Kort trykksterk vokal Veiledning med begrepsoversikt
|
|
- Mathias Egeland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kort trykksterk vokal Veiledning med begrepsoversikt Verktøy for å lære å skrive riktig, og å forstå begrepene: vokal konsonant trykk - trykksterk vokal lang - kort vokallyd genitivs-s prefiks suffiks homonym m.f c o n c e p t u a l l e a r n i n g
2 RETTSKRIVINGSREGEL OM KORT TRYKKSTERK VOKAL Denne veiledningen er ment som en utfyllende forklaring til skjemaet, Rettskrivningsregel om kort trykksterk vokal. Veiledningen henvender seg til lærere og foreldre. I tillegg til skjemaet, har i:see utviklet ordkort (varenr. n003) til rettskrivingsskjemaet. Kortstokken inneholder 362 ordkort, som hører til under de forskjellige reglene, samt en fasit som viser i hvilken kolonne ordene skal skrives inn i. Kortene kan også brukes til å finne ordpar og til ulike spill som f.eks. Memory. Læringsmål Målet ved bruk av skjemaet og ordkortene, er at elevene skal lære å skrive ord med kort trykksterk vokal riktig, samt å få en oversikt over de forskjellige reglene. Vi håper at Rettskrivningsregel om kort trykksterk vokal vil stimulere og fremme læringsprosessen. Lykke til! For mer informasjon om i:see s produkter se: Skjemaet rettskrivningsregler om Kort trykksterk vokal er et designbeskyttet produkt fra i:see Conceptual learning. Det gis ikke tillatelse til å kopiere produktet eller veiledning uten spesiell avtale med i:see Conceptual learning DA. Copyright i:see Conceptual learning
3 OM SKJEMAET Produktet Kort trykksterk vokal framstiller rettskrivingsregelen om ofte blir kalt dobbel konsonant og forenkling av dobbel konsonant. Fordi det er vokalene, når disse uttales kort (i tid), og med trykk, som avgjør hvordan et ord skrives, har vi kalt produktet Kort trykksterk vokal. På s.7 i veiledningen finnes en firetrinns begrepsundervisningsmodell for begrepsanalyse. Ved å bruke konkreter som eksempler for begrepet som skal læres, vil det være mulig å foreta en begrepsanalyse. Alfabetet og rekkefølge For lærere og foreldre med elever i barneskolen, anbefales det å sjekke ut om elevene kan alfabetet, og i riktig rekkefølge. Det grunnleggende begrepet rekkefølge må i enkelte tilfeller læres. Hva kommer f.eks. etter bokstaven t, hva kommer foran bokstaven o? I hvilken rekkefølge kommer bokstavene mellom o og t? Se s. 8 i veiledningsheftet under listen over begrepene som danner grunnlag for å forstå regelen om kort trykksterk vokal. Se hva begrepene alfabet og rekkefølge betyr. Vokaler og konsonanter For å lære rettskriving om kort trykksterk vokal, forutsettes det at elevene vet forskjell på vokaler og konsonanter. På baksiden av skjemaet over rettskrivingsreglene, er begrepene vokal og konsonant definert. Der finnes det også oppgaver som vil gi innsikt og forståelse av begrepene. Kort eller lang vokallyd Det henvises til kort og lang vokallyd i rettskrivingsregelen. Her er det snakk om tiden det tar å uttale en lang og en kort vokallyd. Er det f eks kort eller lang vokallyd i ordet pus? Vi kan bruke lang tid på å uttale vokalen u i ordet pus, uten at meningen med ordet forandres. Da er vi sikre på at vokallyden er lang. I ordet puss derimot, er vokallyden u kort. Holder vi lenge på vokalen u i ordet puss, forandrer ordet mening. På forsiden av skjemaet er det to kolonner for å sette inn ord med kort og lang vokallyd. Den første kolonnen er for ord som uttales med lang vokallyd. Kolonne nummer to er for ord som uttales med kort vokallyd. Dette gir fin øvelse i å høre forskjell på ord med kort og lang vokallyd. Elevene skal erfare hva som skjer med skrivemåten av ord, der vokalen uttales med kort eller lang vokallyd. Evnen til å oppfatte og forstå beskjeden som kort eller lang vokallyd gir, danner grunnlag for å forstå regelen om kort trykksterk vokal. Dette må være lært før man går videre i læreprosessen. 3
