Urbane friluftskvaliteter veileder med sjekkliste

Transkript

1 Kristiansand, Urbane friluftskvaliteter veileder med sjekkliste Frmål Veilederen er et arbeidsredskap fr å kartlegge urbane mråder sm kan være egnet fr tilrettelegging av møteplasser, utfldelse av aktivitet g rekreasjn. Flkehelse Flkehelselven definerer flkehelse sm Beflkningens helsetilstand g hvrdan helsen frdeler seg i en beflkning g flkehelsearbeid sm Samfunnets innsats fr å påvirke faktrer sm direkte eller indirekte fremmer beflkningens helse g trivsel, frebygger psykisk g smatisk sykdm, skade eller lidelse, eller sm beskytter mt helsetrusler, samt arbeid fr en jevnere frdeling av faktrer sm direkte eller indirekte påvirker helsen. Flkehelsearbeid er således et mfattende saksmråde med mange tema, aktører, arenaer g strategier. Flkehelse i relasjn til urbant friluftsliv Fr å knkretisere flkehelseperspektivet i byplanlegging anvendes friluftsliv g ssial integrasjn sm t vesentlige inngangsvinkler i SMS-prsjektet. Disse t dimensjner er ytterligere beskrevet nedenfr. Friluftsliv er et velferdsgde sm bør sikres g frdeles jevnt blant alle, sm et bidrag til bedre flkehelse, gd livskvalitet, økt trivsel, g en bærekraftig utvikling (Strtingsmelding nr. 39 ( ) Friluftsliv - Ein veg til høgare livskvalitet). Frmålet med å tenke inn friluftsliv i planstrategier er å utvikle et samfunn sm legger til rette fr psitive helsevalg g sunn livsstil. Lett tilgjengelige arealer sm stimulerer til fysisk aktivitet g rekreasjn, kan bidra til å redusere ssial ulikhet i helse. Ssial integrasjn handler m å være en del av et større hele. Retten til tilhørighet g deltakelse i utfrming av ens egen hverdag er her grunnleggende. Den kan bl.a. realiseres ved å skape gde arenaer fr bred g flkelig deltakelse i frbindelse med kmmuneplanarbeid g andre strategiske planer på lkalt nivå (Reginplan Agder 2020). Hvrdan inspirere til g gi alle mulighet til deltagelse, er derfr viktig å finne svar på. Urbant friluftsliv Friluftsliv er et samlebegrep på en str g variert gruppe aktiviteter g pplevelser. Det er ikke begrenset til kun pphld i mer eller mindre urørt natur. Her mfattes gså menneskepåvirket natur, landbrukets kulturland-skap g naturinnslag i byer g bligmråder (Nasjnalt flkehelseinstitutt, Sammenhengen ml. psitive miljø-faktrer g helse. Kap. C ). Viktige miljø- g helsefaktrer er her blant annet muligheter fr rekreasjn, fysisk aktivitet g ssiale møteplasser. Da vi i dette prsjektet primært retter ppmerksmheten mt naturinnslag i byer g bligmråder, bruker vi begrepet urbant friluftsliv. Det er gså naturlig at urbane friluftskvaliteter innehar tilgjengelighet fr alle med tanke på eldre, barn g unge, mennesker med funksjnsnedsettelse g etniske minriteter.

2 Beskrivelse/kartlegging av mrådet Vi har delt inn i ulike kategrier fr å vise mangfld g muligheter fr urbant friluftsliv: 1) Naturlandskaps- g pplevelseskvaliteter, tilrettelegging g anlegg 2) Sikring av mråder 3) Vedlikehld/drift 4) Fleksibilitet 5) Nærhet 6) Ssialt/aktiviteter 7) Fysisk sikring i mrådet. Ved kartleggingen brukes de kategrier sm er relevante fr mrådet g tilpasses til lkale frhld. Hver kategri har egne sjekklister. Faktrer sm fremmer urbant friluftsliv g sm er avgjørende fr bruken av grønne mråder er dkumentert gjennm frskning: Avstand, størrelse, antall av elementer g antallet av pplevelser, er de fire miljøfaktrer sm ser ut til at påvirke bruken av de grønne mråder (ref. Stigsdtter g Schipperijn). Ved avstand 300 meter fra bligen brukes mrådet 2,7 ganger pr uke. Ved avstand 1000 meter fra bligen brukes mrådet 1 gang pr uke. (OBS! Brukerne kmpenserer ikke fr mangel av grønne mråder i sitt nærmråde, ved å ppsøke grønne mråder lengere vekk.) ref. ibid.

