Styreleders tale til dialogmøtet 24. april 2012

Transkript

1 Styreleders tale til dialogmøtet 24. april 2012 Da bedriftsforsamlingen for ett år siden fikk presentert NTEs virksomhet i året som hadde gått, hadde vi så vidt begynt å puste rolig etter en vinter da kraftkrisen var faretruende nær. Når vi møtes til dialogmøte i dag er situasjonen helt motsatt. Vinteren 2010/2011 var preget av rekordlite vatn i magasinene og rekordhøye strømpriser, misfornøyde kunder som ble godt kjent med begrepet områdepriser, stor oppmerksomhet og politisk debatt. Nå har vi lagt bak oss en vinter med magasinfylling helt oppunder maksnivå for årstiden og de laveste strømprisene på fem år for husholdningene. Denne endringen fra ett ytterpunkt til et annet viser naturligvis værsvingningene vi kan oppleve år om annet, men for NTE som bedrift som henter viktige resultater nettopp fra naturens råvarer, illustrerer det også hva som for en stor del styrer vår økonomi. Gjennomsnittlig strømpris gikk ned fra 46,55 øre per kwh i 2010 til 37,06 øre per kwh i 2011 og selv i vintermånedene i år til dels ligget på 30-tallet, ja til og med noe under i februar! Midt i vårløysinga med stadig fullere magasiner, må vi imidlertid ikke glemme det som er den faktiske, og langsiktige, kraftsituasjonen i Midt-Norge. Den er nemlig som før: Den ubalansen vi har i de tre midtnorske fylkene sjøl i normalår på grunn av økt industri- og gassvirksomhet i Møre og Romsdal, har ikke endret seg. Vi har fortsatt og ennå i flere år framover, et betydelig kraftunderskudd i regionen og dårlig statlig linjenett inn og ut av regionen. Det er imidlertid to forhold som kan gjøre oss noe mer optimistiske på litt lengre sikt: vi får nå overføringslinja Ørskog Fardal i 2015 som betyr langt bedre overføringskapasitet fra Vestlandet til Midt- Norge. I tillegg har vi fått grønne sertifikater som forhåpentlig kan utløse ny energiproduksjon. Omstilling og konkurranse Høsten 2009 besluttet styret å videreføre konkurranseutsatt virksomhet i NTE. Styret mente at NTE hadde tilstrekkelig styrke som regional merkevare og potensiell omstillingskraft til å kunne konkurrere med nasjonale aktører. Det var særlig oppmerksomhet på omstilling av NTE Elektro og NTE Handel. Status er at jeg i år for andre år kan melde at NTE Elektro går med overskudd. Det synes jeg er oppløftende, fordi det viser at NTE på dette feltet kan konkurrere. Når det gjelder situasjonen i NTE Handel så skal jeg komme tilbake til det om litt. Etter 2009 har vi gått videre og vil utvikle hele konsernet til en organisasjon som kan mestre tøff konkurranse. Vi forventer nemlig at alle deler av NTE i framtiden vil oppleve stadig økende konkurranse. Også energiproduksjon og nettvirksomhet, som enten opererer evigvarende konsesjoner eller er monopoldrift, må forvente endrede rammebetingelsene i årene framover. Konkurransen vil komme også inn i deres verdikjeder. NTE har derfor nå staket ut en kurs der en av hovedstrategiene er å utvikle en mer markedsorientert kultur gjennom å påføre hele organisasjonen erfaring med konkurranse gjennom å oppsøke den aktivt og delta i den, enten alene eller i samarbeid med andre. 1

