siffer og tierovergang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "siffer og tierovergang"

Transkript

1 siffer og tierovergang Matteverktøy til læring av: matematiske begreper tierovergang addisjon substraksjon multiplikasjon divisjon veilednings og oppgavehefte c o n c e p t u a l l e a r n i n g c o n e p t u a l l e a r n i n g

2 SIFFER OG TIEROVERGANG Begrepet SIFFER kommer fra arabisk safara og betyr NULL eller TOM (plass). Sifre er tomme plasser til å skrive tall inn i. Det kan ikke være mer enn ett tall (tallsymbol) i hvert siffer. I et siffer er det plass til ett tall mellom 0 og 9. Når vi setter sifre etter hverandre på en vannrett linje, gir vi sifrene navn ut fra hvilken plass i rekken de har. Det første sifret heter enerplass, nr 2 mot venstre heter tierplass, nr 3 mot venstre heter hundreplass og nr 4 heter tusenplass. Tallene er symboler (tallsymboler) (se Begrepsgjennomgang s?) for antall/mengde som vi finner ved å telle. Et tomt siffer som står alene, har ingen betydning i seg selv. Vi må kunne telle og skrive tall for å skrive tall i sifrene. Uten navn på sifferplassene blir det vanskelig å vite hvor tallene skal ha plass. Da blir det vanskelig å regne. Tierovergangen består i å gå (over) fra enere ensifrede tallsymboler til tiere tosifrede tallsymboler. I regneoppgaver hvor det blir tall i mente eller hvor vi må låne en tier fra tierplassen, er det viktig å ha forståelse av tierovergangen som begrep (se Begrepsgjennomgang s?) Alle begreper i veiledningen blir forklart under Begrepsgjennomgang side? bak i heftet. i:see har laget en serie på fire ulike linjaler som forklarer og synliggjør de mest grunnleggende begrepene i matematikk. Linjalene er laget slik at de kan oppbevares i ringperm. Vi håper du får glede av M1 linjalen. Lykke til! Ønsker du mer informasjon om våre produkter kan du finne det her: 2

3 Copyright i:see 2006 BLI KJENT MED M1 LINJALEN Vi forutsetter at eleven har lært å telle, og at tallene er lært som symboler for antall. For å få fullt læreutbytte ved bruk av M1, Siffer og tierovergangen, må elevene kunne telle til minimum ti. Ved siden av å være en linjal, er M1 en konkret som gir visuell støtte for hukommelsen der det matematiske språket med tilhørende symboler ennå ikke er automatisert. Bruk av denne linjalen vil øke elevens tallforståelse. M1 har fire sifferplasser og har plass til tallsymboler fra null til ni tusen ni hundre og nittini. Den viser tallenes plass og sifferplassenes navn. A Begrepet SIFFER kommer fra arabisk SAFARA og betyr NULL eller TOM (plass). Sifre er plasser til å skrive inn tall. Det kan ikke være mer en ett tall på hver sifferplass. Eks: Det tre sifrede tallet 254 skrives inn på sifferplassene slik: tallet 2 på hundreplassen, 5 på tierplassen og 4 på enerplassen. PLASS SIFFER TALLPLASSER TUSENPLASS HUNDREPLASS TIERPLASS ENERPLASS copyright i:see 2006 ANTALL SIFRE Linjalen gjør det mulig å demonstrere tier-, hundre- og tusenovergangene. På M1 er sifferplassene laget som huller for å understreke at begrepet SIFFER er tomme plasser som kan fylles med hvert sitt tall. Linjalen fungerer som en sjablong. B Overgangen fra ener- til tierplass kan gjerne demonstreres ved hjelp av cuisenairestaver, mens overgangen fra hundre til tusen kanskje ikke behøves å demonstreres fordi elevene har skjønt prinsippet. En Tellevegg vil være til hjelp for å få en begrepsmessig forståelse av tallenes uendelighet og være en styrke for tallforståelsen. Det er viktig å forsikre seg om at elevene utvikler en begrepsmessig forståelsen av: SIFFER, PLASS, ANTALL, SYMBOL, OVERGANG, VEKSLE, GRUPPE, og RETNING. Disse begrepene er grunnleggende fagbegreper innenfor matematikk. 3

4 De som ikke har praktisert begrepsundervisning tidligere, kan anvende det vedlagte skjemaet for grunnleggende begreper (GBS) som ligger bak i dette heftet (s?). Ved å plotte begreper inn i skjemaet og følge prosedyren, vil du bli i stand til å lære systematisk begrepsundervisning, og å gjøre begrepsanalyser. Skjemaet kan benyttes som grunnlag for kategorisering/klassifisering av de fleste begrep. Bakerst i veilendningen gjennomgås begrepene som knytter seg til M1-linjalen. HVORDAN BRUKE M1 LINJALEN Målet med M1, Siffer og tierovergang, er bl.a. at eleven lærer de begrepene som er nevnt i innledningen. I:SEEs filosofi er å ta elevenes motivasjon for å lære i bruk. På dette stadiet i læreprosessen tror vi at eleven gjerne vil leke leker hvor de får anledning til å repitere noe de nylig har erfart. Vår pedagogiske ide er at elevene erfarer M1 nå, og at M1 tydeliggjør temaene som skal læres. Siffer betyr TOM (plass) eller NULL, og vi tenker at de tomme plassene på M1 er det elevene er mest opptatt av. Hva kan elevene hente fram fra egen hverdag som handler om tom plass hvor det bare er plass til en ting, et individ e.l. Eksempler kan være en stol, et fly-, bil-, tog-, bussete en seng osv. Her blir det ganske sikkert diskusjoner om hvor mange det er plass til i f.eks. en seng. Slike diskusjoner er bra. Elevene ser at f.eks. en dobbelseng ikke kan komme inn under begrepet tom plass med plass til bare én. En dobbelseng kan ikke være med i begrepet tom plass med plass til en, og må diskrimineres (ut av kategorien/klassen). Flaskelek: Den som flasketuten peker på skal nevne noe som har fast plass (hjemme, på skolen, i byen o.l.) Stol-leken kan være en utfordring til begrepslæringen om tierovergangen. Ni tomme stoler med plass til bare en person på hver stol, og ti elever. Den tiende eleven går til de ni enerelevene og tilbyr alle plass på f.eks. tjukkasen i gymsalen. Tjukkasen er da en tierplass. Samtidig blir det tydelig at alle enerplassene er tomme. Med tretti elever i en klasse, kan tierovergangen demonstreres konkret til tretti. På det abstrakte nivået kan f.eks. alle elevene ved skolen telles. 4

