Kommunedelplan for landbruk i Steinkjer kommune Planprogam

Transkript

1 Kmmunedelplan fr landbruk i Steinkjer kmmune Planprgam Steinkjer,

2 1. Frhldet til lvverket I henhld til Plan- g bygningslvens 4.1 skal det fr alle reginale planer g kmmuneplaner, g fr reguleringsplaner sm kan ha vesentlige virkninger fr miljø g samfunn, sm ledd i varsling av planppstart utarbeides et planprgram sm grunnlag fr planarbeidet. Planprgrammet skal gjøre rede fr frmålet med planarbeidet, planprsessen med frister g deltakere, pplegget fr medvirkning, spesielt i frhld til grupper sm antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer sm vil bli vurdert g behvet fr utredninger. Frslag til planprgram sendes på høring g legges ut til ffentlig ettersyn samtidig med varsling av planppstart. Planprgrammet fastsettes rdinært av planmyndigheten. Dersm berørte reginale g statlige myndigheter på grunnlag av frslag til planprgram vurderer at planen kan kmme i knflikt med nasjnale eller viktige reginale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til frslaget til planprgram. Dersm planen får vesentlige miljøvirkninger i en annen stat, skal planmyndigheten sende frslag til prgram fr planarbeidet til berørte myndigheter i denne staten til uttalelse. 2. Mål g rammer. De viktigste rammefrutsetninger fr utvikling av landbruket vil være: Ressursgrunnlaget a. Jrdbruksareal b. Skgbruksareal Antall prduksjnsenheter Prduksjnsmfang på melk Eksisterende infrastruktur Statlige retningslinjer g føringer Statlige g Fylkeskmmunale føringer g utviklingstiltak Kmmuneplanen Kmmunens strategiske næringsplan Av de mest sentrale grunnlagsdkumenter fra verrdna myndigheter kan nevnes: Jrdlv Skglv Knsesjnslv a. alle med tilhørende frskrifter g rundskriv Plan- g bygningslven 3. Planstatus. Gjeldende kmmunedelplan landbruk ble vedtatt gdkjent av kmmunestyret mars 2007 g har virketid i fire år fram til mars Denne planen har følgende visjn Steinkjer landbruket skal være et utstillingsvindu fr nrsk landbruk. Ut fra dette er det utarbeidet 5 hvedmål: 1. Et innvativt g nyskapende landbruk i Steinkjer skal være en pådriver i nrsk landbruksplitikk 2. Steinkjer landbruket skal ha en mangfldig bruksstruktur g prduksjn 3. Steinkjer landbruket skal kjennetegnes av kmpetanse, lønnsmhet g utviklingsrienterte fagmiljø 4. Steinkjer landbruket skal presentere g selge pplevelser sm preges av ekthet g kvalitet

3 5. Steinkjer skgbruket skal ha en langsiktig g bærekraftig ressursfrvaltning, øke aktiviteten i skgen g bidra til nye bruksmråder fr trevirke. 4. Planutredning. Steinkjer er nest største landbrukskmmune m.h.p. jrdbruksareal g 3. størst innen melkeprduksjn. Steinkjer har størst uttak trevirke av alle kmmuner i Nrd-Trøndelag, g innehar en 15. plass på landsbases. En rapprt fra Trøndelag Frskning g Utvikling, TFU 2009 nr. 5 m Landbrukets øknmiske betydning i Trøndelag, viser den stre betydning landbrukets verdiskapning g sysselsetting har fr Steinkjer kmmune målt i abslutte tall (fr øvrig på samme nivå sm Levanger) Andel av verdiskaping Andel av sysselsetting Grvfrkrevende driftsfrmer 76 % 82 % Kraftfôrkrevende driftsfrmer 15 % 10% Ren planteprduksjn g hagebruk 9 % 8 % Verdiskapingen i primærleddet i skgnæringen er frhldsvis beskjeden. Det må imidlertid understrekes at primærskgbruket er råstffleverandør g slik en frutsetning fr skgnæringa, sm er en str, viktig g eksprtrientert næring i Trøndelag. På samme måte utgjør tilleggsnæringer bare en liten del av verdiskapingen. De er likevel viktige, g blir kanskje enda viktigere i framtida. Verdiskaping defineres sm det sm er igjen til arbeids- g kapitalinnsats når øvrige innsasfaktrer er betalt. Nedenfr nevnes nen hvedutfrdringer Steinkjerlandbruket står verfr. Melkeprduksjnen er den abslutt viktigste enkeltprduksjn. Den står gså fr den største verdiskapningen g står fr en str del av ringvirkningen i distriktet, både i frm at tilførsel av innsatsfaktrer g viderefredling. Utviklinga framver vil være svært avgjørende fr landbruket sm en viktig næring i Steinkjer. Diagrammet nedenfr viser utviklinga fram til i dag, både fr antall bruk med melkekvte g antall prduksjnssteder (melketanker). Antall aktive fretak er gså tatt med (søknader m prduksjnstilskudd). Videre er det fretatt en lineær framskriving fram til Det er tatt utgangspunkt i at vlumet skal ppretthlde. Effektivitetskravet vil frsette g det må påregnes en videre nedgang i antall melketanker, kanskje ned mt 100 i 2020, muligens enda færre.

4 Antall Aktive bruk, bruk med melkekvter, melketanker : lineært framskrevet Aktive enheter Melkekvter Enheter med melk Framskrevet + Framskrevet - I tillegg til statlige rammebetingelser er den teknlgiske utviklingen g hvr raskt ny teknlgi tas i bruk vil bli viktig fr strukturutviklingen. Melkerbten er nk den investering sm vil påvirke strukturen inne melk mest. I løpet av de siste 4 år er det investert hele 23 rbter i Steinker g m lag 25 % av melkemengden melkes med rbt. Et annen faktr sm har betydning fr utviklingen framver er rekrutteringen g alderssammensetningen på de sm driver med melkeprduksjn i dag. Statistikken viser at det ikke er nen frgubbing, det er en nkså nrmal aldersfrdeling av dagens prdusenter. Alder på gårdbrukere med melkekvter, gruppert i 5 års intervall Antall gårdbrukere år 30 år 35 år 40 år 45 år 50 år 55 år 60 år 65 år 70 år 75 år 80 år Rvdyrsituasjnen er alvrlig fr deler av kmmunen g det har gitt seg utslag i at flere saubrukere har avviklet sin prduksjn. Økt rvdyrtetthet vil vanskeliggjøre beitedrift i utmarka. Ellers kjennetegnes jrdbruket av en frmidabel økning i fjørfeprduksjnen, både på egg g kylling. Antall prduksjnsenheter g årsverk pr i dag samt prgnse fram til 2020 Prduksjn Slaktekylling 32 enheter/ 15 årsverk 38 enheter/18 årsverk

5 Knsumegg 12 enheter/10 årsverk 18 enhet/15 årsverk Rugegg 3 enheter/4,5 årsverk 4 enheter/6 årsverk Skgbruket har underavvirkning i frhld til balansekvantum. Det plantes fr lite, både i frhld til at arealet sm er avvirket ikke blir tilplantet g det plantes fr få planter pr daa. Landbruket en vekstnæring Med bakgrunn i at det frventes en økning i flketallet i Nrge på 1 mill innbyggere i løpet 20 år ligger det muligheter fr å øke nrsk matprduksjn. Hvis man tar utgangspunkt i at selvfrsyningsgraden på ca. 50 % målt i energibehv skal ppretthldes vil det være ptensial til å øke jrdbruksprduksjnen med 1 % pr. år. Det vil være et mål fr Steinkjerlandbruket å ta sin del av denne økningen evt. øke markedsandelen. Ne av denne økningen kan tas gjennm effektivisering av prduksjnen, men det må påregnes at både areal g dyretall må økes. Nedenfr listes pp hvilke tema sm er aktuelle å ta pp ved rullering av planen. Nasjnale g internasjnale rammebetingelser Arealressursene jrdvern/nydyrking Prduksjnsvlumet innen primærlandbruket Melkeprduksjn Kjøttprduksjn Strfe Gris Sau Kylling Eggprduksjn Planteprduksjn salg Krn Bær g grønsaker Prduksjn av trevirke Årlig hgst Tilplanting Ungskgpleie Utvikling av nye treprdukt Prduksjn av bienergi Utbygging av skgsveger Utmarksnæringer Nyttbare viltarter Fiske Nye næringer - tilleggsnæringer Inn på tunet Reiseliv Utvikling av annen tjenesteyting Fredling av melk, kjøtt, tre g lignende Videreutvikling av prduksjnen g økning av prduksjnsvlumet Antall prduksjnsenheter/struktur utvikling av bygdene Ringvirkning landbruket gir Kulturlandskapet g byggeskikk Rekruttering Kmpetanse Likestilling g mangfld Øklgisk prduksjn

6 Teknlgisk utvikling Øknmisk utviklinga. 5. Planprsess, medvirkning Det legges pp til at planprsessen i hvedsak følger de retningslinjer sm tilrås fra departementet gjennm sin veileder fr utarbeidelse g behandling av kmmuneplanens arealdel. Avd. fr plan g natur utfører fr rådmannen det praktiske arbeidet med utarbeidelse av planfrslag g saksbehandling. Frmannskapet har rllen sm plitisk styringsrgan fram til at planen frelegges kmmunestyret fr endelig gdkjenning. Det frutsettes således ikke ppretta eget rgan i frbindelse med planen. Hvedutvalget fr teknisk, miljø g naturfrvaltning vil sm fagutvalg være sentral i utarbeidelse av planen. Ne frenkla vil planen følge slik prsess: Administrativt planprgram vurdering/endringer utredning/planutkast planfrslag vurdering, endringsfrslag Plitisk utlegging av planprgram, ff.ettersyn vedtak planprgram drøfting planutkast utlegging av planfrslag, ff. ettersyn sluttbehandling planfrslag (evt. nytt ff.ettersyn Gdkjenning av plan Planprsessen frutsetter å engasjere innbyggere, næringsliv, andre myndigheter, landbrukets rganisasjner mv. i planarbeidet. Dette vil kunne skje gjennm møter.a. kntakt med ulike parter g muligheter fr innspill i arbeidet. Det er viktig å få innspill i tidlig fase, helst i periden når frslag til planprgram er utlagt. Offentlig ettersyn av planfrslaget vil være en siste viktig fase fr reaksjner. Viktige parter fr medvirkning fra næringslivet vil være Bndelaga i Steinkjer, Nrd-Trøndelag Bndelag, Småbrukerlaga i Steinkjer, Nrd-Trøndelag Bnde- g Småbrukerlag, Steinkjer skgeierlag, Steinkjer Næringsfrum g Steinkjer Næringsselskap, med kbling til arbeidet med strategisk næringsplan. Viktige verrdna myndigheter vil være landbruksavdeling hs fylkesmannen, Fylkeskmmunen, Innvasjn Nrge AS 6. Tidsplan Tidsplan jan feb mar apri mai juni juli aug sep kt nv des Utarbeidelse av planp. Utlegging av planp. Vurdering/endring Gdkjenning av planp. Arbeid med plan 2011 Arbeid med plan Planfrslag på høring Vurdering/ endring Sluttbehandling plan

7