2 Organisatorisk har vi allerede tatt det første grepet. NTE har fra årsskiftet etablert en stor entreprenørorganisasjon: NTE Entreprenør med 348 medarbeidere. Her ligger all prosjektrettet og konkurranseutsatt virksomhet: NTE Elektro, NTE Entreprise, nettdriftsavdelingen som skal gjennomføre oppdrag både for NTEs og andres nettselskaper og NTE Energiutvikling som skal utvikle, prosjektere og realisere energiprosjekter nasjonalt og internasjonalt. Styret forventer at denne endringen skal snu negative resultater i NTE Entreprise, ved bedre ressursutnyttelse og prosjektstyring. Også NTEs satsing på forretningsutvikling er et strategisk grep for å posisjonere konsernet i en framtidig konkurransesituasjon ved å utvikle og tilby nye produkter og tjenester. Midt oppe i de omstillingene NTEhar vært gjennom og fortsatt er inne i, registrerer styret med tilfredshet at organisasjonen har klart seg godt: Sykefraværet er lavere enn på lenge; 4 prosent i 2011 og en fortsatt synkende tendens er meget gledelig. Regnskapet Så til regnskapet for Tabloid sagt legger vi fram tidenes beste driftsresultat og tidenes dårligste årsresultat! For å være noe mer presis: vi har en undreliggende drift som leverer et resultat på nivå med 2010, faktisk i realiteten litt bedre. Derfra skal eieren ha renter på ansvarlig lån, staten skal ha innbetalt skatt, det skal betales garantiprovisjon, frikjøp av konsesjonskraft, konsesjonsavgift og eiendomsskatt. Til slutt, og det er viktig, kommer en ekstraordinær avskriving på 162 millioner kroner knyttet salg av aksjene i Ventelo. Denne ekstraordinære avskrivningen trekker det gode driftsresultatet under nullstreken ga oss tidenes høyeste driftsresultat, men tar vi hensyn til at det for 2010 lå inne en engangs pensjonseffekt som forbedret driftsresultatet med 109 millioner kroner, er 2011 altså nå ny rekord. Vi har med andre ord en drift i de ulike forretningsområdene som i hovedsak går godt, med noen få unntak. Med en slik bakgrunn kan jeg godt forstå at både dere og folk flest i Nord-Trøndelag spør: Hvordan er det da mulig å ende opp med en bunnlinje som slett ikke er tilfredsstillende? Ja, som til og med viser et årsresultat i rødt? Årsaken er altså at vårt eierskap i telekommunikasjonsselskapet Ventelo AS ikke ble så godt som forventet. Jeg skal bruke litt tid på dette, for å gi bakgrunnen for at NTE, i likhet med andre regionale energiselskaper i sin tid gikk tungt inn i det nasjonale telekommarkedet. I 2004 gikk NTE sammen med Agder Energi, Lyse Energi, BKK, Eidsiva Energi og Troms Kraft om å etablere et landsdekkende fibernett. I 2005 kjøpte alliansen halvparten av Bane Tele fra staten, etter hvert hele selskapet og i 2008 ble Ventelo kjøpt. Disse selskapene, etter hvert samlet i Ventelo, er de siste årene utviklet til den nest største telekomaktøren i landet, men dette er uten tvil en meget krevende bransje å lykkes i. Det ble ikke enklere av at finanskrisen traff samtidig som store restrukturerings- og effektiviseringstiltak skulle iverksettes. Etter hvert ble det også klart at flere av de regionale selskapene hadde ulike mål for sin satsing, bare NTE og Lyse stod fast på det opprinnelige målet. Konsekvensen ble 2

3 beslutning om salg av Venteloaksjene til EQT. Tapet ved salget medfører en ekstraordinær nedskriving for alle de tidligere eierselskapene i Ventelo. Det skal imidlertid legges til at det samtidig ligger en mulig, framtidig inntekt i form av et tilleggsvederlag for aksjene. Denne mulige, fremtidige gevinsten har vi valgt å ikke hensynta i regnskapet. Et negativt årsresultat påvirker naturlig nok utbetalingen til eieren. Bidraget til Nord- Trøndelag fylkeskommune overføres i realiteten på to måter. Det største bidraget kommer i form av renter på et ansvarlig lån fra eieren. Bidraget til eieren utgjør her årlig 150 millioner. I tillegg skal eieren, som et gjennomsnitt over tid, ha 20 millioner i utbytte. Det betyr at utbyttet noen år er lavere og noen år er høyere enn 20 millioner. Selv om styret ikke finner rom for et slikt utbytte for 2011 mener vi derfor at vi skal kunne svare på eierens forventning om 20 millioner i utbytte over tid. Styret er naturligvis