4 GRUNNLEGGENDE BEGREPER Det henvises til ca. 20 grunnleggende begreper som må læres, uavhengig av hvilke skolefag det er snakk om. Dette er sanserelaterte begreper, det vil si de ordene/begrepene vi bruker for å beskrive det vi ser, hører, lukter, smaker og føler ved å berøre, ta på. Grunnleggende begreper: FARGE FORM linjeform: rettlinjet - bueformet - vinkelformet flateform: trekantede - firkantede - runde romform: trekantede - firkantede - runde STILLING vannrett - loddrett - skrå STØRRELSE lengde - høyde - bredde - dybde PLASS i rekke av hendelser - rekkefølge - først - sist ANTALL antall deler - et hele - deler av et hele MØNSTER RETNING omfatter bevegelse FUNKSJON brukes til STOFF art - egenskaper LEVENDE/IKKE LEVENDE LYD språklyd OVERFLATE TEMPERATUR SMAK sur - søtt - salt - bitter LUKT TID FORANDRING FART VEKT KRAFT tyngdekraft - elektromagnetisk kraft - trykk VERDI pengeverdi - affeksjonsverdi - rett/galt-vurderinger KJØNN hannkjønn - hunnkjønn - intetkjønn I listen over begreper som må være lært som forutsetning for å forstå rettskrivingsregelen om kort trykksterk vokal, finnes også begrepet trykk i betydningen av trykk på stavelser og språklyder. På baksiden av skjemaet over rettskrivingsregelen er dette forklart, og det er oppgaver som vil underbygge betydningen av begrepet. Rettskrivingsregelen om kort trykksterk vokal Når elevene har lært begrepene vokal, konsonant, kort og lang vokallyd og trykksterk vokal, blir det enklere å følge de 9 alternativene med unntak innenfor regelen. Det skjematiske oppsettet av rettskrivingsregelen vil lette innlæringen. NB! I skjemaet er det plass til å skrive inn ord som hører hjemme under de ulike alternativene. Unntak fra disse er tatt med. 4
5 Skjemaet viser at ord med kort trykksterk vokal, kan skrives både med to like og to ulike konsonanter etter hverandre. Et eksempel kan være ordet sykkel. Her er vokalen y kort og trykksterk, og vi skriver derfor to like konsonanter etter hverandre. I ordet, sykle, er vokalen y fortsatt kort og trykksterk, men her skriver vi to ulike konsonanter etter hverandre. Grunnen til det er regelen som sier at vi ikke kan ha to like konsonanter etter hverandre, og så føye til en ny konsonant. Vi tar derfor bort en av de to like konsonantene og føyer til den nye konsonanten. l Ordet, sykle, skrives derfor med to ulike konsonanter etter hverandre. I noen ord skrives det både tre og fire ulike konsonanter etter hverandre. I f.eks. ordene hanske eller venstre, hvor vokalen a er kort og trykksterk, skrives ordene med tre og fire ulike konsonanter etter hverandre. Det er viktig at eleven blir gjort oppmerksom på dette slik at de ikke tror at de aldri kan skrive tre eller fire ulike konsonanter etter hverandre. Homonymer På s. 8 i veiledningen er det satt opp en liste over homonyme ordpar. Homonymer er ord som enten skrives eller uttales likt, men med ulik betydning. Ordene skal skall, danner et slikt ordpar, skal i betydningen: jeg skal reise, og skall i betydningen: eggeskall. Ved å lære om homonymer, blir det lettere å å skrive ordene riktig, alt etter hvilken kontekst ordet står i. BEGREPSANALYSE Begrepsanalysen foregår i fire trinn. Par assosiasjon (PA) (par forbindelse). Læreren (eller forelder) velger to vokaler, f.eks. en a og en y. Det er viktig at læreren først viser vokalene hver for seg, og navngir disse. Deretter vises bokstavene sammen, og det presiseres at begge bokstavene er vokaler. Samtidig må de artikuleres tydelig, både med stemme og tale-organet når de sier a og y. Det må komme tydelig fram at vokalene uttales med åpen munn, at luften strømmer fritt ut av munnen, at tungen er i ro nede og at vokalene sies med én språklyd, uten at dette forklares med ord. Demonstrer dette. Selektiv assosiasjon (SA) (en utvalgt likhet). Elevene skal finne bokstaver de mener er vokaler. De skal velge bokstaver som de mener har fellestrekk med de to vokalene som ble demonstrert. Assosiasjonslæring av begrepet, knyttet til taleferdighet, gir begrepsrelevante erfaringer. 5
6 Ved å spørre seg selv om de bokstavene de har funnet fram til, er vokaler, må de sammenligne disse med de bokstavene som ble demonstrert. Hver for seg skal elevene vurdere om bokstaven sies slik som læreren demonstrerte. Er bokstaven en vokal eller en konsonant? Hvorfor er den eventuelt en vokal, eventuelt ikke en vokal? Selektiv diskriminering (SD) (forskjellsoppdagelse). Her er dialogen viktig. Om nødvendig demonstreres vokalene a og y på nytt. Gjennom diskusjon skal elevene komme fram til om deres vurdering er riktig. De bokstavene som gjennom diskusjonen viser seg ikke å være vokaler, diskrimineres ut og skal bli igjen i denne boksen. Resten skal legges i generaliseringsboksen. Selektiv generalisering (SG) (oppdagelse av delvise likheter). Gå gjennom alle enkelteksemplene som er samlet her. Hva er alle bokstavene i generaliseringsboksen like i? Hva har de til felles som gjør at de tilhører kategorien vokal? Det kan være lurt at det svares at de er like i at de sies med åpen munn, at luften strømmer fritt ut av munnen, at tungen er i ro nede og at bokstaven sies med én språklyd. Til slutt fastslås, generaliseres det at alle vokaler er like i at de sies med åpen munn, at tungen er i ro nede i munnen når man sier en vokal, at luften strømmer fritt ut av munnen og at vokalene sies med én språklyd. Ved å bytte ut begrepet vokal med et annet begrep, kan de aller fleste begrep analyseres på denne måten. En slik analyse kan være viktig i forhold til begrepsavklaring, jf Selektiv assosiasjon i begrepsanalysen. Begrepsforståelse danner grunnlag for videre læring. 6
