Formålet med Den offentlige tannhelsetjenesten 5. Helsefremmende og forebyggende arbeid 12. Regnskapsresultat 15

Transkript

1 INNHOLD side Forord av styreleder 2 Sammendrag 3 Formålet med Den offentlige tannhelsetjenesten 5 Organisering 6 Mål og resultater 7 Tannhelse 10 Helsefremmende og forebyggende arbeid 12 Andre aktiviteter 13 Regnskapsresultat 15 Satsingsområder i Brukermedvirkning 18 Kompetanseutvikling 18 Organisasjon og bemanning 20 Tannklinikker 21 Styresaker 21 Utfordringer 22

2 FORORD AV STYRELEDER Tannhelsetjenesten i Buskerud er fra 2003 organisert som et fylkeskommunalt foretak. Fylkestinget velger tre representanter til styret, mens to styremedlemmer representerer foretakets ansatte. Tjenesten rapporterer direkte til fylkestinget og får sine rammer fastsatt av dette. Tjenestens produksjon avtales gjennom en bestilling med fylkesutvalget som bestillingsorgan. Erfaringene med organisering som foretak er gode. Det er tett kontakt mellom styre og administrasjon. Dette gjør at strategiske beslutninger kan få en bred drøfting i et kompetent forum og dermed kvalitetssikres før iverksettelse. Styret har primært fokus på budsjettkontroll, produksjon og forebyggende arbeid som bidrag til en god tannhelse. I tillegg har styret hatt to klare målsettinger for 2005, nemlig etablering av permanent tannlegevakt for Hallingdal og bygging av ny sentralklinikk for Øvre Eiker kommune. Begge deler ble realisert i arbeidsåret. Tjenesten har et sterkt brukerfokus. Som første virksomhet i fylkeskommunen ble det i 2001 utarbeidet en serviceerklæring. Denne ble revidert i Et lavt antall klager og en meget positiv brukerundersøkelse indikerer at tjenesten holder et høyt kvalitetsnivå. Buskerud kommunerevisjon IKS gjennomførte i arbeidsåret forvaltningsrevisjon med fokus på tannhelsetilbudet til psykisk utviklingshemmede og eldre og uføre i institusjoner og hjemmesykepleie. Det er med stor tilfredshet styret registrerer at revisjonen bare hadde positive kommentarer til tjenestens tilbud og til gjennomføringen av oppgavene. Tannlegevakten i Hallingdal er kommet i stand gjennom et samarbeid mellom privat og offentlig tannhelsetjeneste. Et slikt samarbeid vil bli en viktig forutsetning i fremtidens tannhelsetjeneste. Det essensielle er å gi befolkningen et tilbud om tannhelsetjenester av høy faglig standard og det er uvesentlig om dette utføres i privat eller offentlig regi. Buskerud har hatt tradisjon for godt samarbeidsklima mellom privat og offentlig sektor. Dette er ikke en selvfølge i nasjonal sammenheng. Den nye sentralklinikken for Øvre Eiker kommune samlet fire små klinikker til et bredt fagmiljø, med avansert utstyr og spesialistkompetanse innen tannregulering. Dette vil lette rekruttering av høykvalifisert personell og sikre kontinuitet i behandlingstilbudet gjennom ferier og vakanser. Årsresultatet for 2005 er praktisk lik resultatet for Tannhelsen hos indikatorkullene er god og synes å ha stabilisert seg. Det er inspirerende å se utviklingen over tid. I 1985 var under halvparten av 5-åringene uten hull. I 2005 var over 70% kariesfrie. Tilsvarende tall for 12-åringene var 18 % helt uten hull eller fyllinger i Nå ligger andelen uten karieserfaring tett opp til 50 % av årskullet. Det er denne utviklingen som gjør at den offentlige tannhelsetjenesten uten økning i bemanningen har kunnet gi tilbud til nye grupper, som institusjonspasienter og hjemmebundne eldre. 2

3 Tjenesten har opprettet en egen avdeling for helsefremmende og forebyggende arbeid, som har vakt nasjonal oppsikt. Blant annet har avdelingen vært tillagt nasjonalt prosjektlederansvar for gjennomføringen av de tiltak som er beskrevet i Sosial- og helsedirektoratets veileder Tenner for livet. Dette arbeidet er nå avsluttet og avdelingens hovedfokus er i dag tannhelsetjenestens betydelige bidrag til folkehelsearbeidet. Landets fremtidige tannhelsetjeneste har vært drøftet i NOU 2005:11 Det offentlige engasjement på tannhelsefeltet. Utredningen har vært på høring og fylkestinget vedtok en relativt kritisk høringsuttalelse. Styret for tannhelsetjenesten er svært glad for at også fylkestinget sluttet seg til det prinsipielle syn at sykdommer i tenner og munnhule må betraktes på samme måte og undergis de samme offentlige støtteordninger som sykdommer i resten av menneskekroppen. Virksomheten har gått med et betydelig overskudd i Årsaken til dette er både stram budsjettstyring og god inntjening fra voksent betalende klientell. Men en sterkt medvirkende årsak har også vært uklarhet rundt håndtering av pensjonsutgifter. Dette gjorde at virksomheten måtte sette av en buffer for å kunne håndtere disse utgiftene, hvis det skulle vise seg nødvendig. Bufferen ble tatt fra planlagte investeringer til utstyr og nye klinikkbygg. Styret ser det derfor som sterkt ønskelig at overskuddet fra 2005 blir tilført tjenestens rammer for De resultater tjenesten har oppnådd i 2005 skyldes i alt vesentlig en stab av dyktige og engasjerte medarbeidere. Rundt om på virksomhetens 40 tannklinikker ytes det hver dag høykvalifiserte tjenester til beste for befolkningen i vårt langstrakte fylke. De ansatte skal ha stor ros for sin innsats. Svein Jacobsen SAMMENDRAG Mål og resultater: Antall ferdigbehandlede pasienter ligger på samme nivå som i Antall personer under tilsyn har økt fra 2004 til personer var under tilsyn i Det betyr at 32 % av Buskeruds befolkning er under tilsyn i tannhelsetjenesten. I de prioriterte grupper oppnådde tannhelsetjenesten en måloppnåelse på 100,9 % av bestillingen, for de voksne var måloppnåelsen 113,2 %. Tannhelse: Tannhelsen, målt på indikatorkullene 5,12 og 18 år, har stabilisert seg på et godt nivå. Det viser at det helsefremmende og forebyggende arbeidet er vellykket. Det er fortsatt nødvendig med en forsterket innsats for en risikogruppe som utgjør 10-15%. Helsefremmende og forebyggende arbeid: Tannhelseproblemer er sterkt knyttet til andre samfunnsmessige, sosiale og medisinske problemstillinger, og kan ikke sees isolert fra disse. Avdelingen for helsefremmende og 3