5 Dersom eleven har telt 13 enere, må vi vise at vi kan ta 10 av de 13 enerene og bytte/veksle til en tier som får plass på tierplassen. De tre enerne som er igjen, må skrives på enerplassen. Når eleven teller videre ti og ti av gangen og får den tiende tieren, kan eleven bytte/veksle dette til en hundre. Da må eleven skrive 1 på hundreplassen og 0 på tier og enerplassen. Når eleven har telt til 11 tiere, må vi vise at vi kan ta 10 av de 11 hundre og bytte/veksle til 1000 som får plass på tusenplassen. Den ene hundre som er igjen, må skrives på hundreplassen Vi velger å bruke begrepet bytte eller veksle i steden for begrepet overgang (tierovergang). Grunnen er at bytte og veksle er to begreper eleven ofte kan fra før. La elevene øve med å veksle 10 kroner til en tikrone Om eleven har problemer med antall og tilhørende tallsymboler, og trenger mer øvelse med konkreter, anbefaler vi vårt veiledningshefte om bruk av quisenairestaver. FORSLAG TIL OPPGAVER Eks. KAN på DU regneoppgaver. BEGRIPE FORSKJELLEN MELLOM ORD OG BEGREP? Ine samlet inn litt penger til en ny ball for klassen sin. Dette Hun er fikk ikke kr. en 5,- frosk: av naboen, kr.2,- av sin venn og så hadde hun kr.1,- selv. Hvor mange kroner hadde hun til sammen? Tror du dette er nok penger til en ball? Hei, jeg heter Nils og jeg har 1 mamma, 1 pappa, 2 søsken, fire onkler, tre tanter, 6 fettere og 13 kusiner. Hvor mange er vi til sammen? Per Dette er er på et besøk bilde av hos en mormor. frosk: Hun har en stor bondegår, og Per vil finne ut hvor mange dyr hun har Dette på er gården. også et Han bilde står tidlig opp og teller alle dyrene før han går på skolen. Han teller 25 kuer, 4 FROSK hester, 30 sauer, 47 høner, 13 griser, 5 katter og 3 hunder. Hvor mange dyr er det på gården? Ordene er symboler for en ting, et individ, en Pernille hendelse ønsket osv. seg ny sykkel. Den koster kr Selv om Hvordan vi bruker skal forskjellige hun greie ord å spare på frosk`i så my de penger? forskjellige språkene, forestiller de det samme. Begrepet er den opplevelsen eller den iboende egenskapen som gjør... 5

6 BEGREPSANALYSE For at elevene skal få forståelse og egen erfaring i betydningen av de enkelte begrepene, vil det være til god hjelp å bruke begrepsanalyse modellen. Ved å analysere og klassifisere begrepene i fire ulike utvelgelsesbokser vil elevene oppleve begrepets egenart, likheter og ulikheter som gjør at PARASSOSIASJON ( parforbindelse) Læreren finner et par av begrepet som skal læres. Eks. to ting med rød farge, rund form, likt antall, lik størrelse, lik plass i rekken osv. Det er viktig at læreren presiserer hva de to er like i. SELEKTIV ASSOSIASJON (En utvalgt likhet.) Elevene finner selv ting de mener hører til her. Assosiasjonslæring av begrepet, knyttet til taleferdighet gir begrepsrelevante erfaringer. Når alle har funnet noe her, gås hvert forslag gjennom muntlig. Hører denne til? Hvorfor/hvorfor ikke? SELEKTIV DISKRIMINERING (Forskjellsoppdagelse) Det/de som ikke hører til skal hit. Dialogen er viktig! SELEKTIV GENERALISERING (Oppdagelse av delvise likheter.) Gå gjennom alle eksemplene som er samlet her. Hva er de like i/har til felles som gjør at vi samler dem i denne klassen? Det kan da være lurt at det svares at de er like i at de har/er rød farge, de har rund form, lik størrelse osv. Se begrepsanalysemodellen til høyere brukt om begrepet tid. Vi har ikke mye til felles bråkekråke Hm... Begge kan jo plystre. 6

7 1 PAR ASSOSIASJON (PA) Læreren finner to ting som tar 1 sekund å utføre. (f.eks hikke, blunke, nyse) 2 SELEKTIV ASSOSIASJON (SA) Elevene finner andre ting som tar 1 sekund. Alle forslagene puttes i boksen. 3 SELEKTIV DISTRIMINERING (SD) Forslagene i SA vurderes, og de som ikke hører til fjernes. 4 SELEKTIV GRUPPERING (SG) Vi sitter igjen med en gruppe som har til felles at de tar 1 sekund å utføre. 7

8 BEGREPSGJENNOMGANG Begrepet SIFFER betyr TOM, NULL, og må forstås som tom rute. Siffer betyr som vi ser, ikke et tall, men en tom rute/plass til å skrive tall inn i. Det er bare plass til ett tallsymbol mellom 0 og 9 i hver rute/plass. En siffer er én rute/plass. Det ville være umulig å skrive tiertall, dersom vi ikke kunne lage flere sifre når vi har bruk for dem. Heldigvis han vi lage så mange sifre vi vil. Vi må bare huske å skrive dem ved siden av hverandre langs en vannrett linje. Vårt tallsystem er et titallssystem og et posisjonssystem som vi har fått fra araberne. Titallssystemet betyr at antallet blir ti ganger større for hver gang vi flytter et tallsymbol en plass til venstre. Begrepet SYMBOL kommer fra gresk, og betyr TEGN. Begrept kan forekomme i ulike kontekster og fag, og kan forklares som: 1.tegn, gjenstander, personer, handlinger e.l. som representerer eller anskueliggjør noe abstrakt eller åndelig (som bare kan fattes gjennom tanken). Eks. -religiøse symboler -flagg er et symbol på nasjonal enhet -Nansen ble et samlende symbol 2.matematikk: tegnspråk (system (for) meddelelse, særlig ved hjelp av tegn). Eks. + står istedenfor ordet pluss eller addisjon, som betyr å gjøre antallet større. står istedenfor ordet minus eller subtraksjon, som betyr å gjøre antallet mindre. foran et tallsymbol indikere et negativt tall. står istedenfor gange eller multiplisere, som betyr å mangfoldiggjøre, finne produktet av to eller flere tall, gjentakelse av en viss størrelse eller mengde. : står istedenfor å dele eller dividere, som betyr å dele et antall i like store deler. = står istedenfor er lik, og viser at to størrelser er like store, dvs. at antallet er like stort på begge sider av =. < står istedenfor større enn. Antallet til høyre for tegnet er større enn antallet til venstre for tegnet. > står istedenfor mindre enn. Antallet til høyre for tegnet er mindre enn antallet til venstre for tegnet. = står istedenfor er ikke likt. Antallet foran og bak symbolet =, er ikke likt. tallet 5 står istedenfor tallordet fem, og angir antall enere i en gruppe eller mengde, og er således tallsymbolet for antallet 5. 8

