Tiltak for å stabilisere tannlegebemanningen

Transkript

1 Arkivsak Arkivnr. Saksbehandler Bengt Berger Saksgang Møtedato Sak nr. Administrasjonsutvalget Tiltak for å stabilisere tannlegebemanningen Fylkesrådmannens innstilling Fylkesrådmannens liste over mulige tiltak med sikte på å redusere turnover blant tannleger ansatt i VFK legges til grunn for videre arbeid med stabilisering av behandlingskapasiteten i tannhelsetjenesten. Tønsberg Egil Johansen fylkesrådmann Bengt Berger direktør Vedlegg: Notat fra tannlegemøte 11.mai 2011.

2 Innledning Tannhelsetjenesten har gjennom de 5-6 siste årene opplevd et generasjonsskifte hvor eldre, rutinerte tannleger erstattes med yngre. Generasjonsskiftet vil stort sett være passert i løpet av de tre - fire neste årene. Turnover i tjenesten er imidlertid langt over det som er knyttet til generasjonsskifte og som naturlig avgang og nyrekruttering skulle tilsi. Denne saken omhandler mulige tiltak som tar sikte på å redusere turnover blant tannleger ansatt i VFK. Saksutredning Tannhelsetjenesten har siden ansatt 70 tannleger. 38 av disse har sluttet. Av disse igjen har 30 vært ansatt i 2 år eller mindre. Flere enn 20 av disse igjen har vært ansatt i1 år eller mindre. I tillegg har 20 tannleger som var ansatt før 2005, sluttet i løpet av årene fra og fram til nå. Pr dd er det 50 ansatte tannleger, pluss 8 vikarer som utfører til sammen 45,5 planlagte årsverk, inkludert tre virksomhetsledere i delt klinisk/administrative stillinger. I tillegg rekrutterer VFK tannleger til tannlegevakt som drives i samarbeid med de private tannlegene i fylket. Generasjonsskiftet har medført at mange unge tannleger søker seg til den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, ofte som første jobb etter utdanning. Det oppleves at VFK rekrutterer ganske godt til tjenesten, mye fordi nyutdannete tannleger bruker den første jobben som en opplæringsperiode. Men mange av dagens unge tannleger planlegger ikke sin yrkeskarriere i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Mange av de nyansatte tannlegene er kvinner i fertil alder. Stortingsmelding nr 35 om Fremtidas tannhelsetjeneste, som skal lede fram mot en revidert lov om tannhelsetjenester, legger opp til fortsatt liberale vilkår for privat tannhelsetjeneste i overskuelig fremtid. Etableringskontroll, prisregulering eller fasttannlegeordninger synes ikke å være aktuell politikk. Sammen med forventet økonomisk vekst og høy kjøpekraft vil det være stor etterspørsel etter tannhelsetjenester hos den voksne befolkning i mange år fremover. Innen dagens avtaleverk synes det vanskelig å konkurrere med privat praksis om de krav unge tannleger stiller til arbeidsvilkår, hvor lønn er en viktig del av helheten. Det gir status å tjene godt. Det er kjent at privat praksis gir bedre fortjeneste enn ansettelse i offentlig tannhelsetjeneste. Klientellet man behandler i det offentlige innebærer ofte en mer krevende arbeidshverdag enn den man står overfor i privat praksis (faglig-medisinske, teknisk-odontologiske og sosiale/psykiske utfordringer). Belastningsmessig har det vært en økende polarisering av arbeidsoppgaver siden den offentlige tannhelsetjenesten ofte får ansvaret for tannhelsetilbud til nye grupper som oppfattes som svært krevende (såkalte tunge grupper). I offentlig tannhelsetjeneste står man overfor et behandlingspanorama hvor krav til kvalifikasjoner, erfaring og kreativitet ofte går lenger enn de utfordringer man står overfor i privat tannlegepraksis. Tannhelsetjenesten har et høyere sykefravær enn i øvrige sektorer i fylkeskommunen. Sektoren rapporterer om et sykefravær opp mot 10 %. Vakanser og ubesatte stillinger gir økt press på de stabile ansatte. Mer akuttbehandling og stort behandlingsetterslep blir betraktet som stressende i forhold til tannlegenes faglig integritet. Samtidig oppleves økte forventninger fra brukerne. For å rekruttere og ikke minst stabilisere tannleger i fylkeskommunal tannhelsetjeneste må man tilby attraktive vilkår som på flere områder reelt kan konkurrere med vilkår i andre fylker og i privat praksis. Blant konkurransefortrinn som fremheves ved rekruttering er: 2

