VEDLEGG ORAL HELSE PA SYKEHJEMBEBOERE I OSLO 2016

Transkript

1 VEDLEGG ORAL HELSE PA SYKEHJEMBEBOERE I OSLO 216

2 Forord Denne rapporten gir en oversikt over munnhygiene status hos sykehjemsbeboere i Oslo etter kartlegging gjennomført i 216. Resultatene er ment som bakgrunn for forbedringsarbeid for Tannhelsetjenesten, samt det enkelte sykehjem og administrasjonen i Sykehjemsetaten. Tannhelsetjenesten vil i sin systematiske oppfølging ved den enkelte sykehjemsavdeling formidle resultatene fra kartleggingen. Det er viktig at både det enkelte sykehjem og administrasjonen i Sykehjemsetaten er klar over situasjonen slik at vi sammen kan arbeide for å bedre munnhelsen hos sykehjemsbeboerne i Oslo, og sikre at de får ivaretatt daglig munnhygiene og nødvendig tannbehandling. Nyere forskning viser at dårlig munnhygiene kan føre til leddgikt, lungebetennelse, hjerteinfarkt og blodpropp. EN GOD MUNNHELSE ER EN FORUTSETNING FOR GENERELL GOD HELSE, GOD ERNÆRING OG TRIVSEL TANNHELSE ER HELSE Helseetaten -Tannhelsetjenesten 1

3 Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN 3 2. SAMARBEIDSAVTALER/MØTER 4 3. KARTLEGGING 5 4. RESULTATER HELE OSLO 6 5. VURDERING 8 6. KONKLUSJON OG OPPFØLGING 9 VEDLEGG:1-13 2

4 1. Bakgrunn Helseetaten, ved Tannhelsetjenesten (THT), har ansvar for å gi et oppsøkende tilbud til alle beboere på sykehjem i Oslo kommune. Etter Lov om tannhelsetjenesten har eldre, lagtidssyke og uføre i institusjon rett på et oppsøkende tannhelsetilbud. Utviklingen blant eldre på sykehjem går mot økt gjennomsnittsalder. Tannhelsemessig vet man at eldre i dag har flere egne tenner enn tidligere, og at dette er tannsett som gjennom livet har fått mye tannbehandling bl.a. med fyllinger, broer, kroner og implantater. Overgangen fra frisk til syk kan gå raskt. Når man selv ikke er i stand til å ivareta daglig munnstell er det svært viktig at hjelp blir igangsatt umiddelbart. Både alder og bruk av medisiner kan gi munntørrhet. Svært mange eldre oppgir at de er munntørre og har behov for å drikke vann om natten. Munntørrhet kan gi store utfordringer for den orale helsen, både ved økt risiko for tannråte, sår og infeksjon i munnen. I henhold til Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgssektoren skal helseinstitusjoner ha prosedyrer som sikrer at brukere av pleie- og omsorgstjenesten får tilfredsstilt grunnleggende behov, herunder nødvendig tannbehandling, og ivaretatt daglig munnstell. THTs ansvar er å gi nødvendig tannbehandling, mens daglig munnstell er et ansvar som institusjonen må ivareta. THT skal imidlertid bidra til opplæring og veiledning av ansatte på sykehjemmet slik at daglig munnstell blir gitt på en god måte, og tilpasset den enkeltes behov. Samarbeidet mellom sykehjem og THT er nødvendig for å få dette til. 3

5 2. Samarbeidsavtale/møter Samarbeidsavtalen tydeliggjør partenes ansvar og skisserer hvordan man kan arbeide for å oppfylle kravet i kvalitetsforskriften. Samarbeidsavtalen gjennomgås en gang i året med leder for sykehjemmet og avdelingsledere. I forkant av samarbeidsmøtet skal THT ha gjort en screening/kartlegging av munnog tannstatus, samt vurdert behov for tannbehandling hos beboere. Oppsummering fra screeningen/kartleggingen danner grunnlaget for samarbeidsmøtet. Nødvendig opplæring blir tilbudt, individuelle tiltak, og revidering av rutiner kan være tiltak som kan settes i verk for å møte de utfordringene som screeningen avdekker. THT tar kontakt med sykehjemmet et halvt år etter samarbeidsmøtet for å følge opp avdelinger med behov for bistand og tilby hjelp og veiledning der det er behov. I 216 har det vært samarbeidsmøter med 32 av 42 sykehjem. Det har følgelig ikke vært avholdt samarbeidsmøter med 1 sykehjem i 216. Møter avholdes etter planen også i 217. I februar ble det avholdt undervisning om munnhelse for alle sykehjemslegene. Det har vært møte mellom Sykehjemsetaten og Helseetaten. Ny revidert samarbeidsavtale ble godkjent og signert av direktør for Sykehjemsetaten og direktør for Helseetaten. Alle sykehjem har fått kopi av ny revidert samarbeidsavtale (se vedlegg 13). Forum for ernæring/tannhelse har holdt to 1/2 dags kurs for tann og ernæringskontakter. Det er stor enighet om at tannhelsen er viktig og at det må holdes fokus på dette. 4

6 3. Kartlegging Ambisjonsnivå på tannbehandling må alltid sees i sammenheng med brukerens generelle helse. I registreringen brukes følgende vurderinger: 1. Ved dårlig medisinsk status er målsettingen å lindre. 2. Ved mindre god status er målsettingen å utsette. 3. Ved akseptabel status er målsettingen å bevare. 4. Ved høy medisinsk status er målsettingen å forbedre. Som et verktøy for å kartlegge munnhygienen brukes belegg- og slimhinneindeks (BSI), som viser hvorvidt det er bakteriebelegg på tenner (BI) og om det er betennelse i slimhinnene (SI). Denne indeksen brukes i nasjonale undersøkelser av munnhygienen hos eldre. Tannpleieren fyller ut BSI skjema på hver enkel beboer under screeningen. Dette skjemaet får avdelingsledere kopi av for og registrerer BSIresultatet i Gerica. Summen av BI og SI gir BSI som graderes etter følgende skala: -4 akseptabel status -6 ikke akseptabel status -8 dårlig status Akseptabel status (BSI 2-4) er det intet eller lite belegg på tenner og ingen/mild inflammasjon på slimhinner. Ved ikke akseptabel status (BSI 5-6) er det moderate mengder belegg på tenner og moderat inflammasjon på slimhinner. Ved dårlig status (BSI 7-8) er det rikelig belegg på tenner og sterk inflammasjon på slimhinner. Slike tilstander vil være med på å påvirke ikke bare munnhelsen, men også den generelle helsen. En tilfredsstillende munnog tannstatus er en nødvendig forutsetning for god ernæring. God munnhygiene kan hindre alvorlige sykdommer. Tannsykdommer kan være en stor risikofaktor for diabetes og hjerte og karsykdommer. Kartleggingen viser et øyeblikksbilde, men materialet vil i sin helhet vise klare trender, selv om den enkelte beboers status og behandlingsbehov ikke nødvendigvis er slik gjennom hele året. Kartleggingen bør derfor brukes til å avdekke systematiske forskjeller, slik at tiltak kan iverksettes på overordnet nivå. Rapporten vil bli presentert for administrasjonen i Sykehjemsetaten, på sykehjemmene og i THT. 5

7 4. Resultater hele Oslo Tannpleierne i Oslo har ansvaret for å kartlegge/screene munnog tannstatus hos beboere på sykehjem. Tannpleierne utgjør førstelinje i THT sitt tilbud. Beboerens almenntilstand, i tillegg til munnog tannstatus, vil være avgjørende for vurderingen av hva som er intensjonen med tannbehandlingen. Spørsmålet om lindring, bevaring eller forbedring vil i stor grad avhenge av den generelle helsen hos beboeren. Det kan derfor være at man velger å avvente tannbehandling på grunn av sykdom og dårlig almenntilstand. I 216 er 3128 beboere kartlagt, mens 382 beboere ikke er kartlagt. Sistnevnte gruppe var ikke til stede på undersøkelsestidspunktet, ønsket ikke tilbudet eller lot seg ikke undersøke. Det var også noen som allerede var under tannbehandling i Tannhelsetjenesten, som man derfor vurderte det lite hensiktsmessig å undersøke en gang til Syd-Øst Nord-Vest 5 Antall undersøkt/screenet 216 Fig.1 viser en oversikt over antall pasienter som er undersøkt/screenet I 216 ble omorganiseringen i THT iverksatt. Det betyr THT har gått fra 3 til 2 tannhelsedistrikter. De nye tannhelsedistriktene er, Nord-Vest og Syd-Øst. Det er flest sykehjem i Nord-Vest, med totalt 31 sykehjem og 229 personer er kartlagt. I Syd-Øst er det 11 sykehjem hvor 919 personer er kartlagt. I Nord-Vest inngår bydelene: Bjerke, Frogner, Grorud, Grünerløkka, Nordre Aker, Sagene, St. Hanshaugen, Stovner, Ullern og Vestre Aker. I Syd-Øst inngår bydelene: Alna, Gamle Oslo, Nordstrand, Søndre Nordstrand og Østensjø. 6

8 % Med beh. behov Uten beh. behov 2 1 Syd- Øst Nord-Vest Fig.2 viser fordelingen av andelen med behandlingsbehov som blir henvist til tannklinikken for oppfølging og dem som på kartleggingstidspunktet ikke hadde behov for tannbehandling Hvorvidt pasienten har et behandlingsbehov eller ikke, er en total vurdering basert på både munnhelse, generell helse og hva som er realistisk å ha som intensjon med behandlingen. Antall med behandlingsbehov er relativt lavt fordi det angir situasjonene kun ved registreringstidspunktet. Mange beboere vil ikke være i stand til å motta omfattende tannbehandling. Da kan det heller være et mål å lindre istedenfor å behandle. Fig. 2 viser variasjoner mellom distriktene for pasienter med og uten behandlingsbehov. Totalt var det 83,5 % uten behandlings behov Syd-Øst BSI Nord-Vest Fig. 3 viser registrering av munnhygienen(bsi- registrering) 71 % av beboerne har akseptabel status (BSI 2-4), 25 % har ikke akseptabel status (BSI 5-6), og 4 % har dårlig status (BSI 7-8). Det er variasjon mellom distriktene jfr. fig.3. Mellom de enkelte sykehjemmene er det også variasjoner. 7

9 5. Vurdering av resultatene Registreringene fra 216 viser at 17,6 % (552) av beboerne trenger oppfølging på tannklinikk. Det tilsvarende tall fra 215 var 18,5 % (63). De som henvises videre trenger enten konkret tannbehandling eller undersøkelser på tannklinikk, eventuelt puss og rens. Andelen som henvises er lav fordi dette er en gruppe hvor mange er alvorlig syke og pleietrengende. Gjennomsnittlig liggetid på sykehjem var 2,1 år i 216. Behovet for tannbehandlingen må sees i forhold til at sykehjemsoppholdet for mange er en terminal fase av livet. Det kan synes som om noen flere henvises for undersøkelse eller behandling på de sykehjemmene hvor det er tannklinikk, muligens fordi det er lettere å henvise til en tannklinikk som er lokalisert på samme sted. Forskjellene mellom sykehjemmene på dette området bør være gjenstand for intern kalibrering blant tannpleierne som undersøker pasientene, men ikke minst bør det være et viktig tema for samarbeidet mellom sykehjemmet og Tannhelsetjenesten. Registreringene av munnhygienen (BSI) viser at 71 % av beboerne har akseptabel status og 29 % av beboere på sykehjem i Oslo ikke har akseptabel eller dårlig status. Variasjonen mellom sykehjemmene er stor. Karleggingen viser ingen store variasjoner mellom de kommunale og de private sykehjemmene. I byrådssak 64/13 er mål for tannhelsetilstanden i 22 at andelen med akseptabel tann- og munnstatus (BSI) skal være over 8 %. Mange av beboerne er svært syke og dårlig munnhygiene bør ikke være en tilleggsplage. Daglig munnstell er viktig også for å opprettholde en god ernæringsstatus samt for å forebygge infeksjon i munnhulen. 8

10 6. Konklusjon Etter forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten skal institusjonen ha rutiner som sikrer beboerne daglig munnstell og nødvendig tannbehandling. THT skal gi et oppsøkende tannhelsetilbud til eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og tilby undervisning. I 216 var det 26 sykehjem som takket ja til undervisning. 3 pleiere deltok, her varierer det fra 5-45 ansatte pr. sykehjem som har deltatt på undervisning. Her er et stort forbedringspotensial. For sykehjemmet er det nødvendig å finne gode tiltak som kan sikre daglig munnstell for de som ikke klarer å gjennomføre dette selv. For pasienter uten samtykkekompetanse som, til tross for tillitsskapende tiltak, motsetter seg f. eks. daglig munnstell, kan samarbeidet mellom institusjonen og Tannhelsetjenesten gjøre det lettere å vurdere hvorvidt det er nødvendig å fatte et vedtak om tvang iht. Pasientrettighetsloven Kap.4A. Det er vist at forhold ved institusjonen har innvirkning på hvordan beboernes munnog tannstatus er. Oppmerksomhet og bevissthet på munnhelse er viktig, samtidig som det er en forutsetning for generell helse og god ernæring. Mange beboere trenger hjelp med daglig munnstell, slik at munnhelsen ivaretas og ikke blir en belastning for pasienten. Tannhelse-, pleie- og omsorgspersonellet bør samarbeide for å finne gode og tilpassede tiltak slik at hver beboer får ivaretatt sin munnhelse. Vi har i fellesskap en utfordring i å etablere gode rutiner for daglig munnstell og inkludere munnhelse på lik linje med andre oppgaver som må følges opp. Når tannpleier undersøker tennene hos beboerne, er det viktig at en pleier som både kjenner pasienten og rutinene på avdelingen bistår. I 216 rapporterer tannpleier at de får hjelp fra en pleier under screeningen ved 126 av 2 avdelinger. 9

11 Vedlegg 1 Tannhelsedistrikt Syd-Øst med og uten behandlings behov Tannhelsedistrikt Syd-Øst har ansvaret for 11 sykehjem. Sykehjemmene har fra 48 til 16 beboere. Beboerne på Villa Enerhaugen blir innkalt til tannklinikken og er følgelig ikke med i statistikken 1 8 % Med beh. behov Uten beh. behov Fig. 4 viser fordelingen av andelen med behandlingsbehov som blir henvist til tannklinikken for oppfølging og dem som på kartleggingstidspunktet ikke hadde behov for tannbehandling Her varierer andelen som blir henvist fra 4 % til 41 %. Kartleggingen viser at gjennomsnittlig 14 % av de kartlagte er satt opp for videre oppfølging/ tannbehandling på tannklinikken. Til sammen utgjorde det 13 personer.

12 Vedlegg 2 Tannhelsedistrikt Syd-Øst registrering av munnog tannstatus (BSI) % BSI-2-4 BSI 5-6 BSI 7-8 Fig. 5 viser registrering av munnog tannstatus (BSI) Totalt akseptabel status er på 79 % (BSI 2-4), ikke akseptabel status 19 % (BSI 5-6) og dårlig status 2 % (BSI 7-8) er Kantarellen bo og rehabilitering har flest med akseptabel status. Det er flest med ikke akseptabel status på Bekkelagshjemmet og Lindeberg omsorgssenter og flest med dårligst status på St.Halvardhjemmet. Antall med akseptabel status utgjør 919 personer, og ikke akseptabel og Tannhelsedistrikt dårlig status utgjør Nord til sammen - Vest med 196 og personer. uten behandlings behov I tannhelsedistrikt Nord Vest er det 31 sykehjem. Størrelsen på sykehjemmene varierer fra 1 til

13 Vedlegg 3 Tannhelsedistrikt Nord-Vest med og uten behandlingsbehov Tannhelsedistrikt har ansvaret for 31 sykehjem, sykehjemmene har fra beboere % Med beh. behov Uten beh. behov Fig. 6 viser fordelingen av andelen med behandlingsbehov som blir henvist til tannklinikken for oppfølging og dem som på kartleggingstidspunktet ikke hadde behov for tannbehandling Her varierer andelen som henvises fra til 46 %. Kartleggingen viser at det i totalt er 19 % av de kartlagte som er satt opp for videre oppfølging/tannbehandling på tannklinikken. Til sammen utgjorde det 422 personer. Følgende sykehjem har tannklinikk: Silurveien, St.Hanshjemmet og Stovnerskogen sykehjem har bemanning på egen tannklinikk 1-3 dager i uken.

