LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 12/ Klageadgang: Nei

Transkript

1 LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 12/ Klageadgang: Nei REGULERINGSPLAN CROSSBANE GBNR 064/002 LEIRA Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under denne linja &&& I henhld til plan- g bygningslvens 4-1 stadfestes planprgram fr detaljreguleringsplan Crssbane Leira med følgende endringer: Areal tilhørende gnr 62 bnr 01 tas ut. 9 dekar fulldyrket areal i planmråde reguleres til jrdbruk i en eventuell reguleringsplan. Areal på sørsiden av veien tas ut av eventuell reguleringsplan, eventuelt nyttes kun til parkering. ::: &&& Sett inn innstillingen ver denne linja &&&... &&& Sett inn saksutredningen under denne linja &&& Saksutredning: Planprgram fr reguleringsplan crssbane gbnr. 062/001 g 064/002 Vatne har vært sendt på høring i periden I løpet av denne prsessen har en av grunneierne sm sa seg villig til å stille med arealer til prsjektet trukket seg. Saksbehandler har derfr endret navn på saken, g en eventuell reguleringsplan skal hete Crssbane gbnr 064/002 Leira. Følgende innspill har kmmet i saken: Jan Olav Waag g Tnje P. Waag: Nab Frslaget m crssbane i Vatne synes vi er et gdt tiltak fr ungdm i Leirfjrd. Vi ønsker derfr frslaget velkmmen, men har nen frutsetninger fr at vi skal støtte frslaget. Fylkesvei 217 Leirsen/Vatne må utbedres g ppgraderes i en så pass standard at den kan takle biltrafikk. Veien må fylles pp med stein, gruses g asfalteres før vi kan gi støtte til økt trafikk på denne veien. Til tider mye plaget med støv fra veien m smmeren. Frutsetter at det vil bli satt krav/begrensninger til tidspunkt fr kjøring, slik at en ikke risikerer å bli sjenert av støy til alle døgnets tider. Det frutsettes at banen hlder stengt på helligdager/høytider. Frutsetter at det blir lagt til grunn støymålinger før en setter planene ut i livet. Økt trafikk på veien vil være en del av det sm blir vurdert i en eventuell videre planprsess g Leirfjrd kmmune vil ha en løpende dialg med fylkeskmmunen m den økte trafikken medfører at veien bør utbedres. Det vil bli satt begrensninger når det gjelder bruk av banen. Det er planlagt kjøring t ganger i uka på hverdag. Banen hlder stengt på helligdag. Det vil bli åpnet fr

2 enkeltarrangementer i helg etter særskilt søknad fra mtrsprtklubben. Støy vil bli utredet i frbindelse med planprsessen Sametinget Etter vår vurdering av beliggenhet g ellers kjente frhld kan vi ikke se at det er fare fr at det msøkte tiltaket kmmer i knflikt med autmatiske fredete samiske kulturminner. Sametinget har sm kulturminnemyndighet derfr ingen spesielle kulturfaglige merknader til planen Kjetil Vatne: Nab På grunn av str lkal mtstand mt crssbane må jeg trekke ut mitt areal (62/01). Arealet tas ut av en eventuell reguleringsplan Ann-Karin Rnesen: Nab Sm grunneier til nabtmta hvr denne crssbane er tenkt anlagt, ønsker jeg ikke en slik aktivitet velkmmen. Etablering vil frringe min livskvalitet betydelig. Dette gjelder spesielt med hensyn til lydfrurensing g støv. Støyen fra nye fv. 78 er str nk belastning fr eiendmmen min. Støyen fra en mtrcrssbane er mye mer intens g vil påvirke negativt inn på miljøet. Skarpe lyder i mrådet varierer med vindretning g gir lett gjenklang mellm fjellsidene. En varig støyende mtrcrssbane er ikke ne jeg ønsker å få rundt ørene til alle tider. Crssbanen vil kunne frringe næringsgrunnlaget fr min eiendm, da med hensyn til de sm leier grunn til hytter g campingvgner g til de sm har kjøpt eller tenkt å kjøpe hyttetmter. Er det da slik at jeg kan søke kmmunen m kmpensasjn fr tapte inntekter? Ber kmmunen m å vurdere andre plasser sm er bedre egnet. Tiltaket