7 1 PAR ASSOSIASJON (PA) Par forbindelse. Lærer/forelder velg ut to bokstaver som er vokaler, f.eks. a og y. 2 SELEKTIV ASSOSIASJON (SA) En utvalgt likhet. Elevene finner bokstaver de mener er vokaler. 3 SELEKTIV DISTRIMINERING (SD) Forskjellsoppdagelse. Forslagene vurderes, eventuelle konsonanter blir igjen her. Vokalene flyttes til SG. 4 SELEKTIV GENERALISERING (SG) Oppdagelse av likheter og forskjeller. Alle bokstaver i denne boksen har det til felles at de er vokaler. De fire kriteriene for vokaler sies høyt. 7
8 Liste over homonyme ordpar han hann hun hunn hund skal skall vil vill vel vell et ett men menn men (få varig men etter en ulykke) man mann - man (hesten har man) vått vott godt gått OVERSIKT OVER BEGREPENE SOM DANNER GRUNNLAG FOR Å FORSTÅ REGELEN OM KORT TRYKKSTERK VOKAL. Alfabet ( av gresk alpha, beta, de to første bokstavene i det greske alfabetet) fast ordnet rekke av bokstaver eller skrifttegn i et språk - lære alfabetet - ordne etter alfabetet - vårt latinske alfabet - det kyrilliske alfabetet Artikulasjon (av artikulere) måte å uttale en lyd eller et ord på - ha uklar eller tydelig artikulasjon Artikulere (fra latin, DELE OPP I LEDD, beslektet med artikkel) forme, uttale en språklyd - d og t blir artikulert med tungespissen mot fortennene - hallomannen artikulerer tydelig - overført betydning: artikulere seg, formulere seg Konsonant språklyd som dannes ved at luftstrømmen i munnen stanses eller hindres, medlyd, kontoid - stemte og ustemte konsonanter Kontoid i fonetikk: språklyd med konsonantisk artikulasjon. Littera ( BOKSTAV ) Rekkefølge (av rekke) 1. det å følge på hverandre - komme i tett rekkefølge 2. orden som de enkelte ledd i en rekke har - nevne noe i riktig rekkefølge Rekke 1. rad, linje - en rad med bokstaver - rad med biler - rader med soldater - stå oppstilt på rad - i første rekke, først og fremst - komme med en rekke innvevdinger, en hel del 8
9 2. dyregruppe som omfatter flere klasser - virveldyras rekke 3. tallkjede med bestemt forhold mellom leddene - aritmetisk rekke - geometrisk rekke Stavelse (del av) ord som er bygd opp av en kjerne (vokal eller stavelsesbærende konsonant) med eventuelle andre lyder foran og /eller bak seg - ordet kaste består av stavelsene kas og te - i overført betydning: ikke forstå en stavelse, ikke forstå noen ting Tid 1. varighet, (målt) tidsrom, stund - ha god tid - ha dårlig tid - ta tiden - få tid på seg til å bli ferdig - til evig tid 2. tidspunkt, øyeblikk - tiden er inne - alt til sin tid - i tide og utide 3. tidsalder, epoke - tidenes morgen - i atten hundre og den tid - når tiden er moden 4. om å følge tiden, rekker av hendelser (endringer, tilstander e l) - tiden faller lang - tiden går - fordrive tiden 5. tidsregning - norsk tid - sommertid 6. tempus - verbets tider Vokal (latin substantivering av vokalis (littera) KLANGFULL (BOKSTAV), av vox STEMME ) 1. stemt språklyd som en lager med artikulasjonsorganene når en lar luft strømme mer eller mindre fritt ut gjennom munnen. - vokalene våre er a, e, i, o, u, y, æ, ø, å - kort vokallyd - lang vokallyd 2. Vokal som gjelder stemmeklangen, bruken av (sang)stemmen. - vokal og instrumental musikk Vokalisere (fransk av vokalisere SYNGE PÅ VOKALER ) 9
10 Oversikt over de nye begrepene som inngår i regelen om kort trykksterk vokal: Regel: LINJAL, RETTESNOR 1. Forskrift, rettesnor 2. Forhold som stadig gjentar seg. Er alle regler like? Nei, regler er ofte forskjellige. Hva er alle regler like i? Alle regler er like i at de gir rettesnor for hvordan vi skal forholde oss der visse forhold stadig gjentar seg. Rettskrivingsregel; Når vi skal skrive riktig, må vi etter kort trykksterk vokal bestandig skrive enten to like eller to, tre eller fire ulike konsonanter etter hverandre. Kort trykksterk vokal i ord er et forhold som stadig gjentar seg, og som vi har laget regler for hvordan vi skal forholde oss til. Norske småord: ord på tre eller fire bokstaver som vi ofte bruker. F.eks. til, kan, vil osv. Unntak: noe en unntar, tar bort. Unntak fra regelen; regelen