BUSKERUD FYLKESKOMMUNE. Gamle Gulskogen bro Foto Emilie Husvik

Transkript

1 BUSKERUD FYLKESKOMMUNE ÅRSMELDING 2007 Gamle Gulskogen bro Foto Emilie Husvik Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF

2 INNHOLD side FORORD AV STYRELEDER... 1 SAMMENDRAG... 2 FORMÅLET MED DEN OFFENTLIGE TANNHELSETJENESTEN... 5 ORGANISERING... 5 MÅL OG RESULTATER... 6 TANNHELSE HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEID...12 ANDRE AKTIVITETER REGNSKAPSRESULTAT SATSINGSOMRÅDER BRUKERMEDVIRKNING KOMPETANSEUTVIKLING ORGANISASJON OG BEMANNING TANNKLINIKKER STYRESAKER UTFORDRINGER

3 STYRELEDERS FORORD Nok et godt arbeidsår er lagt bak oss; med både gleder og utfordringer. Den offentlige tannhelsetjenesten har tilsyn med og behandler 1/3-del av Buskeruds befolkning og utgjør en betydelig del av fylkeskommunens samlede tilbud. I tillegg er foretaket sentralt i forhold til fylkeskommunens satsing på folkehelsearbeid. Vi ser for 2007 en markert økning av antallet behandlede i gruppene b) og c) psykisk utviklingshemmede og pasienter i institusjoner og hjemmesykepleie. Det er naturlig å tro at dette har sammenheng med gjennomførte kontaktmøter med hver enkelt kommune i fylket. Det er etablert forpliktende samarbeids- og rapporteringsrutiner, som gjør at tannhelse-tjenestens tilbud når ut til langt flere, samtidig som pleieinstitusjonenes taushetsplikt overholdes. Tannhelsen blant barn og unge er i fortsatt bedring og Buskerud har for 2007 det beste tannhelseresultatet gjennom tidene. 79 % av 5-åringene har aldri hatt karies og det samme gjelder for 58 % av 12-åringene og 19 % av 18-åringene. Om vi går 10 år tilbake, til 1997, var tilsvarende tall 72 % kariesfrie 5-åringer, 44 % for 12-åringene og 13 % for 18-åringer. Dette er gledelige tall og kan både være en indikasjon på at tjenestens systematiske arbeid fungerer, men også på en mulig omlegging av barn og unges helsevaner til en sunnere livsstil. Lov om tannhelsetjenesten ventes revidert i løpet av 2008/2009 på bakgrunn av Stortingsmelding nr. 35 Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning. Framtidas tannhelsetjenester. Stortingets behandling av meldingen tyder på at den offentlige tannhelsetjenesten fortsatt skal være på regionalt/fylkeskommunalt nivå. Videre antas det at tilbudet til utsatte grupper i befolkningen (langtidssyke, uføre, sosialklientell m.v.) vil bli utvidet. Om dette skjer gjennom økte oppgaver for offentlig tannhelsetjeneste eller gjennom utvidede trygdeytelser, er ennå uklart. En sannsynlig konsekvens er at det utvidede tilbudet i Buskerud til gruppe e) psykisk helsevern utenfor institusjon og uføretrygdede med visse definerte sykdomsdiagnoser, vil bli en generell nasjonal forpliktelse. Rekruttering av tannleger og tannpleiere er fortsatt en utfordring. Markedet er stramt og fylkeskommunene konkurrerer med hverandre. Samtidig er tannlegenes pensjonsvilkår gode. Særaldersgrensen på 65 år, gjør at flere kan gå av med full pensjon allerede ved 62 år, mens de fortsatt har full arbeidskapasitet og er betydelig mer effektive enn nyutdannede. Det er derfor innført flere stimuleringstiltak, både for å rekruttere nye tannleger og for å beholde de som vurderer pensjon. Produktivitetsbonus og et sett av seniorvilkår er viktige deler av denne satsingen har vært drevet i økonomisk balanse. Et underforbruk på 7,5 millioner kroner er hovedsakelig begrunnet i usikkerhet rundt pensjonsavsetninger. Det reelle underforbruket er 3,1 mill kr. Det er samme beløp som underforbruket i 2006 og var tenkt benyttet til nye klinikker. Årsaken til at midlene ikke er brukt, er at kommunene er sene til å svare opp henvendelser om renovering av gamle eller etablering av nye klinikker. En følge av dette kan være at tannhelsetjenesten i større grad må fokusere på det private eiendomsmarkedet når nye klinikker skal etableres. Gode resultater kommer gjennom dyktige medarbeidere og hvor hver enkeltes innsats teller har vært et nytt godt år. De ansatte på alle nivåer fortjener stor ros for sin innsats Svein Jacobsen SAMMENDRAG 2

