisk: (fra gresk, av metron) som gjelder, tilhører eller er regnet ut etter metersystemet. Meter kommer via fransk métre av det greske substantivet metron, som betyr mål, størrelse, lengde, versemål. Det har gitt navn både til metersystemet som ble utviklet i Frankrike på slutten av 1700-tallet, og til grunnenheten i lengdemål. Liter kommer av fransk litre som ble valgt som en av grunnenhetene for rommål etter at det metriske systemet ble innført i Frankrike i Kilo, kilo- (k) kommer av det greske tallordet khilioi, som betyr tusen. Ordet kilo brukes ofte i betydningen kilogram. Forleddet kilo- ble innført i 1793 i forbindelse med overgangen til metersystemet. Gram kommer via fransk gramme av det greske substantivet gramma, som egentlig betyr bokstav, skrift, brev, dvs. noe som er skrevet. Gramma var også den greske betegnelsen for scrupulus, den minste enheten i det romerske vektsystemet. Krone (egentlig om mynt med bilde av en krone) - 1 myntenhet, forkortet kr. - betale med norske kroner, fork. nkr - 2 kronestykker 9

10 Multiplisere kommer av det latinske verbet multiplicare, som egentlig betyr å mangfoldiggjøre. det er sammensatt av av adjektivet multi og verbet plicare, som betyr å vikle, folde sammen, og derfor oversettes med å folde sammen flere ganger. Dette kan minne litt om å oppfatte multiplikasjon som gjentatt addisjon av like addender. I matematikk: å finne produktet av to eller flere tall, gange. 3 multiplisert med 8 er 24 (3 8 = 24). Mulitplikator kommer av det senlatinske substantivet multiplicator som er avledet av multiplicare. Suffikset or angir at ordet har en utøvende funksjon, så en multiplikator er en som mangfoldiggjør. I matematikk: tall som en multipliserer med. Multiplikand: (fra latin (MANGFOLGIGGJØRE ) tall som skal multipliseres med et annet. Multiplikand og multiplikator blir med en fellesbetegnelse kalt faktorer. Dividere: en norsk form av det latinske verbet division som betyr å dele, kløve, skille. I matematikk: dele et tall i like store deler dividert med 9 er 7. Funksjon: kommer av det latinske substantivet functio, utførelse. 1 virksomhet, gjøremål, tjeneste, oppgave - bruksfunksjon, brukes til - livsfunksjon - være ute av funksjon - ha en funksjon, fylle et behov 2 matematikk: det at en variabel størrelses verdi er avhengig av en annen størrelses verdi Forandring: endring, omslag; variasjon - her er det blitt forandringer - det er en forandring i programmet - en forandring til det bedre avveksling; i dag har jeg fri til en forandring Tonn kommer via engelsk ton av det middelalderlatinske substantivet tunna, som betyr tønne. I matematikk: vektmål, = 1000kg, metrisk tonn. 10

11 Kilder: Ragnar Solvang: Matematisk etymologi med historiske kommentarer. Damm 2002 Bokmålsordboka. Definisjons- og rettskrivingsordbok. Universitetsforlaget 2.utgave 2.opplag 1994 Matematikkleksikon. Kunnskapsforlaget 2.opplag

12 12 w w w. i - s e e. n o

siffer og desimal Grunnleggende begreper plass antall retning størrelse forandring

siffer og desimal Grunnleggende begreper plass antall retning størrelse forandring siffer og desimal Matematisk verktøy for læring av: Grunnleggende begreper plass antall retning størrelse forandring Fagbegreper siffer hele tall desimaler titallsystemet posisjonssystemet desimaltall

Detaljer

Brøk-, desimalog prosentplater 1 = 1:7 = 0,143 0,143 100 = 14,3% = 1:24 = 0,042 0,042 100 = 4,2%

Brøk-, desimalog prosentplater 1 = 1:7 = 0,143 0,143 100 = 14,3% = 1:24 = 0,042 0,042 100 = 4,2% Brøk-, desimalog prosentplater = : = 0, 0, 00 =,% = : = 0, 0, 00 =,% = : = 0, 0, 00 =,% = : = 0, 0, 00 =,% = : = 0, 0, 00 =,% = : = 0, 0, 00 =,% = : = 0, 0, 00 =,% = : = 0,0 0,0 00 =,% = : = 0,0 0,0 00

Detaljer

for matematikklærere Torsdag, 30.april kl 09-15 1,.. 2,..3!

for matematikklærere Torsdag, 30.april kl 09-15 1,.. 2,..3! KUNNSKAPSLØFTET Plan for kompetanseutvikling I Levanger og Verdal kommuner Kurs i MATEMATIKK for matematikklærere Torsdag, 30.april kl 09-15 1,.. 2,..3! Målgruppe Foreleser : Kursdeltakere som går på didaktisk

Detaljer

Kort trykksterk vokal Veiledning med begrepsoversikt

Kort trykksterk vokal Veiledning med begrepsoversikt Kort trykksterk vokal Veiledning med begrepsoversikt Verktøy for å lære å skrive riktig, og å forstå begrepene: vokal konsonant trykk - trykksterk vokal lang - kort vokallyd genitivs-s prefiks suffiks