gjelder ikke. Sammensatte ord: To ord som er satt sammen til ett. F.eks. vann og mugge blir vannmugge. Det er ikke snakk om vann, men en mugge til å ha vann i. Bindestrek: i språkvitenskap: som tjener til å binde sammen to orddeler. Tegn (-) som bl.a. brukes ved orddeling og i visse sammensetninger, f eks Nord- Norge. Genitiv: (latin (casus) genitivus, av genus) eieform, kasus som markerer eiendomsforhold eller samhørighet. Eks.: guttens far, båtens lengde. Genitivs-s som markerer genitiv. Forveksle: blande sammen, ta feil. Forveksling feiltakelse. Fremmedord: fremmed BORTE, FJERNT FRA. Fremmedord, ord fra et fremmed språk som ikke er blitt tilpasset låntakerspråket, f eks initiativ, injeksjon, som begge disse kommer fra latin. Prefiks: (fra latin, av praefigere FESTE FORAN ) Forstavelse, en stavelse som er festet foran et ord. F.eks. ankomme (an- og komme) Suffiks: (fra latin, av suffigere FESTE NOE NEDEN- FOR ELLER BAK ) ledd, språkelement som henges etter en ordstamme, f.eks. vennlig (venn- og lig) Homonym: (av gresk onyma NAVN ) hvert av to eller flere ord som uttales eller skrives likt, men har ulik betydning eller opphav. 10
11 Under utarbeidelse av rettskrivingsregelen om kort trykksterk vokal, har vi brukt egne erfaringer fra mange års undervisning i norsk rettskriving. I tillegg til; Ragnhild H. Nyborg: Dysleksi er ingen statisk lidelse. Om hvordan dyslektikere kan forandre seg ved å lære bl.a. rettskrivingsregler. Asker Bokmålsordboka. Definisjons- og rettskrivingsbok, Universitetsforlaget, 2.utgave, 2. opplag. Oslo 1994 Websters new twentieth century Dictonary. Second edition
12 3 w w w. i - s e e. n o
for matematikklærere Torsdag, 30.april kl 09-15 1,.. 2,..3!
KUNNSKAPSLØFTET Plan for kompetanseutvikling I Levanger og Verdal kommuner Kurs i MATEMATIKK for matematikklærere Torsdag, 30.april kl 09-15 1,.. 2,..3! Målgruppe Foreleser : Kursdeltakere som går på didaktisk
Detaljersiffer og desimal Grunnleggende begreper plass antall retning størrelse forandring
siffer og desimal Matematisk verktøy for læring av: Grunnleggende begreper plass antall retning størrelse forandring Fagbegreper siffer hele tall desimaler titallsystemet posisjonssystemet desimaltall
Detaljerdesimalsystem Matematisk verktøy for læring av: Grunnleggende begreper plass antall retning funksjon forandring vekt verdi
desimalsystem Matematisk verktøy for læring av: Grunnleggende begreper plass antall retning funksjon forandring vekt verdi Fagbegreper metrisk system desimaltall desimaler desimalkomma mil km meter tonn
DetaljerDu betyr en forskjell. (Fritt etter foredrag av Brynhild Farbrot)
Du betyr en forskjell (Fritt etter foredrag av Brynhild Farbrot) Dere foreldre, er like viktige som undervisningen. Gi barnet ditt allsidig erfaringer fra dagliglivet. Barn som har et godt begrepsinnhold
DetaljerDu betyr en forskjell!
Du betyr en forskjell! brynhild.farbrot@ude.oslo.kommune.no @BrynhildFF Plan for kvelden Hva kan dere foreldre bidra med? Matematikkfaget i skolen i dag Spill og aktiviteter dere kan gjøre hjemme Hvilken
Detaljermmm...med SMAK på timeplanen
mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk
Detaljerdesimalsystem Matematisk verktøy for læring av:
desimalsystem Matematisk verktøy for læring av: Fagbegreper geometri dimensjon form, linje-, flate- og rom vinkel rett-, spiss-, stump parallell grunnflate grunnlinje katet hypotenus sirkel diameter radius
DetaljerUttaleundervisning. Fra det enkle til det kompliserte. Turid Alice Våge
Uttaleundervisning Fra det enkle til det kompliserte Turid Alice Våge turid.vage@stavanger.kommune.no Å lære et språk er å snakke språket Den viktigste aktiviteten i klasserommet er den muntlige Vi har
DetaljerVeiledning til Fonologisk Vendespill
Veiledning til Fonologisk Vendespill FV 13 brukes i arbeidet med fonologisk oppmerksomhet; å lytte og å skille lyder, men er også egnet til arbeid med mer generell språklig oppmerksomhet, i forhold til
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
DetaljerRegelhefte for: getsmart Begreper
Regelhefte for: getsmart Begreper Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene! Sjekk hjemmesiden for flere powerpoint-presentasjoner. Det vil
Detaljersiffer og tierovergang
siffer og tierovergang Matteverktøy til læring av: matematiske begreper tierovergang addisjon substraksjon multiplikasjon divisjon veilednings og oppgavehefte c o n c e p t u a l l e a r n i n g c o n
DetaljerRegler for: Videregående. Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene!