4 Mål og resultater Tannhelsetjenesten har oppfylt bestillingen fra fylkesutvalget med god margin når det gjelder personer under tilsyn. Totalt personer var under tilsyn av Tannhelsetjenesten i Det utgjør 31 % av befolkningen og tilsvarer 101 % av bestillingen. Når det gjelder antall behandlede er ikke bestillingen fullt innfridd. Det har vært mye sykdom og vakanser, og måloppnåelsen er på 96 % av bestillingen personer ble undersøkt og behandlet. I de prioriterte grupper var personer under tilsyn. Det er en måloppnåelse på 103 % av bestillingen. Det ble ferdigbehandlet , som tilsvarer en måloppnåelse på 96 % av bestillingen. Tannhelse Tannhelsen, målt på indikatorkullene 5,12 og 18 år, er det beste resultatet som er oppnådd i Buskerud. Det helsefremmende og forebyggende arbeidet er vellykket, men det er fortsatt nødvendig med en forsterket innsats for en risikogruppe som utgjør %. Helsefremmende og forebyggende arbeid Tannhelseproblemer er sterkt knyttet til andre samfunnsmessige, sosiale og medisinske problemstillinger, og kan ikke sees isolert fra disse. Avdelingen for helsefremmende og forebyggende arbeid legger Stortingsmelding nr 16, Resept for et sunnere Norge, til grunn for sitt arbeid. Andre aktiviteter Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF gir tilbud til de innsatte i fengslene på Ringerike, Drammen og Hassel, Skotselv. Tjenesten dekkes ved øremerkede tilskudd fra staten. I 2006 ble det etablert fast tannlegevakt i Hallingdal. Sammen med de allerede eksisterende vaktordningene i Drammen, Kongsberg og Hønefoss har befolkningen i Buskerud et godt tilbud om akutthjelp i helger og høytider. Tannlegekontorene på sykehusene i Drammen, Kongsberg og Ringerike tilbyr tannbehandling i generell anestesi (narkose). Det blir også utført lystgassbehandling i Drammen, Kongsberg, Ringerike og Ål. Kjeveortopedisk klinikk i Hokksund gir et lett tilgjengelig behandlingstilbud for kommunene Øvre Eiker, Modum og Sigdal. De øvrige delene av fylket dekkes av privatpraktiserende spesialister. Helse- og omsorgsdepartementet har gjennom rundskriv Nr. I-2/2006 orientert om Stortingets budsjettvedtak vedrørende iverksetting av nytt tannhelsetilbud til rusmisbrukere. Tannhelsetjenesten i Buskerud har etablert samarbeid med helse- og sosialtjenesten i kommunene og privatpraktiserende tannleger. Det er organisert tre ulike tilbud til rusmisbrukerne. Regnskapsresultat De økonomiske ressursene har vært tilstrekkelige. I forståelse med styret i tannhelsetjenesten drives virksomheten stramt, men forsvarlig. Eventuelle overskudd blir avsatt til investering i nye tannklinikker, renovering av eksisterende tannklinikker og nedbetaling av tidligere investeringer. Satsningsområder Viktige satsningsområder i 2007 har vært: 3

5 Rekruttere og beholde tannleger og tannpleiere Samarbeid med kommunene Tannhelseutvikling hos barn og unge, samarbeid med kommunenes helse- og sosialtjeneste og utdanningsinstitusjoner Kvalitetsutvikling Rusmisbrukere i kommunal omsorg Innføring av digital røntgen og nettbaserte banktjenester Personell Rekruttering av tannleger og tannpleiere er fortsatt en utfordring. Markedet er stramt og fylkeskommunene konkurrerer med hverandre Brukermedvirkning Tannhelsetjenesten i Buskerud ønsker tilbakemelding fra publikum på hvordan de opplever informasjon, service og behandling. Det er gjennomført brukerundersøkelser i 2001, 2002, 2003 og I 2005 svarte 98,5 % at de var fornøyd med besøket på klinikken. Ny undersøkelse skal gjennomføres i Den gjennomføres som et fellesprosjekt i fylkene Aust- og Vest-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud. Undersøkelsen omfatter både brukere og samarbeidspartnere. Kompetanseutvikling Tannhelsetjenestens kompetanseutviklingsplan legger føringer for opplæring i tjenesten. Tannhelsetjenesten har et eget kursutvalg som i samarbeid med fylkestannlegen planlegger og arrangerer kurs og etterutdanning for alle yrkesgruppene. Det gis stipend til deltakere på kurs arrangert utenom foretaket. Ledergruppen følger et utviklingsprogram som går over flere år. Det arbeides med etablering av et odontologisk kompetansesenter i Arendal for fylkene i tidligere helseregion sør. Finansieringen er ikke helt avklart. Organisasjon og bemanning Tannhelsetjenesten i Buskerud er organisert som et foretak og har 185 medarbeidere fordelt på tannleger, tannpleiere, tannhelsesekretærer, kontorpersonell og rengjøringspersonell i ulike stillingsstørrelser. I tillegg kjøpes det tjenester hos privatpraktiserende tannleger. Tannklinikker Ved årsskiftet hadde Tannhelsetjenesten 36 ordinære tannklinikker i drift. I tillegg tilbys tannbehandling på de tre sykehusene, to fengsler og to sykehjem. Kjeveortopedisk klinikk i Hokksund er en del av behandlingstilbudet i tannhelsetjenesten. Utfordringer Stortingsmelding nr 35 om tannhelsetjenesten som kom i juni 2007, skal behandles i Det forventes ny lov om Tannhelsetjenesten i løpet av Både privat og offentlig tannhelsetjeneste kan forvente nye utfordringer. Arbeidet med å rekruttere og stabilisere personell er stadig utfordrende. 4

6 FORMÅLET MED DEN OFFENTLIGE TANNHELSETJENESTEN Tannhelsetjenestens virksomhet er hjemlet i Lov om tannhelsetjenesten av 3. juni Tjenesten er fylkeskommunal, og loven setter følgende krav: Fylkeskommunen skal sørge for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, i rimelig grad er tilgjengelige for alle som bor eller oppholder seg midlertidig i fylket Fylkeskommunen skal fremme tannhelsen i befolkningen og sørge for nødvendig forebygging og behandling Tannhelsetjenesten skal gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til følgende grupper: a) barn og unge 0-18 år b) psykisk utviklingshemmede c) eldre, uføre og langtidssyke i institusjon og hjemmesykepleie d) ungdom 19 og 20 år e) andre grupper etter vedtatt plan Gruppe e) omfatter i Buskerud hjemmebundne eldre, uføretrygdede klienter i psykisk helsevern, uføretrygdede med visse definerte sykdomsdiagnoser og klienter i kommunal rusomsorg. Ny lov om tannhelsetjenesten forventes å inkludere disse gruppene som prioritert klientell. For gruppene a), b) og c) skal all forebygging og behandling være vederlagsfri, med unntak av kjeveortopedisk behandling. For gruppe d) kan det kreves inntil 25 % av gjeldende takster. Gruppene e 1-3) får fri behandling, men betaler selv eventuelle utgifter til spesialist og tanntekniker. Gruppe e 4), klienter i kommunal rusomsorg, får fri tannbehandling etter søknad. Det er kommunene som definerer hvem som har rettigheter i gruppe e 4). Tannhelsetjenesten tilbyr også tannbehandling til voksne, betalende pasienter. Denne del av tjenesten har størst omfang i ytterdistriktene hvor tilbudet i privatpraksis er begrenset. Tjenesten er en oppfølging av fylkeskommunens lovpålagte plikt til å sørge for at tannhelsetjenester er tilgjengelig for alle som oppholder seg i fylket. ORGANISERING Tannhelsetjenesten ble fra 1. januar 2003 organisert som et fylkeskommunalt foretak: Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF, i det følgende omtalt som Tannhelsetjenesten. Leder er fylkestannlege Turid Album Alstad. Styret for Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF besto i 2007 av: 1. Svein Jacobsen (leder) 1.varamedlem: Trond Julin 2. Gunn- Kari Bakke (nestleder) 2.varamedlem: Torbjørn Festvåg 3. Jostein Barstad 3.varamedlem: Anne Cathrine Fulford 4. Randi Ringstad, Parat 1.varamedlem: Gina R Grønlie (arbeidstakerrepresentant) 2.varamedlem: Gerd Reve 3.varamedlem: Vigdis Røragen 5. Grethe Wergeland, UTV-NTF 1.varamedlem: Karianne Daae Olseng (arbeidstakerrepresentant) 2.varamedlem: Gerd Reve 5

7 3.varamedlem: Geir Aker Representant for tannpleierforeningen har gjennom styrevedtak møte og talerett, men ikke stemmerett. Organisasjonskart Fylkesordfører Fylkestinget Styret for tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Fylkestannlegen Lier, Røyken og Hurum Drammen og Nedre Eiker Lågen Hallingdal Ringerike Kjeveortopedisk klinikk Helsefremmende og forebyggende MÅL OG RESULTATER Det er et overordnet mål at Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF skal være i forkant av utviklingen. Fylkeskommunen v/fylkesutvalget bestiller tjenester fra foretaket. I resultatbeskrivelsen under er måloppnåelsen målt i forhold til bestillingen for Virksomhetsplanen tar utgangspunkt i Tannhelsetjenestens visjon: EGNE TENNER HELE LIVET 6

8 I store trekk er de målsettinger som ble fastsatt i handlingsprogrammet for 2007 oppfylt. I tabell 1 gis en oversikt over oppnådd dekningsgrad. Det sammenliknes med årene 1984, 2004, 2005 og var startåret for fylkeskommunal tannhelsetjeneste. Tabell 1. Pasienter under tilsyn - Tilslutning i % av totalt antall GRUPPE Landsgj.snitt Mål 2007 a) Barn og unge 1-18 år b) Psykisk utviklingshemmede C I) Eldre og langtidssyke i institusjon # C II) Eldre og langtidssyke i hjemmesykepleie # d) Ungdom år e)1-3 Andre grupper f) Voksne 5 6,4 6,9 6,6 5,1 7,2 7 #: 90/50 % av dem som har sagt ja til tilbudet. : For gruppe e) er det for årene 2005 til 2007 absolutte tall. Å være under tilsyn i Den offentlige tannhelsetjenesten innebærer at pasienten har mottatt: Tannhelseundersøkelse av tannlege eller tannpleier Forebyggende tiltak og opplæring i egenomsorg Nødvendig tannbehandling Tilbud om regelmessig oppfølging med individuelt tilpassede innkallingsintervaller Tidspunktet for neste innkalling blir bestemt ut fra en individuell vurdering. Ca 50 % av barne- og ungdomskullene har så bra tannhelse at det kan gå 20 måneder mellom hver tannhelsekontroll. Barna blir innkalt første gang til tannklinikk i det kalenderåret de fyller tre år. Antall under tilsyn i gruppe a er økt med 496. Dette kan skyldes en naturlig variasjon i årskullenes størrelse. Tabell 2a: Resultater - personer undersøkt og behandlet Gruppe Resultat Bestilling Antall % måloppnåelse 7

9 a) ,8 b) ,2 C I) ,9 C II) ,1 d) ,7 e) ,0 E 4) Vakt ,3 Fengsel ,8 Betalende ,7 Total ,6 Tabell 2b: Resultater og måloppnåelse personer under tilsyn Gruppe Resultat Bestilling Antall % måloppnåelse a) ,6 b) ,6 C I) C II) ,2 119,5 d) ,6 E 1-3) ,9 E 4) Voksne ,3 Total ,8 Barn og unge 0-18 år (gruppe a) Tilbudet til gruppe a er godt og måloppnåelsen under tilsyn er god. Antall ferdigbehandlede ligger på 68,8 % og er på samme nivå som i Vedtatte innkallingsintervall tilsier at ca 70 % i gruppen skal være undersøkt/ behandlet i kalenderåret. 94,6 % av gruppen er under tilsyn. Det vil si at de er under kontroll og vil bli innkalt i henhold til planlagt intervall. Psykisk utviklingshemmede (gruppe b) Tilbudet til gruppe b) er godt, og måloppnåelsen god. Tannhelsetjenesten har på grunn av taushetspliktbestemmelser ikke oversikt over det totale antallet i denne gruppen, og er helt avhengig av et godt samarbeid med primærhelsetjenesten for å sikre at tilbudet til denne gruppen kommer frem. Det ble utarbeidet nye rutiner for dette samarbeidet i Eldre, uføre og langtidssyke i institusjoner og hjemmesykepleie (gruppe c) 8