Detaljer

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN 2016-2017 Læreverk: Multi 6a Lærer: Anita Nordland Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING 34-39 - Finne verdien av et siffer avhengig av hvor i tallet det

Detaljer

siffer og tierovergang

siffer og tierovergang siffer og tierovergang Matteverktøy til læring av: matematiske begreper tierovergang addisjon substraksjon multiplikasjon divisjon veilednings og oppgavehefte c o n c e p t u a l l e a r n i n g c o n

Detaljer

Tallforståelse, tallforståelse, tallforståelse

Tallforståelse, tallforståelse, tallforståelse Tallforståelse, tallforståelse, tallforståelse Hva er så vanskelig med måling egentlig? Ved Marianne Kjeldsberg og Astrid Wara Velkommen! Hvem er vi? Hva er egentlig måling? Å måle er å sammenligne størrelser

Detaljer

FRI KOPIERING "MATTE-PRØVA" Kartlegging av kunnskap og innsikt i matematikk. Oppgaver til bruk ved direkte observasjon

FRI KOPIERING MATTE-PRØVA Kartlegging av kunnskap og innsikt i matematikk. Oppgaver til bruk ved direkte observasjon FRI KOPIERING "MATTE-PRØVA" Kartlegging av kunnskap og innsikt i matematikk Oppgaver til bruk ved direkte observasjon Elev: Prøvd dato: Reidunn Ødegaard & Ragnhild Skaar. - 4. rev.utg., Gjøvik, Øverby

Detaljer

Addisjon og subtraksjon 1358 1357 1307-124-158-158 =1234 =1199 =1149

Addisjon og subtraksjon 1358 1357 1307-124-158-158 =1234 =1199 =1149 Addisjon og subtraksjon Oppstilling Ved addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal skal einarar stå under einarar, tiarar under tiarar osb. Addisjon utan mentetal Addisjon med mentetal 1 212 357 + 32 +

Detaljer

Tall og enheter. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne

Tall og enheter. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne 8 1 Tall og enheter Mål for opplæringen er at eleven skal kunne anslå svar, regne med og uten tekniske hjelpemidler i praktiske oppgaver og vurdere rimeligheten av resultatene 1.1 Regnerekkefølge På ungdomsskolen

Detaljer

Desimaltall FRA A TIL Å

Desimaltall FRA A TIL Å Desimaltall FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side Innledning til desimaltall D - 2 2 Grunnleggende om desimaltall D - 2 2. Tideler, hundredeler og tusendeler D - 6 3 Å regne

Detaljer

Tallregning Vi på vindusrekka

Tallregning Vi på vindusrekka Tallregning Vi på vindusrekka Addisjon... 2 Addisjon: Oppstilling... 3 Addisjon med minnetall... 4 Addisjon med desimaltall... 5 Subtraksjon... 6 Subtraksjon uten låning... 7 Subtraksjon med låning...

Detaljer

Telle med 0,3 fra 0,3

Telle med 0,3 fra 0,3 Telle med 0,3 fra 0,3 Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gi grunner for at mønstrene oppstår. Lage nye mønstre ved å utnytte mønstre en allerede har funnet. Utfordre elevene på å resonnere

Detaljer

Hva er det største tallet du kan lage med disse sifrene?

Hva er det største tallet du kan lage med disse sifrene? Hva er det største tallet du kan lage med disse sifrene? Hvor mange tall tror du det er mellom 0 og? Tall og tallforståelse MÅL I dette kapitlet skal du lære om ulike typer tall plassverdisystemet og tall

Detaljer

Kapittel 1. Tallregning

Kapittel 1. Tallregning Kapittel 1. Tallregning Regning med tall er grunnlaget for mer avansert matematikk. I dette kapitlet repeteres følgende fra grunnskolen: Brøkregning Desimaltall Regning med positive og negative tall Potenser

Detaljer

Kapittel 1. Tallregning

Kapittel 1. Tallregning Kapittel 1. Tallregning Mål for Kapittel 1, Tallregning. Kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre overslag over svar, regne praktiske oppgaver, med og uten digitale verktøy, presentere

Detaljer

Dette er et sammendrag av det du har arbeidet med om tall og tallregning i Nummer 8, Nummer 9 og Nummer 10.

Dette er et sammendrag av det du har arbeidet med om tall og tallregning i Nummer 8, Nummer 9 og Nummer 10. SAMMENDRAG Dette er et sammendrag av det du har arbeidet med om tall og tallregning i Nummer 8, Nummer 9 og Nummer 10. Hvis du trenger mer trening utover oppgavene i Nummer 10, finner du ekstra oppgaver

Detaljer

Posisjonsystemet FRA A TIL Å

Posisjonsystemet FRA A TIL Å Posisjonsystemet FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til posisjonsystemet P - 2 2 Grunnleggende om posisjonsystemet P - 2 3 Titallsystemet P - 3 4 Posisjonsystemet