(x²) 1 2 Regler for: getsmart Grå Algebra Videregående 8 _ (x²) 1 2 Algebra 4 (2 2³) 1 4 _ xy (2 2³) 1 4 _ xy (x²) 1 2 _ (2 2³) 1 4 _ xy (x²) 1 2 _ (2 2³) 1 4 _ xy 4 Algebra Algebra _ 8 Det anbefales at
Detaljerfor minoritetsspråklige elever Oppgaver
Astrid Brennhagen for minoritetsspråklige elever Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085 Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no Internett:
DetaljerCyberBook AS Kunnskap.no 1
NorskPluss Lydlære Innholdsfortegnelse 1. Hva er NorskPluss Lydlære?... 2 2. Uttale av vokaler og diftonger... 2 3. Lytteøvelser... 2 4. Minimale par... 3 5. Orddiktat med lydrette ord for å øve vokaler...
DetaljerPeriodeplan. Fag og uketimer: Norsk 10 t/u Gruppe: E Periode: Høst 2017
OPPVEKST MOTTAKSSKOLEN Kristiansand 11.09.2017 Fag og uketimer: Norsk 10 t/u Gruppe: E Periode: Høst 2017 Periodeplan Læremidler: * Vi leser 2.trinn og 3.trinn av Odd Haugstad * Norsk start 1-4, tekstbok
Detaljer2.3 Delelighetsregler
2.3 Delelighetsregler Begrepene multiplikasjon og divisjon og regneferdigheter med disse operasjonene utgjør sentralt lærestoff på barnetrinnet. Det er mange tabellfakta å huske og operasjonene skal kunne
DetaljerMunnmotorisk spill. På dansk ved: Inge Benn Thomsen
Veiledning Munnmotorisk spill På dansk ved: Inge Benn Thomsen Innhold Tips Trening av enkelte konsonantfonemer Leke 1. Trekke kort 2. Farveleg 3. Gjette kort 4. Gjemme kort 5. Kaste i mål 6. Trille med
DetaljerEnkel beskrivelse av bulgarsk språk
Enkel beskrivelse av bulgarsk språk Både kunnskaper om andrespråksutvikling, om trekk ved elevers morsmål og om norsk språkstruktur er til god nytte i undervisningen. Slike kunnskaper gjør at læreren lettere
DetaljerSPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?
SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? SPRÅKTRENING I BARNEHAGEN Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt Vi bruker
DetaljerEnkel beskrivelse av somali
Enkel beskrivelse av somali Både kunnskaper om andrespråksutvikling, om trekk ved elevers morsmål og om norsk språkstruktur er til god nytte i undervisningen. Slike kunnskaper gjør at læreren lettere forstår
DetaljerProgram for 1.februar 2019
Program for 1.februar 2019 Hva er russisk Utviklende opplæring i matematikk? Hva legges vekt på i læreprosessen? De fem pedagogiske prinsippene som undervisningen bygger på God læringskultur- en forutsetning
DetaljerLikninger - en introduksjon på 8. trinn Hva er en likning og hva betyr å løse den?
side 1 Detaljert eksempel om Likninger - en introduksjon på 8. trinn Hva er en likning og hva betyr å løse den? Dette er et forslag til undervisningsopplegg der utgangspunktet er sentrale problemstillinger
DetaljerBommBang - Boomdans veiledning. BoomBang BoomDans. Forarbeid. Trinnene illustrerer hvordan en komposisjonsprosess kan arte seg i forhold til rytme.
