Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, USHT Buskerud

Transkript

1 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, USHT Buskerud Nettverkssamling for kommunekontakter 7.mars 2019 Arild Stegen, fag- og gjennomføringsansvarlig

2

3

4 Sentrale føringer for 2019 Demensplan 2020 Kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet, herunder oppfølging av pasientsikkerhetsprogrammet Kvalitet i tjenester til personer med utviklingshemming Eldrereformen Leve hele livet

5 Kontaktinformasjon Nettside: Facebook: E-post: Arild Stegen Borghild Ulshagen: May Brith Korgerud: Nadine Mielke: Line Ek Andreassen: USHT kurs finner du på vår app: KURSApp HSO

6 ERFARINGER SOM KOMMUNEKONTAKT HERBJØRG DALENE BJERKE ÅL KOMMUNE, USHT BUSKERUD

7 Hvem kan bli kommunekontakt? Hvem bør bli kommunekontakt? Hva forventes av kommunekontakt: Fra egen kommune. Fra USHT Forankring i egen organisasjon? Pådriverrolle sentral

8 Kontaktpersoner fungerer som bindeledd mellom ledere, medarbeidere og nettverket (talerør inn og talerør ut) viktig med oppdateringer fra USHT i fylket slik at vi kan komme raskt ut til våre tilsette med det som rører seg. Kan være vanskelig å nå alle aktuelle, informasjon er utfordrende Kontaktpersoner innhenter ny kunnskap, deler erfaringer og spiller inn aktuelle problemstillinger til USHT Buskerud her er det for min del mye å hente. Kan skylde på tidsklemma, men stor mulighet for bedring ved å sette av tid på kalender.

9 Drive kunnskapsutvikling og formidle erfaringer, bidra til å innføre nasjonale føringer og informere ogm f.eks stortingsmeldinger. Hvordan blir dette gjort hos dere? Når dere ut?

10 KUNNSKAP OG PRAKSIS god kunnskap om praksisfeltets behov og utfordringsbildet positivt for å holde seg oppdatert på det nyeste nye. Utfordringen er formidling i egne rekker fylkesvis, regionalt og landsomfattende nettverk for utvikling og kunnskapsdeling spennende og nyttig å høre om utfordringer andre har, og gode ideer og tips fra andre. Ta dette med tilbake til egen kommune

11 førstehåndsinformasjon som medvirker til å ha fokus på innsatsområdene får gode innspill til satsingsområder på nettverkssamlinger og konferanser bredt sammensatt fag nyttig informasjon om sentrale føringer som det ellers kan bli lite fokus på. Når vi fram som kommunekontakter?

12

13 LEVE HELE LIVET MED GOD TANNHELSE EVA RYDGREN KRONA OVERTANNPLEIER TANNHELSETJENESTEN I BUSKERUD FKF

14 Hvorfor er tann- og munnhelse viktig? Munnhulen er innfallsporten til hele kroppen

15 Fra tidsskriftet Sykepleien ( ) Eldre kan dø av dårlig tannhelse Om motorikken i munnen lammes, og ikke blir renset gjennom spytt og drikke, så vil matrester og plakk få oppvekst av sykdomsfremkallende mikroflora. Det er kjempefarlig å få ned i lungene, sier Katrine G. Fjeld Studier viser at ett av ti dødsfall av aspirasjonspneumoni hos sykehjemspasienter kunne vært unngått om den orale hygiene ble bedre ivaretatt

16 Lov om tannhelsetjenesten Lov av 3. juni (Omfanget av Den offentlige tannhelsetjenesten) Den offentlige tannhelsetjenesten skal organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen. Den skal gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til: a. Barn og ungdom fra fødsel til og med det året de fyller 18 år b. Psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon c. Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie d. Ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret e. Andre grupper som det er fattet vedtak om i fylkestinget I tillegg til de prioriterte oppgavene kan den offentlige tannhelsetjenesten yte tjenester til voksent betalende klientell. Forebyggende tiltak prioriteres foran behandling