Detaljer

Matematikk med familien. Lofsrud skole 20.01.2016

Matematikk med familien. Lofsrud skole 20.01.2016 Matematikk med familien Lofsrud skole 20.01.2016 Siv.ing. Magnus Jakobsen Lektor med opprykk, F21 www.lektorjakobsen.no Hanan Abdelrahman Lektor med opprykk, Lofsrud skole www.fb.com/matematikkhjelperen

Detaljer

INNHOLD SAMMENDRAG TALL OG TALLREGNING

INNHOLD SAMMENDRAG TALL OG TALLREGNING SAMMENDRAG TALL OG TALLREGNING INNHOLD TALL OG TALLREGNING... 2 PLASSVERDISYSTEMET... 2 PLASSERING PÅ TALLINJE... 2 UTVIDET FORM... 3 REGNESTRATEGIER... 3 DELELIGHETSREGLER... 3 SKRIFTLIG REGNING... 4

Detaljer

Etter en lang ferie er det en del regneferdigheter vi må friske opp:

Etter en lang ferie er det en del regneferdigheter vi må friske opp: Repetisjonshefte matematikk høsten 7. trinn Navn: Etter en lang ferie er det en del regneferdigheter vi må friske opp: Ganging med store tall s. 2 Deling med store tall s. 2 Brøkregning s. 3 Finne brøkdeler

Detaljer

desimalsystem Matematisk verktøy for læring av:

desimalsystem Matematisk verktøy for læring av: desimalsystem Matematisk verktøy for læring av: Fagbegreper geometri dimensjon form, linje-, flate- og rom vinkel rett-, spiss-, stump parallell grunnflate grunnlinje katet hypotenus sirkel diameter radius

Detaljer

Øvingshefte. Tall tallsystemet vårt

Øvingshefte. Tall tallsystemet vårt Øvingshefte Matematikk Mellomtrinn Tall tallsystemet vårt Copyright Grieg Multimedia AS Kartleggeren øvingshefte Matematikk Mellomtrinn Tall tallsystemet vårt 1 Tall tallsystemet vårt Seksjon 1 Oppgave

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34-45

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34-45 MAL ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6 TRINN 2014/2015. Utarbeidet av: Britt G. Reigstad Læreverk: Multi 6a, 6b, Oppgavebok, Parallellbok, Multi kopiperm og Multi grublishefte 5-7 UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL

Detaljer

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 3, Uke 2-11

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 3, Uke 2-11 1 7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 3, Uke 2-11 KOMPETANSEMÅL Måling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid, og bruke

Detaljer

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter ÅRSPLAN Skoleåret: 2015/16 Trinn: 5 Fag: Matematikk Utarbeidet av: Trine og Ulf Mnd. Kompetansemål Læringsmål (delmål) kriterier for måloppnåelse Aug Sep Okt Nov Beskrive og bruke plassverdisystemet for

Detaljer

ÅRSPLAN. Skoleåret: 16/17 Trinn: 6.trinn Fag: Matematikk

ÅRSPLAN. Skoleåret: 16/17 Trinn: 6.trinn Fag: Matematikk ÅRSPLAN Skoleåret: 16/17 Trinn: 6.trinn Fag: Matematikk Periode med tema Uke 33 35 Tall og regning Titallsystemet, avrunding uke 36 Hoderegning, Addisjon og subtraksjon Uke 37 Negative tall, Kompetansemål

Detaljer

Årsplan i matematikk 5.klasse 2015/16

Årsplan i matematikk 5.klasse 2015/16 Årsplan i matematikk 5.klasse 2015/16 Emne/Innhold Uke Presisering Læremidler Kompetansemål Hele tall 34- Tall og algebra Multi s. 4-10 Multi 5a Kap 1 39 Bestemme tallverdien til sifrene i tall med opp

Detaljer

Full fart med funksjoner, prosent og potens Vg1T, TY, P, PY og Vg2P 75 minutter

Full fart med funksjoner, prosent og potens Vg1T, TY, P, PY og Vg2P 75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Full fart med funksjoner, prosent og potens Vg1T, TY, P, PY og Vg2P 75 minutter Full fart med funksjoner, prosent og potens er et skoleprogram hvor elevene går fra

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i matematikk for 6. trinn 2015/16 Lekser: Elevene får hver uke et lekseark som skal gjøres i lekseboka. Dette leksearket er trening på de fire regneartene, samt

Detaljer

Addisjon og. subtraksjon. Muntlig tilbake- - Bruke metoder for hoderegning, overslagsregning, skriftlig regning - Addisjon. enn

Addisjon og. subtraksjon. Muntlig tilbake- - Bruke metoder for hoderegning, overslagsregning, skriftlig regning - Addisjon. enn ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. TRINN 2016/2017 Læreverk: Multi 5a og b Lærer: Ruben Elias Austnes Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING - Finne verdien av et siffer HELE TALL Titallsystemet Tallinjer

Detaljer

Læringstrapp tall og plassverdisystemet

Læringstrapp tall og plassverdisystemet Læringstrapp tall og plassverdisystemet 4. Bruke enkle brøker som 1/2, 1 /4, 1 /3, 1 /6, 1 /8, 1 /10 og enkle desimaltall som 0,5, 0,25, 0,75, og 0,1 i praktiske sammenhenger. Gjenkjenne partall, oddetall,

Detaljer

Desimaltall og standard algo ritmen for divisjon med papir Elise Klaveness

Desimaltall og standard algo ritmen for divisjon med papir Elise Klaveness Desimaltall og standard algo ritmen for divisjon med papir Elise Klaveness Figur 1. Standardalgoritme for divisjon. Jeg underviser i matematikk for lærerstudenter og opplever år etter år at de færreste

Detaljer

5. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2

5. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2 1 5. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2 KOMPETANSEMÅL Tall og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal,

Detaljer

KAPITTELPRØVE 1. KAPITTEL 1 God start. Hvor stor del av figuren er a) grå b) hvit. Hva er størst av. a) og 2 10. b) og. c) og 3 1.