BoomBang BoomDans Forarbeid Forarbeidet er laget som et flertrinnsprosess, og skolen velger selv hvor mange trinn i prosessen de følger. Trinnene illustrerer hvordan en komposisjonsprosess kan arte seg
DetaljerOVERFLATE FRA A TIL Å
OVERFLATE FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til overflate... 2 2 Grunnleggende om overflate.. 2 3 Overflate til:.. 3 3 3a Kube. 3 3b Rett Prisme... 5 3c
DetaljerSCREENINGTEST TIL BEGYNNERTRINNET (1.-2. KLASSE)
Elev: Klasse: dato: Materiell: Papir og blyant. Røde, gule og blå centikuber (minst ti av hver). Målebånd. Analogt og digitalt ur. Firesidet pyramide med bunnen utformet av Polydron brikker. Elevens følelser
DetaljerVedlegg til veiledning til læreplan i engelsk. Se skolenettet.no/veiledninger
side 1 av 5 COPY CORRECT CHOOSE Denne aktiviteten er beskrevet med utgangspunkt i setninger. Den kan også gjennomføres med korte beskjeder. Den er en videreføring av tilsvarende aktivitet på 1. 2. trinn,
DetaljerRegning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus. Hefte med praktiske eksempler
Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Hefte med praktiske eksempler Tone Elisabeth Bakken Sandvika, 12.september 2011 På denne og neste tre sider er det kopier fra Tangentens oppgavehefte:
DetaljerMatematisk samtale Multiaden 2015. Tine Foss Pedersen
Matematisk samtale Multiaden 2015 Tine Foss Pedersen Matematisk samtale - muntlige ferdigheter Vi bør vektlegge bruk av ulike uttrykksmåter, strategier og løsningsmetoder. Det skaper grunnlag for diskusjon:
DetaljerVelkommen til kurset Norsk i barnehagerelatert dagligtale! 1. Samling 4.-5. november 2013
Velkommen til kurset Norsk i barnehagerelatert dagligtale! 1. Samling 4.-5. november 2013 Aljåna Tkachenko elena.tkachenko@hioa.no Margareth Sandvik margareth.sandvik@hioa.no Fornavn Etternavn 05.11.2013
DetaljerProgram for 1.februar 2019
Program for 1.februar 2019 Hva er russisk Utviklende opplæring i matematikk? Hva legges vekt på i læreprosessen? De fem pedagogiske prinsippene som undervisningen bygger på God læringskultur- en forutsetning
DetaljerIngvil Olsen Djuvik. Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE
Ingvil Olsen Djuvik Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE Skien, 17. april 2013 Begynneropplæring i naturen Naturen er en perfekt arena for begynneropplæring. Naturen er full av former, farger,
DetaljerSett ord på det! Tone Elisabeth Bakken
Tone Elisabeth Bakken Sett ord på det! Du ser vel at det er riktig at (2x + 3y) 2 er svaret når vi skal faktorisere uttrykket 4x 2 + 12xy + 9y 2? For kvadratroten av 4x 2 er 2x, kvadratroten av 9y 2 er
DetaljerMAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning. Realfagskonferansen Trondheim,
MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning Realfagskonferansen Trondheim, 03.05.16 Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning matematikksenteret.no Utvikle en modell med tilhørende ressurser for skolebasert
DetaljerMULTICOM 112. Muntlig innvirkning A1: Ingen krav
MULTICOM 112 Brukerveiledning Formål Denne MULTICOM112 CD-ROM har som mål å hjelpe alarmsentralpersonell med å utvikle grunnleggende språkkunnskaper til det nivået hvor de kan identifisere et fremmende
DetaljerTall Vi på vindusrekka
Tall Vi på vindusrekka Tall og siffer... 2 Dekadiske enheter... 3 Store tall... 4 Avrunding... 5 Tverrsum... 8 Partall og oddetall... 9 Primtall... 10 Sammensatte tall... 11 Faktorisering... 13 Negative
DetaljerHvordan skal norske elever bli flinke i matematikk? Ingvill Merete Stedøy-Johansen, Novemberkonferansen 2015
Meningsfylt matematikkundervisning Hvordan skal norske elever bli flinke i matematikk? Ingvill Merete Stedøy-Johansen, Novemberkonferansen 2015 Hva får elevene til å tenke selv? Hva kan framprovosere en
DetaljerUtforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra
Anne-Mari Jensen Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra Innledning I ungdomsskolen kommer funksjoner inn som et av hovedområdene i læreplanen i matematikk. Arbeidet
DetaljerADDISJON FRA A TIL Å
ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger
DetaljerTallinjen FRA A TIL Å
Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen
DetaljerSP PRÅ RÅK KTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?
SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt og bader barna i språk. Vi tar utgangspunkt
Detaljer910 Pyramiden et arbeid med målestokk, areal og volum
910 Pyramiden et arbeid med målestokk, areal og volum Presentasjon av oss som har workshop: Kari Haukås Lunde, lærer ved bryne skole. Sitter i sentralstyret for Landslaget for matematikk i Norge. Email:
DetaljerKommunikasjon, språk og tekst på Landvind.
Noen ideer Kommunikasjon, språk og tekst på Landvind. Tema 1: Min bokstav og lyd Målet er at alle barna skal kjenne til sin bokstav (sin bokstav = barnets første bokstav/lyd) og bokstavens lyd. På veggen
DetaljerDet er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.