10 Det er totalt ferdigbehandlet 340 flere personer i gruppe c i 2007 sammenlignet med Tannhelsetjenesten er også for denne gruppen avhengig av et godt samarbeid med pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Det er etablert rutiner for samarbeidmøter mellom tannhelsetjenesten og representanter for de ulike institusjoner og hjemmesykepleieområdene to ganger i året. Tjenesten skal tilby veiledning og behandling. Men i tråd med Rundskriv om kvalitet i pleie og omsorgstjenestene, 1997, er det pleiepersonellet som har ansvaret for den daglige pleien og munnhygienen. Det er pleie- og omsorgstjenestens ansvar å formidle tilbudet til brukerne og gi tilbakemelding til tannhelsetjenesten. I Hallingdal har Tannhelsetjenesten med støtte fra Sosial- og helsedirektoratet innledet et samarbeid med de privatpraktiserende tannlegene i et fasttannlegeprosjekt for denne gruppen. Alle som har rettigheter etter tannhelselovens 1-3, gruppe c) kan fritt velge tannlege. Pasientene blir behandlet etter tannhelsetjenestens takster og retningslinjer. Prosjektet har bidratt til å øke antall som har fått behandling i Hallingdal. I Helse- og omsorgsdepartementets rundskriv I-12/2005 fremgår det at rusmisbrukere i helseinstitusjon har lovhjemlet rett til tannhelsetjenester etter 1-3 i tannhelsetjenesteloven. Slike institusjoner finnes flere steder i fylket, og behandlingstilbudet har eksistert i lenge tid. Ungdom år (gruppe d) Oppslutningen i denne gruppen er økt noe i forhold til 2006, og ligger over bestillingen. Andre grupper (gruppe e) Gruppe e omfattet i 2007 følgende kategorier: 1. Hjemmebundne eldre med pleiebehov tilsvarende dem som er registrert i kommunal hjemmesykepleie 2. Klienter i langtidspsykiatri utenfor institusjon 3. Individer med cerebral parese, multipel sklerose og trafikkskadde med store lammelser 4. Rusmisbrukere i kommunal rusomsorg Stortinget har prioritert tannhelsetilbud til rusmisbrukere. I 2006 fikk fylkeskommunene midler til tiltak for rusmisbrukere utenfor institusjon. Som en følge av det ble kriteriene i gruppe e) endret slik at personer som på grunn av et rusmiddelproblem mottar tjenester etter sosialtjenestelovens 4-2 bokstav a-d, jf 4-3 får et tilbud om gratis tannbehandling. Tjenesten er organisert som et samarbeid mellom kommunene og offentlig og privat tannhelsetjeneste. Tilbudet startet 1. juli rusmisbrukere påbegynte tannbehandling i I 2007 takket 193 rusmisbrukere ja til tilbudet og startet behandling. Lier, Drammen, Øvre - og Nedre Eiker har såkalte lavterskeltilbud til rusmisbrukere. Tannbehandling er en del av tilbudet, og kommunene kjøper tjenester av offentlig eller privat tannhelsetjeneste. Voksne (uprioriterte) Voksne personer behandles i Tannhelsetjenesten. Takstene for behandling er ens i Telemark, Vestfold og Buskerud. Fylkeskommunen har lovpålagt plikt til å sørge for at tannhelsetjenester er tilgjengelig i hele fylket, og må derfor sørge for at voksenbefolkningen har et tilbud på steder som ikke har et tilbud fra privatpraktiserende tannleger. Voksenbehandling er viktig for personellets faglige bredde og allsidighet, og anses som et nødvendig tiltak for å rekruttere tannleger og tannpleiere til offentlig tannhelsetjeneste. Inntektene fra voksenbehandlingen er en del av tjenestens budsjettgrunnlag. I 2007 var 9

11 pasientinntektene 20,3 mill kroner utenom inntektene fra kjeveortopedisk klinikk. Dette tilsvarer ca årsverk for privatpraktiserende tannleger. Tjenesten hadde i 2007 tilsyn med 7,2 % av den voksne befolkning i Buskerud, varierende fra 4,3 % i Drammen til 12,3 % i Lågen. I Nore og Uvdal var 41,5 % av de voksne under tilsyn. På landsbasis var gjennomsnittet for de fylkene som har voksenbehandling 5 % i Tabell 3. Resultater pr regnskapsenhet/distrikt Antall ferdigbehandlede pasienter Honorarinntekter Prioriterte grupper (kr 1000) Distrikt Endring Endring Lier, Røyken og Hurum Drammen Nedre Eiker Lågen Hallingdal Ringerike Kjeveortoped Fylket Den økte inntjeningen fremkommer som et resultat der det er stabil, erfaren bemanning. Takstene er økt i samsvar med generell prisstigning. TANNHELSE Plan for Tannhelsetjenesten og handlingsprogrammet setter mål for tannhelseutviklingen i Buskerud. Internasjonalt og nasjonalt benyttes tre indikatorkull for å måle tannhelsen blant barn og unge. Hvert år registreres tannhelsen hos de såkalte indikatorkullene, 5, 12 og 18-åringer i alle fylker i landet. DMFT (dmft for melketenner) angir hvor mange tenner som er eller har vært angrepet av tannråte. Figur 1. Utviklingen i tannhelse hos 5, 12 og 18-åringer i Buskerud fra 1985 til 2007 Antall DMF tenner 10

