ÅRSMELDING FOR TANNHELSETJENESTEN I BUSKERUD FKF

Transkript

1 ÅRSMELDING FOR TANNHELSETJENESTEN I BUSKERUD FKF

2 INNHOLD side STYRELEDERS FORORD... 3 SAMMENDRAG... 4 FORMÅLET MED DEN OFFENTLIGE TANNHELSETJENESTEN... 6 ORGANISERING... 7 MÅL OG RESULTATER..8 TANNHELSE 12 FOLKEHELSEARBEID...14 ANDRE AKTIVITETER...15 REGNSKAPSRESULTAT...17 SATSINGSOMRÅDER OG UTFORDRINGER...18 BRUKERMEDVIRKNING...20 KOMPETANSEUTVIKLING...20 ORGANISASJON OG BEMANNING...22 TANNKLINIKKER...23 STYRESAKER

3 STYRELEDERS FORORD 2008 ble et nytt godt arbeidsår for den offentlige tannhelsetjenesten. Om lag 1/3-del av Buskeruds befolkning eller nær mennesker får tilsyn og behandling gjennom fylkeskommunens tilbud. Tannhelsetjenesten i Buskerud er organisert som et fylkeskommunalt foretak. Dette muliggjør en tett oppfølging av tilbud og ressursbruk fra styrets side og en aktiv dialog mellom administrasjon, tillitsvalgte og oppnevnte styremedlemmer. Resultatet i forhold til Fylkesutvalgets bestilling er en måloppnåelse på 97 %, det vil si noe lavere enn forutsatt. Det er imidlertid svært gledelig at de arbeidskrevende gruppene psykisk utviklingshemmede, pasienter i institusjon og hjemmesykepleie og grupper med særlige behov, har en dekningsgrad betydelig ut over det som er bestilt. Økningen i antall behandlede i disse gruppene viser tydelig at det målrettede arbeidet i forhold til kommunenes helse- og sosialtjenester, har hatt effekt. Tannhelseforetaket er en betydelig aktør i Folkehelsearbeidet. Avdelingen for helsefremmede og forebyggende arbeid har blitt en modell for organiseringen i andre fylker og har ved flere anledninger blitt prisbelønnet for sitt utviklingsarbeid. Tannhelsen hos barn og unge er i stadig fremgang. For 5- og 12-åringer er det igjen det beste resultat gjennom tidene. Fire av fem 5-åringer har aldri hatt hull i tennene og mer enn halvparten av 12-åringene er fortsatt uten tannråte. Fremgangen i tannhelse har vært markert fra år til år. De gode resultatene gjør at ressurser gradvis kan flyttes fra barn og unge over til eldre, uføre og langtidssyke. Likevel er det en risikogruppe på % av barne- og ungdomskullet som må følges tett opp og få hyppig tilsyn og behandling. Det leveres igjen et regnskap i balanse. Mindreforbruket er 4,3 millioner kroner. Noe av dette har sin årsak i at pensjonsavsetningene er vanskelig å beregne og varierer fra år til år, hvilket gjør den økonomiske styringen vanskelig. Rekruttering av tannleger og tannpleiere er fortsatt utfordrende og tjenesten er helt avhengig av ulike lønnsmessige stimuleringstiltak, som prestasjonsavlønning, stabilitetstillegg og seniortiltak. Det har vært en prioritert oppgave å få erfarne og produktive tannleger til fortsatt yrkesaktivitet ut over særpensjonsalder. Det er etablert et odontologisk kompetansesenter for fylkene Vest-Agder. Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud. Staten er inne med midler til oppstart og drift, men det forventes også betydelige overføringer fra fylkeskommunene. Både organiseringen og betydningen av sentret har vært sterkt diskutert i foretaksstyret gjennom Fylkestannlege Turid Album Alstad gikk av med pensjon i 2008 etter å ha ledet foretaket på en utmerket måte gjennom 7 år. Overtannlegen i Drammen og Nedre Eiker, Berit Binde, ble tilsatt som ny fylkestannlege fra 1. september. Gode resultater skapes gjennom dyktige og engasjerte medarbeidere har vært et nytt godt år for tannhelseforetaket og de ansatte på alle nivåer fortjener stor takk for sin innsats! Svein Jacobsen 3

4 SAMMENDRAG Mål og resultater Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF mottar bestilling fra fylkesutvalget på hvor mange som skal behandles i løpet av året, og hvor mange som skal være under tilsyn. I de prioriterte grupper var personer under tilsyn. Det er en måloppnåelse på 97,6 % av bestillingen. Det ble ferdigbehandlet , som tilsvarer en måloppnåelse på 99,7 % av bestillingen. Totalt personer var under tilsyn av Tannhelsetjenesten i Det utgjør 29 % av befolkningen og tilsvarer 96,8 % av bestillingen. Tannhelse Tannhelsetilstanden, målt på indikatorkullene 5 og 12, er det beste resultatet som er oppnådd i Buskerud. 82,8 % av 5 åringene og 50,4 % av 12 åringene har ikke karieserfaring. 17 % av 18-åringene har ikke karieserfaring mot 19 % i Det er fortsatt nødvendig med en forsterket innsats for en risikogruppe som utgjør %. Helsefremmende og forebyggende arbeid Tannhelseproblemer er nært knyttet til andre samfunnsmessige, sosiale og medisinske problemstillinger, og kan ikke sees isolert fra disse. Avdelingen for helsefremmende og forebyggende arbeid legger sentrale føringer som Stortingsmelding nr 16, Resept for et sunnere Norge, Stortingsmelding nr 20, Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller og Stortingsmelding nr 35, Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning til grunn for sitt arbeid. Andre aktiviteter Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF gir tilbud til de innsatte i fengslene på Ringerike, Drammen og Hassel, Skotselv. Tjenesten dekkes ved øremerkede tilskudd fra staten. Det er etablert tannlegevakt i Hallingdal, Drammen, Kongsberg og Hønefoss for å gi befolkningen i Buskerud et tilbud om akutthjelp i helger og høytider. Tannklinikkene på sykehusene i Drammen, Kongsberg og Ringerike tilbyr tannbehandling i generell anestesi (narkose). Lystgassbehandling blir utført i Drammen, Kongsberg, Ringerike og Ål. Kjeveortopedisk klinikk i Hokksund gir behandlingstilbud for kommunene Øvre Eiker, Modum og Sigdal. De øvrige delene av fylket dekkes av privatpraktiserende spesialister i kjeveortopedi. Helse- og omsorgsdepartementet har gjennom rundskriv Nr. I-2/2006 orientert om Stortingets budsjettvedtak vedrørende iverksetting av nytt tannhelsetilbud til rusmisbrukere. Dette budsjettvedtaket er videreført, og Tannhelsetjenesten i Buskerud har etablert samarbeid med helse- og sosialtjenesten i kommunene og privatpraktiserende tannleger. Det er organisert tre ulike tilbud til rusmisbrukerne. Regnskapsresultat De økonomiske ressursene har vært tilstrekkelige. I forståelse med styret i tannhelsetjenesten drives virksomheten stramt, men forsvarlig. Eventuelle overskudd blir avsatt til investering i nye tannklinikker, renovering av eksisterende tannklinikker og nedbetaling av tidligere investeringer. 4

5 Satsningsområder og utfordringer Viktige satsningsområder i 2008 har vært: Rekruttere og beholde tannleger og tannpleiere Samarbeid med kommunene, samarbeidsmøter med kommuneledelse og oppfølging av samarbeidsavtaler Tannhelseutvikling hos barn og unge, samarbeid med kommunenes helse- og sosialtjenester og utdanningsinstitusjoner Folkehelsearbeid Kvalitetsutvikling Rusmisbrukere i kommunal omsorg Innføring av nettbaserte banktjenester Stortingsmelding nr 35 om tannhelsetjenesten som kom i juni 2007, ble behandlet i Det forventes ny lov om Tannhelsetjenesten i løpet av Både privat og offentlig tannhelsetjeneste kan forvente nye utfordringer. Personell Rekruttering av tannleger og tannpleiere er fortsatt en utfordring. Markedet er stramt og fylkeskommunene konkurrerer med hverandre. Brukermedvirkning Tannhelsetjenesten i Buskerud ønsker tilbakemelding fra publikum på hvordan de opplever informasjon, service og behandling. Det er gjennomført brukerundersøkelser regelmessig fra I 2008 ble det gjennomført en felles undersøkelse, organisert som et fellesprosjekt i fylkene Aust- og Vest-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud. Undersøkelsen omfattet både brukere og samarbeidspartnere og gjenspeiler stor tillit og tilfredshet med tannhelsetjenesten i Buskerud blant pasienter og samarbeidspartnere. Kompetanseutvikling Tannhelsetjenestens kompetanseutviklingsplan legger føringer for opplæring i tjenesten. Tannhelsetjenesten har et eget kursutvalg som i samarbeid med fylkestannlegen planlegger og arrangerer kurs og etterutdanning for alle yrkesgruppene. Det gis stipend til deltakelse på kurs arrangert utenom foretaket. Ledergruppen har gjennomført et utviklingsprogram som ble avsluttet i Det er etablert et odontologisk kompetansesenter i Arendal for fylkene i tidligere helseregion Sør. Sentret starter sin virksomhet i januar Organisasjon og bemanning Tannhelsetjenesten i Buskerud er organisert som et foretak og har 185 medarbeidere fordelt på tannleger, tannpleiere, tannhelsesekretærer, kontorpersonell og rengjøringspersonell i ulike stillingsstørrelser. I tillegg kjøpes det tjenester hos privatpraktiserende tannleger. Tannklinikker Ved årsskiftet hadde Tannhelsetjenesten 36 ordinære tannklinikker i drift. I tillegg tilbys tannbehandling på de tre sykehusene, to fengsler og to sykehjem. Kjeveortopedisk klinikk i Hokksund er en del av behandlingstilbudet i tannhelsetjenesten. 5