17 Gruppe e, vedtatt av fylkestinget i Buskerud fylkeskommune e 1: Hjemmeboende klienter med pleiebehov tilsvarende de som er registrert i kommunal hjemmesykepleie e 2: Personer som er 100 % uføretrygdet med psykiatrisk hoveddiagnose e 3: Individer med cerebral parese, multippel sklerose(ms) og trafikkskadde med større lammelser, som er 100 % uføretrygdet Pasientene i gruppe E må selv betale utgiftene til tanntekniske arbeider og ev. spesialistbehandling e 4 : Personer med rusmiddelavhengighet som mottar enkelte kommunale helse- og omsorgstjenester + LAR Innsatte i fengsel Tilrettelagt tilbud til tortur- og overgrepsutsatte og personer med odontofobi (sterk angst for tannbehandling)

18 Alle tenner bor i en kommune!

19 Meld. St. 15 Leve hele livet hva med tannhelse? En økende andel beholder egne tenner hele livet. Samtidig har den eldre befolkningen større problemer med tannhelsen sammenliknet med den yngre befolkningen. Bivirkninger av legemidler og reduksjon i kognitive og fysiske funksjoner fører til økende risiko for tannhelseproblemer. Eldre dominerer blant dem med høyest utgifter til tannbehandling Eldre går regelmessig til tannlegen Flere enn 9 av 10 eldre har vært hos tannlege i løpet av siste 12 måneder. Av de som er over 80 år, oppgir nesten to av tre at de vurderer sin tannhelse som god. Eldre som oppholder seg på sykehjem eller mottar hjemmesykepleie over lengre tid, har vederlagsfri rett til nødvendig tannhelsetjeneste fra fylkeskommunen. Fylkeskommunen skal gi et regelmessig og oppsøkende tilbud

20 Regjeringen.no, Eldrereformen Leve hele livet starter 1. januar 2019 Noe av det viktigste kommunene kan starte med er forebyggende hjemmebesøk. Skal vi ivareta de eldre innbyggere på en god måte, må vi vite mer om situasjonen deres og hva som er viktig for dem. Hjemmebesøk gir en unik mulighet til å se den enkelte, ikke minst de som ikke er i kontakt med helse- og omsorgstjenesten til vanlig, sier eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen Er dette aktuelt for kommunene i Buskerud, og i så fall: Kan det være aktuelt å inkludere noen spørsmål om tannhelse? Har du smerter eller andre problemer i munnen Når var du sist til tannhelsekontroll Hvor ofte går du til tannhelsekontroll Med tidlig kartlegging av eldres tannhelse, kan helsepersonell bidra til å forhindre lidelser

21 NOU 2018:16 Det viktigste først I utredningen «Det viktigste først» - prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester, foreslås det å bruke disse hovedkriteriene for prioritering: Nytte Ressurs Alvorlighet I både nytte- og alvorlighetskriteriet, er det lagt til et punkt om «fysisk, psykisk og sosial mestring» Det gjenspeiler prioriteringskriteriene som gjelder for spesialisthelsetjenesten. Blankholm vektlegger at bruken av samme prioriteringskriterier vil bidra til å skape en sammenhengende helsetjeneste. Utvalget anbefaler at kriteriene brukes på alle beslutningsnivå.

22 Prioriteringsutvalget mener Kunnskap er en forutsetning for gode prioriteringer, og det mangler forskningsbasert kunnskap om effekten av tiltak innenfor tannhelse Viktig å styrke forskningen på tiltak innenfor tannhelse Det vil være mange brukere som har behov for både tannhelsetjenester og helsetjenester samtidig Alvorlighet må regnes i forhold til konsekvenser ikke bare på kort-, men også lang sikt Et av virkemidlene utvalget foreslår er å etablere et nasjonalt kompetansemiljø, til støtte for kommunene Tannhelsefaglig kompetanse?

23 Høring NOU 2018:16 Det viktigste først Det bes særlig om en vurdering av: Om prioriteringskriterier i helse og omsorgssektoren slik utvalget legger det frem, er et egnet virkemiddel for å sikre likeverdige kommunale helse- og omsorgstjenester Om de foreslåtte kriteriene og prinsippene for prioritering er egnet for den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester på hhv faglig, administrativt og politisk nivå Om virkemidlene som foreslås i innstillingen er egnet til å støtte opp om prioriteringer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Høringsfrist 22. mai 2019

24 Tannhelse eller tannbehandling?

25 Sitat fra spesialtannlege Katrine Gahre Fjeld Jeg pleier å si at å skulle lage protese til en munntørr 90-åring, er som at en som har gått barbeint hele livet, plutselig skal gå på ti centimeter høye stiletthæler. Det får de ikke til, sier Fjeld

26 Mål for tannhelsetjenestens arbeid Eldre, langtidssyke og funksjonshemmede skal ha tilfredsstillende tyggefunksjon, kunne ha sosial omgang uten plager og ikke ha smerter i munnen Pleie- og omsorgspersonellet i kommunen skal ha innarbeidede rutiner som gjør at munnstellet blir en del av den helhetlige pleien

27 Ansvarsfordeling Helse- og omsorgstjenesten har ansvar for å følge opp og ivareta daglig munnhygiene, formidle tilbud om tannhelsetjenester til brukerne og gi tilbakemelding til tannhelsetjenesten Tannhelsetjenesten har ansvar for å gi opplæring og veiledning til brukere og pleiepersonell, å undersøke og gi nødvendig tannbehandling, samt å gi tilbakemelding til bruker/helse- og omsorgstjeneste Gode rutiner for besøk av tannhelsepersonell på institusjon med gjennomgang av samarbeidsrutiner, opplæring, veiledning og oppfølging skal føre til bedre tann- og munnhelse hos beboerne, og mindre behov for at de må komme på klinikken

28 Kvalitetsindikator Beboere på sykehjem vurdert av tannhelsepersonell siste 12 måneder Denne indikatoren viser hvorvidt langtidsbeboere på sykehjem er blitt vurdert eller behandlet av tannhelsepersonell siste 12 måneder I 2017 var det på landsbasis bare 38 prosent av sykehjemsbeboere som ble vurdert av tannhelsepersonell I Buskerud var det i 2017, 15 kommuner som hadde rapportert på denne indikatoren og til sammen ble det rapportert 513 som hadde blitt undersøkt av tannhelsepersonell, ca. 32 % Variasjon mellom 8 og 197 personer i kommunene Rapporterte tall fra tannhelsetjenesten 88 % (1 807) av de som bodde på institusjon i Buskerud var under tilsyn av tannhelsepersonell

29 BSI (belegg- og slimhinneindeks) B = Belegg (1 4) S = Slimhinne (1 4) I = Indeks =BSI

30 BSI-kartlegging 2-4 bra/akseptabel status 5-6 ikke akseptabel status 7-8 dårlig status Status egne tenner-delproteser-proteser-tannløse Munntørrhet Behandlingsbehov Ambisjonsnivå Tann- og munnstell Vurdering av hjelpemidler

31 Belegg og slimhinneindeks = BSI B 1 B 4 S 1 S 4

32 Utvikling av tann- og munnstell på sykehjem i Buskerud g munnstell År Antall kartlagt Bra 2-4 Ikke bra 5-6 Dårlig 7-8 Egne tenner Egne + protese Bare protese Tannløs % 40 % 12 % 37 % 18 % 41 % 4 % % % % 27 2 % % % % 30 2 % % % % 51 4 % % % % 28 2 %

33 Antall personer med egne tenner på institusjoner Antall egne tenner+ delvis <10 tenner tenner >20 tenner Buskerud (83 %) 286 (25 %) 359 (32 %) 484 (43 %) Buskerud (85 %) 255 (21 %) 365 (31 %) 566 (48 %)

34 Hva skjer etter BSI-kartlegging? Kartleggingen skal brukes til å kvalitetssikre vårt tilbud og våre tjenester til kommunene Der hvor resultatene har blitt dårligere, hva skyldes dette? Forhold i institusjonen? Forhold hos oss? Hva kan vi gjøre for å bedre forholdene? Resultatene tas opp på kommunemøtene Konsekvenser Hva tenker/ønsker kommunene? Informasjon til eldreråd og pensjonistforeninger

35 Plan for tannpleierbesøk på institusjoner, klinikkområde Kommune Institusjon BSI (2015) Frekvens (totalt antall/m. egne tenner) aaa aaa sykehjem 3,2 Hver 2. mnd. (40/22) bbb bofellesskap C2 3,7 Hver 4. mnd. (14/11) ccc bo- og omss. 2,9 Hver 2. mnd. (37/18) ddd sykehjem 3,0 Hver 2. mnd. (49/24) eee sykehjem 3,5 Hver 3. mnd. (23/15) fff bo- og omss. 3,7 Hver 3. mnd. (20/12)

36 Plan for på besøk på sykehjem Fordel med årsplan, forutsigbarhet for begge parter Ikke det samme å ha pasientene på klinikk Møte personell og beboere på «deres arena» Veiledning av pleiepersonell og beboere, praktisk tilrettelegging informere om relevante hjelpemidler, midler mot munntørrhet o.l. børsteteknikk hos de som trenger hjelp hvordan veilede- og følge opp de som vil-, og kan pusse selv sørge for at vann som tørstedrikk er et alternativ på avdelingen Jevnlig kontroll av de med egne tenner Oppfølging av rutiner for tann- og munnstell Være en konsulent ikke en kontrollør

37 Hva vet vi om tannhelse for pleietrengende eldre som bor hjemme? Hovedpunkter fra pilotstudie i Hedmark (2014): Flere eldre beholder egne tenner Udekket tannbehandlingsbehov hos eldre som mottar hjemmetjenester Kun halvparten opplyste at de hadde mottatt tannhelsetilbud i tannhelsetjenesten Rutiner rundt informasjon om tannhelsetilbud må bedres! Pleierne ønsket mer opplæring og veiledning i munnstell

38 Eldre, langtidssyke og uføre i hjemmesykepleie/sykepleie i hjemmet (KOSTRA-tall 2017) Fylke Totalt antall Under tilsyn Undersøkt/behandlet Landet ,4 % (48 603) 23,2 % (35 813) Buskerud ,1 % (3 724) 34,3 % (3 028) Vestfold ,6 % (2 548) 22,1 % (1 779) Telemark ,9 % (2 442) 27,8 % (1 660) Akershus ,5 % (3 158) 20,3 % (2 729) Østfold ,6 % (1 741) 11,2 % (1 105) Oslo ,9 % (2 747) 15,6 % (1 725)

39 Senter for omsorgsforsknings rapportserie nr. 3/2017 Tannhelsetilbudet til brukere av hjemmebaserte omsorgstjenester med rettigheter etter tannhelseloven i region Sør Forskningsrapporter Tannhelsetjenestens kompetansesenter Midt-Norge 2018 Kunnskap og samhandling for bedre tannhelse hos eldre, hjemmeboende pleiepasienter utgivelser/rapportserie/rapport_3

40 Forholdet fylkeskommunal tannhelsetjeneste helse- og omsorgstjenesten i kommunene Krever høy grad av samhandling for å oppfylle intensjonene i helselovgivningen, at de som trenger det, får et tannhelsetilbud, både fra kommunens side og fra tannhelsetjenesten Forankring og ansvarsplassering av samarbeidet avtaler med utgangspunkt i lovverk og offentlige føringer Forpliktende samarbeidsmøter, informasjonsdeling Kartlegging og risikovurdering Opplæring og veiledning Plan for regelmessig oppfølging Dokumentasjon og evaluering Individuell plan, BSI m.m. Undersøkelse, behandling og oppfølging

41 Leve hele livet satsingen Alle tenner bor i en kommune De gode løsningene finnes i kommunene, i samarbeid med tannhelsetjenesten? kunnskapsoppbygging? Hva er viktig for deg? Systematisk samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og tannhelsetjenesten, og kontinuerlig opplæring av ansatte er avgjørende for at munnhelse og tannpleie skal bli en naturlig del av den daglige pleien

42 Spørsmål?

43