Styreleders tale til bedriftsforsamlingen i NTE Holding AS den 4. mai 2011

Transkript

1 Styreleders tale til bedriftsforsamlingen i NTE Holding AS den 4. mai 2011 Tusen takk til Rebella Hex, spilt av Mildrid Ryan, som har valgt å besøke nettopp NTE sin bedriftsforsamling når hun første gang noensinne opptrer utenfor Namsskogans kommunegrenser. Det setter vi pris på. Både Rebella Hex og parkleder Turid Bredesen er gode eksempler på at nyskaping og utvikling er mulig i Nord-Trøndelag. Det skjer magiske ting når man knekker koden og satser riktig. Dette er også grunnen til at NTE samarbeider med Rebella Hex. Gjennom et tett samarbeid med kultur og idrett i fylket vil vi bidra til at drømmer blir virkelighet, også på Namsskogan. Namsskogan familieparks videre planer er spennende og dristige og de peker mot en park som ser for seg et større marked enn Trøndelag og med en videre oppgave enn å underholde. Lykke til! Det er uten tvil mange elementer av spenning knyttet til NTE også, og da ikke bare i overført betydning: Det skjer endringer rundt oss som ikke minst påvirker våre muligheter til å bygge ut mer fornybar energi og vi har fortsatt forretningsområder som hver dag slåss for økt omsetning, bedre marginer og positivt resultat. Den fryktelige tsunamien i Japan og de påfølgende alvorlige skadene på atomkraftverket i Fukushima har minnet oss på hvor sårbare vi mennesker er og hvor nært vi er knyttet sammen på tvers av kontinenter. Hendelsene ved Fukushima fikk nemlig også den konsekvensen at energiprisene i Europa steg etter at tyske myndigheter raskt varslet nedstenging av flere eldre atomreaktorer. Prisøkningen forplantet seg raskt til Norge på noen timer. Blir resultatet av den grufulle katastrofen i Japan at atomkraftplaner reduseres, og skrinlegges og Europa velger fornybarvegen, kan den nordiske vannkraften kan spille en vesentlig rolle som svingkraft for det europeiske kraftmarkedet. I vår moderne verden påvirkes altså NTE av en alvorlig ulykke på et annet kontinent. Jeg skal komme tilbake til kraftmarkedet litt senere. Resultat Først skal jeg ta noen overordnede betraktninger om 2010 og regnskapet vi i dag legger fram for uttalelse til generalforsamlingen. Konsernsjefen skal seinere gå dypere inn i tallene, jeg skal derfor nå konsentrere meg om de viktigste tall og utviklingstrekk. Da vi presenterte resultatet for 2 uker siden ble det brukt overskrifter i avisene som Milliardresultat og Tjener seg søkkrik på kraftkrisen. Vi kan trygt fastslå at NTE har blitt et stort selskap og det må derfor også brukes tallet milliard om selskapet. Vi kan også trygt fastslå at Midt-Norge er inne i en kraftkrise, det er vi alle smertelig klar over. Men det kan da umulig være NTE som har blitt søkkrik? Før vi har gjort opp skal det betales eiendomsskatt både for kraftproduksjon, nett, fiber og bygninger. Det skal betales frikjøp av kraft og konsesjonskraft til kommuner og fylkeskommune før staten skattlegger kraftproduksjonen med 64 % og skal ha totalt nesten en halv milliard kroner. For Sigbjørn Johnsen er kanskje ikke 454 millioner veldig mye penger. Men det innebærer at vi 2010, altså på ett år, betaler staten omtrent dobbelt så mye i skatt som staten bidrar med for å få realisert Ytre Vikna vindpark. Etter skatten gjenstår det å betale renter på ansvarlig lån og utbytte til eieren. Av det som begynte som et såkalt milliardresultat sitter NTE igjen med 140 millioner til