3 Urbant friluftsliv sjekkliste g frslag til tiltak Natur/landskaps- g pplevelseskvaliteter, tilrettelegging g anlegg Beskrivelse av ulike typer natur, hva finnes av ulike typer anlegg g fasiliteter g grad av tilrettelegging fr mennesker med funksjnshemning g ulike aldersgrupper. Asssieringsrd g aktuelle spørsmål: Hva finnes av natur/landskapskvaliteter i mrådet? Hva finnes av pplevelseskvaliteter i mrådet? Er mrådet tilgjengelig eller egnet fr tilrettelegging fr mennesker med funksjnsnedsettelse (eksempelvis rullatr, rullestl, blinde/svaksynte)? Hva finnes av skilting g merking til g i mrådet? Hva finnes av fasiliteter i mrådet? Hva finnes av kulturarv g kulturhistrie i mrådet? Hva finnes av hvileplasser i mrådet (benker)? Rekreative mråder (sammenhengende mråder med grønne innslag variasjn åpent gressplener parker) Blmster urter busker trær/skg. Type terreng, variasjn (eks flatt, kupert). Vann (bekk elv sjø hav). Dyr - fugleliv fisk innsekter. Grad av sansepplevelser (ne å se på/utsikt høre/lyder stillhet g r- lukte smake føle sl skygge - lukt av sjø - «frisk luft») - åpent/lyst intimt/lunt/»tett» Skilt/kart/merking Variert underlag mykt grus gress fast underlag Områder der de ulike målgrupper ivaretas (eks gående bestemmer hastigheten fran løpende g syklende, fr eksempel separering, egen løpetrase g sykkelbane, egne stier/veier fr hesteridning) Lys, lysløype, bidrar belysningen til trygghet, effekt/stemning, ledelinje, sesngenes skiftninger Alternative turveier flere mulige ruter Benker (med regelmessig avstand) sittegrupper benker/brd bål/grillplasser tilrettelagt fr piknik Tydelige turmål (eks utsiktspunkt, fntene, bekk, bygning, m.m.) Taletter/garderber renhld søppelkasser Trygge frbindelseslinjer g tilrettelagt fr sykkel barnevgn rullatr - rullestl mtrisert rullestl Undersjekkliste fr tilgjengelighet fr alle med fkus på brukbart g tilgjengelig: Bredde på turvei/sti bør være min 1,20 (behv fr møteplasser) helst pp mt 1,80 eller mer, da kan t elektriske rullestler passere hverandre Underlag grus/asfalt, fast/løst, plant/ujevnt Mulighet fr trinnfri adkmst g fremkmmelighet Stigning finnes veiledere fr dette, kravet m 1:20 er SVÆRT strengt g fte ikke nødvendig, underlaget har vel så mye å si. J bedre g fastere underlag, j mer stigning «takler» en rullestl, særlig dersm det er snakk m krtere strekk. Tetthet av hvilebenker Talett (svært viktig fr nen fr å være/bevege seg ute) Nærhet til blig/parkering Bilfritt nærhet til ffentlig transprt parkering Kisk kafeer - varmestue utlån av aktivitetsutstyr muligheter fr vernatting, eks gapahuk - ly fr vær, vind g sl Aktivitetselementer: treningsapparater trening vlleyball ftball andre spill, urbane aktiviteter sm f. eks BMX freerunning parkur klatring skating Fiskeplasser, strand, ramper, bademuligheter g sling Kulturarv g histrie - verneverdig kvaliteter, tilhørighet, identitetsskapende elementer