6 FORMÅLET MED DEN OFFENTLIGE TANNHELSETJENESTEN Tannhelsetjenestens virksomhet er hjemlet i Lov om tannhelsetjenesten av 3. juni Tjenesten er fylkeskommunal, og loven setter følgende krav: Fylkeskommunen skal sørge for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, i rimelig grad er tilgjengelige for alle som bor eller oppholder seg midlertidig i fylket Fylkeskommunen skal fremme tannhelsen i befolkningen og sørge for nødvendig forebygging og behandling Tannhelsetjenesten skal gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til følgende grupper: a) barn og unge 0-18 år b) psykisk utviklingshemmede c) eldre, uføre og langtidssyke i institusjon og hjemmesykepleie d) ungdom 19 og 20 år e) andre grupper etter vedtatt plan Gruppe e) omfatter i Buskerud hjemmebundne eldre, uføretrygdede klienter i psykisk helsevern, uføretrygdede med visse definerte sykdomsdiagnoser og klienter i kommunal rusomsorg. Ny lov om tannhelsetjenesten forventes å inkludere disse gruppene som prioritert klientell. For gruppene a), b) og c) skal all forebygging og behandling være vederlagsfri, med unntak av kjeveortopedisk behandling. For gruppe d) kan det kreves inntil 25 % av gjeldende takster. Gruppene e) 1-3) får fri behandling, men betaler selv eventuelle utgifter til spesialist og tanntekniker. Gruppen rusmisbrukere med rettigheter etter sosialtjenesteloven, får fri tannbehandling etter søknad. Det er kommunene som kjenner og kan gi tilbud til de som har rettigheter i gruppe e) 4. Tannhelsetjenesten tilbyr også tannbehandling til voksne, betalende pasienter. Denne del av tjenesten har størst omfang i ytterdistriktene hvor tilbudet i privatpraksis er begrenset. Tjenesten er en oppfølging av fylkeskommunens lovpålagte plikt til å sørge for at tannhelsetjenester er tilgjengelig for alle som oppholder seg i fylket. 6

7 ORGANISERING Tannhelsetjenesten ble fra 1. januar 2003 organisert som et fylkeskommunalt foretak: Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF, i det følgende omtalt som Tannhelsetjenesten. Leder er fylkestannlege Berit Binde. Styret for Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF besto i 2008 av: 1. Svein Jacobsen (leder) 1.varamedlem: Trond Julin 2. Solfrid Kvam Hole (nestleder) 2.varamedlem: Torbjørn Festvåg 3. Jostein Barstad 3.varamedlem: Anne Cathrine Fulford 4. Randi Ringstad, Parat 1.varamedlem: Gina R Grønlie (arbeidstakerrepresentant) 2.varamedlem: Kari Anne Nisja 3.varamedlem: Vigdis Røragen 5. Grethe Wergeland, UTV-NTF 1.varamedlem: Karianne Daae Olseng (arbeidstakerrepresentant) 2.varamedlem: Gerd Reve 3.varamedlem: Geir Aker En representant for tannpleierforeningen har gjennom styrevedtak møte og talerett, men ikke stemmerett. Organisasjonskart Fylkestinget Styret for tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Fylkestannlegen Lier, Røyken og Hurum Drammen og Nedre Eiker Lågen Hallingdal Ringerike Kjeveortopedisk klinikk Helsefremmende og forebyggende avd. 7

8 MÅL OG RESULTATER Det er et overordnet mål at Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF skal være i forkant av utviklingen. Fylkeskommunen v/fylkesutvalget bestiller tjenester fra foretaket. I resultatbeskrivelsen under er måloppnåelsen målt i forhold til bestillingen for Virksomhetsplanen tar utgangspunkt i Tannhelsetjenestens visjon: EGNE TENNER HELE LIVET I store trekk er de målsettinger som ble fastsatt i handlingsprogrammet for 2008 oppfylt. I tabell 1 gis en oversikt over oppnådd dekningsgrad. Det sammenliknes med årene 1984, 2005, 2006 og var startåret for fylkeskommunal tannhelsetjeneste. Tabell 1. Pasienter under tilsyn - Tilslutning i % av totalt antall GRUPPE Landsgj.snitt Mål 2008 a) Barn og unge 1-18 år b) Psykisk utviklingshemmede C I) Eldre og langtidssyke i institusjon # C II) Eldre og langtidssyke i hjemmesykepleie # d) Ungdom år e)1-3 Andre grupper f) Voksne 5 6,9 6,6 7,2 6,9 6,3 7 #: 94/53 % av dem som har sagt ja til tilbudet. : For gruppe e) er det for årene 2005 til 2008 absolutte tall. Å være under tilsyn i Den offentlige tannhelsetjenesten innebærer at pasienten har mottatt: Tannhelseundersøkelse av tannlege eller tannpleier Forebyggende tiltak og opplæring i egenomsorg Nødvendig tannbehandling Tilbud om regelmessig oppfølging med individuelt tilpassede innkallingsintervaller Tidspunktet for neste innkalling blir bestemt ut fra en individuell vurdering. Ca 50 % av barne- og ungdomskullene har så bra tannhelse at det kan gå 20 måneder mellom hver 8

9 tannhelsekontroll. Barna blir innkalt første gang til tannklinikk i det kalenderåret de fyller tre år. Tabell 2a: Resultater - personer undersøkt og behandlet Gruppe Resultat Bestilling Antall % måloppnåelse a) ,1 b) ,9 C I) ,3 C II) ,7 d) ,7 e) ,4 E 4) Vakt ,8 Fengsel ,7 Betalende ,9 Total ,4 Tabell 2b: Resultater og måloppnåelse personer under tilsyn Gruppe Resultat Bestilling Antall % måloppnåelse a) ,1 b) ,1 C I) C II) ,7 111,7 d) ,3 E 1-3) ,6 E 4) Voksne ,7 Total ,8 Barn og unge 0-18 år (gruppe a) Tilbudet til gruppe a er godt, men måloppnåelsen under tilsyn er noe lav. 96,1 % av gruppen er under tilsyn. Årsaken til dette er ikke klarlagt. Gruppen er under kontroll og vil bli innkalt i henhold planlagt intervall. Antall ferdigbehandlede ligger på 72,3 %, som er et vesentlig bedre resultat enn i Vedtatte innkallingsintervall tilsier at ca 68 % i gruppen skal være undersøkt/behandlet i kalenderåret. Psykisk utviklingshemmede (gruppe b) Tilbudet til gruppe b) er godt, og måloppnåelsen god. Tannhelsetjenesten har på grunn av taushetspliktbestemmelser ikke oversikt over det totale antallet i denne gruppen, og er 9