2 vedlikehold av egenkapital og innvesteringer for videre utvikling. I et svært godt år for NTE er derfor ikke det mest slående med resultatet at det er et stort tall. Det mest bemerkelsesverdige er hvor stort samfunnsbidraget fra NTE har blitt. Totalt 780 millioner kroner til velferd, utdanning, samferdsel og andre gode formål. Jeg tror derfor vi kan slå fast at styret i NTE ikke føler at selskapet har blitt spesielt søkkrikt det siste året, men det gir god mening for meg å være en så stor bidragsyter til utvikling og velferd i vårt samfunn. Et samfunnsregnskap for 2010 utarbeidet av Trøndelag Forskning og Utvikling viser godt den betydning en stor og offentlig eid bedrift som NTE har i hele regionen. Ringvirkningene av konsernets virksomhet i Nord-Trøndelag la grunnlag for arbeidsplasser i tillegg til konsernets egne ansatte i fylket, basert på underleveranseeffekter i næringslivet, etterspørselseffekter fra ansatte, bedrifter og eiers kjøp av varer og tjenester. Samfunnsregnskapet viser at NTE totalt genererer grunnlag for 3,5-4 % av sysselsettingen og bosettingen i Nord-Trøndelag. Konsernet hadde i fjor en samlet omsetning på 3,9 milliarder kroner, eller 800 millioner kroner mer enn året før og et rekordstort driftsresultat, som dere vet, på millioner kroner. Hovedforklaringen på NTEs gode resultat ligger i det faktum at vår egen kraftproduksjon aldri tidligere har vært så verdifull som i fjor. Dette kombinert med innvesteringer i økt kraftproduksjon gir et godt resultat. Det bekrefter igjen at det har vært riktig av NTE å investere i kjøp av vannkraftproduksjon, først KØN og seinere Siso og Lakshola i Nordland, som ble overtatt fra 4. januar i fjor. De siste seks årene har vår egenproduksjon økt fra 2,5 til 3,9 TWh, med de priser vi har opplevd de siste årene, betyr denne økningen gode resultater for NTE. Kostnadskutt Som regnskapet viser, er NTE solid, bedriften har en sunn og god økonomi, de store forretningsområdene leverer stort sett gode resultater. Jeg skal imidlertid ikke legge skjul på at konsernet har utfordringer med å finansiere framtidige investeringer. Jeg er derfor tilfreds med at administrasjonen under utarbeidelsen av årets budsjett tok denne bekymringen på alvor og sørget for å redusere kostnadene betydelig, med mer enn 100 millioner kroner i konstnadskutt og utsatte investeringer. Dette er imidlertid også en del kostnadsutsettelser, konsernet jobber derfor også med å redusere kostnader med mer varig effekt. Slike grep er helt nødvendig om konsernet også i framtida skal være i stand til å gjennomføre store investeringer som venter, dette er delvis oppgraderinger i eksisterende og investeringer i nye produksjonsanlegg, det er videre utbygging av fibernett og ikke minst de store investeringer i linjenett som kommer. Omstilling To forretningsområder har vært gjenstand for særlig oppmerksomhet både fra eieren og fra styret gjennom flere år: NTE Elektro og NTE Handel. Jeg benytter derfor denne anledningen til å kommentere utviklingen der nærmere, i tillegg finner jeg grunn til å gå noe nærmere inn på vår kraftsalgsvirksomhet.