7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din
DetaljerVeiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 1
Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 1 Hvor kommer du fra? I dette kapittelet innføres noen hilsningsfraser som deltakerne kan praktisere i samtale med hverandre
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerForeldrene betyr all verden! Brynhild Farbrot
Foreldrene betyr all verden! Brynhild Farbrot Foosnæs brynhild.foosnas@ude.oslo.kommune.no @BrynhildFF Plan for kvelden Hva kan dere foreldre bidra med? Matematikkfaget i skolen i dag Spill og aktiviteter
DetaljerSUBTRAKSJON FRA A TIL Å
SUBTRAKSJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til subtraksjon S - 2 2 Grunnleggende om subtraksjon S - 2 3 Ulike fremgangsmåter S - 2 3.1 Tallene under hverandre
DetaljerVEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal
VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid
DetaljerKapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet
Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I
DetaljerEneboerspillet del 2. Håvard Johnsbråten, januar 2014
Eneboerspillet del 2 Håvard Johnsbråten, januar 2014 I Johnsbråten (2013) løste jeg noen problemer omkring eneboerspillet vha partall/oddetall. I denne parallellversjonen av artikkelen i vil jeg i stedet
DetaljerViktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen
Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet Bjørg Liseth Pedersen En pedagogisk relasjon Anerkjennelse likeverd enkeltmenneskets ukrenkelige verdi barn som medmenneske Barns utvikling er avhengig
DetaljerVAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge
VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)
DetaljerVurdering FOR læring. 30.01.2012 Charlotte Duesund
Vurdering FOR læring MÅL FOR DAGEN: Jeg kan skape liv i læringsmålene Jeg kan utarbeide kriterier på ulike måter Jeg kan gi ulike former for tilbakemelding Jeg kan bruke den informasjonen jeg får i videre
DetaljerBINÆRT TRYLLERI. Be noen tenke på et tall mellom 1 og 31, og deretter peke ut alle rutene som dette tallet er med i (se også baksiden).
BINÆRT TRYLLERI Be noen tenke på et tall mellom 1 og 31, og deretter peke ut alle rutene som dette tallet er med i (se også baksiden). Hvis du kan det binære tallsystemet kan du nå si hvilket tall personen
DetaljerVeileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
DetaljerTelle med 15 fra 4. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 15 fra 4 Planleggingsdokument
Telle med 15 fra 4 Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gi grunner for at mønstrene oppstår. Lage nye mønstre ved å utnytte mønstre en allerede har funnet. Utfordre elevene på å resonnere
DetaljerHovedområder og kompetansemål fra kunnskapsløftet:
Lærerveiledning: Passer for: Varighet: Geometriske morsomheter 8. 10. trinn 90 minutter Geometriske morsomheter er et skoleprogram der elevene får trening i å definere figurer ved hjelp av geometriske
DetaljerRegler for: Ungdomstrinnet. Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene!
(x²) 1 2 Regler for: getsmart Grå Ungdomstrinnet 8 _ (x²) 1 2 4 (x²) 1 2 _ (x²) 1 2 _ 4 _ 8 Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene! Sjekk
DetaljerRegler for: getsmart Kids. - Regning med sedler og mynt!
Regler for: getsmart Kids - Regning med sedler og mynt! Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene! Sjekk hjemmesiden for flere powerpoint-presentasjoner.
DetaljerBli venn med tallene Barnehagens siste år 50 minutter
INSPIRIA science center: Bjørnstadveien 16, 1712 GRÅLUM Telefon: 03245/ 69 13 93 00 E-post: post@inspiria.no www.inspiria.no Lærerveiledning Passer for: Varighet: Bli venn med tallene Barnehagens siste
DetaljerKoordinatsystem med levende funksjoner trinn 90 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Koordinatsystem med levende funksjoner 8. - 10. trinn 90 minutter Koordinatsystem med levende funksjoner er et skoleprogram hvor elevene får fysisk og praktisk erfaring
DetaljerMAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning. Novemberkonferansen 2015
MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning Novemberkonferansen 2015 Eksempel: Telle i kor Film Kort omtale av aktiviteten Oversikt Introduksjon av aktiviteten Eksempler på aktiviteter Link til plandokument
DetaljerKoordinatsystem med levende funksjoner
Lærerveiledning: Passer for: Varighet: Koordinatsystem med levende funksjoner 8. - 10. trinn 90 minutter Koordinatsystem med levende funksjoner er et skoleprogram der elevene får fysisk og praktisk erfaring
DetaljerPosisjonsystemet FRA A TIL Å
Posisjonsystemet FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til posisjonsystemet P - 2 2 Grunnleggende om posisjonsystemet P - 2 3 Titallsystemet P - 3 4 Posisjonsystemet
DetaljerLærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores
Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. I OLE OG EVA LESER er rekkefølgen av bokstavene først og fremst bestemt av bokstavens bindingsvillighet. O, L og E er lettere å få til å henge sammen med
DetaljerLOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER
LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere
DetaljerEnkel beskrivelse av islandsk språk
Enkel beskrivelse av islandsk språk Både kunnskaper om andrespråksutvikling, om trekk ved elevers morsmål og om norsk språkstruktur er til god nytte i undervisningen. Slike kunnskaper gjør at læreren lettere
DetaljerVi anbefaler at elevene blir introdusert for likninger via en praktisk problemstilling. Det kan for eksempel være:
Likninger og algebra Det er større sprang fra å regne med tall til å regne med bokstaver enn det vi skulle tro. Vi tror at både likninger og bokstavregning (som er den algebraen elevene møter i grunnskolen)
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle
DetaljerÅ styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger
Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerOrd Lærerveiledning Del 5: Forslag til arbeid med A a. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no.
Ord Lærerveiledning Del 5: Forslag til arbeid med A a Forslag til arbeid med A a Tekstboka Arbeidsboka Ukens dikt Vi har valgt ut bokstavene a (tidlig i løpet) og f (senere i løpet) som eksempler når vi
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerOrdenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
DetaljerHvorfor kontakt trening?
1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste
DetaljerTASTAVEDEN SKOLE Bruk av PC i skolen
Finn læringsgleden, velg Tastaveden! TASTAVEDEN SKOLE Bruk av PC i skolen 2. utkast: 2009 1 Innhold Bruk av PC i skolesammenheng...3 Struktur og orden...3 Mapper...3 Lagre arbeidet i Word...4 Oversiktlig
DetaljerDagsorden for leseplanleggingsmøte
Dagsorden for leseplanleggingsmøte Dato: Skoleår: Kontaktlærer/norsklærer: Øvrige deltakere: Ordstyrer og referent: leseveileder Skole: Trinn:. Innledning ved leseveileder Hvordan ser utviklingen ut på
DetaljerPERIODEPLAN 1. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE
PERIODEPLAN 1. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE Dette skal vi gjøre! NAVN: OVERORDNET TEMA: ÅRET RUNDT PERIODE 1: UKE 34-36 PERIODE 2: UKE 37-39 PERIODE 3: UKE 41-44 PERIODE 4: UKE 45-47 PERIODE 5: UKE 48-51 PERIODE
DetaljerDere klarer kanskje ikke å komme gjennom hele heftet, men gjør så godt dere kan.
I denne timen skal dere få en innføring i skriveprogrammet vi har på skolen, Writer. De aller fleste av dere er vel mest vant til Word, og Writer ser litt annerledes ut, men har stort sett de samme funksjonene
DetaljerBegrepsundervisning. bidrag 0l å utjamne sosiale forskjellar når det gjeld borna si læring.
Begrepsundervisning bidrag 0l å utjamne sosiale forskjellar når det gjeld borna si læring. Grunnleggjande begrep gir forutsetningar for å kode, klassifisere, forstå, sjå samanhengar. Ta vare på vik0ge
DetaljerTelle med 120 fra 120
Telle med 120 fra 120 Mål Generelt: Søke etter mønstre og sammenhenger. Gi grunner for at mønstrene oppstår. Lage nye mønstre ved å utnytte mønstre en allerede har funnet. Utfordre elevene på å resonnere
DetaljerHvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1
Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerLær sjonglering med baller
Lær sjonglering med baller Er du en nybegynner, er det lurt å starte med 3 baller Forklaringen er skrevet av en høyrehendt, men kan like godt brukes av venstrehendte. Bare les venstre i stedet for høyre
Detaljer5.TRINN ENGELSK PERIODEPLAN 2
1 5.TRINN ENGELSK PERIODEPLAN 2 KOMPETANSEMÅL SPRÅKLÆRING identifisere noen språklige likheter og ulikheter mellom engelsk og eget morsmål bruke digitale ressurser og andre hjelpemidler i egen språklæring
DetaljerLokal læreplan norsk 1. trinn
Lokal læreplan norsk 1. trinn Lærebok: Zeppelin start, Zeppelin A Antall uker Hele året Tema: SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON ( innlæring av lyder og bokstaver) Læringsstrategi Tankekart Lærebok. Annet lærestoff.
DetaljerFormidling og presentasjon
Formidling og presentasjon Kurs i helsepedagogikk 5. mars 2015 Ved Kari Vik Stuhaug Kontekst Tenk gjennom kven målgruppa er. Pårørande? Pasientar? Fagfolk? Tidlegare kunnskap om emnet? Tilpass kunnskapsmengda
DetaljerHva er Min norsk ungdom Smart Øving?
Min norsk ungdom Smart Øving er i åpen utprøving. Dette betyr at produktet er gratis å bruke for lærere og elever ut skoleåret 2018 2019. Vi vil også gjerne ha dine tilbakemeldinger! Det vil kunne komme
DetaljerLokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo
Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg
DetaljerRegelhefte for: getsmart Kids: Opp til 10
Regelhefte for: getsmart Kids: Opp til 10 Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene! Sjekk hjemmesiden for flere powerpoint-presentasjoner.
DetaljerOppgaver til julekalenderen 2005 for mellomtrinnet; 5. - 7.trinn
Oppgaver til julekalenderen 2005 for mellomtrinnet; 5. - 7.trinn Løsningsord for kalenderen er RAKETTBASE PRESIS KLOKKA TO A B C D E F G H I J K L M N O 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 P Q R S T U
DetaljerForskjellen mellom staving og avkoding
Aski Raski-kurs I Teori: Avkodings- og stavestrategier Logografisk Fonologisk Ortografisk Hurtig og unøyaktig Seint og rett Hurtig og rett Kjennetegn Feil på småord Feil på endelser Mye gjetting ut fra
DetaljerHvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?
Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har
Detaljerlære om dramatisering samhandle med andre gjennom dramatisering skrive lærelogg og utforme egne læringsmål
37 LESEFRES Å dramatisere Mer om replikker Å skrive replikker Å lese høyt Uke Tema Læringsmål Kompetansemål 34 -bruke lesetrategier og tekstkunnskap målrettet for å lære. lære om høytlesing framføre tekster
DetaljerDersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.
"FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerKultur og samfunn. å leve sammen. Del 1
Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes
Detaljer