med en crssbane er psitivt, men den må ikke kmme i knflikt med bebyggelse g fritidsmråder. Støy, g graden av denne, vil bli utredet i en eventuell reguleringsplan, herunder gså avbøtende tiltak g støyskjerming. Støyen vil ikke være varig da det vil bli satt strenge føringer når det gjelder kjøretider. Kmmunen er ikke erstatningspliktig fr eventuell verditap på fremtidig salg av hyttetmter eller utleie av grunn til campingvgner jfr. PBL Harald Pedersen: Næringsdrivende på Tvåsen Har ingen innvendinger mt at det anlegges en crssbane i mrådet Vatne, men dersm kjøreløyper legges inntil fellesmrådet fr pelsdyr har vi merknader. Pelsdyr er meget ømfintlig fr uvant støy i valpetiden ne sm lett kan føre til abrter g/eller valpedrap. Denne tiden strekker seg fra ca. 1. februar til 30. juni. Dersm det blir planlagt kjøreløyper i nærheten av fellesmrådet krever vi at det blir sterke restriksjner/kjørefrbud i denne periden. Det vil ikke bli løyper sm kmmer i knflikt med fellesmrådet fr pelsdyr, da banen er planlagt på mtsatt side av Leiråsen.

3 Hytteeiere i Øvre g Nedre Smmerset hyttefelt: Per Karl Amundsen, Elsa Løfsnæs, Trygve Berg-Olsen, Anita Berg-Olsen, Ruth Breivik, Karin B. Jhnsen, Kåre Jhnsen, Inger Hvidsten med flere I utgangspunktet ser vi mtivet fr å etablere aktiviteter fr å få ting til å skje i kmmunen. Crssbane høres ut sm et greit tiltak sm mange er interessert i. Nyetableringer må etter vår mening ikke plasseres slik at de får negative knsekvenser fr allerede etablerte tiltak sm i dette tilfellet, våre hyttefelt. Sm hytteeiere i et av Leirfjrds største hyttefelt er vi naturlig nk sterkt imt at crssbane etableres så nært hyttefeltet. Mtrdur fra kjøretøyene vil kunne høres gdt g være veldig sjenerende når vi er på hyttene fr å nyte r g stillhet. Vi ser fr ss at det her er snakk m trimmede mtrer med skarp lyd sm ruser i varierende styrke ne sm er helt ufrenelig med de kvaliteter man søker ved rekreasjn g pphld på hyttene. Det finnes et 20 talls hytter langs elva g ved Strvatnet g det vil etter vår mening være umulig å nyte hyttelivet smmer sm vinter til lyden av crssykler g snøsctere. Verdien på hyttene vil, slik vi ser det, reduseres betraktelig på grunn av støy. Om crssbane mt frmdning skulle bli en realitet vil det være naturlig å vurdere øknmisk kmpensasjn eller at kmmunen flytter hyttene til et mråde med vei g strøm g tilsvarende kvalitet sm rekreasjnsmråde. Vi merker ss at kmmunen ser ut til å ha gått inn fr stedsvalget såpass tidlig i planprsessen. Det ville kanskje vært like naturlig å utrede flere alternative lkaliteter g gså ha gjrt støymålinger fr et tiltak sm vil innebære støyprblemer fr mange hytteflk. Vi går ut ifra at det bør være mulig i en str kmmune sm Leirfjrd å finne mråder fr crssbane sm ikke ødelegger fr mange mennesker. Området sm hyttefeltet ligger i er allerede belastet gjennm utbygging av veinettet, ne sm ikke minst berører grunneier på Smmerset. Crssbane har j gså det ved seg at det vil bli utslipp av CO2, ne sm kmmunen har vedtatt å redusere med 5 % innen Her kan det muligens være ufrenlige målsettinger i kmmunens planer. Vi ppfrdrer/inviterer til dialg m planarbeidet videreføres men regner med at det mrådet vi snakker m her vil være uaktuelt å utrede videre. Det vil bli lagt strenge føringer når det gjelder kjøretid, g alle kjøretøy sm brukes på banen skal være i frskriftsmessig stand. Kjøringen vil fregå på ukedager (2 dager) g i et begrenset antall timer. Kmmunen er ikke erstatningspliktig på bakgrunn av eventuell verdifrringelse på eiendm sm følge av tiltaket jfr. PBL Hyttefeltet ikke kan kreve at kmmunen flytter hyttene til mråde med vei g strøm. Det er heller ikke bilvei