ikke tilfreds med et negativt årsresultat i et år som i utgangspunktet er svært godt. Det faktum at vår ordinære drift leverer gode resultater, håper jeg demper noe av den uroen et underskudd måtte medføre. NTE Energi Fjorårets energiproduksjon i våre hel- og deleide vannkraftanlegg og i våre vindparker ble på GWh, det er mellom 20 og 25 prosent mer enn produksjonen i Det betyr at vi nesten har fordoblet vår egenproduksjon i løpet av de siste 8-10 årene. Selv om inntektene på grunn av noe lavere priser i kraftmarkedet, endte under 2010-nivået, leverte NTE Energi et driftsresultat i 2011 som er 16 millioner kroner bedre enn året før. De største investeringer NTE gjør er knyttet til anlegg for energiproduksjon. De siste åtte årene har vi investert i størrelsesorden fem milliarder kroner i kraftanlegg, hovedsakelig i vannkraft. Lønnsomheten i slike investeringer kommer til syne både i form av de inntekter anleggene genererer og gjennom verdiøkningen vi har hatt på produksjonsanlegg de siste årene. Ett eksempel: I 2004 kjøpte NTE den halvparten av Kraftverkene i Øvre Namsen som Statkraft eide, prislappen den gang var knapt 1,3 milliarder kroner. Legger vi grunn den pris vi sammen med Østfold Energi ga for Siso og Lakshola i Nordland i 2010, er det sannsynlig at investeringen i KØN er verdt det dobbelte i dag som for 8 år siden! Innvesteringene, særlig i vannkraft har også løftet NTE sin verdi. Den beregnede verdien på hele konsernet NTE har økt med flere milliarder kroner fra 2001 til Selskapet og dermed eieren, er med andre ord tilført betydelige verdier også de siste årene ved at selskapet er har vokst gjennom gode innvesteringer Fra energiselskapets side skal det også noteres at byggingen av første del av Ytre Vikna vindpark endelig kunne starte, i regi av Sarepta Energi, som fra 2011 eies av NTE og TrønderEnergi Kraft, som kom inn som ny eier etter Statoil. Etter 10 år med hard jobbing og mye motbakke har vi altså greid å komme i gang med byggingen av det jeg tror er landets minst omstridte vindkraftprosjekt. Vi håper at vår første kommersielle vindpark skal bli et like populært turistmål og utfartsområde som parken på Hundhammerfjellet. 3

4 NTE Nett Nettdriften ble i fjor preget av uværet på slutten av året, særlig stormen Dagmar i jula ble en betydelig utfordring. Rundt nettkunder ble uten strøm utover kvelden 1. juledag og natt til 2. juledag. De fleste riktig nok i kortere perioder, men noen få faktisk i opptil to-tre dager. Vår beredskap ble i disse dagene satt på nok en prøve og det er gledelig å slå fast at våre mannskaper avbrøt julefeiringen og reiste ut i uværet for å rydde opp. I vanskelige forhold, både med hensyn til vær og terreng, arbeidet våre mannskaper dag og natt for å gjenopprette forsyningen og la igjen en arbeidsinnsats det står all mulig respekt av. Vi tror også at nordtrønderne var fornøyde med hvordan nettselskapet håndterte denne situasjonen. Jeg ønsker derfor å benytte denne anledning til å rose de som sørget for at strømmen kom tilbake til de aller fleste nordtrønderne innen rimelig tid i romjula. Lavere rentenivå og lavere strømpris og dermed lavere inntektsramme også for 2012, medfører at NTE Nett har satt ned nettleia til nordtrønderne med rundt ti prosent. For en gjennomsnittlig husstand innebærer det en besparelse på rundt regnet kroner i året. NTE Nett her derfor i dag ei nettleie som er omtrent midt i laget blant nettselskapene. Kraftnettet er en infrastruktur som samfunnet er avhengig av, det er derfor avgjørende at rammebetingelsene er slik at nettet både kan vedlikeholdes og fornyes og at nettselskapet kan opprettholde en tilfredsstillende beredskap. For