12 år 12 år 18 år D= Kariøs tann M = trukket tann pga karies F = tann med fylling Figur 2. Utviklingen i tannhelse hos 5, 12 og 18-åringer i Buskerud fra 1985 til 2007 Figuren viser prosentvis antall kariesfrie individer i de tre gruppene år 12 år 18 år Gjennomsnittet er svært bra, men det er forskjeller innen årskullene. Tabellen under viser variasjonene eller spredningen innen årskullene (f.eks har 79 % av 5-åringene ingen hull eller fyllinger, 6,5 % har 5 eller flere hull eller fyllinger osv). Tabell 4. Spredning av DMFT (tenner med hull eller fyllinger) i prosent Alder DMFT=0 DMFT= DMFT= DMFT= DMFT> år 78,9 14,4 4,9 1,5 0,1 12 år 57,4 36,9 5,0 0,6 0 11

13 18 år 19,0 42,2 28,3 7,9 2,5 Forsterket innsats overfor gruppen med mange hull (risikopasientene) er nødvendig for å redusere gapet mellom barn med god og barn med dårlig tannhelse. Barn og unge med mange hull og fyllinger innkalles derfor oftere enn andre. Det er viktig at tannhelsetjenesten dokumenterer dette overfor samarbeidspartnere slik at tiltak for å utjevne ulikhet i helse kan settes inn også på andre arenaer. Mål og resultater Målsettingen er å holde tannhelsen blant barn og unge stabil, samtidig som ulikhetene reduseres. Måloppnåelsen er bra. Resultatet i 2007 er det beste for alle tre indikatorkull målt i Buskerud. Forbedringen var særlig markert for 5- og 12 åringer. 79 % av 5-åringene i Buskerud har tenner uten hull eller fyllinger. 6,5 % hadde 5 eller flere kariesangrep. Målet for 2009 i tannhelseplanen er hhv minimum 72 % og maksimum 8 %. 57,4 % av 12-åringene i fylket har fyllingsfrie tenner. Gjennomsnittlig antall tenner med hull eller fyllinger er 1,1. 78,2 % hadde ingen nye behandlingskrevende hull ved 12-års undersøkelsen. Målet for 2009 er 75 % uten kariestilvekst i behandlingsåret. 5,6 % hadde 5 eller flere kariesangrep. Målet for 2009 er 5 %. Nær hver femte 18-åring er nå helt uten hull eller fyllinger. Målet er 20 % i ,2 % hadde flere 5 eller flere kariesangrep. Målet i tannhelseplanen er at maksimum 35 % skal ha mer enn 5 tenner med hull eller fyllinger i Psykisk utviklingshemmede i gruppe b) og individer i gruppe c) skal være uten ubehandlede smerte- og betennelsestilstander i tenner eller munnhule. De skal ha tilfredsstillende tyggeevne og et sosialt akseptabelt tannsett. Dekningsgraden har økt noe i forhold til tidligere år. Det betyr at samarbeidet med pleie- og omsorgstjenesten gir resultater. HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEID I følge Lov om tannhelsetjenesten skal Tannhelsetjenesten sørge for nødvendig forebygging og behandling. Det forebyggende arbeidet har tidligere i stor grad vært individrettet i form av veiledning om kosthold, renhold og fluorprofylakse. I dette arbeidet er opplæring til egenomsorg sentralt. For pleietrengende eldre og syke mennesker må pleiepersonalet og de pårørende ta denne oppgaven. Det er derfor viktig at de som har den daglige omsorgen har tilstrekkelig kompetanse til å ivareta klientenes tannhelse på en god måte. Tannhelseproblemer er sterkt knyttet til andre samfunnsmessige, sosiale og medisinske problemstillinger, og kan ikke ses isolert fra disse. Forebygging av tann- og munnhulesykdommer må forankres i det generelle helsefremmende arbeidet, i tråd med 12

14 anbefalinger fra sentrale helsemyndigheter i Stortingsmelding nr.16 ( ): Resept for et sunnere Norge. Dette betyr ikke at individrettede tiltak på klinikken vil bli nedprioritert, men at man kontinuerlig må foreta en objektiv gjennomgang av eksisterende rutiner og tiltak. På landsbasis utgjør tannhelsetjenestens forebyggende arbeid en sentral del av folkehelsearbeidet, og i Buskerud fylkeskommune har tannhelsetjenesten vært en vesentlig bidragsyter. For å oppnå en større grad av overordnet styring og systematisering av det helsefremmende og forebyggende arbeidet, ble en egen avdeling for helsefremmende og forebyggende arbeid i Tannhelsetjenesten i Buskerud opprettet i Avdelingen består av en overtannpleier og tre ledende tannpleiere. Overtannpleier er administrativt underlagt fylkestannlegen, og inngår i fylkestannlegens ledergruppe. Avdelingen har følgende ansvarsområder: Arbeide for at det helsefremmende og forebyggende arbeidet utføres i henhold til intensjoner i lovverk, politiske føringer og egne planer Initiativtaker til det forebyggende arbeidet Lage rapportrutiner for forebyggende arbeid Igangsette etterprøvbare forebyggende prosjekter Ansvar for kontakt med og oppfølging av eksterne samarbeidspartnere Oppfølging av arbeidet med serviceerklæring og brukermedvirkning Overtannpleier og de ledende tannpleierne samarbeider nært med overtannlegene om koordineringen av det helsefremmende og forebyggende arbeidet ute i distriktene. Tannhelsetjenesten skal være synlig for samarbeidspartnere. Dette gjøres blant annet ved at utvalgt personell å delta på kurs, seminarer, samlinger osv. som ikke nødvendigvis dreier seg om tenner og tannhelse. Overtannpleier sitter i styringsgruppen for folkehelsearbeid i Buskerud. Det ble gjennomført en rekke tiltak/prosjekter i 2007: Tobakksforebygging i ungdomsskolen Erosjons- og tannsliteprosjekt omfang og utvikling Fjell bydel i Drammen, barn med ikke- vestlig bakgrunn. Samarbeidsprosjekt med helsestasjon for bedre tannhelse Samarbeid med lavterskel-tiltak for rusmisbrukere i tre kommuner Engasjement av ernæringsfysiolog/frisklivsleder i 20% stilling i to kommuner for å jobbe med forebyggende kosthold og tannhelse blant barn og unge, samt opplæring av tannpleiere Overtannleger og ledende tannpleiere har hatt møter med ledelsen i alle kommuner for å styrke samarbeidet Samarbeidsavtaler med helsestasjons- og skolehelsetjeneste Tannhelsetjenesten i Buskerud har et regionalt samarbeid om helsefremmende og forebyggende arbeid med fylkene Vestfold, Telemark og Aust- og Vest-Agder. Som en oppfølging av Sosial- og helsedirektoratets satsing Tenner for livet har Buskerud vært en av initiativtakerne til å danne et landsomfattende nettverk for helsefremmende og forebyggende arbeid i tannhelsetjenesten. ANDRE AKTIVITETER 13

15 Tannhelsetjenesten i fengslene Det er inngått avtale mellom Staten og Buskerud fylkeskommune om kjøp av tjenester i fylkets 3 fengsler (Drammen, Hassel i Skotselv og Ringerike). Til sammen ble det i 2007 brukt 846 timer til fengselstannpleien. I Ringerike fengsel er det eget tannlegekontor som fra høsten 2006 fikk utvidet sin kapasitet fra 30 til 40 % tannlegestilling. Klinikken betjenes av personale fra Ringerike tannhelsedistrikt. Drammen fengsel har eget tannlegekontor som betjenes to dager i måneden av tannlege, og en gang annenhver mnd av tannpleier. De innsatte på Hassel behandles på Hokksund tannklinikk. Tabell 5. Oversikt over fengselstjenesten 2007 Fengsel Timer brukt Behandlede pasienter Drammen Hassel Ringerike Til sammen Tannlegevakt Tannhelsetjenesten drifter 4 tannlegevaktordninger: Drammen, Kongsberg, Ringerike og Hallingdal. Vaktordningene er en del av bestillingen. Kongsberg tannlegevakt hadde tidligere en særordning som i 2007 ble noe endret og tilpasset ordningen i Drammen og Hønefoss. I 2007 kom de fire tannlegevaktene ut med et regnskapsmessig underskudd på 1,2 mill kroner, som ble dekket innenfor tannhelsetjenestens ordinære ramme personer fikk behandling på vaktene i Tabell 6. Kostnader tannlegevaktene 2007 Kongsberg Ringerike Drammen Hallingdal Total Sum lønn Andre utgifter Sum utgifter Inntekter Netto utgifter Narkose- og lystgassbehandling Tannlegekontorene på sykehusene i Drammen, Kongsberg og Ringerike tilbyr tannbehandling i generell anestesi (narkose). Tilbudet gjelder først og fremst de prioriterte gruppene barn, 14

16 unge og psykisk utviklingshemmede som ikke lar seg behandle på konvensjonell måte. Også andre som har problemer med å gjennomføre vanlig tannbehandling kan få behandling under narkose. I 2007 fikk 216 personer behandling i narkose. Det ble til sammen brukt 114 arbeidsdager til narkosebehandling (42 i Drammen, 40 på Kongsberg og 32 på Ringerike). Tabell 7. Narkosebehandling i 2007 fordelt på grupper Gruppe Antall a) Barn og unge, 0-18 år 121 b) Psykisk utviklingshemmede 34 c) Eldre og langtidssyke 15 d) Ungdom år 5 e) Andre prioriterte grupper 18 f) Betalende 23 Totalt 216 Ventetiden for tannbehandling under narkose varierer fra 1-12 måneder. Absolutt nødvendig akuttbehandling gjøres uten ventetid. Situasjonen er for tiden tilfredsstillende og under kontroll på Ringerike og Kongsberg. Ventetiden på Sykehuset Buskerud er redusert etter at kapasiteten ble utvidet etter forhandlinger i Pasienter som står på venteliste til å bli behandlet på Sykehuset Buskerud får tilbud om å bli overført til et av de andre sykehusene, men det er ikke alle som ønsker dette. Lystgassbehandling blir utført i Drammen, Kongsberg, Ringerike og Ål (kjøp av tjenester). 123 personer ble behandlet i Kjeveortopedisk klinikk Kjeveortopedisk klinikk i Hokksund gir tilbud om tannregulering for kommunene Øvre Eiker, Modum og Sigdal. Det tas også inn en del pasienter fra Nedre Eiker. Klinikken har årlig ca 1000 pasienter under tilsyn. Brutto inntekter fra kjeveortopedisk klinikk var kr 3,9 millioner i Klinikken går i regnskapsmessig balanse. Oralkirurgisk behandling Tannhelsetjenesten har ikke egen kompetanse på oralkirurgi. Sykehuset Buskerud har i prinsippet 0,7 årsverk, men kirurgen hadde mye permisjon i I tillegg er det til sammen ca 1,5 årsverk i privat praksis. Fylkestannlegen er av den oppfatning at dagens kapasitet er tilstrekkelig. REGNSKAPSRESULTAT Regnskap for 2007 for Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF viser et positivt resultat på 7,5 mill kroner. 15

17 Det var også i år usikkerhet rundt håndtering av pensjonsutgifter. Tannhelsetjenesten fikk en ekstra utgift på 5,3 mill kr til regulering av premie. Dette ble kompensert ved avslutning av regnskapet. Tannhelsetjenesten dekker selv via driftsbudsjettet en del av investeringene i nye tannklinikker og rehabilitering av eksisterende. Det inngås avtaler med utbygger som tar opp lån. Lånet tilbakebetales via husleien. Tannhelsetjenesten har tre nye tannklinikker under planlegging. Arbeidet går langt tregere enn forventet på grunn av manglende respons i kommunene, og budsjetterte midler på ca 1 mill kr ble ikke benyttet. Økningen i honorarinntektene fra 2006 til 2007 var 0,9 millioner, eller 4 %, som tilsvarer økningen i takstene. Det ble behandlet 723 færre voksne. Takstene er sammenlignbare eller noe under gjennomsnittet for de privatpraktiserende tannlegene i fylket. Regnskap for tannhelsetjenesten 2007 Regnskap Justert Avvik 2007 budsjett Brukerbetalinger -24,1-22,5-1,6 Andre salgs- og leieinntekter -0,3-0,3 Overføringer med krav om motytelse -97,9-84,4-13,5 Andre statlige tilskudd -1,0-1,3 0,3 Sum driftsinntekter B -123,4-108,2 Lønn inkl. sos utgifter 83,5 76,8 6,7 Varer og tjenester til egenprod. 24,8 25,5-0,7 Varer og tj. til erstatning 6,9 5,5 1,4 Overføringer 3,6 3,6 0,0 Avskrivinger 2,0 2,0 0,0 Fordelte utgifter 0,2 0,0 0,2 Sum driftsutgifter C 121,1 113,4 Brutto driftsresultat D=B-C -2,3 5,2 Motpost avskrivninger -2,0-2,0 Netto driftsresultat E -4,4 3,2 16

18 Sum bruk av avsetninger F -3,2-3,2 (overført mindreforbruk fra 2006) Sum avsetninger G -3,2-3,2 Regnskapsmessig mindreforbruk H=E+F-G -7,5 SATSINGSOMRÅDER Rekruttere og beholde tannleger og tannpleiere Det er problematisk å rekruttere tannleger og tannpleiere til den offentlige tannhelsetjenesten i Norge, spesielt i utkantdistrikter. Som et ledd i rekrutteringspolitikken i Buskerud har det vært nødvendig å gi nyansatte en relativt høy begynnerlønn. En uheldig effekt av dette er at lønnsavstanden mellom nyansatte tannleger og tannleger med lang erfaring er liten. Denne situasjonen kan virke lite stabiliserende. Stabiliseringstillegg og bonusavtaler videreføres derfor for å øke produktivitet og sikre stabilitet. Det arbeides med å utvikle stipendordninger slik at tannleger og tannpleiere ansatt i foretaket kan videreutdanne og eventuelt spesialisere seg. Det er inngått stipendavtale med to tannleger under spesialistutdanning ( endodonti og kjeveortopedi). Det er vedtatt et introduksjonsprogram for nye arbeidstakere. Det forventes at de nye vil bli fulgt tettere opp og få bedre opplæring. Sammenslåing av enmannsklinikker til større enheter virker rekrutterende på unge tannleger som vil ha et større faglig og sosialt arbeidsfellesskap, men kan medføre ulemper for befolkningen som får noe lenger reisevei. Helsefremmende og forebyggende arbeid Avdelingen for helsefremmende og forebyggende arbeid har gjennomført flere tiltak og prosjekter særlig rettet mot barn og unges helse og tannhelse i Det er utviklet et system for gjennomføring av samarbeidsmøter mellom overtannlege, overtannpleier og ansvarlig helsepersonell i kommunene. Flere tiltak og prosjekter skal videreføres i Eldretannpleie Eldretannpleien har høy prioritet. Tannhelsetjenestens avdeling for helsefremmende og forebyggende arbeid har som en av flere arbeidsoppgaver å etablere og følge opp gode samarbeidsrutiner med omsorgspersonellet i institusjoner og hjemmesykepleie. Kommunene skal utarbeide prosedyrer som sikrer at brukere av pleie- og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov. Med dette menes bl a nødvendig tannbehandling og ivaretatt munnhygiene. Det er etablert forpliktende samarbeidsrutiner mellom pleie- og omsorgstjenesten i kommunene og Tannhelsetjenesten. Tilbudet til gruppe c) er helt avhengig av at dette samarbeidet fungerer. Det er viktig at pleie- og omsorgspersonellet har tilstrekkelige kunnskaper om tannhelse til å kunne ivareta klientenes behov. Det er derfor utarbeidet og igangsatt et undervisningsopplegg for elever på helse- og sosialfag på videregående skoler og for studentene på sykepleierhøgskolen. 17

19 Dekningsgraden i gruppe c) i Hallingdal har økt som følge av fasttannlegeprosjektet. Prosjektet vant Zendiumprisen for forebyggende arbeid blant eldre for Prosjektet skal etter planen avsluttes i Denne type samarbeid med privat praksis er i tråd med intensjonene i Stortingsmelding 35, og det vil være kontroversielt å ikke videreføre satsingen på eldretannpleien når prosjektet formelt avsluttes. Barn og unge I perioden ble det rapportert en tilbakegang i tannhelsen blant 5-åringene. Den negative utviklingen har snudd. De fleste har fortsatt meget god tannhelse, men en liten andel risikopasienter bidrar til dårligere gjennomsnittstall. Fokus er derfor satt på målrettede tiltak for dem som trenger det mest. Individbaserte innkallingsintervaller opp til 20 måneder bidrar til å styre ressursene mot dem som har størst behov. Avdeling for helsefremmende og forebyggende arbeid har som en av sine hovedoppgaver å utvikle og samordne nødvendige tiltak for å fremme en god tannhelse for barn og ungdom. Kvalitetsutvikling Tannhelsetjenesten har et godt IK-system og er i gang med å videreutvikle systemet med fokus på praksisdrift og behandlingskvalitet. Det gjennomføres årlige vernerunder for å sikre at lovpålagte krav innenfor helse- miljø og sikkerhet ivaretas. Tema i 2007 var ergonomi på arbeidsplassen og kvalitetssikring av journalføring og hygienerutiner. Rutinene på klinikkene var gode, og i henhold til Kvalitetshåndboka. Det ble registrert mindre avvik som følges opp. BRUKERMEDVIRKNING Brukerorientering serviceerklæring - klageordning Som første virksomhet i fylkeskommunen utarbeidet Tannhelsetjenesten i 2001 en serviceerklæring. Erklæringen er distribuert til tannklinikker for utdeling til pasienter; til apotek, leger, sosialkontorer og trygdekontorer. Den gir en beskrivelse over de forpliktelser tannhelsetjenesten har overfor befolkningen, klageordninger og adresser. Serviceerklæringen ble sist revidert i En supplerende og utfyllende brosjyre om klageordninger ble utarbeidet i Det ble mottatt fjorten klager i 2007 mot syv i Det klages særlig på manglende informasjon om behandling og rettigheter, men også på kvalitet. Klagene er nyttige og hjelper oss til å utvikle tjenesten i riktig retning. Antall klager er svært lavt i forhold til antall behandlede pasienter. En brukerundersøkelse som ble gjennomført på alle klinikker høsten 2005 viste at 98,5 % av publikum er svært godt fornøyd med Den offentlige tannhelsetjenesten. KOMPETANSEUTVIKLING Kursaktiviteter Det er satset mye på gode muligheter for etterutdanning, og opplæringsbudsjettet er blitt styrket det siste året. Tannhelsetjenesten har et eget kursutvalg som i samarbeid med 18

20 fylkestannlegen planlegger og arrangerer kurs og etterutdanning. Det er etablert en stipendordning slik at alle ansatte kan delta på kurs som arrangeres utenom foretaket. Dessuten er produksjonsbonusen utformet slik at 6 % av bonusbeløpet blir gitt i form av en kurspott. Det arrangeres en årlig etatssamling for alle ansatte. Samlingen i 2007 ble arrangert på Bolkesjø Hotell. Hovedtema var digital røntgen. Personalet i Tannhelsetjenesten benytter seg på frivillig basis mye av de kurstilbud som Den norske tannlegeforening arrangerer sentralt og lokalt. Buskerud tannlegeforening arrangerte to dagers kurs i protetikk. Tannhelsesekretærenes forbund arrangerte kurs i kirurgi og trygd for sine medlemmer med stipendstøtte fra tannhelsetjenesten. Tannhelsesekretærer i privat praksis og elever ved tannhelsesekretærlinjen på Åssiden videregående var invitert til kurset. Buskerud tannpleierforening arrangerte kurs hvor tema var periodonti og bleking av tenner. Bedriftsrådgiver Ragnhild Ustgård er fortsatt engasjert til utvikling av lederkompetanse i ledergruppen. Tabell 8. Antall kursdager i 2007, fordelt på yrkesgruppe: Yrkesgruppe Antall kursdager (gjennomsnitt) Mål for 4-års planperiode Overtannleger 17,3 (80 timer) 160 timer Tannleger 8,7 (45 timer) 160 timer Tannpleiere 6,2 (30 timer) 100 timer Tannhelsesekretærer 5,4 (25 timer) 80 timer Tannhelsetjenesten har årlig forespørsel fra de ulike utdanningsinstitusjonene om utplassering av studenter. I 2007 var tannlegestudenter, tannpleierstudenter og elever fra tannhelsesekretærlinjen utplassert. Det er krevende å ha ansvar for slikt praksisstudium, men ordningen er en viktig gjensidig informasjonskanal mellom Tannhelsetjenesten og de ulike utdanningsinstitusjonene og er samtidig et viktig rekrutteringstiltak. Økonomi Det er avsatt midler til kurs og kompetanseutvikling i et eget budsjett som kursutvalget disponerer. I 2007 var de direkte utgiftene til kursvirksomhet kr Budsjettet lød på kr I tillegg kommer Tannhelsetjenestens indirekte utgifter i form av lønnsutgifter og nedsatt produksjon. Det blir også avsatt 6 % av opptjent bonus øremerket til refusjon av kursutgifter. I 2007 ble det utbetalt kr fra kursfondet. Regnskap og budsjett for opplæring Tiltak Budsjett Regnskap Avvik Budsjett 19