3 Godt utstyrte tannklinikker, brede fagmiljøer, ordnet arbeidstid, kvalitetssikrede kliniske prosedyrer, organisert drift med støttefunksjoner for IKT, innkjøp, budsjett og regnskapsrutiner, ivaretatt hygiene, renhold av klinikk, forsikringsordninger, med mer. Når det er snakk om belønning for innsats knytter de aller fleste i tannhelsetjenesten dette primært til lønnsbetingelsene. Dette kom fram i en strategigjennomgang i 2006 som involverte alle ansatte i tannhelsetjenesten. Strategidokumentet ble behandlet politisk, og førte blant annet til en klargjøring av klinikkledernes status som mellomledere. I andre fylker er det gjennomført en rekke tiltak ut fra lokale forutsetninger. Blant disse er Ulike avlønningssystemer bonus/ provisjonsordninger i tillegg god og forutsigbar fastlønn. Et stort antall av ulike former for prestasjonslønn finnes. Etablerings-/stabiliseringstilskudd. Noen fylker bidrar også til nedbetaling av studiegjeld. Rimelige lønnsforskjeller mellom erfarne og mindre erfarne tannleger. Tett nok lederoppfølging av hver enkelt ansatt. Klinikksjefrollen utvikles for dette. Varierte arbeidsoppgaver. Mentor-/hospiteringsordninger vektlegges. Faglig utvikling. Flere selvvalgte kurs betalt av arbeidsgiver. Stipend for spesialistutdanning Miljø, trivsel og fleksibilitet. (Hva betyr et stort etterslep av ikke behandlete pasienter?). Livsfaseorientert arbeidstakerpolitikk. Kortere eller lengre arbeidsdag hvis ønskelig. Det er innhentet opplysninger om lønnsvilkår for tannleger fra de nærmest liggende fylkene som det er naturlig å sammenligne med: Tabell 1. Lønnsforhold før forhandlinger fast lønn Telemark Inntil Stillinger med 37,5 times arbeidsuke kan gi prestasjonstillegg på inntil kr Fylke Begynnerlønn Høyeste Overtannlege Tillegg Bonus lønnsnivå Buskerud Stabiliseringstillegg: Av 6 mill kr i hvert år de første tre årene, totalt kr pr tannlege, i tillegg til prestasjonslønn utbetales ca 4 mill kr til tannlegene, gjennomsnitt ca kr lønnsøkning i lokale pr tnl forhandlinger. Vestfold Ingen tillegg ut over Ingen bonusordning Aust- Agder Vest- Agder Engangs etableringstilskudd kr Stabiliseringstillegg: kr etter 2 år. 3 klinikker med rekrutteringstillegg på pr tannlegestilling Rogaland Topplønn for tannleger som behandler rusmisbrukere: kr Ca 3 mill kr i prestasjonslønn, hvorav ca 1,7 mill kr til tannlegene Gjennomsnittlig bonus kr Høyeste bonusutbetalig ca. kr Gjennomsnittlig bonus: Kr pr tannlegestilling 3