å sikre nordtrønderne fortsatt god og tilfredsstillende forsyningssikkerhet, skal NTE de kommende årene gjennomføre et betydelig investeringsprogram i linjenettet. NTE Marked Også Markedsselskapets avdeling for kraftsalg har vært gjennom en kraftig snuoperasjon. Lønnsomheten i kraftsalg er marginal, det er en virksomhet som lever av beskjedne påslag per solgte kilowattime. De siste årene har kraftsalg tapt betydelige beløp, blant annet på grunn av at store svingninger i kraftprisen som ikke godt nok ble fanget opp i prising ut til kundene eller gjennom prissikring. Nå er vi på rett kjøl også her, i fjor tapte vi ikke penger på salg av kraft til sluttkunder, tvert imot tjente vi på det, resultatet er snudd fra minus 56 millioner til pluss 12 millioner kroner. Bredbåndsvirksomheten har i langtidsplanen beregnet positivt driftsresultat i Totalt ble det i 2011 koblet opp mellom 2500 og 3000 nye kunder i fibernettet vårt og til sammen har nå mer enn kunder i Nord- og Sør-Trøndelag tilgang til så å si ubegrenset nettkapasitet og innhold fra Altibox. Fiberkundene er NTE sine mest fornøyde kunder og Altibox har landets suverent mest fornøyde kunder i Norsk Kundebarometer sin kategori TV-distribusjon. Det er også stor aktivitet i vårt bygdefiberprosjekt. Her bygger NTE ut fiber i områder som ellers ikke er lønnsomme å bygge. Dette gjør vi ved å delta i samarbeid med andre interessenter, som kommuner, fylkekommunen, næringsliv og privatpersoner. Dette er rett og slett en stor dugnad som så langt har gitt fibertilgang til flere tusen husstander på bygdene i Nord-Trøndelag. 4

5 Akkurat nå bygges eller ferdigstilles det 9 prosjekter, målet er å starte byggingen av 7-8 nye i år mens det jobbes konkret med mellom 10 og 12 nye prosjekter. Bygdefiberprosjektet virkeliggjør til fulle vårt slagord om fiber til folket! Det ser ut til at NTE har funnet en modell som mobiliserer lokalmiljøene, men vi ser dessverre så langt få tegn til at staten tar rev i seilene og bevilger midler som monner for å bygge framtidas bredbånd også på bygdene. Det samlete driftsunderskuddet Expertbutikkene i NTE Handel ble 11 millioner kroner. I følge langtidsplanen til NTE Marked skal NTE Expert være en fysisk salgs- og servicekanal for NTE sine produkter og tjenester, det være seg alt fra varmepumper og smarte energiløsninger til Altibox, strømavtaler og spørsmål om nettleia. Gledelig nok ser vi at kundene bruker denne kanalen mer og mer. Styret har satt et svært tydelig krav om overskudd både samlet og i den enkelte butikk. Butikkvirksomheten har nå drevet omstillingsarbeid i 2 år for å oppfylle kravet og vi kan trygt fastslå at de har jobbet i bratt motbakke. Som en illustrasjon har Expert-kjeden det siste året tapt 1 mrd kroner i et tungt marked. Som en del av omstillingsarbeidet ble det i fjor høst besluttet at seks av de minste butikkene skulle avvikles eller videreføres av andre. Ekstraordinære avviklingskostnader knyttet til dette er bokført for 2011 og forklarer 5 millioner av det samlete driftsunderskuddet. I samarbeid med de ansatte vil NTE Handel melde seg inn i arbeidsgiverforeningen Virke fra 1. juni. Det innebærer at det blir mulig å etablere lønns- og pensjonsvilkår som i resten av bransjen. Det iverksettes dessuten en rekke konkrete tiltak som samlet vil kutte kostnader med flere millioner kroner i Med bakgrunn i de tiltakene som er gjennomgått over styrer nå NTE Handel mot et nullresultat for Viser det seg at forutsetningene for et nullresultat ikke innfris, vil det bli gjort en ny vurdering av NTE sitt eierskap i NTE Handel. Samfunnsbidraget Jeg har tidligere omtalt den renteinntekt som tilføres eieren. Det totale bildet av samfunnsbidraget fra NTE, som det største trøndersk eide industrikonsernet, er imidlertid vesentlig større. I form av eiendomsskatt på anlegg for kraftproduksjon, strømnett, fibernett og bygninger, konsesjonsavgift, frikjøp av konsesjonskraft og rente på ansvarlig lån tilføres fylkeskommunen og nordtrønderske kommuner årlig flere hundre millioner. Også Finansministeren får sitt: Faktisk hele 395 millioner kroner i skatteinntekter fra selskapets virksomhet, altså utenom den personskatt våre ansatte betaler. Så kommer direkte bidrag til kultur, idrett og utvikling i regionen. Totalt blir dette rundt 700 millioner kroner om vi holder ringvirkninger utenfor. Det er et stort beløp, men samtidig er det tilfredsstillende å vite at de 5

6 verdier som skapes kommer oss alle til nytte, i form av velferd, utdanning, veger, nyskaping, levende kulturliv og aktive idrettslag, og det som måtte være av fellesoppgaver som skal løses lokalt, regionalt og nasjonalt. Og går ikke de verdier NTE skaper tilbake til samfunnet, brukes de til nye investeringer i fornybar energi, nett og fiber til folket. Jeg er overbevist om at dette er både en konkurransefordel for NTE og en fordel for nordtrønderne. Ny energi Styret har stor tro på langsiktig satsing på vannkraft og har nå i vår søkt konsesjon for utbygging av Trongfossen i Namsskogan. Dette er det eneste, større vannkraftprosjektet igjen i Nord-Trøndelag og vil være et viktig energibidrag fra et skånsomt prosjekt i et vassdrag som allerede er regulert. I tillegg er det ventet en snarlig avgjørelse på konsesjonssøknaden for Storåselva i Snåsa. Vindkraft har imidlertid langt større utbyggingspotensial, men også en mer usikker lønnsomhet enn vannkraft. Fosen er godt egnet for vindkraft og myndighetene har signalisert stor interesse for å realisere prosjekter i dette området. Prosjektene på Fosen er enorme, bare de prosjekter NTE er involvert i gjennom Sarepta, dreier seg om investeringer på minst 10 milliarder kroner. Da er ikke nettutløsningen medregnet, men bare forutsatt finansiert av staten. Blir disse planene gjennomført, vil det være det største industriprosjektet i Trøndelag på svært lenge, kanskje noen gang. Styret er klare på at NTE gjennom Sarepta uansett ikke har noen mulighet til å løfte et slikt prosjekt alene. Det er så stort og dermed risikabelt at det er uaktuelt. Dernest er det et faktum at lønnsomheten i vindkraft, som sagt, er vesentlig mer usikker enn i vannkraft. Jeg kan forsikre forsamlingen om at dette er forhold som styret tar alvorlig og vil gjennomføre omfattende og kritiske lønnsomhetsanalyser før vi eventuelt går videre sammen med andre interessenter. Avslutning NTE står foran omfattende investeringer i årene som kommer, både i produksjonsanlegg, strømnett og fibernett. Styret er derfor opptatt av å styrke konsernets finansielle fundament både gjennom økt kostnadsfokus i den underliggende driften og kritisk vurdering av mulige investeringer Gjennomgangen av regnskapet viser at NTE som helhet har forbedret driften og legger fram et bedre driftsresultat enn noe år før. Styret ser likevel at det i den underliggende drift fortsatt er utfordringer vi skal ta tak i. De store svingingene i kraftprisen med den konsekvens det har for våre driftsinntekter, understreker også kravet om lønnsomhet i alle forretningsenheter. I de kommende årene blir NTE stilt overfor vurderinger og valg rundt eventuelle investeringer i vindkraft, med stort utbyggingspotensial, men også økonomisk usikkerhet. Energidirektør Kenneth Brandsås skal på slutten av møtet derfor presentere det NTE gjør på vindkraft og dessuten presentere vindkraftplanene på Fosen. 6