9 Begrepet ANTALL kommer fra lavtysk, og betyr MENGDE. I matematikken står begrepet MENGDE for en stor gruppe eller samling av elementer. Antallet finner vi ved å telle. Begrepet GRUPPE har utviklet seg gjennom tysk og fransk, fra italiensk forening, og betyr samling av enkeltgjenstander som danner en helhet. Begrepet PLASS har vi fått gjennom lavtysk fra latin platea, som betyr ÅPEN PLASS, GATE. I matematikken må dette forstås som et sted, eller en rute, som kan fylles med eller være fylt med et symbol. I matematikken er det ofte snakk om konkrete og faste plasser. Vi sier gjerne f.eks. enerplass, tierplass osv. Begrepet OVERGANG kan ha flere betydninger, alt etter hvilken sammenheng (kontekst) begrepet blir brukt i. 1) sted der en kan komme seg over (en vei, en jernbane o.l.). 2) fortsette reisen med et annet tog, en annen buss uten å løse ny billett. 3) det å gå over (til noe annet). 4) mellomstadium, kortvarig, forbigående tilstand. I matematikken snakker vi om tierovergangen, og overgangen består i å gå fra enere ensifrede tallssymboler til tiere tosifrete tallssymboler, og omvendt. Når vi har f.eks. 9 enere, har vi kommet fram til tierovergangen. Begrepet VEKSLE (fra tysk, se veksel, jf norrøn vixla bytte ) Bytte en tier i to femmere. Bytte ti enere i en tier. Begrepet BYTTE (norrøn byta, lavtysk büten) 1) gi fra seg mot vederlag; gjensidig overlate til hverandre -bytte en vare hos kjøpmannen - de byttet plass - bytte frimerker, glansbikder - jeg ville ikke ha byttet med dem, ikke være i deres sted - bytte inn den gamle bilen når en kjøper en ny - bytte ut en defect motordel - skifte ut, erstatte 2) skifte til noe av samme eller lignende slag - bytte hånd under arbeidet - bytte til tørt tøy - bytte tog i Hamburg 3) avløse hverandre skiftevis, alternere - bytte på å bære - bytte på å ta oppvasken 9

10 Begrepet RETNING 1) lei, vei - i nordlig retning - samtalen tok en ny retning - kurs; holde retningen - i alle retninger, til alle kanter - noe i den retningen, noe lignende - i retning av, bortimot 2) bevegelse, strømning - filosofisk retning Begrepet LINJAL (latin, linealis, av linea LINJE ) smalt, rett redskap til å tegne opp rette linjer etter - bruk linjal - han er rett i ryggen som en linjal 10

11 11

12 3

Inneholder ett oppslag fra hvert hefte:

Inneholder ett oppslag fra hvert hefte: Sett inn støtet er en serie hefter som gir systematisk opplæring og trening i utvalgte tema innenfor matematikk. Heftene har enkle instruksjoner og god progresjon i vanskelighetsgrad. Oppgavene er laget

Detaljer

ADDISJON FRA A TIL Å

ADDISJON FRA A TIL Å ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger

Detaljer

Posisjonsystemet FRA A TIL Å

Posisjonsystemet FRA A TIL Å Posisjonsystemet FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til posisjonsystemet P - 2 2 Grunnleggende om posisjonsystemet P - 2 3 Titallsystemet P - 3 4 Posisjonsystemet

Detaljer

siffer og desimal Grunnleggende begreper plass antall retning størrelse forandring

siffer og desimal Grunnleggende begreper plass antall retning størrelse forandring siffer og desimal Matematisk verktøy for læring av: Grunnleggende begreper plass antall retning størrelse forandring Fagbegreper siffer hele tall desimaler titallsystemet posisjonssystemet desimaltall

Detaljer

Tallregning Vi på vindusrekka

Tallregning Vi på vindusrekka Tallregning Vi på vindusrekka Addisjon... 2 Addisjon: Oppstilling... 3 Addisjon med minnetall... 4 Addisjon med desimaltall... 5 Subtraksjon... 6 Subtraksjon uten låning... 7 Subtraksjon med låning...

Detaljer

Telle med 0,3 fra 0,3

Telle med 0,3 fra 0,3 Telle med 0,3 fra 0,3 Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gi grunner for at mønstrene oppstår. Lage nye mønstre ved å utnytte mønstre en allerede har funnet. Utfordre elevene på å resonnere

Detaljer

for matematikklærere Torsdag, 30.april kl 09-15 1,.. 2,..3!

for matematikklærere Torsdag, 30.april kl 09-15 1,.. 2,..3! KUNNSKAPSLØFTET Plan for kompetanseutvikling I Levanger og Verdal kommuner Kurs i MATEMATIKK for matematikklærere Torsdag, 30.april kl 09-15 1,.. 2,..3! Målgruppe Foreleser : Kursdeltakere som går på didaktisk

Detaljer

Desimaltall FRA A TIL Å

Desimaltall FRA A TIL Å Desimaltall FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side Innledning til desimaltall D - 2 2 Grunnleggende om desimaltall D - 2 2. Tideler, hundredeler og tusendeler D - 6 3 Å regne

Detaljer

Telle med 15 fra 4. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 15 fra 4 Planleggingsdokument

Telle med 15 fra 4. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 15 fra 4 Planleggingsdokument Telle med 15 fra 4 Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gi grunner for at mønstrene oppstår. Lage nye mønstre ved å utnytte mønstre en allerede har funnet. Utfordre elevene på å resonnere

Detaljer

SUBTRAKSJON FRA A TIL Å

SUBTRAKSJON FRA A TIL Å SUBTRAKSJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til subtraksjon S - 2 2 Grunnleggende om subtraksjon S - 2 3 Ulike fremgangsmåter S - 2 3.1 Tallene under hverandre

Detaljer

De fire regningsartene

De fire regningsartene De fire regningsartene Det går ikke an å si at elevene først skal ha forstått posisjonssystemet, og deretter kan de begynne med addisjon og subtraksjon. Dette må utvikles gradvis og om hverandre. Elevene

Detaljer

Årsplan i matematikk - 1. klasse 2014-2015

Årsplan i matematikk - 1. klasse 2014-2015 Antall timer pr : 4 timer Lærere: Ida Nystuen Askjer og Elise G. Solberg Læreverk: Multi Gyldendal Grunnbok 1A og 1B + Oppgavebok 1 Nettstedet: www.gyldendal.no/multi Årsplan i matematikk - 1. klasse 2014-2015

Detaljer

MATEMATIKK. September

MATEMATIKK. September MATEMATIKK Periode Hovedområde Kompetansemål Innhold / metode August Tall og algebra Sette sammen og dele opp tiergrupper Gjenkjenne, samtale om og videreføre September strukturer i enkle tallmønstre Bruke

Detaljer

Tall Vi på vindusrekka

Tall Vi på vindusrekka Tall Vi på vindusrekka Tall og siffer... 2 Dekadiske enheter... 3 Store tall... 4 Avrunding... 5 Tverrsum... 8 Partall og oddetall... 9 Primtall... 10 Sammensatte tall... 11 Faktorisering... 13 Negative

Detaljer

Årsplan i matematikk - 1. klasse

Årsplan i matematikk - 1. klasse Antall timer pr uke: 4 timer Lærere: Gro Åkerlund og Elise Solberg Læreverk: Multi Gyldendal Grunnbok 1A og 1B + Multismartøving Nettstedet: www.gyldendal.no/multi Årsplan i matematikk - 1. klasse 2016-2017

Detaljer

04.01.2015. Dagsoversikt. Matematikkundervisningen har forandret seg. Hvordan bidra til at dine elever får større ferdigheter i matematikk?