4 Sammenstilling av data fra tannhelsetjenestens oversikt over dato for tiltredelse viser en oversikt over hvor lenge nåværende ansatt tannleger har vært i jobb i VFK: Tabell 2. Antall tannleger som vil ha vært ansatt i x antall år i vil en eller annen gang i 2012 ha vært ansatt i 1år, av disse er 4 ansatt i vikariater 11 vil en eller annen gang i 2012 ha vært ansatt i 2 år 5 vil en eller annen gang i 2012 ha vært ansatt i 3år 2 vil en eller annen gang i 2012 ha vært ansatt i 4år 5 vil en eller annen gang i 2012 ha vært ansatt i 5år 0 vil en eller annen gang i 2012 ha vært ansatt i 6 år 3 vil en eller annen gang i 2012 ha vært ansatt i 7 år 2 vil en eller annen gang i 2012 ha vært ansatt i 8 år 1 vil en eller annen gang i 2012 ha vært ansatt i 9 år 4 vil en eller annen gang i 2012 ha vært ansatt i 10 år 1 vil en eller annen gang i 2012 ha vært ansatt i 14 år 8 vil en eller annen gang i 2012 ha vært ansatt i år 4 vil en eller annen gang i 2012 ha vært ansatt i mer enn 30 år (ekskl engasjementer) Ut fra de utfordringene som tannhelsetjenesten har med å skape stabilitet og forutsigbarhet i tjenesten er det gjennomført en prosess der alle de ansatte tannlegene ble invitert til å gi sine synspunkter på hva som skal til for at de skal bli i jobben i minst 5 istedenfor 2 år, 8 år istedenfor fem, mv. Pr 11.mai ble det avholdt møte med nær 40 tannleger. Tannlegene fikk være med på å skissere tiltak som de mener vil ha en effekt på stabilitet i deres ansettelsesforhold. Tannlegenes liste med tiltak gjengis i vedlegg 1. En del av tiltakene som tannlegene foreslår, vil trolig kunne ha tilsvarende stabiliserende effekt for ansatte i de andre yrkesgruppene i tannhelsetjenesten. Fylkesrådmannens bemerkninger Erfaringer gjennom de fem-seks siste årene tilsier at VFK vil måtte forvente uønsket høy turnover dersom konkurransen om tannlegearbeidskraft ikke møtes med aktive tiltak. Prioritet nr én vil være å beholde de nyansatte tannlegene lenger enn vi gjør pr dd. En del av de foreslåtte tiltakene kan gjennomføres innenfor nåværende rammer. Men stabiliseringstillegg som er nærliggende å tenke på for tannleger med kort fartstid, må følges opp med en noe økt topplønn for å opprettholde et lønnsspenn mellom erfarne og noe mindre erfarne medarbeidere. Tabell 1 og 2 i saksfremstillingen er grunnlag for å kunne beregne kostnad ved tiltak som vil kunne bringe tannlegenes brutto lønnsnivå og rammer for kompetanseutviklingstiltak til et nivå som nærmer seg nivået i andre sammenlignbare fylker. Ut fra de tiltakene som er foreslått kan ulike kostnadsalternativer beregnes, uten at det på forhånd er tatt stilling til hva den økonomiske rammen for tiltakene kan være. Det mulig å tenke seg en trinnvis oppbygging av tiltak, slik at tempo i gjennomføringen kan skje gradvis og over flere år. Et eksempel som tar utgangspunkt i fastlønnstillegg på kr for de med ansiennitet over 10 år og stabiliseringstillegg på kr etter to år, ytterligere etter 5 år og 8 år, vil medføre beregnet total kostnad på kr 2,5 mill. 4

5 Alternativt vil tiltakene kunne gjennomføres i redusert omfang og volum ut fra andre rammebetingelser en det som er lagt til grunn i eksemplet ovenfor. Ved eventuell innføring av stabiliseringstillegg vil det være nødvendig å sørge for likelønnsutvikling for kvinner og menn. Dette kan ivaretas ved at fødselspermisjon regnes som ordinær ansettelsestid, men permisjon for annet formål, f eks utdanning, tjeneste i annen virksomhet mv ikke regnes som tellende for opparbeidelse av rett til stabiliseringstillegg. Tannhelsetjenesten har hatt prøveordninger med bonus i to perioder tidligere. Bonusordningen har ikke blitt opptjent på individuelt grunnlag, men har vært utregnet ut fra klinikkens samlede produksjon målt mot et normtall. Bonus ble fordelt til tannleger, tannpleiere og tannhelsesekretærer på klinikken etter en fordelingsnøkkel. Erfaringer tyder på at bonusordninger i tannhelsetjenesten kan utløse økt produksjon, men har også vært beskrevet å ha hatt negativ virkning på arbeidsmiljøet. Det er så langt ikke påvist at bonusordninger har en stabiliserende effekt på bemanningen. Ved eventuell innføring av en form for bonusordning må første prioritet være at alle pasienter får et likeverdig tannhelsetilbud. En eventuell bonusordning vil kreve ytterligere utredning før dette eventuelt kan anbefales som stabiliseringstiltak. 5