til hyttene i dag. Veien fra Smmerset til Vasshøve er en landbruksvei (traktrvei klasse 7) g det er følgelig ikke lv å bruke denne til annet enn tradisjnelle jrd- g skgbruksfrmål. Flere alternative lkaliteter er vurdert før man endte pp med det frslaget sm nå freligger. Disse har strandet enten på grunn av at grunneier ikke ønsker et slikt tiltak på sin eiendm, eller at banen ville blitt fr kstbar å anlegge i det gitte mrådet. Støyprblematikken vil bli utredet i en eventuell reguleringsplan. Leirfjrd kmmune har i sin klima g energiplan vedtatt et mål m 5 % reduksjn av CO2 utslipp innen Etablering av en mtrcrssbane vil etter all sannsynlighet medføre at det samlede utslippet av CO2 i Leirfjrd øker. Hvr mye dette vil øke er vanskelig å si, g det er derfr vanskelig å kmme med knkrete virkemidler fr å kmpensere dette.

4 NVE Etter det vi kan se av frslaget til ROS-analyse synes vi kmmunen har vært flinke til å velge ut utredningstemaer sm virker relevante g dekkende fr saken (Geteknikk/kvikkleire, flm, avrenning, avløp, g frhldet til større verføringslinjer fr kraft.) Vi er ikke lkalkjent i mrådet men i g med at kmmunen mtaler stikkrenne under veg antar vi at det renner en eller flere bekker gjennm planmrådet. Vi vil anbefale at denne/disse i så fall søkes ivaretatt sm åpne vassdrag g at det settes igjen et kantskgbelte langs vassdraget(ene). Bekk sm renner gjennm mrådet vil bli ivaretatt sm åpent vassdrag Fylkesmannen i Nrdland Dersm detaljregulering ikke er i samsvar med verrdnet plan kan kmmunen la være å fremme frslaget på dette grunnlag. Det framgår ikke av versendelsen hvilke vurderinger sm er gjrt i frhld til frskrift m knsekvensutredning. Dersm kmmunen kmmer frem til at planen ikke utløser plikt til knsekvensutredning, er det likevel et generelt krav m at samtlige frslag til planer ved ffentlig ettersyn skal ha en planbeskrivelse sm beskriver planens frmål, hvedinnhld g virkninger, samt planens frhld til rammer g retningslinjer sm gjelder fr mrådet. Fylkesmannen mener tema sm er pplistet er dekkende fr planen, men det fremkmmer ikke klart hva frskjellen mellm utredninger g knsekvensutredninger er. Slik Fylkesmannen ser det, må alle tema pplistet i kapittel 6 inngå sm tema i en planbeskrivelse/knsekvensutredning. Støy: Viser til T-1442 Retningslinjer fr behandling av støy i arealplanlegging g tilhørende veileder TA-2115/2005. Anbefalte grenseverdi fr mtrsprt er 45 db L-den ved planlegging av ny virksmhet g fremkmmer av tabell 2 i T TA-2115/2005 kap. 7.6 Mtrsprtbaner beskriver støybildet ved ulike typer mtrsprt g kap. 9.6 mhandler måling g beregning av støy fra mtrsprt. I frbindelse med knsekvensutredningen må det gjennmføres beregninger på støy basert på frventet bruk av banen brukstid, type kjøretøy g antall kjøretøy på banen, støyskjerming mv, g på denne bakgrunn utarbeides støysnekart. Det må på bakgrunn av dette settes bestemmelser sm regulerer bruken av banen i samsvar med frutsetningene i støyberegningene. Det bør eventuelt settes rekkefølgebestemmelser fr utbygging vs. støyskjerming. Landbruk: Kmmunen er pliktig til å ta vare på jrdressursene. Viser til Fylkesmannens strategiske plan Jrdvern i Nrdland sm innehlder flere strategier g tiltak fr å hindre tap av dyrka g dyrkbar jrd. Nedbygging av dyrka jrd er uheldig, selv m tiltaket ikke innebærer permanent nedbygging av arealene. I planbeskrivelsen bør det framkmme hvrvidt der er behv fr dyrkajrd blant prdusenter i nærmrådet. Dersm det er behv, vil en mdispnering av dyrkajrda i reguleringsplanen gi grunnlag fr innsigelse fra Fylkesmannen. Miljø g Naturmangfldlven: Fylkesmannen har ikke registrert viktige naturtyper eller truede arter i planmrådet.

5 Kmmunen bør vurdere eventuelle knflikter i frhld til friluftslivsbruken i mrådet. Detaljregulering må vurderes pp mt frmålet i naturmangfldlven. Minner m kravet i 7 m at prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn sm retningslinjer ved utøving av ffentlig myndighet. Alle temaene i kapittel 6 vil bli tatt med i en eventuell knsekvensutredning/planbeskrivelse. T-1442 Retningslinjer fr behandling av støy i arealplanlegging g tilhørende veileder TA-2115/2005 vil bli lagt til grunn ved utredning av støy. Det vil bli laget støysnekart. Areal klassifisert sm fulldyrka jrd vil bli regulert til jrdbruksfrmål i eventuell reguleringsplan. Prinsippene i 8-12 i Naturmangfldlven vil bli lagt til grunn i behandlingen av en eventuell reguleringsplan jfr. 7 i samme lv Asle Martinsen Vatne: Nab I frbindelse med mtrcrssbane i Vatne er jeg sterkt imt dette, på grunn av støy hverdag sm helg. Husker med gru da grustaket i Vatne ble brukt til slik aktivitet fr år siden. Det var veldig ubehagelig. De fleste kjørt med fri ekss. Når denne banen blir anlagt et gdt stykke ppe i åsen blir støyen meget mer merkbar. Det vil bli lagt strenge føringer fr bruk av banen. Kjøring vil kun skje etter fastsatte tider (2 ganger i uka) på hverdag, samt et fåtall enkeltarrangementer i helg. Alle kjøretøyer sm skal benyttes på banen skal være i frskriftsmessig stand, herunder ha lydislering av ekss. Banen vil bli lagt så lavt i terrenget sm mulig fr å hindre unødig støy Reindriftsfrvaltningen i Nrdland Mtrcrssbanen vil ikke utgjøre ne arealbeslag sm kan kmme i knflikt med reindriften i mrådet. Rett vest fr mrådet er det registrert en flyttlei fr rein sm krysser dalen ved Smmerset. Det må vurderes hvilke knsekvenser anlegging av crssbane har fr denne flyttleia. Beregning av støy g frventet trafikkøkning langs veien må vurderes i en eventuell videre prsess. Flyttlei fr rein ligger i samme trase sm nye fv. 78, g vil følgelig ikke bli påvirket negativt av crssbanen. Støy g trafikkøkning vil bli vurdert i den videre planprsessen Greta Vassvik: Nab Jeg er sterkt imt denne crssbanen. Flyttet fra Leland til Vatne frdi vi ville ha det litt stillere rundt ss. Hvis denne crssbanen kmmer vurderer vi å selge eiendmmen g flytte ut av kmmunen. Spørsmålet er da m Leirfjrd kmmune dekker mellmlegget på det vi får fr eiendmmen i dag g det vi vil få hvis det kmmer en crssbane med mye støy i mrådet. Vi trives gdt i kmmunen g håper vi frtsatt kan b her. Støyen fra crssbanen vil være begrenset til 2 ettermiddager i uka, g fr en peride av 3-5 timer (15:00-20:00) hver gang, samt ett fåtall arrangementer i helg. Eventuelle arrangementer sm

6 Leirfjrd Mtrsprtklubb ønsker å gjennmføre vil kun bli tillatt etter særskilt søknad til kmmunen. Kmmunen er ikke erstatningspliktig i en slik plansak jfr. Pbl Barne- g Ungdmsrådet Stiller seg svært psitiv til at det legges til rette fr varierte fritids- g aktivitetstiltak fr barn g unge i kmmunen. Er kjent med at barn- g unge i kmmunen er psitive til at crssbane anlegges i kmmunen. Medlemmene i rådet har kun mttatt psitive tilbakemeldinger fra aldersgruppen. Dette er et alternativ eller tillegg til øvrig aktivitetstilbud i kmmunen, g bidrar til et variert tilbud, slik at flere barn- g unge får muligheten til aktivitet de kan trives med i egne kmmune Ole Nrmannseth, Lena Nilsen, Bjørn Nrmannseth, Hallgeir Nilsen, Annie