3 Elektro NTE Elektro har vært gjennom en omfattende og vellykket omstilling, og kan rapportere svarte tall for 2010, slik som styret krevde i Administrerende direktør i NTE Elektro ga på forrige bedriftsforsamling en redegjørelse for hva som er gjort og hvordan de grep som er tatt, har snudd underskudd til overskudd. Det strategiske rasjonale for å beholde elektrovirksomheten er at fibersatsningen og det som følger av tjenester og installasjoner gjør at vi på nytt skal ut i de tusen hjem for å gjøre kundene i stand til å nyttiggjøre seg en ny infrastruktur. Myndighetenes krav om å forsere utskiftingen av strømmålerne med såkalte avanserte måle- og styringssystemer (AMS) og utviklingen innen smarthusteknologi forsterker potensialet til en slik operativ elektrovirksomhet. Vi ser allerede nå positive resultater av selskapets satsing på enøkprodukter, for eksempel ble det solgt og montert hele 700 varmepumper i resultatene viser at NTE Elektro kan mestre tøff konkurranse og er relevant også for fremtidens energiløsninger. Datterselskapene VVS og Entreprise, som er definert som ikke strategisk viktige virksomheter for NTE, har fortsatt problemer med konkurranseevne og lønnsomhet. Deler av disse selskapenes virksomheter er solgt ut og ytterligere salg eller avviklinger kan bli aktuelle. Handel Butikkvirksomheten er det andre forretningsområdet vårt som gjennom en årrekke har levert røde all. Styret har stilt krav om lønnsomhet også her og så seint som i fjor høst påpekte jeg til denne forsamlingen at bare lønnsomhet kan sikre fortsatt drift etter 2011og dermed også en god salgskanal for hele vårt produktspekter. Resulatet for 2010 viser fortsatt underskudd, men vi ser en gledelig bedring i den underliggende driften med økt omsetning og økte markedsandeler i en periode der elektrobransjen som helhet sliter i motkonjunktur. Omsetningsveksten synes å fortsette over i NTE Expert handler ikke bare om å drive butikk for NTE, det er også en møteplass og salgskanal for alle NTE sine produkter. Konseptet NTE i butikk gir oss mulighet til å møte kunden direkte med eksempelvis nye enøkprodukter fra Elektro og servicetjenester for bredbånd. Utviklingen fra 2009 til 2010 viser at de ansatte i våre butikker har gjort og gjør en solid jobb for å sikre fortsatt drift i butikkene, i tillegg avstod de ansatte i fjor fra å kreve lokale lønnstillegg. Det kommer likevel til å bli krevende å nå målet om plussresultater i Som jeg før har sagt i bedriftsforsamlingen, skal styret evaluere videre handelsvirksomhet basert på resultatene etter første halvår og prognosene for resten av året. Jeg er fortsatt ikke sikker på at resultatene vil gi oss tilstrekkelig fundament til å fortsette utover Som en del av grunnlaget for de vurderingene styret skal gjøre i denne saken kunne det vært interessant med noen tilbakemeldinger på det avsnittet jeg nettopp har vært igjennom. Kraftsalg Mens NTEs produksjonen av fornybar energi er lønnsom, tapte selskapet 56 millioner kroner på salg av strøm til private og næringsliv i Nord-Trøndelag. Tapet skyldes de store svingningene i kraftprisene og betydelige områdeprisforskjeller også i 2010, med pristopper

4 både i begynnelsen og slutten av året. Disse variasjonene greide vi ikke å fange opp i prisene sluttbrukerne betalte for strømmen. For å si det enkelt så solgte NTE strøm til nordtrønderne billigere enn vi kjøpte den. Et negativt driftsresultat for kraftsalgsvirksomheten er ikke tilfredsstillende. NTE skal tilby produkter også til strømkundene som både er lønnsomme og som oppleves som tilfredsstillende for kundene. NTE har en rekke ulike kundegruper og målet må være at alle skal være fornøyde med å være kunde i NTE, uansett hvilke produkter det er de kjøper. Forskjellige målinger