KAPITTELPRØVE 1. KAPITTEL 1 God start. Hvor stor del av figuren er a) grå b) hvit. Hva er størst av. a) og 2 10. b) og. c) og 3 1. KAPITTELPRØVE 1 KAPITTEL 1 God start 1 Hvor stor del av figuren er a) grå b) hvit 2 Hva er størst av 1 6 a) og 2 10 1 5 b) og 2 10 2 4 c) og 3 10 3 1 d) og 4 3 3 a) Hvordan deler vi inn området mellom

Detaljer

Foreldrene betyr all verden! Brynhild Farbrot

Foreldrene betyr all verden! Brynhild Farbrot Foreldrene betyr all verden! Brynhild Farbrot Foosnæs brynhild.foosnas@ude.oslo.kommune.no @BrynhildFF Plan for kvelden Hva kan dere foreldre bidra med? Matematikkfaget i skolen i dag Spill og aktiviteter

Detaljer

Ordliste matematikk. Addere (addisjon) Areal. Divisjon. Addere er å "legge sammen" tall.

Ordliste matematikk. Addere (addisjon) Areal. Divisjon. Addere er å legge sammen tall. Ordliste matematikk Addere (addisjon) Addere er å "legge sammen" tall. Regnetegnet for addisjon er +. 3+4 er en addisjon. Summen er 7. Tallene som adderes kalles ledd. Areal Areal er et mål for hvor stor

Detaljer

ÅRSPLAN MATEMATIKK 7. TRINN 2016/17

ÅRSPLAN MATEMATIKK 7. TRINN 2016/17 ÅRSPLAN MATEMATIKK 7. TRINN 2016/17 Uke Tema Læringsmål Lærestoff Metoder 34 36 God start Kunne avgjøre hvilken nevner brøken har ut fra oppdeling av helheten Kunne avgjøre hvilken brøk som er størst ut

Detaljer

Målenheter for vekt: tonn, kg, hg, g. Måling med omgjøring i km, m, dm, cm, mm. Måling med volum.

Målenheter for vekt: tonn, kg, hg, g. Måling med omgjøring i km, m, dm, cm, mm. Måling med volum. Årsplan i matematikk 6.trinn 2015-16 Læreverk: MULTI Uk Kompetansemål i Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering e kunnskapsløftet. 34-37 Repetisjon Målenheter for vekt: tonn, kg, hg, g - De fire regneartene.

Detaljer

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 5.trinn Lærebok: Grunntall 5A og 5B

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 5.trinn Lærebok: Grunntall 5A og 5B Lokal læreplan Sokndal skole Fag: Matematikk Trinn: 5.trinn Lærebok: Grunntall 5A og 5B Uke Tema Komp.mål (direkte fra læreplanen) Læringsmål Uke 34 42? Uke 42-46 Repetisj on tidligere tema. Forbere dende

Detaljer

REPETISJON, 10A, VÅR 2017.

REPETISJON, 10A, VÅR 2017. REPETISJON, 10A, VÅR 2017. Jeg har satt opp en sjekkliste som kan benyttes som hjelp til repetisjon før heldagsprøva, 23.03.17, og eksamen. Bruk lærebokas oppsummeringskapittel, utdelte hefter og diverse

Detaljer

Årsplan i matematikk - 1. klasse 2014-2015

Årsplan i matematikk - 1. klasse 2014-2015 Antall timer pr : 4 timer Lærere: Ida Nystuen Askjer og Elise G. Solberg Læreverk: Multi Gyldendal Grunnbok 1A og 1B + Oppgavebok 1 Nettstedet: www.gyldendal.no/multi Årsplan i matematikk - 1. klasse 2014-2015

Detaljer

Brukerveiledning for webapplikasjonen. Mathemateria 01.02.2015. Terje Kolderup

Brukerveiledning for webapplikasjonen. Mathemateria 01.02.2015. Terje Kolderup Brukerveiledning for webapplikasjonen Mathemateria 01.02.2015 Terje Kolderup Innhold Brukerveiledning for webapplikasjonen...1 Mathemateria...1 Introduksjon...3 Typisk eksempel og bryterstyring...3 Innlogging...4

Detaljer

a) 5 5 b) 7 9 c) 1 0 d) 5 10 2,6 3,8 5 5,9 5,6 0,1 3,8 Tegn tallinjer og merk av brøkene. Skriv tallene på utvidet form.

a) 5 5 b) 7 9 c) 1 0 d) 5 10 2,6 3,8 5 5,9 5,6 0,1 3,8 Tegn tallinjer og merk av brøkene. Skriv tallene på utvidet form. 1 Skriv av og sett inn < eller >. a) 5 5 b) 7 9 c) 1 0 d) 5 10 2 Tegn en tallinje fra 6 til 6. Merk av tallene så nøyaktig som mulig. 2,6 3,8 5 5,9 5,6 0,1 3,8 3 Tegn tallinjer og merk av brøkene. 1 3

Detaljer

Spill om kort 1) Førstemann som har samlet inn et avtalt antall kort (f.eks 10 stk) uansett tema og vanskegrad, har vunnet.