04.01.2015. Dagsoversikt. Matematikkundervisningen har forandret seg. Hvordan bidra til at dine elever får større ferdigheter i matematikk? Hvordan bidra til at dine elever får større ferdigheter i matematikk? Haugalandsløftet 26. januar 2015 Tine Foss Pedersen 4-Jan-15 Dagsoversikt Læring basert på forståelse Ulike måter å regne på basert

Detaljer

Begynneropplæringen i matematikk. 1.-3.trinn 07.03.2012. Dagsoversikt. Tallfølelse

Begynneropplæringen i matematikk. 1.-3.trinn 07.03.2012. Dagsoversikt. Tallfølelse 07.03.2012 Begynneropplæringen i matematikk 1.-3.trinn Tillegskomponenter: Kartleggingsprøver: Halvårsprøve og årsprøve Grublishefte 1-4 og 5-7 Nettsted: www.gyldendal.no/multi Elevoppgaver Lærersider

Detaljer

Øvingshefte. Tall tallsystemet vårt

Øvingshefte. Tall tallsystemet vårt Øvingshefte Matematikk Mellomtrinn Tall tallsystemet vårt Copyright Grieg Multimedia AS Kartleggeren øvingshefte Matematikk Mellomtrinn Tall tallsystemet vårt 1 Tall tallsystemet vårt Seksjon 1 Oppgave

Detaljer

Plassverdisystemet for tosifrede tall

Plassverdisystemet for tosifrede tall side 1 Detaljert eksempel om Plassverdisystemet for tosifrede tall Dette er et forslag til undervisningsopplegg knyttet til kompetansemål på 2. årstrinn i hovedområdet Tall og algebra. Kompetansemål etter

Detaljer

Telle med 19 fra 19. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 19 fra 19 Planleggingsdokument

Telle med 19 fra 19. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 19 fra 19 Planleggingsdokument Telle med 19 fra 19 Mål Generelt: Søke etter mønstre og sammenhenger. Gi grunner for at mønstrene oppstår. Lage nye mønstre ved å utnytte mønstre en allerede har funnet. Utfordre elevene på å resonnere

Detaljer

2.3 Delelighetsregler

2.3 Delelighetsregler 2.3 Delelighetsregler Begrepene multiplikasjon og divisjon og regneferdigheter med disse operasjonene utgjør sentralt lærestoff på barnetrinnet. Det er mange tabellfakta å huske og operasjonene skal kunne

Detaljer

Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema Læringsmål Grunnleggende ferdigheter

Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema Læringsmål Grunnleggende ferdigheter Uke/ perio de Kompetansemål KL- 06 33-39 TALL bygge mengder opp til 10, tiergrupper. Bruke tallinjen til beregning og til å vise tallstørelser. Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema

Detaljer

Årsplan matematikk 1. trinn skoleåret 15/16

Årsplan matematikk 1. trinn skoleåret 15/16 Årsplan matematikk 1. trinn skoleåret 15/16 FAG Den lokale læreplanen for faget må: Sees i sammenheng med det aktuelle trinn Sikre at skolen jobber med alle kompetansemål i faget Aktuelle elementer fra

Detaljer

Kjære foreldre/foresatte

Kjære foreldre/foresatte Kjære foreldre/foresatte Matematikk vårbrev 1. trinn Nå har elevene jobbet flittig siden august. Det er imponerende hvor mye matematikk de har lært. Noen ganger har eleven fått i oppdrag å være lærere

Detaljer

Hva er det største tallet du kan lage med disse sifrene?

Hva er det største tallet du kan lage med disse sifrene? Hva er det største tallet du kan lage med disse sifrene? Hvor mange tall tror du det er mellom 0 og? Tall og tallforståelse MÅL I dette kapitlet skal du lære om ulike typer tall plassverdisystemet og tall

Detaljer

Algebra Vi på vindusrekka

Algebra Vi på vindusrekka Algebra Vi på vindusrekka Utsagn... 2 Åpne utsagn... 3 Den ukjente... 4 Likhetstegnet... 5 Likninger... 6 Løs likninger... 7 Matematiske uttrykk... 8 Formel... 9 Tilordning... 10 Funksjon... 11 Koordinatsystem...

Detaljer

Dette opplegger er primært basert på Addisjon / Legge sammen.

Dette opplegger er primært basert på Addisjon / Legge sammen. Ferdigheter og øvelser Dette oppsettet kan brukes både for noenlunde kartlegging av elevenes forståelse og kompetanse og som suksessive øvelser. Ved å starte øvelse 1 og arbeide seg nedover (krysse av

Detaljer

Telle med 120 fra 120

Telle med 120 fra 120 Telle med 120 fra 120 Mål Generelt: Søke etter mønstre og sammenhenger. Gi grunner for at mønstrene oppstår. Lage nye mønstre ved å utnytte mønstre en allerede har funnet. Utfordre elevene på å resonnere

Detaljer

Matematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune

Matematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune Lokal læreplan i Matematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune Grunnskolen 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Hovedområder.. side 3 Gjennomføring.. side 10 Målark. side 11 Digitale ressurser.. side 19 2 HOVEDOMRÅDER Matematikkplanen

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

Halvårsplan våren 2015. Læreverk: Multi. informasjon

Halvårsplan våren 2015. Læreverk: Multi. informasjon Halvårsplan våren 2015 Fag: Matematikk Trinn: 1.trinn Læreverk: Multi Faglærer(e): Linda Lauritsen Uke Kompetansemål i Kunnskapsløftet etter 2. årstinn Tema Utfyllende informasjon 2 Repetisjon av alle

Detaljer

+ = Legge sammen. Hverdagsmatte Del 1 side 14

+ = Legge sammen. Hverdagsmatte Del 1 side 14 Hverdagsmatte Del 1 side 14 Legge sammen Når vi skal legge sammen tall, bruker vi pluss mellom tallene. Pluss skriver vi +. Pluss viser at noe blir større. Vi leser fra venstre mot høyre. + = 3 epler pluss

Detaljer

Kvikkbilde 8 6. Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 8 6

Kvikkbilde 8 6. Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 8 6 Kvikkbilde 8 6 Mål Generelt: Sammenligne og diskutere ulike måter å se et antall på. Utfordre elevene på å resonnere omkring tallenes struktur og egenskaper, samt egenskaper ved regneoperasjoner. Spesielt:

Detaljer

KARTLEGGING AV MATEMATIKKFERDIGHETER

KARTLEGGING AV MATEMATIKKFERDIGHETER KARTLEGGING AV MATEMATIKKFERDIGHETER Denne kartleggingen skal kun brukes på elever dere vurderer å henvise til PPT pga vansker i matematikk. Resultatet drøftes i førhenvisningssamtalen som grunnlag for

Detaljer

Tiervenner erteposegjemsel

Tiervenner erteposegjemsel Telle til 10 Mål: Elevene skal kunne rekketelle til 10, i stigende og synkende rekkefølge. Antall elever: minst 10 elever. Kjegler med tallene 1 til 10. (Bruk kjegleovertrekk på 0-kjeglen og skriv lapp

Detaljer

Telle med 4 fra 4. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 4 fra 4 Planleggingsdokument

Telle med 4 fra 4. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 4 fra 4 Planleggingsdokument Telle med 4 fra 4 Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gi grunner for at mønstrene oppstår. Lage nye mønster ved å utnytte mønster en allerede har funnet. Utfordre elevene på å resonnere og

Detaljer

Læringstrapp tall og plassverdisystemet

Læringstrapp tall og plassverdisystemet Læringstrapp tall og plassverdisystemet 4. Bruke enkle brøker som 1/2, 1 /4, 1 /3, 1 /6, 1 /8, 1 /10 og enkle desimaltall som 0,5, 0,25, 0,75, og 0,1 i praktiske sammenhenger. Gjenkjenne partall, oddetall,

Detaljer

Brøk-, desimalog prosentplater 1 = 1:7 = 0,143 0,143 100 = 14,3% = 1:24 = 0,042 0,042 100 = 4,2%

Brøk-, desimalog prosentplater 1 = 1:7 = 0,143 0,143 100 = 14,3% = 1:24 = 0,042 0,042 100 = 4,2% Brøk-, desimalog prosentplater = : = 0, 0, 00 =,% = : = 0, 0, 00 =,% = : = 0, 0, 00 =,% = : = 0, 0, 00 =,% = : = 0, 0, 00 =,% = : = 0, 0, 00 =,% = : = 0, 0, 00 =,% = : = 0,0 0,0 00 =,% = : = 0,0 0,0 00

Detaljer

Hvor mye må jeg betale for 2 kg appelsiner?

Hvor mye må jeg betale for 2 kg appelsiner? Hvor mye må jeg betale for 2 kg appelsiner? 5 Jeg har omtrent 380 kr 400 kr! Avrunding og overslag MÅL I dette kapitlet skal du lære om avrunding av hele tall avrunding av desimaltall overslag i addisjon

Detaljer

Vi anbefaler at elevene blir introdusert for likninger via en praktisk problemstilling. Det kan for eksempel være:

Vi anbefaler at elevene blir introdusert for likninger via en praktisk problemstilling. Det kan for eksempel være: Likninger og algebra Det er større sprang fra å regne med tall til å regne med bokstaver enn det vi skulle tro. Vi tror at både likninger og bokstavregning (som er den algebraen elevene møter i grunnskolen)

Detaljer

Hvordan bidra til at dine elever får større ferdigheter i matematikk?

Hvordan bidra til at dine elever får større ferdigheter i matematikk? Hvordan bidra til at dine elever får større ferdigheter i matematikk? Haugalandsløftet 26. januar 2015 Tine Foss Pedersen 4-Jan-15 Dagsoversikt Læring basert på forståelse Ulike måter å regne på basert

Detaljer

Divisjon med desimaltall

Divisjon med desimaltall Divisjon med desimaltall Mål Generelt: Divisjon med desimaltall. Mønster og sammenhenger i divisjon. Spesielt: Bruke overslag til å vurdere plassering av desimalkomma. Se hva som skjer med kvotienten når

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1.TRINN

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1.TRINN Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1.TRINN 2017-18 Skoleåret: 2017/18 Faglærer: Annette Kjoshaug

Detaljer

Kartlegging av tallforståelse trinn

Kartlegging av tallforståelse trinn Kartlegging av tallforståelse 1. 10. trinn Ingvill Merete Stedøy-Johansen og May Renate Settemsdal 29-Oct-06 Veiledning Kartleggingstester Vurderingsskjemaer Retningslinjer for oppfølgende intervju 29-Oct-06

Detaljer

GODE ALGORITMER. Mekanisk regneferdighet. Forskningens konklusjon. Hva kreves i læreplanen? Var alt bedre før? 17.09.2012

GODE ALGORITMER. Mekanisk regneferdighet. Forskningens konklusjon. Hva kreves i læreplanen? Var alt bedre før? 17.09.2012 Mekanisk regneferdighet GODE ALGORITMER IKKE SØRGELIG SUBTRAKSJON OG DYSTER DIVISJON Bjørnar Alseth Multi i Vest 2012 Forskningens konklusjon Hva kreves i læreplanen? Forskerne er enige om 1. Vi må ikke

Detaljer

Dagens tall i mange varianter

Dagens tall i mange varianter Dagens tall i mange varianter Alle klassetrinn Hensikt: Å bruke dagens tall som innfallsport kan gi mange muligheter, på ulike alderstrinn, innenfor ulike faglige temaer som klassen holder på med. I mange

Detaljer

desimalsystem Matematisk verktøy for læring av: Grunnleggende begreper plass antall retning funksjon forandring vekt verdi

desimalsystem Matematisk verktøy for læring av: Grunnleggende begreper plass antall retning funksjon forandring vekt verdi desimalsystem Matematisk verktøy for læring av: Grunnleggende begreper plass antall retning funksjon forandring vekt verdi Fagbegreper metrisk system desimaltall desimaler desimalkomma mil km meter tonn

Detaljer

Tallinjen FRA A TIL Å

Tallinjen FRA A TIL Å Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen

Detaljer

Årsplan for 2. trinn Fag: Matematikk Skoleåret: 2018/2019

Årsplan for 2. trinn Fag: Matematikk Skoleåret: 2018/2019 Årsplan for 2. trinn Fag: Matematikk Skoleåret: 2018/2019 Periode Uke 34-37 Høstuke uke 36 Uke 38-40 Høstferie 04.-05.10 Kompetansemål Eleven skal kunne tier grupper opp til 100 og dele tosifra tall i

Detaljer

23.10.2011. Mona Røsseland www.fiboline.no www.gyldendal.no/multi

23.10.2011. Mona Røsseland www.fiboline.no www.gyldendal.no/multi Dersom elevene skal utvikle en bred matematisk kompetanse, må de gjennom undervisningen få muligheter til å å oppdage, resonnere og kommunisere matematikk gjennom ulike typer oppgaver, aktiviteter og diskusjoner.

Detaljer

Misoppfatninger knyttet til tallregning

Misoppfatninger knyttet til tallregning Misoppfatninger knyttet til tallregning 17.04.18 Olav Dalsegg Tokle, Astrid Bondø og Roberth Åsenhus MATEMATIKKSENTERET, NTNU Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 FJERNE OG LEGGE TIL NULLER... 4 OPPGAVER...

Detaljer

Du betyr en forskjell. (Fritt etter foredrag av Brynhild Farbrot)

Du betyr en forskjell. (Fritt etter foredrag av Brynhild Farbrot) Du betyr en forskjell (Fritt etter foredrag av Brynhild Farbrot) Dere foreldre, er like viktige som undervisningen. Gi barnet ditt allsidig erfaringer fra dagliglivet. Barn som har et godt begrepsinnhold

Detaljer

Spill om kort 1) Førstemann som har samlet inn et avtalt antall kort (f.eks 10 stk) uansett tema og vanskegrad, har vunnet.

Spill om kort 1) Førstemann som har samlet inn et avtalt antall kort (f.eks 10 stk) uansett tema og vanskegrad, har vunnet. Spillevarianter Basis spillevarianter er presentert i elevboka, Tema B tall side 54. Her finner du også spillebrettet. I elevboka er spillet knyttet til desimaltall, men ved bruk av spillekortene kan man

Detaljer

Full fart med funksjoner, prosent og potens Vg1T, TY, P, PY og Vg2P 75 minutter

Full fart med funksjoner, prosent og potens Vg1T, TY, P, PY og Vg2P 75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Full fart med funksjoner, prosent og potens Vg1T, TY, P, PY og Vg2P 75 minutter Full fart med funksjoner, prosent og potens er et skoleprogram hvor elevene går fra

Detaljer

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016 LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016 TID EMNE DELMÅL LÆRINGSKJENNETEGN/ VURDERINGSKRITERIER Høy Middels Lav måloppnåelse måloppnåelse måloppnåelse KJØP OG SALG Lære om : - Sedler og mynters

Detaljer

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018 LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018 TID EMNE DELMÅL LÆRINGSKJENNETEGN/ VURDERINGSKRITERIER Høy Middels Lav måloppnåelse måloppnåelse måloppnåelse J A N U A R KJØP OG SALG Læringsstrategier:

Detaljer

Regn i hodet: 46 + 28. Å uttrykke tall. Ulike uttrykksmåter. Det vesentlige er utvikling. Hvordan jobbe med dette? Hvordan jobbe med dette? 10.09.

Regn i hodet: 46 + 28. Å uttrykke tall. Ulike uttrykksmåter. Det vesentlige er utvikling. Hvordan jobbe med dette? Hvordan jobbe med dette? 10.09. Hva er Hvorfor Singaporematematikk er folk interesserte i Singapore-matematikk Fordi elevene i Singapore stadig får best resultat på En samling undervisningsstrategier vanlig i Singapore internasjonale

Detaljer

Vi bruker desimaltall for Ô oppgi verdiene mellom de hele tallene. Tall med komma kaller vi desimaltall, og sifrene bak komma kaller vi desimaler.

Vi bruker desimaltall for Ô oppgi verdiene mellom de hele tallene. Tall med komma kaller vi desimaltall, og sifrene bak komma kaller vi desimaler. 196 FAKTA De naturlige tallene bestôr av ett eller ere sifre: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11,...Alle de hele positive tallene kaller vi naturlige tall, og tallmengden kaller vi N. NÔr vi tar med 0 og

Detaljer

Eksamensoppgave i LVUT8091 Matematikk 1 (1-7) emne 1 KFK

Eksamensoppgave i LVUT8091 Matematikk 1 (1-7) emne 1 KFK Fakultet for lærer- og tolkeutdanning Eksamensoppgave i LVUT8091 Matematikk 1 (1-7) emne 1 KFK Faglig kontakt under eksamen: Siri-Malén Høynes Tlf.: 73412621 Eksamensdato: 30. november 2016 2. desember

Detaljer

Vi får 20 kr for hver kasse med epler vi plukker! Hvor mange kasser må vi fylle for å tjene 1800 kr?

Vi får 20 kr for hver kasse med epler vi plukker! Hvor mange kasser må vi fylle for å tjene 1800 kr? Vi får 20 kr for hver kasse med epler vi plukker! Hvor mange kasser må vi fylle for å tjene 1800 kr? 4 356 : 10 = Jeg vet om en lur måte å regne på MÅL I dette kapitlet skal du lære om divisjon med 10

Detaljer

Hva er god matematikkundervisning?

Hva er god matematikkundervisning? Hva er god matematikkundervisning? Astrid Bondø Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen 22-Feb-08 Ny læreplan, nye utfordringer for undervisninga i matematikk? Hva vil det si å ha matematiske kompetanse?

Detaljer

Multiplikasjon 1. Introduksjonsoppgave:

Multiplikasjon 1. Introduksjonsoppgave: Multiplikasjon 1 Multiplikasjon er en av de fire regneartene som i mange tilfeller er en effektiv måte å skrive og regne ut gjentatt addisjon på. Svaret i et multiplikasjonsstykke kalles produkt, og tallene

Detaljer

Plassere positive og negative tall på tallinjen KOPIERINGSORIGINAL 2.1. Navn: KAPITTEL 2 Tall og tallforståelse. Oppgave 4a. Oppgave 4b.

Plassere positive og negative tall på tallinjen KOPIERINGSORIGINAL 2.1. Navn: KAPITTEL 2 Tall og tallforståelse. Oppgave 4a. Oppgave 4b. KOPIERINGSORIGINAL 2.1 KAPITTEL 2 Tall og tallforståelse Plassere positive og negative tall på tallinjen Navn: Oppgave 4a 0 1 Oppgave 4b 40 0 40 Oppgave 4c 20 0 20 Oppgave 5a 6 3 0 1 4 Oppgave 5b 2 1 0

Detaljer

Forfatterne bak Multi: Multi i praksis. 5.-7.trinn. En bred matematisk kompetanse. Oppbyggingen av Multi. Grunntanken bak Multi

Forfatterne bak Multi: Multi i praksis. 5.-7.trinn. En bred matematisk kompetanse. Oppbyggingen av Multi. Grunntanken bak Multi Forfatterne bak Multi: Multi i praksis 5.-7.trinn Bjørnar Alseth Universitetet i Oslo Henrik Kirkegaard, Flisnes skole, Ålesund Mona Røsseland, Matematikksenteret Gunnar Nordberg, Høgskolen i Oslo Grunntanken

Detaljer

Samle, sortere, notere og illustrere enkle data ved tellestreker og søylediagram og samtale om prosessen og

Samle, sortere, notere og illustrere enkle data ved tellestreker og søylediagram og samtale om prosessen og Årsplan for 1. trinn Fag: Matematikk Skoleåret: 2017/2018 Aktiviteter Aktiviteter som blir brukt i matematikk i skoleåret 2017/2018 høst vil være: - Muntlig telling - Opptelling med tellestreker - Kategorisere

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at

Detaljer

Årsplan Matematikk Skoleåret 2015/2016

Årsplan Matematikk Skoleåret 2015/2016 Årsplan Matematikk Skoleåret 2015/2016 Mål for faget Elevene elsker matematikk og gleder seg over hver time de skal ha i faget. Elevene skal kjenne tallsymbolene fra 0 til 20. Elevene skal beherske å skrive

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 3. trinn Rød skrift marker det som er fra utviklende matte.

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 3. trinn Rød skrift marker det som er fra utviklende matte. Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. trinn 2016-2017 Rød skrift marker det som er fra utviklende matte. KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne

Detaljer

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Vad kan förskolebarn om tal? Hur löser de problem? Lärarstuderande Grethe Midtgård, Bergen, berättar om Marit, 6 år och hennes sätt att hantera situationer med matematik.

Detaljer

Foreldrene betyr all verden

Foreldrene betyr all verden Foreldrene betyr all verden Gjett tre kort Mona Røsseland Nasjonalt senter for Matematikk i opplæringen, NTNU (i studiepermisjon) Lærebokforfatter; MULTI 15-Sep-09 15-Sep-09 2 Mastermind Hva påvirker elevenes

Detaljer

Halvårsplan for 1. trinn våren 2013 Ellingsøy barne- og ungdomsskole Våren 2014

Halvårsplan for 1. trinn våren 2013 Ellingsøy barne- og ungdomsskole Våren 2014 Halvårsplan for 1. trinn våren 2013 Ellingsøy barne- og ungdomsskole Kontaktlærer; Lærer: Marita Aarseth Hoff Assistent: Astrid Wærnes Sandvik LIKT Skolen har utarbeidet en egen plan for dataopplæring

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 1-7

LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 1-7 LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 1-7 Drammen kommune side 1 1. trinn Periodeplan 1 Kompetansemål Tal Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman

Detaljer

Desimaltall og standard algo ritmen for divisjon med papir Elise Klaveness

Desimaltall og standard algo ritmen for divisjon med papir Elise Klaveness Desimaltall og standard algo ritmen for divisjon med papir Elise Klaveness Figur 1. Standardalgoritme for divisjon. Jeg underviser i matematikk for lærerstudenter og opplever år etter år at de færreste

Detaljer

Mattemoro! Går r det virkelig an å leke seg til ferdigheter i matematikk? Hva kjennertegner den. Oversikt. Spill til hjelp i automatiseringen av

Mattemoro! Går r det virkelig an å leke seg til ferdigheter i matematikk? Hva kjennertegner den. Oversikt. Spill til hjelp i automatiseringen av Mattemoro! Mona Røsseland, R som har tenkt å gjøre et forsøk! Går r det virkelig an å leke seg til ferdigheter i matematikk? Hva kjennertegner den gode lærer? l Entusiasme og engasjement. Kjennskap til

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 1 Grunnleggende regning

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 1 Grunnleggende regning 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 1 Grunnleggende regning Innhold Del 1, Grunnleggende regning Tall 1 Penger i Norge 12 Legge sammen og trekke fra 14 Vekt og mål 27

Detaljer

SCREENINGTEST TIL BEGYNNERTRINNET (1.-2. KLASSE)

SCREENINGTEST TIL BEGYNNERTRINNET (1.-2. KLASSE) Elev: Klasse: dato: Materiell: Papir og blyant. Røde, gule og blå centikuber (minst ti av hver). Målebånd. Analogt og digitalt ur. Firesidet pyramide med bunnen utformet av Polydron brikker. Elevens følelser

Detaljer

Fra matematikkvansker til matematikkmestring. Hvordan skal vi undervise for å forebygge og hjelpe elever som ikke mestrer matematikken?

Fra matematikkvansker til matematikkmestring. Hvordan skal vi undervise for å forebygge og hjelpe elever som ikke mestrer matematikken? Fra matematikkvansker til matematikkmestring Stavanger 14.11.14 Else Devold Tøyen skole, Oslo Hvordan skal vi undervise for å forebygge og hjelpe elever som ikke mestrer matematikken? 1 Matematiske samtaler

Detaljer

Moro med regning trinn 90 minutter

Moro med regning trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Moro med regning 3. 4. trinn 90 minutter Moro med regning er et skoleprogram hvor elevene får bruke sine regneferdigheter i praktisk oppgaveløsning. Med spill og leker

Detaljer

Matematikk med familien. Lofsrud skole 20.01.2016

Matematikk med familien. Lofsrud skole 20.01.2016 Matematikk med familien Lofsrud skole 20.01.2016 Siv.ing. Magnus Jakobsen Lektor med opprykk, F21 www.lektorjakobsen.no Hanan Abdelrahman Lektor med opprykk, Lofsrud skole www.fb.com/matematikkhjelperen

Detaljer

DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK

DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK For elever fra 1. 5. trinn Del C: Notatark til kartleggingsleder Elev: Født: Skole: Klassetrinn: Kartleggingsleder: Andre til stede: Sted og dato for kartlegging:

Detaljer

Årsplan i matematikk for 2. trinn

Årsplan i matematikk for 2. trinn Årsplan i matematikk for 2. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser Hele Jeg kan bruke tallinja til å vise året: ulike tallstørrelser. Tallinje Dager, måneder, år,

Detaljer

Hoderegningsstrategier. Novemberkonferansen 2014 Tine Foss Pedersen tinefp@online.no

Hoderegningsstrategier. Novemberkonferansen 2014 Tine Foss Pedersen tinefp@online.no Hoderegningsstrategier Novemberkonferansen 2014 Tine Foss Pedersen tinefp@online.no Hoderegningsstrategier er lure måter å tenke på som gjør at det blir enklere å regne. Bruk av hoderegning påvirker elevenes

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 ÅRSPLAN MATEMATIKK FOR 2 TRINN 2014/2015. Læreverk: Multi 2a, 2b og oppgavebok. UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Kapittelprøve s. 26 35 Bruke tallinja til Kap. 1 s. 2-29 Tallene

Detaljer

Forfatterne bak Multi:

Forfatterne bak Multi: Multi i praksis Tilpasset opplæring Program for dagen 12.00 13.30: Tankene bak Multi Varierte uttrykksformer gir differensiering og god læring 13.30 14.10: Mat 14.10 15.00: Varierte uttrykksformer gir

Detaljer

Hjemmet og matematikkundervisningen. (Uavhengig av de voksnes tidligere erfaringer med matematikk?!)

Hjemmet og matematikkundervisningen. (Uavhengig av de voksnes tidligere erfaringer med matematikk?!) Foreldre teller!! Hjemmet og matematikkundervisningen. (Uavhengig av de voksnes tidligere erfaringer med matematikk?!) Denne økten: Hva kan vi gjøre hjemme for at matematikk skal bli et spennende fag?

Detaljer

Moro med regning 3. 4. trinn 90 minutter

Moro med regning 3. 4. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Moro med regning 3. 4. trinn 90 minutter Moro med regning er et skoleprogram hvor elevene får bruke sin egen kropp til utforsking av tall-området 1 100, samt å addere

Detaljer

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING PROSJEKT 2011-2012: SKAL VI LEKE BUTIKK? urdu tigrinja spansk arabisk litauisk thai dari norsk somalisk kurdisk sorani albansk Lundedalen barnehage,

Detaljer

Addisjon og subtraksjon i fire kategorier

Addisjon og subtraksjon i fire kategorier Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen 7-Feb-07 Addisjon og subtraksjon i fire kategorier Problemstillinger som inkluderer addisjon og subtraksjon kan ha svært varierende strukturer.

Detaljer

Hovedområder og kompetansemål fra kunnskapsløftet:

Hovedområder og kompetansemål fra kunnskapsløftet: Lærerveiledning: Passer for: Varighet: Moro med matematikk 5. - 7. trinn 75 minutter Moro med matematikk er et skoleprogram der elevene får jobbe variert med problemløsingsoppgaver både i plenum og i grupper.

Detaljer

Oppgave 1.20 Hvordan kan man stimulere til matematisk tenkning ved å lese om Pippi og/eller Ole Aleksander?

Oppgave 1.20 Hvordan kan man stimulere til matematisk tenkning ved å lese om Pippi og/eller Ole Aleksander? Ekstraoppgaver Kapittel 1 Oppgave 1.18 Finn andre eksempler på regler og sanger som egner seg i arbeidet med tall og telling i barnehagen. Drøft hvilke matematiske erfaringer barn får ved å delta i disse

Detaljer

BINÆRT TRYLLERI. Be noen tenke på et tall mellom 1 og 31, og deretter peke ut alle rutene som dette tallet er med i (se også baksiden).

BINÆRT TRYLLERI. Be noen tenke på et tall mellom 1 og 31, og deretter peke ut alle rutene som dette tallet er med i (se også baksiden). BINÆRT TRYLLERI Be noen tenke på et tall mellom 1 og 31, og deretter peke ut alle rutene som dette tallet er med i (se også baksiden). Hvis du kan det binære tallsystemet kan du nå si hvilket tall personen

Detaljer

Jeg kan beskrive hvordan flaskerakketen fungerer

Jeg kan beskrive hvordan flaskerakketen fungerer Ukeplan for 5B Uke 44 Husk! Det begynner å bli mørkt ute, så husk å ha på refleks! 08.30 10.00 10.15 11.00 11.45 13.15 Mandag 26.10 Tirsdag 100 27.10 Onsdag 28.10 Torsdag 29.10 Fredag 30.10 Naturfag Kroppsøving.

Detaljer

Manusark til bildeserie fra Laos En gang skal det bli min tur

Manusark til bildeserie fra Laos En gang skal det bli min tur Manusark til bildeserie fra Laos En gang skal det bli min tur 1 2 En gang skal det bli min tur (..å leke ordstafetten!) 3 Hei! Jeg heter Mito. Jeg er 8 år. Her er jeg på skolen min i Aii Song. 4 I dag

Detaljer

Årsplan i matematikk 2. klasse

Årsplan i matematikk 2. klasse Årsplan i matematikk 2. klasse 2016 2017 Antall timer per uke: 5 Lærer: Karen Anne Hodnefjell, Lena Gauksås Læreverk: Multi Grunnbok 2a, Multi Grunnbok 2b, Multi oppgavebok, Multi Grublishefte, Multi Kopiperm,

Detaljer

Ukemål (Konkretiserte mål fra Fagplan) Prøver (Hentet fra prøveplan). Småprøver kan legges inn av teamene. og organisering

Ukemål (Konkretiserte mål fra Fagplan) Prøver (Hentet fra prøveplan). Småprøver kan legges inn av teamene. og organisering Uke Fagemne (Hentet fra Fagplan) 34 Rutenett og koordinatsystem Ukemål (Konkretiserte mål fra Fagplan) Jeg kan plassere punkter i et koordinatsystem og beregne avstander langs aksene. Læringsstrategier,

Detaljer

Donald-matematikk. La oss se på matematikken. Matematikk og livsglede. Arbeid med tall med glede? Barn lar seg rive med av det

Donald-matematikk. La oss se på matematikken. Matematikk og livsglede. Arbeid med tall med glede? Barn lar seg rive med av det Matematikk og livsglede Brynekonferansen 7. Juni 2006 Svein H. Torkildsen 3 1 2 3-3 -2-1 2 1 2 (3 3+ 2i) -3-2 -1 1 2 3-9/4 1 i 1/2 5/4-3 -2-1 1 2 3-9/4 1/2 5/4 e pi -1-2 -3 8-Jun-06 2 Arbeid med tall med

Detaljer

3. kurskveld. Gjennomgang av hjemmeleksa. Hvilke tall tenker jeg på?

3. kurskveld. Gjennomgang av hjemmeleksa. Hvilke tall tenker jeg på? 3. kurskveld Gjennomgang av hjemmeleksa Hvilke tall tenker jeg på? Læreren tenker på to etterfølgende tall mellom 1 og 10. To elever får en lapp med hvert sitt av de to tallene. Elev A: Jeg vet ikke hvilket

Detaljer

Gjett tre kort. Symboler. Gode regningsstrategier i addisjon og subtraksjon 08.09.2014. Matematikkundervisningens to dimensjoner

Gjett tre kort. Symboler. Gode regningsstrategier i addisjon og subtraksjon 08.09.2014. Matematikkundervisningens to dimensjoner Gode regningsstrategier i addisjon og subtraksjon Ann-Christin Arnås ann-christin.arnas@gyldendal.no Gjett tre kort Utstyr En kortstokk Regler Et spill for 2 3 spillere eller for en stor gruppe En person

Detaljer