bekrefter derimot at våre strømkunder er misfornøyde med NTE som kraftleverandør. Det er lett å peke på kraftsituasjonen i Midt-Norge, men vi kan bare fastslå at vi ikke greier å leve opp til de forventningene strømkundene har til oss i en krevende situasjon. Vi tar naturlig nok signalene fra slike målinger alvorlig, resultatene skal analyseres og vi skal jobbe hardt både i vår kontakt med kundene og i vår samlede kommunikasjon ut mot markedet slik at også strømkundenes oppfatning av NTE forbedres. Den viktigste faktoren er imidlertid vår innkjøpspris i Midt-Norge, og dermed grunnlaget for prisen ut til strømkundene. Den kommer vi til å slite med til ny produksjon og nye overføringslinjer skaper balanse i kraftmarkedet også i vår del av landet. Både det faktum at vi har misfornøyde strømkunder og at vi taper penger på kraftsalg til sluttkunder, er problemstillinger som styret bruker tid på, i neste styremøte blir derfor NTEs kraftsalg igjen tatt opp som eget tema. Fiber NTEs bredbåndsvirksomhet er fortsatt inne i en investeringsfase, sjøl om uytbyggingstempoet nå er dempet noe. Vi fortsetter imidlertid å bygge ut nye felt både i Nord-Trøndelag og i Trondheim, samtidig som vi driver fortettingssalg i de felt som allerede er utbygd. I henhold til siste forretningsplan skal bredbåndsvirksomheten i 2013 skal levere positivt bidrag. NTE har videre etablert et godt samarbeid med flere kommuner om utbygging av bygdefiber. I fjor fikk Namsskogan sitt store bygdefiberprosjekt, i år gjennomføres enda flere etter felles løft og dugnadsinnsats fra kommuner, fylkeskommunen, næringsliv, lokale organisasjoner og privatpersoner. I 2010 ble nesten nye kunder koblet til vårt fiberbaserte bredbåndsnett, i 2011 forventer vi nye Dermed er de koblet til et fibernett som er blant de beste i verden og som har fantastiske kapasitetsmuligheter. For å illustre de mulighetene teknologien gir så dobler nå NTE farten i fiberen til sine over svært fornøyde fiberkunder, nesten uten nye innvesteringer. Det innebærer at en helt vanlig husholdning nå får formidable 25 Mbit/s til disposisjon, bare til PC en. Jeg har tro på at de investeringer vi har gjort i fibernettet i framtida er til det beste både for Trøndelag og NTE. Konsernsjefen vil i sin redegjørelse gå nærmere inn på detaljene i resultatene for NTE. Kraftsituasjonen Midt-Norge, i likhet med resten av landet, opplevde i 2010 et klimahistorisk år, med betydelige konsekvenser også for energiforsyningen: Vi fikk det kaldeste året siden 1919 og

5 året sluttet med kaldeste november og desember på mer enn 100 år. Inngang og utgang av året med sterk kulde synliggjorde hvor avhengig Norge er av vannkraften. Konsekvensen av lave temperaturer og lite nedbør, ble uvanlige lav magasinfylling og høye kraftpriser. Siden det både i fjor og i vinter har vært sterkt fokus på kraftpriser og magasinfylling, skal jeg bruke litt tid på å gå nærmere inn på hvordan magasinfyllingen har utviklet seg de sise 16 månedene. Jeg gjør det fordi dette er forhold som både påvirker NTEs inntekter og som påvirker den pris våre kunder må betale for strømmen. NTE startet 2010 med en fyllingsgrad på 57 prosent, vel 8 prosentpoeng lavere enn midlere fyllingsgrad siste 10 år og avsluttet året med en magasinfylling på 41 prosent, eller nesten 25 prosent under midlere fyllingsgrad. Dette kom etter først en kald vinter med stor etterspørsel etter strøm og ustabil drift i svensk kjernekraftproduksjon og en ny kuldeperiode i november og desember. Ikke siden vinteren 2002/2003 har NTE hatt så lite vatn i magasinene ved et årsskifte. Seinere har vannlageret gradvis krympet, til snøsmeltingen nå er i gang og fyllingsgraden er sterkt økende. Takket være god hjelp fra naturen, som har gitt oss større snømagasin enn normalt og tidlig start på snøsmeltingen, er vi nå noe over normalnivået for årstiden og nok noe bedre stilt enn andre deler av landet. NTE foreslo sist vinter tiltak som kunne utjevnet kraftprisen over hele landet umiddelbart og inntil varige løsninger er på plass. Forslaget er imidlertid avvist av olje- og energiministeren under henvisning til at områdepriser er nødvendige for å gi spareinsentiver i områder som har knapphet på strøm. Det betyr i klartekst at folk flest og næringsliv i Midt-Norge fortsatt skal betale for en tafatt energipolitikk over mange år. Uten slike strakstiltak, tar det tid å nå målet om en stabil og lik pris over hele landet, det krever økt produksjon og ny linjekapasitet. Vi kan bare håpe at den nye og trønderske Oljeog energiministeren viser større handlekraft enn de fleste av sine forgjengere etter at energiloven ble innført i Ytre Vikna vindpark I en situasjon med et stort kraftunderskudd er det derfor med tilfredshet at jeg også fra denne talerstolen nå kan omtale Ytre Vikna vindpark som et prosjekt under utførelse. Mange år med konsesjonssøknader, byråkrati og manglende rammebetingelser fra myndighetenes side, er nå avløst med anleggsvirksomhet. Arbeidet som nå er i gang, gjelder første byggetrinn med totalt 17 vindturbinder. Totalt investerer Sarepta Energi AS knapt 500 millioner kroner i dette byggetrinnet, av dette har Enova bidratt med et investeringstilskudd på 228 millioner kroner. Når parken settes i drift på slutten av 2012, kommer den til å levere 120 GWh ren og fornybar energi, nok til å dekke årsforbruket av elektrisitet i rundt husstander. I det store energibildet i Midt-Norge, et beskjedent tilskudd, men det er det første grepet på mange år for å få ny energiproduksjon av betydning i regionen.

6 NTE har i mange år samarbeidet med Statoil om utvikling av vindkraftprosjekter langs Trøndelagskysten. Som kjent har Statoil valgt å selge seg ut av landbasert vindkraft, selskapet arbeider derfor med å finne en interessert kjøper av eierandelen i Sarepta Energi, uten av NTE per i dag kjenner hvem som kan overta Statoils plass. Ørskog - Fardal I vinter har Regjeringen gitt klarsignal for bygging av deler av overføringslinja Fardal Ørskog. Linja har i mange år vært et etterlyst tiltak for å bedre kraftbalansen i Midt-Norge, nå øyner vi håp om en varig bedring etter 2015, forutsatt at det ikke fattes beslutninger om linjeføringer som forsinker byggingen ytterligere. Avanserte målersystemer Nettdirektør Jan Foosnæs vil senere i sin orientering om NTE Nett AS gå nærmere inn på det som kalles avanserte måler- og styringssystemer, eller AMS. NVE har på oppfordring fra Olje- og energiministeren lagt opp til at 80 prosent strømkundene i Midt-Norge skal ha fått installert nye og avanserte målere allerede i løpet av Altså før resten av landet. NTE vil i sin høringsuttalelse støtte prinsippet om innføring av avanserte strømmålere, men vil stille spørsmålstegn ved om det er riktig å forsere utbyggingen i Midt-Norge. Det er svært viktig for NTE at dette skjer med tidsrammer som er realistiske og med minst like gode målere i Midt- Norge som ellers i landet. For NTEs vedkommende betyr det utskifting av målere, en på alle måter formidabel oppgave. Avslutning NTE produserer store verdier for det nordtrønderske samfunnet først og fremst gjennom å foredle fornybare naturressurser og levere strøm til kundene. Dette gir oss en enestående posisjon i fylket, samtidig kan vi bidra til at vår eier har ressurser til å dekke noe av fellesskapets behov. Så blir det vår oppgave å forvalte våre egne ressurser på en slik måte at vi også i framtida både kan levere gode og konkurransedyktige tjenester til våre kunder og solide, økonomiske bidrag til eier og til samfunnet for øvrig.