Spill om kort 1) Førstemann som har samlet inn et avtalt antall kort (f.eks 10 stk) uansett tema og vanskegrad, har vunnet. Spillevarianter Basis spillevarianter er presentert i elevboka, Tema B tall side 54. Her finner du også spillebrettet. I elevboka er spillet knyttet til desimaltall, men ved bruk av spillekortene kan man

Detaljer

Regning med tall og bokstaver

Regning med tall og bokstaver Regning med tall og bokstaver M L N r du har lest dette kapitlet, skal du kunne ^ bruke reglene for br kregning ^ trekke sammen, faktorisere og forenkle bokstavuttrykk ^ regne med potenser ^ l se likninger

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall MATEMATIKK 6.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA Elevene skal: Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltall.

Detaljer

Tall Vi på vindusrekka

Tall Vi på vindusrekka Tall Vi på vindusrekka Tall og siffer... 2 Dekadiske enheter... 3 Store tall... 4 Avrunding... 5 Tverrsum... 8 Partall og oddetall... 9 Primtall... 10 Sammensatte tall... 11 Faktorisering... 13 Negative

Detaljer

Skal kunne regne med de fire regneartene i både oppstilte stykker og i oppgaver fra dagliglivet.

Skal kunne regne med de fire regneartene i både oppstilte stykker og i oppgaver fra dagliglivet. Mattelekse uke 36 A Vi avsluttet temaet kunnskaper om tall forrige uke, men bruker denne leksen på å fordøye det vi jobbet med i uke 35. Vis hvordan du kommer frem til svarene dine. Husk utregning, benevning

Detaljer

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016 LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016 TID EMNE DELMÅL LÆRINGSKJENNETEGN/ VURDERINGSKRITERIER Høy Middels Lav måloppnåelse måloppnåelse måloppnåelse KJØP OG SALG Lære om : - Sedler og mynters

Detaljer

Binære tall og andre morsomheter

Binære tall og andre morsomheter Lærerveiledning Binære tall og andre morsomheter Passer for: Varighet: Vg1T og Vg2P 90 minutter Binære tall og andre morsomheter er et skoleprogram hvor elevene får en annerledes tilnærming til totallsystemet,

Detaljer

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016 Uke nr. Kap. Emne/Tema: Kompetansemål etter 7. årstrinn: 34-39 Kap. 1 Hele tall. Beskrive og bruke Titallsystemet. plassverdisystemet for Tall og Avrunding. desimaltal, rekne med regning Addisjon og positive

Detaljer

Hvor mye må jeg betale for 2 kg appelsiner?

Hvor mye må jeg betale for 2 kg appelsiner? Hvor mye må jeg betale for 2 kg appelsiner? 5 Jeg har omtrent 380 kr 400 kr! Avrunding og overslag MÅL I dette kapitlet skal du lære om avrunding av hele tall avrunding av desimaltall overslag i addisjon

Detaljer

Her lager du mål du kan kopiere inn på ukebrev. Her skriver stikkord om hva elevene skal gjøre. Det kan holde med plenum + arbeidsoppgaver

Her lager du mål du kan kopiere inn på ukebrev. Her skriver stikkord om hva elevene skal gjøre. Det kan holde med plenum + arbeidsoppgaver Dette blir som en innholdsfortegnelse. Finn riktig mål fra kunnskapsløftet: kopier inn fra udir.no. 34 35 Hele tall, Titallssystemet Avrunding Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne

Detaljer

Telle med 19 fra 19. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 19 fra 19 Planleggingsdokument

Telle med 19 fra 19. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 19 fra 19 Planleggingsdokument Telle med 19 fra 19 Mål Generelt: Søke etter mønstre og sammenhenger. Gi grunner for at mønstrene oppstår. Lage nye mønstre ved å utnytte mønstre en allerede har funnet. Utfordre elevene på å resonnere

Detaljer

Potenser og tallsystemer

Potenser og tallsystemer 8 1 Potenser og tallsystemer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne regne med potenser og tall på standardform med positive og negative eksponenter og bruke dette i praktiske sammen henger gjøre rede

Detaljer

Hvor mye koster 10 kurver plommer?