Nrmannseth, Luise Nilsen, Andre Nrmannseth g Anna Nilsen: Tilknytning til Innergården, Hallgeir Nilsen eier fritidseiendm på Leland, br i Sverige Benytter smmerferien til avkbling på hytte i Vatne g prtesterer mt å anlegge en mtrcrssbane i denne ferieidyllen. Stiller seg tvilende til m plassering av denne banen er gjennmtenkt. Å anlegge en bane i et mråde med bebyggelse der man fra begynnelsen må ha aktivitetsbegrensinger på grunn av støv, støy g lignende virker ikke helt gjennmarbeidet. Det er bra å skape fritidsmuligheter fr mtrinteresserte, men det finnes andre mråder i Leirfjrd hvr denne type aktivitet kan fregå uten at bebere, hytteflk med mer sjeneres. Uansett hvr man velger å anlegge en slik bane vil det bli lagt strenge føringer g aktivitetsbegrensninger. Området er valgt på grunn av nærhet til vei g strøm, samt at grunneier har sagt seg villig til å leie ut arealet. Flere andre lkaliteter er vurdert men har strandet på grunn av grunneier eller avstand fra annen infrastruktur Valter Tvås: Nab Sm nærmeste nab gir jeg med dette uttrykk fr sterk misnøye med planlegging av mtrcrssbane i mrådet. Er bsatt i Vatne g påpeker kvaliteter i frm av naturpplevelser sm fiske, fangst, skg g uberørt natur er viktige verdier å ta vare på. Ved dette inngrepet vil mye av disse verdiene bli vesentlig redusert. Jeg br 150 meter fra nærmeste del av prsjektet. Dette er svært nært med tanke på støv g støyprblematikk, g det kan redusere verdien av eiendmmen. I perider med stille vær kan åssiden virke sm en lydreflektr av lyder sm blir frembrakt fra lavere nivå. Viser til punkt 6.2 Knsekvensutredning, g anmder Leirfjrd kmmune m å gjøre en grundig vurdering av eventuelle knsekvenser sm direkte angår meg sm nærmeste nab. Området sør fr fv. 217 vil kun bli benyttet til parkering, g selv banen vil derfr kmme 420 meter fra nærmeste nab, ikke 150 meter sm først antydet. Støy g støy vil bli grundig utredet i frbindelse med en eventuell regulering av mrådet, herunder avbøtende tiltak g rekkefølgebestemmelser med tanke på støy g støyskjerming Tr Egil Pedersen g Jrunn Vrålstad: Næringsdrivende g nab

7 Nedbygging av dyrka- g dyrkbar jrd: Ser fra planprgrammet at det er planer m å ta i bruk et mråde med fulldyrka jrd. Området rundt den fulldyrka jrda er dyrkbar jrd, i sørvendt helling g i gd stand. Synes det er svært uheldig da jrd er en begrenset ressurs i Leirfjrd g i Nrge. Jrdlven sier i 1: Denne lva har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jrdviddene i landet med skg g fjell g alt sm høyrer til, kan verta brukt på den måten sm er mest gangleg fr samfunnet g dei sm har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør dispnerast på ein måte sm gir ein teneleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i mrådet g med hvudvekt på msynet til busetjing, arbeid g driftsmessig gde løysingar. Ein sammfunsgangleg bruk inneber at ein tek msyn til at ressursane skal dispnerast ut frå framtidige generasjnar sine behv. Frvaltninga av arealressursane skal vere miljøfrsvarleg g mellm anna ta msyn til vern m jrdsmnnet sm prduksjnsfaktr g ta vare på areal g kulturlandskap sm grunnlag fr liv, helse g trivsel fr menneske, dyr g planter. Jrdlven 8: all dyrka jrd sm kan gi grunnlag fr lønnsam drift skal haldast i hevd. Kmmunen g fylkesmannen kan leggja ned frbd mt tiltak sm kan føra til at dyrka jrd vert vanhevda. Jrdlaven 9: dyrka jrd må ikkje brukast til føremål sm ikkje tek sikte på jrdbruksprduksjn. Dyrkbar jrd må ikkje dispnerast slik at h ikkje vert eigna til jrdbruksprduksjn i framtida. Nasjnalt har det den siste tiden vært fkus på å frsterke vernet av dyrkbar mark. Også i Leirfjrd kmmune satser de på å ta i bruk dyrkbar mark sm ligger brakk. De har de siste årene startet et prsjekt hvr de skal få grunneiere av jrdeiendm til å ta i bruk dyrka/dyrkbar mark sm ikke er i drift, enten selv, eller kunne leie det brt til andre sm trenger den. Da passer det dårlig å mregulere et såpass strt mråde av 62/4 til ne annet enn jrdbruksfrmål. Åsen: Vi synes det er uheldig at Åsen blir berørt da dette er et fantastisk turmråde sm vi er veldig glad i, g et mråde sm gså er brukt til jakt. Støy/ økt biltrafikk: Dersm det blir bygd crssbane ved Vatneveien frykter vi økt støy, både hjemme på Leireng (64/8), g i vårt turmråde på Åsen, i frbindelse med kjøring på banene. Det vi gså bli økt biltrafikk på veien. Areal registrert sm fulldyrka jrd reguleres til landbruk i en eventuell reguleringsplan. Eventuell utbygging av crssbane vil ikke medføre at det arealet sm er registrert sm dyrkbart vil bli ødelagt fr fremtiden. Det er ikke tenkt bygd nen knstruksjner sm ikke kan fjernes med enkelthet, g arealene er derfr ikke tapt med tanke på fremtidig matprduksjn. Åsen vil kun bli benyttet i frbindelse enkeltarrangementer i Hillclimb. Det vil her være snakk m ett eller kun få arrangementer med snøscter m vinteren. Støv g støy vil bli grundig utredet i en eventuell reguleringsplanprsess Leira Grendeutvalg Er i utgangspunktet psitiv til å anlegge en crssbane i kretsen. Grendeutvalget er kjent med at det kan kmme innsigelser fra naber til anlegget.

8 En crssbane vil være et psitivt tilbud til ungdm sm kanskje faller utenfr de andre tilbudene sm finnes i kmmunen. Å gi disse et tilbud vil være med på å gi disse en psitiv pplevelse av mestring. Interessen fr et slikt tilbud har vist seg å være veldig str, med mange sm har møtt pp g tegnet medlemskap i Leirfjrd Mtrsprtklubb. Leira krets ligger gegrafisk veldig gunstig til fr å kunne samarbeide med andre klubber i reginen. Disse er Herringen g Bjerka sm gså har anlegg Leirfjrd Mtrsprtklubb Ønsker å kmme med nen presiseringer angående vrangfrestillinger g uriktige uttalelser i frbindelse med anlegging av crssbane. Det snakkes m støyprblematikk g ferdsel sm et døgnkntinuerlig prblem. Fra samtaler med Leirfjrd kmmune g ss sm klubb har det hele tiden vært klart at: Leirfjrd kmmune skal stå sm leietaker av arealet, g legge føringer fr bruken. Sanksjner g regelverk vil være ufravikelig; eks. alle skal bringe sine kjøretøy på henger til mrådet, dersm våre medlemmer tar seg til mrådet via mlandet/utmark vil banen bli stengt. Leirfjrd mtrsprtklubb vil være en viktig bidragsyter til hldningsskapende arbeid jfr. blant annet sikkerhet, bruk av mtriserte fremkmstmidler. Likeså vil kmbinasjnen av yngre g eldre i samarbeid g ssial aktivitet være en viktig faktr her. I tillegg vil en klubb bidra til rusfrebyggende arbeid i kmmunen vår. Vi ser fr ss kjøring t ettermiddager i uka, samt litt kjøring i helg.. Denne kjøringen vil skje til fastsatte tider. Vi vil selvfølgelig gjøre det beste vi kan i frhld til støydemping av mrådet gjennm beplantning g bevarelse av allerede eksisterende vekster. Vi håper, g regner med at