4 Sikring av mrådet Statlig/ffentlig sikring av mrådet, spesielle naturkvaliteter g sikring av tilgang til g mt fremtidig mregulering g utbygging av mrådet: Asssieringsrd g aktuelle spørsmål: Er mrådet sikret mt utbygging? Er det mulig at mrådet vil kunne bli mregulert til annet frmål på et senere tidspunkt? Er det tilgjengelighet til strand g vann (eventuelt andre naturkvaliteter) sm ikke er sikret? Er stillemråder kartlagt g sikret? Sikre grøntmråder båndlegging/tinglysing Sikre stille mråder Sikre tilgjengelighet til strand g vann Vedlikehld/drift Asssieringsrd g aktuelle spørsmål: Er mrådet rent/ryddig/gdt vedlikehldt? Hvem vedlikehlder g skjøtter mrådet? Er det jevnlig søppeltømming, rengjøring av eventuelt taletter, klipping av gress? Vedlikehld rydding brøyting strøing Renvasjn hvem har ansvar, hyppighet Fleksibilitet Områdets egnethet til bruk gjennm hele året, muligheter fr ulike typer midlertidig bruk. Asssieringsrd g aktuelle spørsmål: Hvr egnet er mrådet i frhld til aktiviteter uavhengig av dag, natt eller årstidenes variasjn? Er dette fr eksempel et typisk smmermråde sm kan gjøres til skileik/akebakke m vinteren? Er det mulig å gjennmføre/prøve ut midlertidige tiltak/aktiviteter i påvente av varige tiltak? Mulighet fr å endre etter årstid etterbruk på frskjellige måter Belysning sm gir økte muligheter fr aktivitet ved skumring/kveld Frskjellige typer aktiviteter - flerbruk Mulighet fr å prøve ut midlertidige løsninger/tiltak g midlertidige anlegg Trygghet i frhld til trafikk Nærhet Avstand g tilgang fra bliger til nærmeste mråde. Atkmsten til mrådet kan være lengre enn reell avstand på grunn av ulike typer barrierer (fysiske g mentale). Graden av barrierer viser hvr sammenhengende/ tilgjengelig «stedet/mrådet/byen» er fr innbyggerne. Asssieringsrd g aktuelle spørsmål: Hvrdan er adkmsten til mrådet? Kan du innen "10 minutter" med vanlig gange fra nærliggende bliger nå/ha tilgang til mrådet (vær bs på ulike målgrupper)? Hvilke barrierer finnes underveis (eksempelvis trafikkert vei, ikke frtau/gangvei, universell tilgjengelighet)? Er det ne sm gjør at mrådet føles «usikkert/ikke attraktivt»? Er det mulig å bruke kllektivtrafikk til g fra mrådet g er det parkeringsmuligheter fr sykkel g bil i mrådet?

5 Nærhet til fra bebyggelse/bliger til grøntmråder 300 m eller mindre, 500 m, 1000 m eller mer Snarveier g gde frbindelseslinjer sm gjør det attraktivt å gå til/bruke Mulige barrierer fysiske g mentale - fr alle (barn, mennesker med funksjnsnedsettelse g eldre) Mulighet fr å bruke kllektivtrafikk til/fra mrådet g fr å bruke bil til/fra mrådet, parkering Ssialt/aktiviteter Muligheter fr ssial bruk, ulike aktiviteter g typer kvaliteter i mrådet ut fra hva sm er kartlagt/beskrevet i fregående punkter. Asssieringsrd g aktuelle spørsmål: Hva finnes av tilrettelagte ssiale møteplasser i mrådet? Hvilke målgrupper er disse tilrettelagt fr? Hva egner mrådet seg til (eksempelvis aktiviteter, rekreasjn med mer)? Hvr attraktivt er mrådet fr ulike målgrupper (eksempelvis barn, unge, eldre med flere)? Ssiale møteplasser variasjn fr mennesker i alle aldre Mulighet fr rekreasjn rasteplasser ppleve vær g vind ppleve natur lese høre på musikk tenke bevegelse Aktivitetsmråder tilrettelagt g tilpasset aktivitet fr ulike aldersgrupper flerbruks arealer mestring g utfrdringer variasjn fra lavterskel lek spill selvaktiviserende mestring utfrdring Turmuligheter jgge løpe Ulike årsvarierte aktiviteter isbane/skøyter ski vannaktiviteter padle r seile Flerbruksarealer fr små festivaler, arrangementer, kulturelle fester små scener fr spntane aktiviteter, g gratis bruk kulturaktiviteter knserter utstillinger teater kunst dans Etter kartlegging Når mrådet er kartlagt gjør en vurdering av behv fr fysisk sikring i mrådet g en analyse/ppsummering av mrådet med eventuell frslag til tiltak. Er mrådet tilfredsstillende, eller er det behv fr tiltak i mrådet sm gir muligheter fr møteplasser, utfldelse av fysisk aktivitet g rekreasjn? Eksempel på kriterier fr nærhet med mer: Fysisk sikring i mrådet Behv fr fysisk sikring fr å unngå persnskader g andre typer skader. Asssieringsrd g aktuelle spørsmål: Finnes det terrengfrmasjner i mrådet sm kan utgjøre en mulig fare fr mennesker? Eksempelvis skrenter, stup, steinsprang. Er det tilgang til vann, elv, sjø sm kan utgjøre en mulig fare fr mennesker? Eksempelvis ved fall ut i vann, elv eller sjø der det trengs stige fr å kmme pp igjen eller behv fr livbøye. Er det behv fr tynning av vegetasjn (busker eller trær) fr å gi en gd visuell versikt i mrådet? Er det behv fr belysning i mrådet? Er det behv fr skilting/merking i mrådet? Sikkerhets g sikringstiltak i frhld til terrengfrmasjner g vann (eks ras g flm)

6 Trygghet g skjerming gjerder Trygghet - belysning g skilting/merking - visuell versikt Vurdering av behv fr fysisk sikring, ppsummering g frslag til tiltak: