Du betyr en forskjell. (Fritt etter foredrag av Brynhild Farbrot)

Transkript

1 Du betyr en forskjell (Fritt etter foredrag av Brynhild Farbrot)

2 Dere foreldre, er like viktige som undervisningen.

3 Gi barnet ditt allsidig erfaringer fra dagliglivet.

4 Barn som har et godt begrepsinnhold og forstår mange ord, tar lærestoffet i matematikk enklere og raskere. Det er fortsatt viktig at du leser for barnet ditt! Mange erfaringer gir god læring. All ny læring, bygger på tidligere erfaringer. Språkferdigheten hos barnet ditt er en viktig forutsetning for å lære matematikk.

5 Grunnleggende begreper og begrepssystemer i matematikken er: 1. Farge (ulike farger) 2. Form (rund, rettlinjet, buet, firkantet, kvadrat mm) 3. Stilling (vannrett, loddrett, skrå mm) 4. Plass (på, under, over, først, etter, mellom, mm) 5. Størrelse 6. Retning(nedover, oppover, fra høyre mot venstre) 7. Antall 8. Lyd (språklyder) 9. Vekt 10. Mønster (Stripet, rutet mm) 11. Forandringer (i farge, i form, i stilling) 12. Temperatur 13. Funksjoner 14. Stoff-art (tre, plast, art) 15. Overflate 16. Stoff-egenskaper 17. Lukt 18. Smak 19. Tid 20. Fart 21. Verdi

6 Din holdning og innstilling er viktig for barnets læring i matematikk. Foreldre som støtter og viser at de synes matematikk er viktig, støtter barn gjennom sin positive holdning. VÆR POSITIV! Hvis du har en negativ holdning til matematikk, er sjansen stor for at barnet ditt får det også. Skryt av barnet. Men vær bevisst hvordan. PS kommer tilbake til hvordan

7 Vi på skolen prøver å gi elevene gode strategier når de skal løse: addisjons-, subtraksjons-, multiplikasjons- og divisjonsstykker og ved å gi dem variert matematikk undervisning.

8 I matematikkopplæringen i skolen idag prøver vi å bygger på: 1. Forståelse 2. Resonnering 3. Engasjement 4. Beregning 5. Anvendelse

9 1. Forståelse Eleven må forstå matematiske Begreper Representasjoner Operasjoner Prosedyrer Relasjoner Har eleven forståelsen med seg er det: lettere å løse nye og ukjente problemer. lettere å rekonstruere fakta og prosedyrer som er glemt.

10 For å gjøre forståelsen letter prøver vi å: Varierer metodene Bruker rikelig med konkretiseringsmaterialer Uteskolen Utvide språk og begreper Muntlighet (lærervenner/diskusjoner i klasser-rommet)

11 2. Slik øver vi på RESONNERING Forklare og begrunne en løsning til et problem, eller utvide fra noe som er kjent til noe som ikke er kjent Det å lære dem å tenke matematisk, er «limet» som holder matematikken sammen. Forklare sammenhenger. Bruke lære-venner.

12 3. Engasjement I undervisninger prøver vi å vise at matematikk er viktig å lære. Det gjør vi ved å relatere problemstillinger som dukker opp til praktiske situasjoner i dagliglivet. Dette vet vi kan bidra til økt læring i matematikken. Engasjerte lærere og foreldre gir engasjerte barn!

13 4. Beregninger Ulike strategier og algoritmer

14

15 Skolen Vi presenterer ulike måter å tenke og regne på. Målet vårt er at hver elev skal finne sin måte å jobbe/tenke på og bli trygg på den. MEN samtidig vite om andre tenkemåter som kan brukes når det trengs.

16 Hoderegning Finn svaret på regnestykket: Fortell sidemannen svaret ditt og hvordan du tenkte

17 Hoderegning Ulike tenkemåter: - «flytte» enerne over og deretter tierne - «flytte» tierne over og deretter enerne - plusse tierne, plusse enerne, deretter plusse enere og tiere

18 Addisjon, minnetall

19 Subtraksjon, lånestrek

20 Tenkemåter, subtraksjon, a

21 Tenkemåter, subtraksjon, b

22 Vanlige feil

23 Hvorfor er det rett å skrive 10 som lånetall og feil å skrive 10 som minnetall?

24 Gode råd «Lille pluss» «Lille minus» Regn alltid nedover Begynn bakerst Praktisk matte

25 5. Anvendelsen Hvordan matematikken kan brukes i dagliglivet. Praktiske eksempler der man har bruk for matematiske utregninger.

26 MEN hardt arbeid må til. Det krever innsats for å lære seg matematikk. Eks. gangetabellen og klokken. Her må vi ha med dere foreldre Eks. øver på gangetabellen når dere er ute og kjører. Både øve på klokken og bruke klokken daglig. Ingen ting av dette kommer «gratis» Terpe på «lillepluss» og «lilleminus» Eks. Regnestykker der begge leddene i addisjonsstykket er fra 0 til 10. (ledd+ledd=sum eller ledd-ledd=sum)

27 Engasjement kan være «nøkkelen» til å lære matematikk. Det er viktig at eleven opplever følelse av mestring. Når dere roser barnet bør rosen være rettet mot oppgavene og innsats, ikke person. Mestring i matematikk er nært knyttet til elevens selvoppfatning og tro på egne evner.

28 TIPS Snakk mye med barna Les for og med barna. Snakk om innholdet. Gi barna meningsfulle matematiske utfordringer i hverdagen Telling Sortering Spill kort, brettspill og ternings-spill sammen med barna. Slike aktiviteter kan bety den store forskjellen.

29 Kort info om Smart øving Elevene søker på: multi.smartoving.no Deretter logger de seg inn med brukernavn og passord på Feide Foreldrene skal helst IKKE hjelpe eller veilede dem for mye med oppgavene. Da tror maskinen at de mestrer mer enn de gjør. Foreldre kan lese oppgaveteksten for dem! Les info om smartoving på Pcen hjemme eller gå inn på it`learning og se foreldremøte høst 2017.

30 Hva er Multi Smart Øving, og hvordan fungerer det? Multi Smart Øving er et digitalt læringssystem i matematikk. Det kan brukes på nettbrett og PC. Bruk en oppdatert nettleser, vi anbefaler Google Chrome. Programmet tar i bruk det som kalles adaptiv læring. Det vil si at systemet automatisk gir hver enkelt elev utfordringer på deres nivå hele tiden. Multi Smart Øving bygger på avansert teknologi som gjør at systemet avdekker hva elevene kan og ikke kan. Dersom en elev gjør gjentatte feil vil systemet forsøke å avdekke eventuelle manglende forkunnskaper, og gi eleven oppgaver for å bøte på manglene. Hvis elevene likevel fortsetter å gjøre de samme feilene, vil programmet finne en video eller et eksempel som forklarer læringsmålet. Det er derfor viktig at man ikke «hjelper» elevene for mye. Foreldre og lærere kan gjerne gi elever veiledning, men dersom man bidrar for mye, vil ikke programmet fungere slik det er ment. Målet er å holde elevene i en god flyt, der de opplever mestring og motivasjon. Så vær tilbakeholden med å vise elevene hvordan de skal løse en oppgave. Be i stedet eleven fortelle hva han eller hun tror kan gjøres, gjerne på et papir ved siden av. Dersom feil eller mangler oppstår ber vi om at det sendes en e-post til: support@gyldendal.no Ta gjerne skjermbilde og legg ved i e-posten.