4 forebyggende arbeid legger Stortingsmelding nr 16, Resept for et sunnere Norge, til grunn for sitt arbeid. Sosial- og helsedirektoratets satsing for å implementere veilederen Tenner for livet på landsbasis ble avsluttet i Tannhelsetjenesten i Buskerud hadde lederansvaret for prosjektet. Andre aktiviteter: Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF gir tilbud til de innsatte i fengslene på Ringerike, Drammen og Hassel, Skotselv. Tjenesten dekkes økonomisk av staten, ved Sosial- og helsedirektoratet I 2004 ble det etablert tannlegevakt i Hallingdal. Sammen med de allerede eksisterende vaktordningene i Drammen, Kongsberg og Hønefoss har befolkningen i Buskerud et godt tilbud om akutthjelp i helger og høytider Tannlegekontorene på sykehusene i Drammen, Kongsberg og Ringerike tilbyr tannbehandling i generell anestesi (narkose). Det blir også utført lystgassbehandling i Drammen, Kongsberg, Ringerike og Ål. Kjeveortopedisk klinikk i Hokksund gir et lett tilgjengelig behandlingstilbud for kommunene Øvre Eiker, Modum og Sigdal. De øvrige delene av fylket dekkes av privatpraktiserende spesialister Regnskapsresultat: De økonomiske ressursene er tilstrekkelige. I forståelse med styret i tannhelsetjenesten drives virksomheten stramt, men forsvarlig. Eventuelle overskudd blir avsatt til investering i nye tannklinikker, renovering av eksisterende tannklinikker og nedbetaling av tidligere investeringer. Tannhelsetjenesten i Buskerud hadde i 2005 et underforbruk på ca 4,3 mill. kroner. Forutsatt at fylkestinget vedtar at årsresultatet kan disponeres av virksomheten, skal disse midlene investeres i tannklinikker i 2006 etter vedtatt plan. Satsningsområder: Viktige satsningsområder i 2005 har vært: - Rekruttere og beholde tannleger og tannpleiere - Samarbeid med pleie- og omsorgstjenesten i kommunene - Tannhelseutvikling hos barn og unge, samarbeid med kommunehelsetjenesten og utdanningsinstitusjoner - Kvalitetsutvikling Brukermedvirkning: Tannhelestjenesten i Buskerud ønsker tilbakemelding fra publikum på hvordan de opplever informasjon, service og behandling. Derfor er det gjennomført brukerundersøkelser i 2001, 2002, 2003 og I 2005 svarte 98,5 % ja på spørsmålet : Er du fornøyd med besøket her? Kompetanseutvikling: Tannhelsetjenesten har et eget kursutvalg som i samarbeid med fylkestannlegen planlegger og arrangerer kurs og etterutdanning for alle yrkesgruppene. Det gis stipend til deltakere på kurs arrangert utenom foretaket. Ledergruppen følger et utviklingsprogram som går over flere år. 4

5 Organisasjon og bemanning: Tannhelsetjenesten i Buskerud er organisert som et foretak og har 185 medarbeidere fordelt på tannleger, tannpleiere, tannhelsesekretærer, kontorpersonell og rengjøringspersonell i ulike stillingsstørrelser. I tillegg kjøpes det tjenester hos privatpraktiserende tannleger. Tannklinikker: Ved årsskiftet hadde Tannhelsetjenesten 35 ordinære tannklinikker i drift. I tillegg tilbys tannbehandling på de tre sykehusene, to fengsler og to sykehjem. Utfordringer: Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF skal fortsatt være i forkant av utviklingen. FORMÅLET MED DEN OFFENTLIGE TANNHELSETJENESTEN Tannhelsetjenestens virksomhet er hjemlet i Lov om tannhelsetjenesten av 3. juni Tjenesten er fylkeskommunal, og loven setter følgende krav: fylkeskommunen skal sørge for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, i rimelig grad er tilgjengelige for alle som bor eller oppholder seg midlertidig i fylket fylkeskommunen skal fremme tannhelsen i befolkningen og sørge for nødvendig forebyggelse og behandling tannhelsetjenesten skal gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til følgende grupper i prioritert rekkefølge: a) barn og unge 0-18 år b) psykisk utviklingshemmede c) eldre, uføre og langtidssyke i institusjon og hjemmesykepleie d) ungdom 19 og 20 år e) andre grupper etter vedtatt plan Gruppe e omfatter i Buskerud hjemmebundne eldre, uføretrygdede klienter i psykisk helsevern og uføretrygdede med visse definerte sykdomsdiagnoser. For gruppene a, b og c skal all forebyggelse og behandling være vederlagsfri, med unntak av kjeveortopedisk behandling. For gruppe d kan det kreves inntil 25 % av gjeldende takster. Gruppe e får fri behandling, men betaler selv eventuelle utgifter til tanntekniker. Tannhelsetjenesten tilbyr også tannbehandling til voksne, betalende pasienter. Denne del av tjenesten har størst omfang i ytterdistriktene hvor tilbudet i privatpraksis er begrenset. Tjenesten er en oppfølging av fylkeskommunens lovpålagte plikt til å sørge for at tannhelsetjenester er tilgjengelig for alle som oppholder seg i fylket. Virksomheten omfatter minst en tannklinikk i hver kommune, til sammen 40 klinikker med totalt 185 ansatte. ORGANISERING 5

6 Tannhelsetjenesten ble fra 1. januar 2003 organisert som et fylkeskommunalt foretak: Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF, i det følgende omtalt som Tannhelsetjenesten. Leder er fylkestannlege Turid Album Alstad. Styret for Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF besto i 2005 av: 1. Svein Jacobsen (leder) varamedlem: Ann Cathrine Fulford 2. Gunn Kari Bakke (nestleder) varamedlem: Torbjørn Festvåg 3. Jostein Barstad varamedlem: Trond Julin 4. Gina Grønlie, Parat (arbeidstakerrepr.) 1.varamedlem: Randi Ringstad 2.varamedlem: Gerd Reve 3.varamedlem: Vigdis Røragen 5. Grethe Wergeland, UTV- 1.varamedlem: Kristin Braathen Buskerud tannlegeforening( arbeidstakerrepr.) 2.varamedlem: Gerd Reve 3.varamedlem: Geir Aker Representant for tannpleierforeningen har gjennom styrevedtak møte og talerett, men ikke stemmerett. Organisasjonskart Fylkesordfører Fylkestinget Fylkesutvalget Styret for tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Fylkestannlegen Ass fylkestannlege Lier, Røyken og Hurum Drammen og Nedre Eiker Lågen Hallingdal Ringerike Kjeveortopedisk klinikk Helsefremmende og forebyggende avd. 6

7 MÅL OG RESULTATER Fylkeskommunen v/fylkesutvalget bestiller tjenester fra foretaket. I resultatbeskrivelsen under er måloppnåelsen målt i forhold til det som er bestilt for Virksomhetsplanen tar utgangspunkt i Tannhelsetjenestens visjon EGNE TENNER HELE LIVET I store trekk er de målsettinger som ble fastsatt i handlingsprogrammet for 2005 oppfylt. I tabell 1 gis en oversikt over oppnådd dekningsgrad. Det sammenliknes med årene 1984, 2002, 2003 og var startåret for fylkeskommunal tannhelsetjeneste. Tabell 1. Pasienter under tilsyn* - Tilslutning i % av totalt antall GRUPPE Landsgj.snitt Mål 2005 a) Barn og unge 1-18 år b) Psykisk utviklingshemmede c I) Eldre og # langtidssyke i institusjon c II) Eldre og # langtidssyke i hjemmesykepleie d) Ungdom år e) Andre grupper f) Voksne 5 6,5 6,4 6,4 6,4 6,9 6 #: 90 % av dem som har sagt ja til tilbudet. : For gruppe e er det absolutte tall. * I Den offentlige tannhelsetjenesten skal begrepet under tilsyn brukes i betydningen pasienter som har et systematisk og oppfølgende tilbud. Å være under tilsyn i Den offentlige tannhelsetjenesten innebærer: tannhelseundersøkelse av tannlege eller tannpleier forebyggende tiltak og opplæring i egenomsorg nødvendig tannbehandling tilbud om regelmessig oppfølging med individuelt tilpassede innkallingsintervaller Tidspunktet for neste innkalling blir bestemt ut fra en individuell vurdering. Intervallene mellom undersøkelsene kan for flere grupper være opp til 20 måneder. På enkelte klinikker har det vært forsinkelser pga ubesatte stillinger. Dekningsgraden for personer under tilsyn varierer noe fra distrikt til distrikt. 7

8 Tabell 2a: Resultater ferdigbehandlede personer Gruppe Resultat Bestilling Antall % måloppnåelse a) ,5 b) ,8 C I) ,8 C II) ,6 d) e) ,8 Voksne ,3 SUM ,4 Tabell 2b: Resultater og måloppnåelse personer under tilsyn Gruppe Resultat Bestilling Antall % måloppnåelse a) ,4 b) ,6 C I) C II) , d) ,6 e) ,8 Voksne ,3 SUM ,7 Det er totalt sett ferdigbehandlet 88 færre personer i 2005 enn i I gruppene b, c og d har antall behandlede steget. Antall ferdigbehandlede i gruppe a er redusert som følge av økede innkallingsintervaller. Dette er i tråd med vedtatte prioriteringer mellom gruppene. Det totale antallet personer under tilsyn har økt fra 2004 til Barn og unge 0-18 år (gruppe a) Tilbudet til gruppe a er godt og måloppnåelsen god. Antall ferdigbehandlede er redusert med 431 personer. Dette er et utslag av økt bruk av individuelle innkallingsintervaller. Ca 50 % av barne- og ungdomskullene har så bra tannhelse at det kan gå 20 måneder mellom hver tannhelsekontroll. Barna blir innkalt første gang til tannklinikk i det kalenderåret de fyller tre år. Antall under tilsyn i gruppe a er redusert med 199. Dette kan være en naturlig variasjon i årskullenes størrelse, eller det kan skyldes et økende ikke møtt problem. Overtannlegene fører nøye tilsyn med problematikken i sitt distrikt. Psykisk utviklingshemmede (gruppe b) Tilbudet til gruppe b er godt, og måloppnåelsen god. Antall psykisk utviklingshemmede under tilsyn og ferdigbehandlet er noe redusert sammenlignet med

9 Tannhelsetjenesten har på grunn av taushetspliktbestemmelser ikke oversikt over det totale antallet i denne gruppen, og er helt avhengig av et godt samarbeid med primærhelsetjenesten for å sikre at tilbudet til denne gruppen kommer frem. Eldre, uføre og langtidssyke i institusjoner og hjemmesykepleie (gruppe c) Det er totalt ferdigbehandlet 76 flere personer i gruppe c i 2005 sammenlignet med Antall under tilsyn ligger 8 % under bestillingskravet. Tannhelsetjenesten er også for denne gruppen avhengig av et godt samarbeid med pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Det er etablert rutiner for kontaktmøter mellom Tannhelsetjenesten og representanter for de ulike institusjoner og hjemmesykepleieområdene to ganger i året. Tjenesten skal tilby behandling og veiledning, men i tråd med Rundskriv om kvalitet i pleie og omsorgstjenestene, 1997, er det pleiepersonellet som har ansvaret for den daglige pleien og munnhygienen. Det er pleie- og omsorgstjenestens ansvar å formidle tilbudet til brukerne og gi tilbakemelding til Tannhelsetjenesten. Denne pasientgruppen har ofte en forsømt tannhelse. Siden 1995 har det vært et mål å flytte ressurser fra barn og unge med god tannhelse til eldre og langtidssyke i institusjoner og hjemmesykepleie. Prosentandelen under tilsyn er klart høyere blant dem som bor i institusjon enn blant de hjemmeboende. I institusjoner var 95 % av beboerne under tilsyn, mens tilsvarende tall for hjemmesykepleien var 43 %. En pilotundersøkelse utført i Modum og på Rødberg viser at det er ulike grunner for å ikke benytte seg av Tannhelsetjenestens tilbud til gruppe c, blant annet manglende opplevd behov for slike tjenester. Rusmisbrukere under behandling i helseinstitusjon I Helse- og omsorgsdepartementets rundskriv I-12/2005 fremgår det at rusmisbrukere i helseinstitusjon har lovhjemlet rett til tannhelsestjenester etter 1-3 c i tannhelsetjenesteloven. Midler til tannbehandling gitt i 2005 videreføres i Ungdom år (gruppe d) Oppslutningen i denne gruppen er økt noe i forhold til 2004, og ligger over bestillingen. Andre grupper (gruppe e) Gruppe e omfattet i 2005 følgende kategorier: 1. hjemmebundne eldre med pleiebehov tilsvarende dem som er registrert i kommunal hjemmesykepleie 2. klienter i langtidspsykiatri utenfor institusjon 3. individer med cerebral parese, multipel sklerose og trafikkskadde med store lammelser Kriteriene ble endret i 2004 slik at pasienter som kan få et bedre tilbud gjennom folketrygdlovgivningen, mister sitt tilbud i gruppe e. Dessuten ble det stilt krav til at klienter i gruppe 2 og 3 må være 100 % uføretrygdet på grunn av lidelsen for å få et tilbud i tannhelsetjenesten. Antall ferdigbehandlede er lavere, mens antallet under tilsyn har steget. Tilbudet totalt sett er akseptabelt. 9

10 Stortinget har prioritert tannhelsetilbud til rusmisbrukere. I 2005 fikk fylkeskommunen midler til tiltak for rusmisbrukere i institusjon. Fire kommuner i Buskerud har såkalte lavterskeltilbud til rusmisbrukere. To har tannbehandling med i tilbudet. For 2006 er det i tillegg bevilget midler til å iverksette et nytt tannhelsetilbud til rusmisbrukere i kommunal rusomsorg. Klienter som omfattes av disse tilbudene vil dels bli behandlet i den offentlige tannhelsetjenesten og dels i den private. Voksne (uprioriterte) Voksne personer behandles i Tannhelsetjenesten mot betaling etter takster fastsatt av styret i Tannhelsetjenesten. Fylkeskommunen har lovpålagt plikt til å sørge for at tannhelsetjenester er tilgjengelig i hele fylket, og må derfor sørge for at voksenbefolkningen har et tilbud på steder som ikke har et tilbud fra privatpraktiserende tannleger. Voksenbehandling er viktig for personellets faglige bredde og allsidighet, og anses som et nødvendig tiltak for å rekruttere tannleger og tannpleiere til offentlig tannhelsetjeneste. Inntektene fra voksenbehandlingen er en nødvendig del av tjenestens budsjettgrunnlag. I 2005 var pasientinntektene 16,2 mill kroner utenom inntektene fra kjeveortopedisk klinikk. Dette tilsvarer ca ti årsverk for privatpraktiserende tannleger. Tjenesten hadde i 2005 tilsyn med 6,9 % av den voksne befolkning i Buskerud, varierende fra 4,2 % i Ringerike til 10,4 % i Lågen. På landsbasis er gjennomsnittet for de fylkene som har voksenbehandling 6 %. Tabell 3. Resultater pr regnskapsenhet/distrikt Antall ferdigbehandlede pasienter Prioriterte grupper Honorarinntekter (kr 1000) fra betalende pasienter Distrikt Endring Endring Lier, Røyken og Hurum Drammen Nedre Eiker Lågen Hallingdal Ringerike Kjeveortoped Fylket TANNHELSE Plan for Tannhelsetjenesten og handlingsprogrammet setter mål for tannhelseutviklingen i Buskerud. Internasjonalt og nasjonalt benyttes tre indikatorer for å måle tannhelsen blant barn og unge. Hvert år registreres tannhelsen hos de såkalte indikatorkullene, 5, 12 og 18-åringer i alle fylker i landet. DMFT (dmft for melketenner) angir hvor mange tenner som er eller har vært angrepet av tannråte. 10

11 Figur 1 Utviklingen i tannhelse hos 5, 12 og 18-åringer i Buskerud fra 1985 til 2005 Antall DMF tenner år 12 år 18 år D= Kariøs tann M = trukket tann pga karies F = tann med fylling io Figur 2. Utviklingen i tannhelse hos 5, 12 og 18-åringer fra 1985 til Figuren viser prosentvis antall kariesfrie individer i de tre gruppene år 12 år 18 år Gjennomsnittet er bra, men det er forskjeller innen årskullene. Tabellen under viser variasjonene eller spredningen innen årskullene (f.eks har 74 % av 5-åringene ingen hull eller fyllinger, 20 % har 1-4 hull eller fyllinger osv). 11

12 Tabell 4. Spredning av DMFT (tenner med hull eller fyllinger) i prosent Alder DMFT=0 DMFT= DMFT= DMFT= DMFT> år år år Forsterket innsats overfor gruppen med mange hull (risikopasientene) er nødvendig for å redusere gapet mellom barn med god og barn med dårlig tannhelse. Barn og unge med mange hull og fyllinger innkalles derfor oftere enn andre. Mål og resultater Målsettingen er holde tannhelsen blant barn og unge stabil, samtidig som ulikhetene reduseres. 74 % av 5-åringene i Buskerud har tenner uten hull eller fyllinger. Målet for 2005 var 72 % Nesten halvparten av 12-åringene i fylket har fyllingsfrie tenner. Gjennomsnittlig antall tenner med hull eller fyllinger er 1,4. 71 % har ingen behandlingskrevende nye hull ved 12-års undersøkelsen. Målsettingen mot 2009 er 75 % uten kariestilvekst i behandlingsåret. Nær hver femte 18-åring er nå helt uten hull eller fyllinger. Målet er 20 %. Psykisk utviklingshemmede i gruppe b) og individer i gruppe c) skal være uten ubehandlede smerte- og betennelsestilstander i tenner eller munnhule. De skal ha tilfredsstillende tyggeevne og et sosialt akseptabelt tannsett. HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEID I følge Lov om tannhelsetjenesten skal Tannhelsetjenesten sørge for nødvendig forebyggelse og behandling. Det forebyggende arbeidet har i stor grad vært individrettet i form av veiledning om kosthold, renhold og fluorprofylakse. I dette arbeidet er opplæring til egenomsorg sentralt. For pleietrengende eldre og syke mennesker må de pårørende og pleiepersonalet ta denne oppgaven. Det er derfor viktig at de som har den daglige omsorgen har tilstrekkelig kompetanse til å ivareta klientenes tannhelse på en god måte. Tannhelseproblemer er sterkt knyttet til andre samfunnsmessige, sosiale og medisinske problemstillinger, og kan ikke ses isolert fra disse. Forebygging av tann- og munnhulesykdommer må forankres i det generelle helsefremmende arbeidet, i tråd med anbefalinger fra sentrale helsemyndigheter i Stortingsmelding nr.16: Resept for et sunnere Norge. Dette betyr ikke at individrettede tiltak på klinikken vil bli nedprioritert, men at man kontinuerlig må foreta en objektiv gjennomgang av eksisterende rutiner og tiltak. For å oppnå en større grad av overordnet styring og systematisering av det forebyggende og helsefremmende arbeidet, ble en egen avdeling for helsefremmende og forebyggende arbeid i Tannhelsetjenesten opprettet i Avdelingen består av en overtannpleier og 12

13 tre ledende tannpleiere. Overtannpleier er administrativt underlagt fylkestannlegen, og inngår i fylkestannlegens ledergruppe. Avdelingen har følgende ansvarsområder: Arbeide for at det helsefremmende og forebyggende arbeidet utføres i henhold til intensjoner i lovverk, politiske føringer og egne planer Initiativtaker til det forebyggende arbeidet Lage rapportrutiner for forebyggende arbeid Igangsette etterprøvbare forebyggende prosjekter Ansvar for kontakt med og oppfølging av eksterne samarbeidspartnere Oppfølging av arbeidet med serviceerklæring og brukermedvirkning Overtannpleier og de ledende tannpleierne samarbeider nært med overtannlegene om koordineringen av det helsefremmende og forebyggende arbeidet ute i distriktene. Tannhelsetjenesten skal være synlig for våre samarbeidspartnere. Dette gjøres blant annet ved å delta på kurs, seminarer, samlinger osv. som ikke nødvendigvis dreier seg om tenner og tannhelse. Det ble gjennomført en rekke prosjekter i 2005: Helsestasjonsprosjekt - henvisningsrutiner ved 1-års kontroll Barnehageprosjekt tannpuss og kosthold Tobakksforebygging i ungdomsskolen Erosjons- og tannsliteprosjekt omfang og utvikling Fjell bydel i Drammen, barn med ikke- vestlig bakgrunn Vannprosjekt vann som tørstedrikke Kantineundersøkelse i videregående skoler hva slags tilbud gis? Tannhelsetjenesten i Buskerud har prosjektlederansvar for det landsomfattende prosjektet Tenner for livet - ny giv i det helsefremmende og forebyggende arbeidet i regi av Sosial- og helsedirektoratet. ANDRE AKTIVITETER Tannhelsetjenesten i fengslene Det er inngått avtale mellom Staten og Buskerud fylkeskommune om kjøp av tjenester i fylkets 3 fengsler (Drammen, Hassel i Skotselv og Ringerike). Til sammen ble det i 2005 brukt 647 timer til fengselstannpleien. 637 pasienter ble behandlet. I Ringerike fengsel er det eget tannlegekontor som betjenes 1-2 dager i uken (30 % stilling) av personale fra Ringerike tannhelsedistrikt. Drammen fengsel har eget tannlegekontor som betjenes en formiddag i uken, mens de innsatte på Hassel har blitt behandlet på Skotselv og Åmot tannklinikk. Fengsel Timer brukt Behandlede pasienter Drammen Hassel 76 44* Ringerike Til sammen * Klientene på Hassel er i hovedsak ungdom med stort behandlingsbehov. 13

14 Tannlegevakt Tannhelsetjenesten har siden 1991 drevet tannlegevakt på Bragernes tannklinikk i Drammen. Fra 1999 ble det etablert fast tannlegevakt på Kongsberg og i Hønefoss. I 2004 ble det også etablert en prøveordning med tannlegevakt i Hallingdal. Etter fylkestingsvedtak er ordningen fast fra De fire tannlegevaktordningene er en del av bestillingen, og med et eget budsjett innenfor rammen. I 2005 kom de fire tannlegevaktordningene ut med et regnskapsmessig underskudd på 1,1 mill kroner. TANNLEGEVAKT 2005 Lønn Kongsberg Ringerike Drammen Hallingdal Total Vanlig lønn lønn private Sum lønn Andre utgifter Sum utgifter Inntekter Netto utgifter Narkose- og lystgassbehandling Tannlegekontorene på sykehusene i Drammen, Kongsberg og Ringerike tilbyr tannbehandling i generell anestesi (narkose). Tilbudet gjelder først og fremst de prioriterte gruppene barn, unge og psykisk utviklingshemmede som ikke lar seg behandle på konvensjonell måte. Også andre som har problemer med å gjennomføre vanlig tannbehandling kan få behandling under narkose. I 2005 fikk 212 personer behandling i narkose. Det ble til sammen brukt 115 arbeidsdager til narkosebehandling (40 i Drammen, 32 på Kongsberg og 43 på Ringerike). Narkosebehandlingene fordelte seg slik på grupper: Gruppe Antall a) Barn og unge, 0-18 år 115 b) Psykisk utviklingshemmede 43 c) Eldre og langtidssyke 19 d) Ungdom år 2 e) Andre prioriterte grupper 8 f) Betalende 25 Totalt

15 Ventetiden for tannbehandling under narkose varierer fra 1-8 måneder. Absolutt nødvendig akuttbehandling gjøres uten ventetid. Situasjonen er for tiden tilfredsstillende og under kontroll på Ringerike og Kongsberg, men ventetiden er for lang på Sykehuset Buskerud. Det skal forhandles i 2006 om å utvide kapasiteten. Pasienter som står på venteliste til å bli behandlet på Sykehuset Buskerud får tilbud om å bli overført til et av de andre sykehusene, men det er ikke alle pasienter som ønsker dette. Lystgassbehandling blir utført i Drammen, Kongsberg, Ringerike og Ål(kjøp av tjenester). 80 personer ble behandlet i Kjeveortopedisk klinikk Kjeveortopedisk klinikk i Hokksund gir tilbud om tannregulering for kommunene Øvre Eiker, Modum og Sigdal. Det tas også inn en del pasienter fra Nedre Eiker. Klinikken har årlig ca 1000 pasienter under tilsyn. Brutto inntekter fra kjeveortopedisk klinikk var kr 3,5 millioner i Klinikken går i regnskapsmessig balanse. Oralkirurgisk behandling Tannhelsetjenesten har ikke egen kompetanse på avansert oralkirurgi. Sykehuset Buskerud hadde i 2005 oralkirurg i 150 % stilling. I tillegg er det en oralkirurg i privat praksis. Fylkestannlegen er av den oppfatning at dagens kapasitet er tilstrekkelig. REGNSKAPSRESULTAT Tannhelsetjenesten totalt hadde i 2005 et underforbruk på 4,3 mill kroner. Årsaken til dette er både stram budsjettstyring og god inntjening fra voksent betalende klientell. Men en sterkt medvirkende årsak har også vært uklarhet rundt håndtering av pensjonsutgifter. Dette gjorde at virksomheten måtte sette av en buffer for å kunne håndtere disse utgiftene, hvis det skulle vise seg nødvendig. Bufferen ble tatt fra planlagte investeringer til utstyr og nye klinikkbygg som tannhelsetjenesten må finansiere via driftsbudsjettet. I samråd med styret i tannhelsetjenesten avsettes det midler hvert år til dette. Styret ser det derfor som sterkt ønskelig at overskuddet fra 2005 blir tilført tjenestens rammer for Økningen i honorarinntektene fra 2004 til 2005 var 1,6 millioner, eller 8 %. Det ble behandlet 157 flere voksne, dessuten økte takstene i Takstene er sammenlignbare eller noe under gjennomsnittet for de privatpraktiserende tannlegene i fylket. 15

16 Regnskap for tannhelsetjenesten, mill kr Regnskap Justert Avvik 2005 budsjett Brukerbetalinger -21,5-21,5 Andre salgs- og leieinntekter -0,5-0,5 Overføringer med krav om motytelse -87,5-81,2-6,3 Andre statlige tilskudd -1,1-1,1 Sum driftsinntekter B -110,5-103,8 Lønn inkl. sos utgifter 72,8 72,4 0,4 Varer og tjenester til egenprod. 23,3 22,3 1,0 Varer og tj. til erstatning 3,2 3,2 0,0 Overføringer 3,3 6,7-3,4 Avskrivinger 0,5 0,5 0,0 Sum driftsutgifter C 103,2 105,2 Brutto driftsresultat D=B-C -7,4 1,4 Motpost avskrivninger -0,5-0,5 Netto driftsresultat I -7,9 0,8 Sum bruk av avsetninger J -0,8-0,8 Sum avsetninger K 4,5 Regnskapsmessig mindreforbruk L=I+J+K -4,2 Tannhelsetjenesten inngår avtaler med kommunene når det skal bygges nye tannklinikker. Kommunene står som byggherre og opptar lån. Tannhelsetjenesten betjener disse lånene via husleien over driftsbudsjettet. I 2005 er det betalt til sammen kr i renter og avdrag. Pr hadde tjenesten avtale om å nedbetale 3 mill kroner i forbindelse med klinikkutbygginger. SATSINGSOMRÅDER I handlingsprogrammet for 2005 har tannhelsetjenesten fokusert på følgende satsingsområder: Rekruttere og beholde tannleger og tannpleiere Det er problematisk å rekruttere tannleger og tannpleiere til den offentlige tannhelsetjenesten i Norge, spesielt i utkantdistrikter. Som et ledd i rekrutteringspolitikken i Buskerud har det vært nødvendig å gi nyansatte en relativt høy begynnerlønn. En uheldig effekt av dette er at lønnsavstanden mellom nyansatte tannleger og tannleger med lang erfaring er liten. Denne situasjonen virker lite stabiliserende. Stabiliseringstillegg og bonusavtaler videreføres derfor for å øke produktivitet og sikre stabilitet. Det arbeides med å utvikle stipendordninger slik at tannleger og tannpleiere ansatt i foretaket kan videreutdanne og eventuelt spesialisere seg. 16

17 Sammenslåing av enmannsklinikker til større enheter virker rekrutterende på ungetannleger som vil ha et større faglig og sosialt arbeidsfellesskap, men kan medføre ulemper for befolkningen. Helsefremmende og forebyggende arbeid Avdelingen for helsefremmende og forbyggende har gjennomført mange prosjekter særlig rettet mot barn og unges helse og tannhelse i Det er utviklet et system for gjennomføring av samarbeidsmøter mellom overtannlege, overtannpleier og ansvarlig helsepersonell i kommunene. Videre er det påbegynt arbeid med nye prosjekt som skal igangsettes i 2006 : Fasttannlegeprosjekt i Hallingdal, overvektsproblematikk hos barn, og ulike tiltak rettet mot personer i rusmiddelomsorgen. Eldretannpleie Eldretannpleien har høy prioritet. Tannhelsetjenestens avdeling for helsefremmende og forebyggende arbeid har som en av flere arbeidsoppgaver å etablere og følge opp gode samarbeidsrutiner med omsorgspersonellet i institusjoner og hjemmesykepleie. Kommunene skal utarbeide prosedyrer som sikrer at brukere av pleie- og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov. Med dette menes bl a nødvendig tannbehandling og ivaretatt munnhygiene. Det er etablert forpliktende samarbeidsrutiner mellom pleie- og omsorgstjenesten i kommunene og Tannhelsetjenesten. Tilbudet til gruppe c1 og c2 er helt avhengig av at dette samarbeidet fungerer. Det er viktig at pleie- og omsorgspersonellet har tilstrekkelige kunnskaper om tannhelse til å kunne ivareta klientenes behov. Det er derfor utarbeidet og igangsatt et undervisningsopplegg for elever på videregående skoler og for studentene på sykepleierhøgskolen. Barn og unge I perioden ble det rapportert en tilbakegang i tannhelsen blant 5-åringene. Den negative utviklingen ser nå ut til å ha snudd. De fleste har fortsatt god tannhelse, men en liten andel risikopasienter bidrar til dårligere gjennomsnittstall. Fokus er derfor satt på målrettede tiltak for dem som trenger det mest. Individbaserte innkallingsintervaller opp til 20 måneder bidrar til å styre ressursene mot dem som har størst behov. Avdeling for helsefremmende og forebyggende arbeid har som en av sine hovedoppgaver å utvikle og samordne nødvendige tiltak for å sikre en god tannhelse for barn og ungdom. Kvalitetsutvikling Tannhelsetjenesten har et godt IK-system og er i gang med å videreutvikle systemet med fokus på praksisdrift og behandlingskvalitet. Det gjennomføres årlige vernerunder for å sikre at lovpålagte krav innenfor helse- miljø og sikkerhet ivaretas. Tema i 2005 var klima og luftkvalitet på arbeidsplassen, oppfølging av fjorårets brannvernrunde og kvalitetssikring av journalføring. Rutinene på klinikkene var gode, og i henhold til Kvalitetshåndboka. Det ble registrert mindre avvik som følges opp. Forvaltningsrevisjon 17

18 Kontrollutvalget i Buskerud fylkeskommune ga Buskerud kommunerevisjon i oppdrag å gjennomføre forvaltningsrevisjon i Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF i Formålet med oppdraget var å undersøke om de prioriterte grupper i Buskerud får oppfylt sin rett til tannhelsetjenester i henhold til lover og forskrifter. Revisjonen konsentrerte seg om tilbudet til gruppe b, psykisk utviklingshemmede, og gruppe c, eldre og langtidssyke i institusjon og hjemmesykepleie. Revisjonen konkluderte blant annet med at tannhelsetjenesten har prosedyrer og rutiner i orden. Det er derimot ingen garanti for at tjenesten fungerer slik det er ment i alle kommunene i fylket. Det kommer an på hvordan det forebyggende arbeidet blir gjennomført i de ulike kommunene, og om kommunene selv har utarbeidet prosedyrer som skal sikre at brukere innen pleie- og omsorgstjenesten får tilfredsstillende behandling og ivaretatt munnhygiene. BRUKERMEDVIRKNING Brukerorientering serviceerklæring - klageordning Tannhelsetjenesten utarbeidet i 2001 en serviceerklæring som første virksomhet i fylkeskommunen. Erklæringen er distribuert til tannklinikker for utdeling til pasienter; til apotek, leger, sosialkontorer og trygdekontorer. Den gir en beskrivelse over de forpliktelser tannhelsetjenesten har overfor befolkningen, klageordninger og adresser. Serviceerklæringen ble revidert i En supplerende og utfyllende brosjyre om klageordninger ble utarbeidet i Det ble mottatt ni klager i 2005 mot elleve i Tre klager gjaldt feilbehandling, to av disse fikk omgjort arbeidet gratis. Tre klienter opplevde at ventetiden for å få behandling var for lang. De hadde derfor oppsøkt privat tannlege og ville ha refundert honoraret. Disse fikk ikke medhold. En klient savnet innkalling, og en klaget på sen henvisning til spesialist. Dessuten var det en klage på manglende behandling på tannlegevakta. Klagene er nyttige og hjelper oss til å utvikle tjenesten i riktig retning. Antall klager er svært lavt i forhold til antall behandlede pasienter. En brukerundersøkelse som ble gjennomført på alle klinikker høsten 2005 viste at 98,5 % av publikum er svært godt fornøyd med Den offentlige tannhelsetjenesten. Denne undersøkelsen tyder på at antall klager gjenspeiler det reelle behovet for å klage, og at tannhelsetjenesten gir et godt tilbud til befolkningen. KOMPETANSEUTVIKLING Kursaktiviteter Tannhelsetjenesten har et eget kursutvalg som i samarbeid med fylkestannlegen planlegger og arrangerer kurs og etterutdanning. Det er etablert en stipendordning slik at alle ansatte kan delta på kurs som arrangeres utenom foretaket. Dessuten er bonusordningen utformet slik at 6 % av bonusbeløpet blir gitt i form av en kurspott. 18

19 Det arrangeres en årlig etatssamling for alle ansatte. Samlingen i 2005 ble arrangert på Bolkesjø Hotell. Tema var: Ulike sider ved overgrep mot barn, endodonti og god pasientbehandling kontra effektivitet. Parat arrangerte kurs i medikamentlære for sine medlemmer med støtte fra fylkeskommunen. Tannhelsesekretærer i privat praksis og elever ved tannhelsesekretærlinjen på Åssiden videregående var invitert til kurset. Buskerud tannpleierforening arrangerte kurs i 2005 hvor tema var protetikk for eldre. I anledning sitt 100-års jubileum arrangerte Buskerud tannlegeforening to-dagers kurs i februar. Programmet var rikholdig og det faglige stoffet innholdt alt fra bleking og komposittmaterialer, til endodonti og implantater. Personalet i Tannhelsetjenesten benytter seg på frivillig basis mye av de kurstilbud som Den norske tannlegeforening arrangerer sentralt og lokalt. Bedriftsrådgiver Ragnhild Ustgård er fortsatt engasjert til utvikling av lederkompetanse i ledergruppen. Hun ledet også to sammenslåingsseminarer som ble arrangert i forbindelse med dannelsen av de to nye distriktene Lågen (Øvre Eiker, Modum og Sigdal og Kongsberg og Numedal) og Drammen og Nedre Eiker. Fire tannpleiere har påbegynt videreutdannelse for å oppnå bachelorgrad i 2006 I samsvar med opplæringsplanen gis det stipend til deltakelse på faglige kurs utenfor etaten. Stipendiene dekker ca 50 % av utgiftene. Det ble i 2005 delt ut kr i stipendier. Antall kursdager i 2005, fordelt på yrkesgruppe: Yrkesgruppe Antall kursdager (gj.snitt) Overtannleger 9,4 Tannleger 6,4 Tannpleiere 7,5* Tannhelsesekretærer 5,0 * eks bachelor videreutdanning Tannhelsetjenesten har årlig forespørsel fra de ulike utdanningsinstitusjonene om utplassering av studenter. I 2005 var tannlegestudenter, tannpleierstudenter og elever fra tannhelsesekretærlinjen utplassert. Det er krevende å ha ansvar for slikt praksisstudium, men ordningen er en viktig gjensidig informasjonskanal mellom Tannhelsetjenesten og de ulike utdanningsinstitusjonene. Økonomi Det er avsatt midler til kurs og kompetanseutvikling i et eget budsjett som kursutvalget disponerer. I 2005 var de direkte utgiftene til kursvirksomhet kr Budsjettet lød på kr I tillegg kommer Tannhelsetjenestens indirekte utgifter i form av lønnsutgifter og nedsatt produksjon. Det blir også avsatt 6 % av opptjent bonus øremerket til refusjon av kursutgifter. I 2005 ble det utbetalt kr fra kursfondet. 19

20 KURSUTVALGET REGNSKAP 2005 OG BUDSJETT 2006 Budsjett Regnskap Avvik Budsjett Etatsmøte Stipend Kurs arrangert av organisasjonene Dataopplæring Kurs med full dekning Overtannlegene og overtannpleier Distriktene Sammenslåingsseminarer Systematisk etterutdanning Temadag og fellesdag Lederopplæring SUM Spesialkompetanse Ved utgangen av 2005 har tannhelsetjenesten tannleger med følgende spesialkompetanse: samfunnsodontologi helseadministrasjon spesialist i kjeveortopedi spesialister i barnetannpleie tannbehandling i narkose tannbehandling med lystgass-sedasjon implantatforankret protetikk ORGANISASJON OG BEMANNING Pr hadde Tannhelsetjenesten følgende bemanning (antall stillinger): Sentraladmininstrasjonen Fylkestannlege Assisterende fylkestannlege 2 saksbehandlere Bemanningen distriktsvis Tannleger: 53,3 Tannpleiere: 22 Tannhelsesekretærer: 56,4 I tillegg hadde tannhelsetjenesten 4 avtaler om kjøp av tjenester hos privatpraktiserende tannleger med et omfang på ca 3285 timer, tilsvarende to årsverk. 20