banen vil bidra til å begrense ulvlig mtrferdsel i utmark, samt tullkjøring. Erfaringer fra både Herringen g Hattfjelldal viser dette. Nasjnale retningslinjer vedrørende støy, herunder desibelbegrensning vil selvfølgelig bli ivaretatt. Kjøring i helg vil kun bli tillatt sm enkeltarrangement, g da etter søknad til Leirfjrd kmmune Statens vegvesen Har ingen merknader til planprgrammet g er frnøyde med at Leirfjrd kmmune planlegger å utrede trafikale knsekvenser av tiltaket. Av hensynet til trafikksikkerhet er vegvesenet skeptisk til en løsning der det legges pp til aktivitet på begge sider av fv Dette spørsmålet må redegjøres i den videre prsessen, g det må vurderes å legge hele anlegget på nrdsiden av veien. Spørsmål m byggegrenser g avkjørsler må avklares i reguleringsplanen. Krav til sikt i avkjørsler g byggegrenser bør kmme frem av plankartet g reguleringsbestemmelsene. Banen vil bli anlagt på nrdsiden av fv mrådet sør fr vei vil kun bli benyttet til parkering. Byggegrenser g krav til sikt vil bli tatt med i reguleringsbestemmelsene Kjell Sørheim: Nab Viser til punkt 3.1 Opplegg fr medvirkning i ppstartsmeldingen.

9 Er enig i at barn g unge skal høres g bli tatt hensyn til. Men det er de j allerede ppnådd i g med at Leirfjrd kmmune har engasjert seg i saken. Har ikke ne imt at barn g unge får ting tilrettelagt, men da må det ikke gå ut ver andre bebere i kmmunen sm får sitt b- g fritidsmiljø ødelagt av støy. I en slik kntrversiell sak bør det være flere alternativer å velge mellm. Kunne tenke meg å stille hver enkelt plitiker i frmannskapet følgende uærbødige spørsmål: Kunne du tenke deg å få plassert en slik støyende crssbane i ditt nærmiljø? Jeg vil gjøre A. Øverlands rd til minne: Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett sm ikke rammer deg selv. I siste nr. av Leirfjrdavisa ble blystprsjektet mtalt. Der ble det nevnt tre pririterte ppgaver: gang- g sykkelvei, fibernett g attraktive bligtmter. Alle tre gde frslag sm ikke vil splitte beflkningen. Jeg går ut fra at de aller fleste vil b i stille, grønne mråder, slik sm f. eks Vatne. Kmmunen bør unngå å lkalisere nye støykilder, slik at verdifulle, stille mråder frsvinner eller reduseres i mfang. Fravær av støy er en frutsetning fr at frilufts- g rekreasjnsmråder skal ha full verdi Sitater fra Retningslinjer fr behandling av støy i arealplanlegging T Kmmunen er pliktig til å la barn- g unge uttale seg i plansaker, uavhengig av m det er barn eller unge sm har freslått prsjektet i utgangspunktet. Flere andre lkaliteter er blitt vurdert i løpet av denne prsessen, men har ikke latt seg gjennmføre på grunn av at grunneier ikke vil leie ut arealer, eller av avstand til annen infrastruktur. Kulepunkt tre må hver enkelt plitiker gjør seg pp sin egen mening m. T-1442, retningslinjer fr behandling av støy i arealplanlegging vil bli lagt til grunn i en eventuell reguleringsplanprsess. Hvis det viser seg at dette relativt beskjedne inngrepet i nabenes stillhet er fr strt vil ikke planen bli realisert Jrdbrukssjef Reguleringsplanfrslaget innehlder 9 dekar fulldyrka jrd. Jrdbruksarealet vil være lett å drive. Det er behv fr leiejrd i mrådet. Jrdvernet tilsier at det berørt arealet avsettes til landbruksfrmål i planen. Fulldyrka jrd vil bli avsatt til landbruksfrmål i en eventuell reguleringsplan Nrdland fylkeskmmune Planfaglig: Det er ikke synliggjrt