Hvor mye koster 10 kurver plommer? Hvor mye koster 10 kurver plommer? 13 Jeg runder av tallene til 50 kr, 200 kr og 350 kr for å se om jeg har nok! Smart, ikke sant!? Kr 48,- Kr 199,- Kr 353,- Hoderegning og avrunding MÅL I dette kapittelet

Detaljer

Telle med 15 fra 4. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 15 fra 4 Planleggingsdokument

Telle med 15 fra 4. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 15 fra 4 Planleggingsdokument Telle med 15 fra 4 Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gi grunner for at mønstrene oppstår. Lage nye mønstre ved å utnytte mønstre en allerede har funnet. Utfordre elevene på å resonnere

Detaljer

Matematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune

Matematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune Lokal læreplan i Matematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune Grunnskolen 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Hovedområder.. side 3 Gjennomføring.. side 10 Målark. side 11 Digitale ressurser.. side 19 2 HOVEDOMRÅDER Matematikkplanen

Detaljer

Årsplan i matematikk for 5., 6. og 7. klasse 2011/2012 For hvert kapittel/nytt emne vil det bli laget egne periodeplaner

Årsplan i matematikk for 5., 6. og 7. klasse 2011/2012 For hvert kapittel/nytt emne vil det bli laget egne periodeplaner Årsplan i matematikk for 5., 6. og 7. klasse 2011/2012 For hvert kapittel/nytt emne vil det bli laget egne periodeplaner - Gjennom hele året: Vurdering - Ukesluttprøver utgangspunkt i ukas undervisningsmål

Detaljer

KAPITTELPRØVE 1. KAPITTEL 1 God start. Hvor stor del av figuren er a) grå b) hvit. Hva er størst av. a) og 2 10. b) og. c) og 3 1.

KAPITTELPRØVE 1. KAPITTEL 1 God start. Hvor stor del av figuren er a) grå b) hvit. Hva er størst av. a) og 2 10. b) og. c) og 3 1. KAPITTELPRØVE 1 KAPITTEL 1 God start 1 Hvor stor del av figuren er a) grå b) hvit 2 Hva er størst av 1 6 a) og 2 10 1 5 b) og 2 10 2 4 c) og 3 10 3 1 d) og 4 3 3 a) Hvordan deler vi inn området mellom

Detaljer

Telle med 120 fra 120

Telle med 120 fra 120 Telle med 120 fra 120 Mål Generelt: Søke etter mønstre og sammenhenger. Gi grunner for at mønstrene oppstår. Lage nye mønstre ved å utnytte mønstre en allerede har funnet. Utfordre elevene på å resonnere

Detaljer

Studentene skal kunne. gjøre rede for begrepene naturlige, hele, rasjonale og irrasjonale tall. skrive mengder på listeform

Studentene skal kunne. gjøre rede for begrepene naturlige, hele, rasjonale og irrasjonale tall. skrive mengder på listeform 1 10 Tall og tallregning Studentene skal kunne gjøre rede for begrepene naturlige, hele, rasjonale og irrasjonale tall definere og benytte de anerkjente skrivemåtene for åpne, halvåpne og lukkede intervaller

Detaljer

-utvikle og bruke ulike regnemetoder for addisjon og. subtraksjon av flersifrede tall både i hodet og på papiret.

-utvikle og bruke ulike regnemetoder for addisjon og. subtraksjon av flersifrede tall både i hodet og på papiret. Årsplan for 3.trinn matematikk 2016-2017 U 35 Telle og regne Tallene 0-100 36 Telle og regne med tallene 0-100 Stille opp addisjonsstykker uten/med veksling Grunntall 3A kap. 1 Grunntall 3A kap. 1 OMPTANSMÅL

Detaljer

MATEMATIKK. September

MATEMATIKK. September MATEMATIKK Periode Hovedområde Kompetansemål Innhold / metode August Tall og algebra Sette sammen og dele opp tiergrupper Gjenkjenne, samtale om og videreføre September strukturer i enkle tallmønstre Bruke

Detaljer

GODE ALGORITMER. Mekanisk regneferdighet. Forskningens konklusjon. Hva kreves i læreplanen? Var alt bedre før? 17.09.2012

GODE ALGORITMER. Mekanisk regneferdighet. Forskningens konklusjon. Hva kreves i læreplanen? Var alt bedre før? 17.09.2012 Mekanisk regneferdighet GODE ALGORITMER IKKE SØRGELIG SUBTRAKSJON OG DYSTER DIVISJON Bjørnar Alseth Multi i Vest 2012 Forskningens konklusjon Hva kreves i læreplanen? Forskerne er enige om 1. Vi må ikke

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Matematikk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 3ab Lærer: Therese Hermansen og Monica Strand Brunvoll Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode

Detaljer

Multiplikasjon 1. Introduksjonsoppgave:

Multiplikasjon 1. Introduksjonsoppgave: Multiplikasjon 1 Multiplikasjon er en av de fire regneartene som i mange tilfeller er en effektiv måte å skrive og regne ut gjentatt addisjon på. Svaret i et multiplikasjonsstykke kalles produkt, og tallene

Detaljer

Ukeplan for 5B. Uke 36. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Naturfag Hypotese og forsøk.