14 Vedlegg 4 Tannhelsedistrikt Nord-Vest registering av munnog tannstatus (BSI) % BSI 2-4 BSI 5-6 BSI 7-8 Fig. 7 viser registrering av munnog tannstatus (BSI) Akseptabel status (BSI 2-4) hos totalt 68 %, 27 % har ikke akseptabel status (BSI 5-6) og 5 % har dårlig status (BSI 7-8). Jødiske bo og seniorsenter har flest med akseptabel status. Det er flest med ikke akseptabel status på Økernhjemmet og med dårlig status på Fagerborghjemmet. Gruppen med akseptabel status utgjør 1498, ikke akseptabel og dårlig status utgjør til sammen 712 personer av de totalt 229 beboerne som ble kartlagt i Nord-Vest.

15 Vedlegg 5 Registrering av beboere med og uten behandlingsbehov etter Sykehjemsetatens inndelinger, kommunale og private sykehjem Kommunale Private Antall screenet/undesøkt Fig. 8 viser antall undersøkte /registrert i kommunale og private sykehjem

16 Vedlegg 6 Andelen med og uten behandlingsbehov og registrert munnhygiene blant sykehjemsbeboere i kommunale og private sykehjem % Kommunale Private Uten beh. behov Med beh. behov BSI 2-4 BSI 5-6 BSI 7-8 Fig.9 viser prosentandelen med og uten behandlingsbehov og munnhygiene registrering (BSI registrering) for kommunale og private sykehjem

17 Vedlegg 7 Kommunale sykehjem Andelen med og uten behandlingsbehov % Med beh.behov Uten beh.behov Fig.1 viser fordelingen av andelen med behandlingsbehov som blir henvist til tannklinikken for oppfølging og andelen uten behandlingsbehov Andelen med behandlings behov varierer fra 7-46 %. Villa Enerhaugen har ikke blitt screenet, beboerne blir innkalt til lokal tannklinikk for undersøkelse/behandling.

18 Vedlegg 8 Registrert munnog tannstatus(bsi) hos sykehjemsbeboere i kommunale sykehjem % BSI 2-4 BSI 5-6 BSI 7-8 Fig.11 viser registrering av munnog tannstatus (BSI) i kommunale sykehjem Gjennomsnittlig bra status BSI 2-4 for kommunale sykehjem er 68 % Det er flest med akseptabel status (BSI 2-4) på Abildsø bo og behandlingssenter, med ikke akseptabel status (BSI 5-6) på Økernhjemmet, og flest med dårlig status (BSI 7-8) på Kingosgate og Stovnerskogen. Villa Enerhaugen er ikke med i oversikten i fig. 11. Beboerne blir innkalt til lokal tannklinikk for undersøkelse/behandling, BSI registrering har ikke blitt utført.

19 Vedlegg 9 Private sykehjem Andelen brukere med og uten behandlingsbehov % Med beh. behov Uten beh. behov Fig. 12 viser fordelingen av andelen med behandlingsbehov og andelen uten behandlingsbehov Andelen med behandlings behov varierer fra - 26 %.

20 Vedlegg 1 Registrert munnog tannstatus (BSI) hos sykehjemsbeboere i private sykehjem % BSI 2-4 BSI 5-6 BSI 7-8 Fig. 13 viser registrering av munnog tannstatus (BSI) i private sykehjem Gjennomsnittlig bra status BSI 2-4 for private sykehjem er 73 % Det er flest med akseptabel status (BSI 2-4) på Jødiske bo og seniorsenter, med ikke akseptabel status (BSI 5-6) på Eugene Hansens aldershjem, og flest med dårlig status (BSI 7-8) på Fagerborhjemmet.

21 Vedlegg 11 BS I-registering akseptabel status 2-4 for kommunale sykehjem 214, 215 og % Fig.14 registrering av munnog tannstatus (BSI) for kommunale sykehjem 214, 215 og 216 Noen sykehjem holder stabil akseptabel status (BSI 2-4), mens andre har større variasjoner for hvert år. Vindern bo og servicesenter har mest økning i akseptabel status i 216.

22 Vedlegg 12 BSI-registrering akseptabel status 2-4 for 214, 215 og 216 for private sykehjem % Fig. 15 registrering av munnog tannstatus (BSI) for private sykehjem og 216 På Frognerhjemmet, Grefsenhjemmet, Jødiske bo og seniorsenter og Sagenehjemmet sees en positiv økning i akseptabel status (BSI 2-4) i 216.

23 VEDLEGG 13

24