hvilke vurderinger sm er gjrt i frhld til frskrift m knsekvensutredninger. Det er ikke beskrevet hvilken metdikk sm skal brukes fr de tematiske utredningene. Viser til Statens vegvesens håndbk 140 Knsekvensanalyser. Vi minner m at 0-alternativet bør utredes sm referansegrunnlag. Det må vurderes m tiltaket kmmer i knflikt med registrert friluftslivsmråde sør fr planmrådet. Det er både en nasjnal g reginal målsetting å redusere mdispnering av dyrka mark. Viser til Fylkesmannens strategiske plan Jrdvern i Nrdland. Kulturminnefaglig:

10 I tilknytning til bebyggelsen ved Strvatnet er det tidligere gjrt funn fra steinalderen. Før vår endelige uttalelse til planen ved ffentlig ettersyn, må det utføres en kulturminnefaglig befaring i mrådet. Anbefaler at denne blir gjennmført så tidlig i prsessen sm mulig. Utgifter ved befaring belastes tiltakshaver, jfr. kulturminnelvens 10. befaringen kstnadsregnes til kr. 1360,-. I planprgrammet er det beskrevet at støv g støyprblematikk skal knsekvensutredes. Av tematiske utredninger, eksempelvis barn g unge, natur g miljø, jrdbruk g skgbruk, kulturminner g kulturlandskap g trafikk, så skal disse utredes etter kjent kunnskap m mrådet g de tilgjengelige data sm ligger i ulike databaser sm tar fr seg de enkelte tema. 0-alternativet vi bli utredet i reguleringsplanprsessen. Saksbehandler vurderer at tiltaket ikke kmmer nk i knflikt med nærliggende friluftslivsmråde til at planprsessen bør stanses. Friluftslivsmrådene i Leirfjrd, g Nrdland, er gamle registreringer g verdisettingen av disse stemmer ikke nødvendigvis med nåværende bruk. Dyrka mark vil bli regulert til landbruk. Kulturminnefaglig befaring bestilt g gjennmført 21. aug var saksbehandler på befaring sammen med Trine Jhnsn fra fylkeskmmunen. Det ble på befaringen ikke avdekket ne sm tyder på at tiltaket kmmer i knflikt med kulturminner. Jhnsn meddeler muntlig at hun ikke rekker å skrive uttalelse fra befaringen før skrivefristen, men at saksbehandler kan behandle saken sm m det ikke kmmer i knflikt med verneverdige kulturminner. Knklusjn Etter vurdering av de innkmne innspill mener saksbehandler at frmannskapet bør stadfeste planprgrammet med følgende endringer: Areal tilhørende Kjetil Vatne gnr 62 bnr 01 tas ut etter ønske fra grunneier. 9 dekar fulldyrket areal i planmrådet reguleres til jrdbruk i en eventuell reguleringsplan, i henhld til innspill fra Fylkesmannen i Nrdland, innspill fra Tr Egil Pedersen g Jrunn Vrålstad (Nab) g jrdbrukssjef. Areal på sørsiden av veien tas ut av eventuell reguleringsplan, eventuelt nyttes kun til parkering, i henhld til innspill fra Statens vegvesen. Resterende innspil går i all hvedsak ut på prblemer knyttet til økt trafikk samt støv g støy fra selve banen. Dette vil bli grundig utredet i frbindelse med utarbeiding av et eventuelt frslag til reguleringsplan. Det samme gjelder bruk av banen. Bruk av banen vil bli strengt regulert av Leirfjrd kmmune g det vil kun bli kjøring på ukedager (med unntak fr enkeltarrangementer i helg, g da etter særskilt søknad til Leirfjrd kmmune). Dette vil bli tatt med i reguleringsbestemmelsene til en eventuell plan. Vedlagt saksfremlegget ligger et kart sm viser hvilket mråde saksbehandler ser fr seg at selve banetraseen må ligge. Vedlegg: Planprgram. Kart sm viser hvr selve banen er tenkt anlagt.

11 ... &&& Sett inn saksutredningen ver denne linja &&&