10 avhengig av et godt samarbeid med primærhelsetjenesten for å sikre at tilbudet til denne gruppen kommer frem. Det ble utarbeidet nye rutiner for dette samarbeidet i Eldre, uføre og langtidssyke i institusjoner og hjemmesykepleie (gruppe c) Det er totalt ferdigbehandlet 208 flere personer i gruppe c i 2008 sammenlignet med Tannhelsetjenesten er også for denne gruppen avhengig av et godt samarbeid med pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Det er etablert rutiner for samarbeidsmøter mellom tannhelsetjenesten og representanter for de ulike institusjoner og hjemmesykepleieområdene en til to ganger i året. Tjenesten skal tilby veiledning og behandling. I tråd med Forskrift om kvalitet i pleie og omsorgstjenestene, 2004, er det kommunen som har ansvaret for å utarbeide skriftlig nedfelte prosedyrer som skal sikre at brukerne får ivaretatt sine grunnleggende behov, som blant annet daglig tann- og munnhygiene. Det er pleie- og omsorgstjenestens ansvar å formidle tilbudet til brukerne og gi tilbakemelding til tannhelsetjenesten. I Hallingdal har Tannhelsetjenesten med støtte fra Helsedirektoratet innledet et samarbeid med de privatpraktiserende tannlegene i et fasttannlegeprosjekt for denne gruppen. Alle som har rettigheter etter tannhelselovens 1-3, gruppe c) kan fritt velge tannlege. Pasientene blir behandlet etter tannhelsetjenestens takster og retningslinjer. Prosjektet har bidratt til å øke antallet som har fått behandling i Hallingdal i offentlig regi. I Helse- og omsorgsdepartementets rundskriv I-12/2005 fremgår det at rusmisbrukere i helseinstitusjon har lovhjemlet rett til tannhelsetjenester etter 1-3 i tannhelsetjenesteloven. Slike institusjoner finnes flere steder i fylket, og behandlingstilbudet har eksistert i lenge tid. Ungdom år (gruppe d) Oppslutningen i denne gruppen er økt noe i forhold til 2007, og ligger over bestillingen. Andre grupper (gruppe e) Gruppe e omfattet i 2008 følgende kategorier: 1. Hjemmebundne eldre med pleiebehov tilsvarende dem som er registrert i kommunal hjemmesykepleie 2. Klienter i langtidspsykiatri utenfor institusjon 3. Individer med cerebral parese, multippel sklerose og trafikkskadde med store lammelser 4. Rusmisbrukere i kommunal rusomsorg Stortinget har prioritert tannhelsetilbud til rusmisbrukere. I 2006 fikk fylkeskommunene midler til tiltak for rusmisbrukere utenfor institusjon. Som en følge av det ble kriteriene i gruppe e) endret slik at personer som på grunn av et rusmiddelproblem mottar tjenester etter sosialtjenestelovens 4-2 bokstav a-d, jf 4-3, får et tilbud om gratis tannbehandling. Tjenesten er organisert som et samarbeid mellom kommunene og offentlig og privat tannhelsetjeneste. Tilbudet startet 1. juli 2006, og er videreført med årlige midler over statsbudsjettet. 116 rusmisbrukere påbegynte tannbehandling i I 2008 takket 234 rusmisbrukere ja til tilbudet og startet behandling. Lier, Drammen, Øvre - og Nedre Eiker kommuner har lavterskeltilbud til rusmisbrukere. Dette er prosjekter med statlige midler som skal gi et tilbud til de som ikke klarer å benytte seg av det vanlige helsetjenestetilbudet. Tannbehandling er en del av tilbudet, og kommunene kjøper tjenester av offentlig eller privat tannhelsetjeneste. 10

11 Voksne (uprioriterte) En del voksne personer behandles i den offentlige tannhelsetjenesten. Takstene for behandling er like i Telemark, Vestfold og Buskerud. Fylkeskommunen har lovpålagt plikt til å sørge for at tannhelsetjenester er tilgjengelig i hele fylket, og må derfor sørge for at voksenbefolkningen har et tilbud på steder som ikke har et tilbud fra privatpraktiserende tannleger. Voksenbehandling er viktig for personellets faglige bredde og allsidighet, og anses som et nødvendig tiltak for å rekruttere tannleger og tannpleiere til offentlig tannhelsetjeneste. Inntektene fra voksenbehandlingen er en del av tjenestens budsjettgrunnlag. I 2008 var pasientinntektene 21,6 mill kroner utenom inntektene fra kjeveortopedisk klinikk. Tjenesten hadde i 2008 tilsyn med 6,3 % av den voksne befolkning i Buskerud, varierende fra 3,6 % i Drammen til 9,8 % i Lågen. På landsbasis var gjennomsnittet for de fylkene som har voksenbehandling 6,9 % i Tabell 3. Resultater pr regnskapsenhet/distrikt Antall ferdigbehandlede pasienter Prioriterte grupper Honorarinntekter (kr 1000) Distrikt Endring Endring Lier, Røyken og Hurum Drammen Nedre Eiker Lågen Hallingdal Ringerike Kjeveortoped Fylket Den økte inntjeningen fremkommer som et resultat der det er stabil, erfaren bemanning. Takstene er økt i samsvar med generell prisstigning. 11

12 TANNHELSE Plan for Tannhelsetjenesten og handlingsprogrammet setter mål for tannhelseutviklingen i Buskerud. Internasjonalt og nasjonalt benyttes tre indikatorkull for å måle tannhelsen blant barn og unge. Hvert år registreres tannhelsen hos de såkalte indikatorkullene, 5, 12 og 18-åringer i alle fylker i landet. DMFT (dmft for melketenner) angir hvor mange tenner som er eller har vært angrepet av tannråte. Figur 1. Utviklingen i tannhelse hos 5, 12 og 18-åringer i Buskerud fra 1985 til 2008 Antall DMF tenner år 12 år 18 år D= kariøs tann M = trukket tann pga karies F = tann med fylling Figur 2. Utviklingen i tannhelse hos 5, 12 og 18-åringer i Buskerud fra 1985 til 2008 Figuren viser prosentvis antall kariesfrie individer i de tre gruppene år 12 år 18 år

13 Gjennomsnittet er svært bra, men det er forskjeller innen årskullene. Tabellen under viser variasjonene eller spredningen innen årskullene (for eksempel har 82,8 % av 5-åringene ingen hull eller fyllinger, 5,6 % har 5 eller flere hull eller fyllinger osv). Tabell 4. Spredning av DMFT (tenner med hull eller fyllinger) i prosent Alder DMFT=0 DMFT= DMFT= DMFT= DMFT> år 82,8 11,7 4,5 0,9 0,2 12 år 50,4 44,8 4,6 0, år 17,0 42,5 30,9 8,0 1,5 Forsterket innsats overfor gruppen med mange hull (risikopasientene) er nødvendig for å redusere gapet mellom barn med god og barn med dårlig tannhelse. Barn og unge med mange hull og fyllinger innkalles derfor oftere enn andre. Det er viktig at tannhelsetjenesten dokumenterer dette overfor samarbeidspartnere slik at tiltak for å utjevne ulikhet i helse kan settes inn også på andre arenaer. Mål og resultater Målsettingen er å holde tannhelsen blant barn og unge stabil, samtidig som ulikhetene reduseres. Måloppnåelsen er bra. Resultatet i 2008 er det beste for 5- og 12 åringer målt i Buskerud. 82,8 % av 5-åringene i Buskerud har tenner uten hull eller fyllinger. 5,6 % hadde 5 eller flere kariesangrep. Målet for 2009 i tannhelseplanen er hhv minimum 72 % og maksimum 8 %. 50,4 % av 12-åringene i fylket har fyllingsfrie tenner. Gjennomsnittlig antall tenner med hull eller fyllinger er 1,2. 74,4 % hadde ingen nye behandlingskrevende hull ved 12-års undersøkelsen. Målet for 2009 er 75 % uten kariestilvekst i behandlingsåret. 4,8 % hadde 5 eller flere kariesangrep. Målet for 2009 er 5 %. 17 % av 18-åringene er helt uten hull eller fyllinger. Målet er 20 % i ,4 % hadde flere 5 eller flere kariesangrep. Målet i tannhelseplanen er at maksimum 35 % skal ha mer enn 5 tenner med hull eller fyllinger i Psykisk utviklingshemmede i gruppe b) og individer i gruppe c) skal være uten ubehandlede smerte- og betennelsestilstander i tenner eller munnhule. De skal ha tilfredsstillende tyggeevne og et sosialt akseptabelt tannsett. Dekningsgraden har økt noe i forhold til tidligere år. Det betyr at samarbeidet med pleie- og omsorgstjenesten gir resultater. 13

14 FOLKEHELSEARBEID Et overordnet mål i helsefremmende og forebyggende tannhelsearbeid er at den enkelte selv, eller ved hjelp av andre, kan ta ansvar for egen tann- og munnhelse. Tannhelsetjenestens oppgave er å legge til rette for at den enkelte bruker kan opprettholde en akseptabel tann- og munnhelse. Tannhelseproblemer er nært knyttet til andre samfunnsmessige, sosiale og medisinske problemstillinger, og må ses i sammenheng med disse. Forebygging av tann- og munnhulesykdommer må forankres i det generelle folkehelsearbeidet, i tråd med anbefalinger fra sentrale helsemyndigheter de senere år. St.meld. nr.16 ( ): Resept for et sunnere Norge, St. meld. nr 20 ( ): Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller og St.meld. nr 35 ( ): Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning, Framtidas tannhelsetjenester gir føringer for økt innsats på det helsefremmende og forebyggende området. På landsbasis utgjør tannhelsetjenestens helsefremmende- og forebyggende arbeid en viktig del av folkehelsearbeidet, og i Buskerud fylkeskommune har tannhelsetjenesten en sentral rolle i dette arbeidet. Folkehelsearbeidet i tannhelsetjenesten i Buskerud blir organisert av avdeling for helsefremmende og forebyggende arbeid. Avdelingen består av en overtannpleier og tre ledende tannpleiere. Overtannpleier er administrativt underlagt fylkestannlegen, og inngår i fylkestannlegens ledergruppe. Avdelingen har følgende ansvarsområder: Arbeide for at det helsefremmende og forebyggende arbeidet utføres i henhold til intensjoner i lovverk, politiske føringer og egne planer Initiativtaker til det forebyggende arbeidet Lage rapportrutiner for forebyggende arbeid Igangsette etterprøvbare forebyggende prosjekter Ansvar for kontakt med og oppfølging av eksterne samarbeidspartnere Oppfølging av arbeidet med serviceerklæring og brukermedvirkning Overtannpleier og de ledende tannpleierne samarbeider nært med overtannlegene om koordineringen og systematiseringen av det helsefremmende og forebyggende arbeidet ute i distriktene. Tannhelsetjenesten skal være en synlig samarbeidspartner. Dette gjøres blant annet ved at utvalgt personell deltar på kurs, seminarer, samlinger osv. som ikke nødvendigvis dreier seg om tenner og tannhelse. Overtannpleier sitter i styringsgruppen for folkehelsearbeid i Buskerud. Det er i gang en rekke tiltak/prosjekter: Erosjons- og tannsliteprosjekt omfang og utvikling 14

15 Fjell bydel i Drammen, barn med ikke- vestlig bakgrunn. Samarbeidsprosjekt med helsestasjon for bedre tannhelse Samarbeid med lavterskel-tiltak for rusmisbrukere i tre kommuner Engasjement av ernæringsfysiolog/frisklivsleder i 20 % stilling i en kommune for å jobbe med forebyggende kosthold og tannhelse blant barn og unge Overtannleger og ledende tannpleiere har faste møter med ledelsen i alle kommuner for å styrke samarbeidet Forpliktende samarbeidsmøter med ulike tjenesteområder i kommunene Tannhelsetjenesten i Buskerud har et regionalt samarbeid om helsefremmende og forebyggende arbeid med fylkene Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder. Som en oppfølging av Sosial- og helsedirektoratets satsing Tenner for livet er det dannet et landsomfattende nettverk for helsefremmende og forebyggende arbeid i tannhelsetjenesten. Nettverket består av fylkestannlegen og folkehelsemedarbeider fra alle landets fylker, samt representanter fra Helsedirektoratet og Norsk Tannvern. Den tredje samlingen ble gjennomført i ANDRE AKTIVITETER Tannhelsetjenesten i fengslene Det er inngått avtale mellom Staten og Buskerud fylkeskommune om kjøp av tjenester i fylkets 3 fengsler (Drammen, Hassel i Skotselv og Ringerike). Til sammen ble det i 2008 brukt 907 timer til fengselstannpleien. I Ringerike fengsel er det egen tannklinikk som fra høsten 2006 fikk utvidet sin kapasitet fra 30 til 40 % tannlegestilling. Klinikken betjenes av personale fra Ringerike tannhelsedistrikt. Drammen fengsel har egen tannklinikk som betjenes to dager i måneden av tannlege, og en gang annenhver måned av tannpleier. De innsatte på Hassel behandles på Hokksund tannklinikk. Tabell 5. Oversikt over fengselstjenesten 2008 Fengsel Timer brukt Konsultasjoner/ Behandlede pasienter Drammen / 77 Hassel /26 Ringerike /381 Til sammen /484 Tannlegevakt Tannhelsetjenesten drifter 4 tannlegevaktordninger: Drammen, Kongsberg, Ringerike og Hallingdal. Vaktordningene er en del av bestillingen. Kongsberg tannlegevakt hadde tidligere en særordning som i 2007 ble noe endret og tilpasset ordningen i Drammen og Hønefoss. I 2008 kom de fire tannlegevaktene ut med et regnskapsmessig underskudd på 1,3 mill kroner, som ble dekket innenfor tannhelsetjenestens ordinære ramme personer fikk behandling på vaktene i

16 Tabell 6. Kostnader tannlegevaktene 2008 Kongsberg Ringerike Drammen Hallingdal Total Sum lønn Andre utgifter Sum utgifter Inntekter Netto utgifter Narkose- og lystgassbehandling Tannlegekontorene på sykehusene i Drammen, Kongsberg og Ringerike tilbyr tannbehandling i generell anestesi (narkose). Tilbudet gjelder først og fremst de prioriterte gruppene barn, unge og psykisk utviklingshemmede som ikke lar seg behandle på konvensjonell måte. Også andre som har problemer med å gjennomføre vanlig tannbehandling kan få behandling under narkose. I 2008 fikk 211 personer behandling i narkose. Det ble til sammen brukt 120 arbeidsdager til narkosebehandling (50 i Drammen, 37 på Kongsberg og 33 på Ringerike). Tabell 7. Narkosebehandling i 2008 fordelt på grupper Gruppe Antall a) Barn og unge, 0-18 år 114 b) Psykisk utviklingshemmede 29 c) Eldre og langtidssyke 11 d) Ungdom år 7 e) Andre prioriterte grupper 19 f) Betalende 31 Totalt 211 Ventetiden for tannbehandling under narkose varierer fra 1-12 måneder. Absolutt nødvendig akuttbehandling gjøres uten ventetid. Situasjonen er for tiden tilfredsstillende og under kontroll på Ringerike og Kongsberg. Ventetiden på Sykehuset Buskerud er redusert etter at kapasiteten ble utvidet etter forhandlinger i Pasienter som står på venteliste til å bli behandlet på Sykehuset Buskerud får tilbud om å bli overført til et av de andre sykehusene, men det er ikke alle som ønsker dette. Lystgassbehandling blir utført i Drammen, Kongsberg, Ringerike og Ål (kjøp av tjenester). 100 personer ble behandlet i

17 Kjeveortopedisk klinikk Kjeveortopedisk klinikk i Hokksund gir tilbud om tannregulering for barn og unge fra kommunene Øvre Eiker, Modum og Sigdal. Det tas også inn en del pasienter fra Nedre Eiker. Klinikken har årlig ca 1000 pasienter under tilsyn. Brutto inntekter fra kjeveortopedisk klinikk var kr 3,3 millioner i Oralkirurgisk behandling Tannhelsetjenesten har ikke egne stillinger innenfor oralkirurgi. Sykehuset Buskerud hadde i 2008 ikke tilsatt oralkirurg. Det er til sammen ca 1,5 årsverk i privat praksis. Det er ikke tilgang på oralkirurgisk kompetanse i forbindelse med narkosebehandling i Buskerud. Tannhelsetjenesten har i 2008 inngått avtaler med privatpraktiserende oralkirurger om kjøp av tjenester. Dette har medført en betydelig merkostnad for tannhelsetjenesten, samt lang ventetid på timer. Som en direkte konsekvens av dette, ble det i 2008 lagt en plan for kompetanseheving i kirurgi for utvalgte tannleger og sekretærer. Opplæringen gjennomføres i begynnelsen av Dagens situasjon uten oralkirurg ved noen av sykehusene i Buskerud, er ikke ønskelig. REGNSKAPSRESULTAT Regnskap for 2008 for Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF viser et positivt resultat på 4,3 mill kroner. Det var også i år usikkerhet rundt håndtering av pensjonsutgifter. Tannhelsetjenesten fikk en ekstra utgift på 8,9 mill kr til regulering av premie. Dette ble kompensert ved avslutningen av regnskapet med 7,6 mill kroner. Tannhelsetjenesten dekker selv via driftsbudsjettet en del av investeringene i nye-, og rehabilitering av eksisterende tannklinikker. Det inngås avtaler med utbygger som tar opp lån. Lånet tilbakebetales via husleien. Tannhelsetjenesten har tre nye tannklinikker under planlegging. Arbeidet går tregere enn forventet på grunn av manglende respons i kommunene, og budsjetterte midler på ca. 2 mill kroner ble ikke benyttet. Økningen i honorarinntektene fra 2007 til 2008 var 0,5 millioner. Det ble behandlet 307 færre voksne. Takstene er sammenlignbare eller noe under gjennomsnittet for de privatpraktiserende tannlegene i fylket. 17

18 Regnskap for tannhelsetjenesten 2008 Regnskap 2008 Justert budsjett Brukerbetalinger -26,2-24,5 Andre salgs- og leieinntekter -2,2 Overføringer med krav om motytelse -94,4-83,5 Andre statlige tilskudd -1,5-1,0 Sum driftsinntekter B -124,3-108,9 Lønn inkl. sos utgifter 93,1 81,8 Varer og tjenester til egenprod. 22,0 25,3 Varer og tj. til erstatning 9,0 5,6 Overføringer 3,3 3,8 Avskrivinger 2,3 2,3 Fordelte utgifter 0,2 0,0 Sum driftsutgifter C 129,9 118,8 Brutto driftsresultat D=B-C 5,5 9,8 Motpost avskrivninger -2,3-2,3 Netto driftsresultat E 3,2 7,5 Sum bruk av avsetninger F -7,5-7,5 (overført mindreforbruk fra 2007) Sum avsetninger G -7,5-7,5 Regnskapsmessig mindreforbruk H=E+F-G -4,3 0 SATSINGSOMRÅDER OG UTFORDRINGER Rekruttere og beholde tannleger og tannpleiere. Turnover og ledighet i offentlige tannlege- og tannpleierstillinger er en konstant utfordring, spesielt i utkantdistrikter. De økonomiske vilkårene i privat praksis er bedre enn i offentlig tannhelsetjeneste, og det er vanskelig å få besatt ledige stillinger. Problemer med rekruttering er landsomfattende, og fylkeskommunene konkurrerer også seg imellom på lønn. Som et ledd i rekrutteringspolitikken i Buskerud har det vært nødvendig å gi nyansatte en relativt høy begynnerlønn. En uheldig effekt av dette er at lønnsavstanden mellom nyansatte tannleger og tannleger med lang erfaring er liten. Denne situasjonen kan virke lite stabiliserende. Stabiliseringstillegg og bonusavtaler videreføres derfor for å øke produktivitet og sikre stabilitet. Mange av tannlegene i Buskerud nærmer seg pensjonsalderen. En tredjedel av tannlegene er over 50 år. Sammenslåing av enmannsklinikker til større enheter virker rekrutterende på unge tannleger som vil ha et større faglig og sosialt arbeidsfellesskap, men kan medføre ulemper for befolkningen som får noe lenger reisevei. 18

19 Det arbeides med å utvikle stipendordninger slik at tannleger og tannpleiere ansatt i foretaket kan videreutdanne og eventuelt spesialisere seg. Det er inngått stipendavtale med to tannleger under spesialistutdanning (endodonti (rotfyllinger) og kjeveortopedi). Et introduksjonsprogram for nye arbeidstakere ble igangsatt i Dette innebærer at de nyansatte vil bli fulgt tettere opp og få bedre opplæring. Overtannlegene gjennomfører fra 2008 systematiske sluttsamtaler med de medarbeiderne som fratrer for å kartlegge grunnen til at de slutter. Helsefremmende og forebyggende arbeid Avdelingen for helsefremmende og forebyggende arbeid har gjennomført flere tiltak og prosjekter særlig rettet mot barn og unges helse og tannhelse i Det er utviklet et system for gjennomføring av samarbeidsmøter mellom overtannlege, ledende tannpleier og ledelsen i kommunene. Flere tiltak og prosjekter skal videreføres i Det er fra 2008 innarbeidet rutiner for tertialrapportering av dette arbeidet. Eldretannpleie Eldretannpleien har høy prioritet. Tannhelsetjenestens avdeling for helsefremmende og forebyggende arbeid har som en av flere arbeidsoppgaver å etablere og følge opp gode samarbeidsrutiner med omsorgspersonellet i institusjoner og hjemmesykepleie. Kommunene skal utarbeide prosedyrer som sikrer at brukere av pleie- og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov. Med dette menes bl a nødvendig tannbehandling og ivaretatt munnhygiene. Det er etablert forpliktende samarbeidsrutiner mellom pleie- og omsorgstjenesten i kommunene og Tannhelsetjenesten. Tilbudet til gruppe c) er avhengig av at dette samarbeidet fungerer. Det er viktig at pleie- og omsorgspersonellet har tilstrekkelige kunnskaper om tannhelse til å kunne ivareta klientenes behov. Det er derfor utarbeidet og igangsatt et undervisningsopplegg for elever på helse- og sosialfag på videregående skoler og for studentene på sykepleierhøgskolen. Dekningsgraden i gruppe c) i Hallingdal har økt som følge av fasttannlegeprosjektet. Prosjektet vant Zendiumprisen for forebyggende arbeid blant eldre for Stor måloppnåelse for prosjektet både i forhold til antall pasienter som er inkludert og samarbeidsrutiner som er etablert med privatpraktiserende tannleger er i tråd med intensjonene i Stortingsmelding 35. Prosjektet skal etter planen avsluttes i 2009, men styringsgruppen vedtok i 2008 å søke Helsedirektoratet om midler til videreføring av prosjektet. Barn og unge I perioden ble det rapportert en tilbakegang i tannhelsen blant 5-åringene. Den negative utviklingen har snudd. De fleste har fortsatt meget god tannhelse, men en liten andel risikopasienter bidrar til dårligere gjennomsnittstall. Fokus er derfor satt på målrettede tiltak for dem som trenger det mest. Individbaserte innkallingsintervaller opp til 20 måneder bidrar til å styre ressursene mot dem som har størst behov. Avdeling for helsefremmende og forebyggende arbeid har som en av sine hovedoppgaver å utvikle og samordne nødvendige tiltak for å fremme en god tannhelse for barn og ungdom. 19

20 Kvalitetsutvikling Tannhelsetjenesten har et godt IK-system og er i gang med å videreutvikle systemet med fokus på praksisdrift og behandlingskvalitet. Det gjennomføres årlige vernerunder for å sikre at lovpålagte krav innenfor helse- miljø og sikkerhet ivaretas. Tema i 2008 var elektromedisinsk utstyr, kvalitetssikring av telefonsvarere og hygienerutiner. Rutinene på klinikkene var gode, og i henhold til Kvalitetshåndboka. Det ble registrert mindre avvik som følges opp. BRUKERMEDVIRKNING Brukerorientering serviceerklæring - klageordning Som første virksomhet i fylkeskommunen utarbeidet Tannhelsetjenesten i 2001 en serviceerklæring. Erklæringen er distribuert til tannklinikker for utdeling til pasienter, til apotek, leger, sosialkontorer og trygdekontorer. Den gir en beskrivelse over de forpliktelser tannhelsetjenesten har overfor befolkningen, klageordninger og adresser. Serviceerklæringen ble sist revidert i En supplerende og utfyllende brosjyre om klageordninger ble utarbeidet i Det ble mottatt fjorten klager i 2008, det samme som i Det klages særlig på manglende informasjon om behandling og rettigheter, men også på kvalitet. Klagene er nyttige og hjelper oss til å utvikle tjenesten i riktig retning. Antall klager er svært lavt i forhold til antall behandlede pasienter. Brukerundersøkelsen gjennomført i 2008 i et fellesprosjekt for fylkene Aust-Agder, Vest- Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud, gjenspeiler stor tillit og tilfredshet med tannhelsetjenesten i Buskerud blant pasienter og samarbeidspartnere. KOMPETANSEUTVIKLING Kursaktiviteter Det er satset mye på gode muligheter for etterutdanning, og opplæringsbudsjettet er blitt styrket det siste året. Tannhelsetjenesten har et eget kursutvalg som i samarbeid med fylkestannlegen planlegger og arrangerer kurs og etterutdanning. Det er etablert en stipendordning slik at alle ansatte kan delta på kurs som arrangeres utenom foretaket. Dessuten er produksjonsbonusen utformet slik at 6 % av bonusbeløpet blir gitt i form av en kurspott. Det arrangeres en årlig etatssamling for alle ansatte. Samlingen i 2008 ble arrangert på Klækken Hotell. Hovedtema var periodonti og farmakologi. Personalet i Tannhelsetjenesten benytter seg på frivillig basis mye av de kurstilbud som Den norske tannlegeforening arrangerer sentralt og lokalt. Buskerud tannlegeforening arrangerte i 2008 to dagers kurs i kirurgi. Tannhelsesekretærenes forbund arrangerte kurset 101 måter å ødelegge kroppen på" v/ bedriftsfysioterapeut Karl-Petter Knudsen. Tannhelsesekretærer i privat praksis og elever ved tannhelsesekretærlinjen på Åssiden videregående var invitert til kurset. 20