Ukeplan for 5B. Uke 36. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Naturfag Hypotese og forsøk. Ukeplan for 5B Uke 36 Husk! Alle skal ha med meldebok. Gymtøy til tirsdag. 08.30 10.00 10.15 11.00 11.45 13.15 Mandag 31.08 Tirsdag 01.09 Onsdag 02.09 Torsdag 03.09 Fredag 04.09 Naturfag Engelsk Hypotese

Detaljer

Kapittel 7. Lengder og areal

Kapittel 7. Lengder og areal Kapittel 7. Lengder og areal Dette kapitlet handler om å: Beregne sider i rettvinklede trekanter med Pytagoras setning. Beregne omkrets av trekanter, firkanter og sirkler. Beregne areal av enkle figurer,

Detaljer

Divisjon med desimaltall

Divisjon med desimaltall Divisjon med desimaltall Mål Generelt: Divisjon med desimaltall. Mønster og sammenhenger i divisjon. Spesielt: Bruke overslag til å vurdere plassering av desimalkomma. Se hva som skjer med kvotienten når

Detaljer

Årsplan i Matematikk

Årsplan i Matematikk Årsplan i Matematikk Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 5A Kap 1: God start Kunne utvikle og bruke ulike regnemetoder for addisjon og subtraksjon

Detaljer

Læringsstøttende prøver. September 2013. Matematikk 5. 10. årstrinn Ressurshefte. Tall og Tallregning. Bokmål

Læringsstøttende prøver. September 2013. Matematikk 5. 10. årstrinn Ressurshefte. Tall og Tallregning. Bokmål Læringsstøttende prøver September 2013 Matematikk 5. 10. årstrinn Ressurshefte Tall og Tallregning Bokmål Innledning...3 Innhold del 1: Analyse av oppgavene i læringsstøttende prøver...4 Tall og tallregning...4

Detaljer

Årsplan Matematikk Skoleåret 2015/2016

Årsplan Matematikk Skoleåret 2015/2016 Årsplan Matematikk Skoleåret 2015/2016 Mål for faget Elevene elsker matematikk og gleder seg over hver time de skal ha i faget. Elevene skal kjenne tallsymbolene fra 0 til 20. Elevene skal beherske å skrive

Detaljer

plassere negative hele tall på tallinje

plassere negative hele tall på tallinje Kompetansemål etter 7. trinn Tall og algebra: 1. beskrive plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og negative hele tall, desimaltall, brøker og prosent, og plassere dem på tallinje 2. finne

Detaljer

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen Standarder (gjennom hele semesteret) : - Å kunne uttrykke seg muntlig. Å forstå og kunne bruke det matematiske språket, implementeres

Detaljer

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering Årsplan i matematikk 6.trinn 2016-17 Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering i kunnskapsløftet. 33-38 beskrive og plassverdisystem et for regne med positive og brøker og prosent,

Detaljer

Læreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra:

Læreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra: Kartlegging / vurdering av nivå Begynn året med et kort kurs i tall-lære og matematiske symboler. Deretter kartlegging som plasserer elevene i nivågruppe. De som kan dette, jobber med tekstoppgaver / problemløsning.

Detaljer

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i Lærebok: Tusen Millioner, Gjerdrum og Skovdahl Tallbok (rutebok i A5 format) Barn lærer matematikk gjennom spill, leik, utforsking og aktiv samhandling. Språkets betydning er veldig viktig for å forstå

Detaljer

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: MATEMATIKK Trinn: 6 Lærer: Kari Oftebro /Bente Krågeland Organisering: 6.klasse har 2 økter i uka med matematikk. En økt med halv klasse og en økt med full

Detaljer

Emnekode: LGU 51014 Emnenavn: Matematikk 1 (5 10), emne 1. Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig

Emnekode: LGU 51014 Emnenavn: Matematikk 1 (5 10), emne 1. Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig Sensurveiledning Emnekode: LGU 51014 Emnenavn: Matematikk 1 (5 10), emne 1 Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig Oppgave 1 Figuren viser hvordan en nettside forklarer en metode for addisjon og

Detaljer

HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016

HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016 HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016 Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til utvikling av og er ein del av fagkompetansen.

Detaljer

ADDISJON FRA A TIL Å

ADDISJON FRA A TIL Å ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger

Detaljer

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall:

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall: KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall: 1. Telle til 100, dele opp og byggemengder oppt il 10, sette sammen og dele opp tiergrupper. 2. Bruke tallinjen til beregninger og å angi tallstørrelser. 3. Gjøre overslag

Detaljer

Kartlegging av tallforståelse trinn

Kartlegging av tallforståelse trinn Kartlegging av tallforståelse 1. 10. trinn Ingvill Merete Stedøy-Johansen og May Renate Settemsdal 29-Oct-06 Veiledning Kartleggingstester Vurderingsskjemaer Retningslinjer for oppfølgende intervju 29-Oct-06

Detaljer

Plassverdisystemet for tosifrede tall

Plassverdisystemet for tosifrede tall side 1 Detaljert eksempel om Plassverdisystemet for tosifrede tall Dette er et forslag til undervisningsopplegg knyttet til kompetansemål på 2. årstrinn i hovedområdet Tall og algebra. Kompetansemål etter

Detaljer

Fagplan, 4. trinn, Matematikk

Fagplan, 4. trinn, Matematikk Fagplan, 4. trinn, Matematikk Måned Kompetansemål - K06 Læringsmål / delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: August UKE 33, 34 OG 35. September UKE 36-39

Detaljer

Årsplan matematikk 1. trinn skoleåret 15/16

Årsplan matematikk 1. trinn skoleåret 15/16 Årsplan matematikk 1. trinn skoleåret 15/16 FAG Den lokale læreplanen for faget må: Sees i sammenheng med det aktuelle trinn Sikre at skolen jobber med alle kompetansemål i faget Aktuelle elementer fra

Detaljer

Årsplan i matematikk 2016/2017

Årsplan i matematikk 2016/2017 Årsplan i matematikk 2016/2017 Antall timer pr. uke: 4 Lærer: Irene Fodnestøl Læreverk:, Multi 5b,, Smart Nettsted: http://podium.gyldendal.no/multi?page=elev Periode Kompetansemål fra Kunnskapsløftet

Detaljer

DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK

DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK For elever fra 1. 5. trinn Del C: Notatark til kartleggingsleder Elev: Født: Skole: Klassetrinn: Kartleggingsleder: Andre til stede: Sted og dato for kartlegging:

Detaljer

Halvårsplan i matematikk Vår 5. trinn 2011-2012

Halvårsplan i matematikk Vår 5. trinn 2011-2012 Halvårsplan i matematikk Vår 5. trinn 2011-2012 UKE 1 EMNE / PÅ SKOLEN Varmt og kaldt Tallinjen SIDE TALL RØD 12 13 SIDE TALL Gul 22 23 HJEMMELEKSE GRØNN RØD SVART Du skal vite hvordan man setter opp en

Detaljer

Brøk Vi på vindusrekka

Brøk Vi på vindusrekka Brøk Vi på vindusrekka Brøken... 2 Teller og nevner... 3 Uekte brøk... 5 Blanda tall... 6 Desimalbrøk... 8 Pluss/minus... 9 Multiplikasjon... 11 Likeverdige brøker... 12 Utviding... 13 Forkorting... 14

Detaljer

FAKTORISERING FRA A TIL Å

FAKTORISERING FRA A TIL Å FAKTORISERING FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til faktorisering F - 2 2 Grunnleggende om faktorisering F - 2 3 Fremgangsmåter F - 3 3.1 Den grunnleggende

Detaljer

Oppgave 1.20 Hvordan kan man stimulere til matematisk tenkning ved å lese om Pippi og/eller Ole Aleksander?

Oppgave 1.20 Hvordan kan man stimulere til matematisk tenkning ved å lese om Pippi og/eller Ole Aleksander? Ekstraoppgaver Kapittel 1 Oppgave 1.18 Finn andre eksempler på regler og sanger som egner seg i arbeidet med tall og telling i barnehagen. Drøft hvilke matematiske erfaringer barn får ved å delta i disse

Detaljer

Vi anbefaler at elevene blir introdusert for likninger via en praktisk problemstilling. Det kan for eksempel være:

Vi anbefaler at elevene blir introdusert for likninger via en praktisk problemstilling. Det kan for eksempel være: Likninger og algebra Det er større sprang fra å regne med tall til å regne med bokstaver enn det vi skulle tro. Vi tror at både likninger og bokstavregning (som er den algebraen elevene møter i grunnskolen)

Detaljer

Hovedemne Mål Innhold Arbeidsmåte Vurdering Pluss 7A Grunnbok kapittel 13 a s 4-17

Hovedemne Mål Innhold Arbeidsmåte Vurdering Pluss 7A Grunnbok kapittel 13 a s 4-17 Ekrehagen Skole Årsplan i matematikk 7. klasse 2008/2009 GENERELLE MÅL: Undervisningen vil ta sikte på å skape en undring hos den enkelte elev for livet i sin helhet og for de grunnleggende spørsmål som

Detaljer

Matematikk i 1. klasse

Matematikk i 1. klasse Matematikk i 1. klasse Bergen kommune 3. og 4. juni 2009 Anne Kari SælensmindeS 08.06.2009 1 tall siffer mengder antall doble sirkler ruter kanter posisjoner tiere mønster 08.06.2009 2 Mål l for denne

Detaljer

Årsprøve i matematikk for 9. trinn Kannik skole

Årsprøve i matematikk for 9. trinn Kannik skole Årsprøve i matematikk for 9. trinn Kannik skole Våren 2013 bokmål Navn: Gruppe: Informasjon Oppgavesettet består av to deler hvor alle oppgaver skal besvares. Del 1 og del 2 blir delt ut samtidig, men

Detaljer

ÅRSPLAN for skoleåret 2015 /-2016 i Matematikk

ÅRSPLAN for skoleåret 2015 /-2016 i Matematikk ÅRSPLAN for skoleåret 2015 /-2016 i Matematikk Faglærer: Nina Gausdal Fagbøker/lærestoff: Grunntall 6a og 6b Uke 35-36 Læreplanmål (kunnskapsløftet) Delmål Tema/emne Addere tall med addere to tall ved

Detaljer