Styreleders tale til bedriftsforsamlingen 29. september

Transkript

1 Styreleders tale til bedriftsforsamlingen 29. september Vi er inne i en annerledes høst i NTE. Visst skal vi produsere våre kilowattimer elektrisitet og sende dem ut på linjenettet. Visst skal vi sørge for god beredskap i linjenettet og montere utstyr for lys, varme og ventilasjon i heim og næringsbygg. Visst skal vi bygge hyperraskt bredbånd og selge vaskemaskiner og TVer. Men høsten 2009 blir vesentlig mer enn vår tradisjonelle virksomhet og mer utfordrende enn vi er vant til: NTE skal gjennom en av de mest omfattende omstillingene i selskapets 90-årige historie. Og vi er allerede i gang. Styret i NTE Holding fulgte i juni i år opp signaler gitt fra bedriftsforsamlingen tidligere samme måned, dette forum ga klar beskjed til styret om at alle virksomhetsområder skal levere overskudd. Selv om NTE som helhet går godt, er styret helt klart inneforstått med at flere år med underskudd i NTE Elektro og NTE Handel ikke kan fortsette. Vår forutsetning for tre måneder siden var derfor at NTE ikke lenger kan drive virksomheter som påfører selskapet tap og styret bad derfor administrasjonen forberede salg av NTE Handel og salg eller avvikling av NTE Elektro. I løpet av sommeren har konsernets ledelse i tett samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene arbeidet intenst, utviklet en felles forståelse av situasjonen og fått fram modeller som sannsynliggjør positive resultater både for Elektro i 2010 og Handel i Dette er styret tilfreds med og jeg ønsker å benytte denne anledningen til å gi fagforeningene ros for å ha bidratt konstruktivt til å finne løsninger på utfordringene. Gjennom et felles notat fra konsernsjef og fagforeningene er det skissert tiltak for bedre effektivitet, økt fleksibilitet, lønnssystemer som i større grad tar hensyn til økonomien i det enkelte datterselskap, kostnadsreduksjoner i stabs- og støttefunksjoner og lederutvikling. Styret tar denne avtalen som et signal på at omstillingsevnen i bedriften er forbedret. Styret har såpass tro på de modeller som er utarbeidet, at vi valgte å beholde begge virksomhetsområdene. Men vi er fortsatt spent på om grepene er tilstrekkelige. Derfor har styret satt som forutsetning for vedtaket at planene skal følges opp og evalueres kontinuerlig og styret skal ha statusrapporter minst kvartalsvis. Videre forutsetter styret at både bemanningstilpasningene og de andre omstillingstiltakene gjennomføres raskt for å etablere en drift som bidrar til konsernets inntjening. Konsernsjefen vil i sitt innlegg orientere om status i omstillingsarbeidet. Styrets vedtak betyr at om lag 100 ansatte blir berørt av ulike omstillingstiltak og det er enighet mellom bedriften og de ansatte om hvilke kriterier som skal legges til grunn for å redusere bemanningen. I tillegg til at vi tilpasser bemanningen i Elektro og Handel til markedsforholdene, legger vi ned elektroverkstedene i Steinkjer og Namsos og de seks lokale kundesentrene, oppgavene fra kundesentrene overføres til butikkene. Virksomhetsområdene i NTE som har som direkte formål å gi avkastning av de tunge balansepostene i NTE er selskapets kjernevirksomhet. Det betyr at styret betrakter energi, nett og bredbånd som kjernevirksomhet og skal derfor ha stor oppmerksomhet fra styre og administrasjonen fremover. Denne definisjonen innbærer at elektro og handel ikke betraktes som kjernevirksomhet. Vårt utgangspunkt for å beholde disse er derfor at de enten bygger opp under eller sikrer verdien av de tre store balansene. For Elektro betyr dette krav til omstilling, slik at de kan være i stand til å levere resultater på linje med sine konkurrenter, mens vi ser at handel kan utvikles til en ny salgskanal for alle tjenester og produkter fra NTE. De mange, både store og små, butikkene vi har rundt om i fylket forbindes med NTE. Som en fysisk salgskanal framstår de også som et 1

2 rimeligere alternativ i forhold til andre løsninger for å nå NTE-kundene. Ved å beholde butikkene og utvikle disse, skal vi i framtida bli i stand til å yte enda bedre service til alle våre kunder. Ute i markedet skal NTE nettopp ved å utvikle butikkene, framstå som annerledes enn konkurrentene. Dette er derfor også en del av det vi kaller for en differensieringsstrategi. Vi skal gjenkjennes ved unik pakking av produkter, samtidig som butikkene skal bli en effektiv og attraktiv, fysisk kanal for hele NTEs markedssatsing. I praksis betyr det at vi som før skal selge elektriske artikler. I tillegg skal våre strømkunder få hjelp der på samme måte som de tidligere fikk hjelp ved våre lokale kundesentre, vi skal betjene installasjons- og bredbåndskunder og butikkene skal markedsføre og selge framtidige produkter og tjenester fra de ulike forretningsområdene i NTE. Mens vi tidligere hadde seks kundesentre i fylket, skal nå alle våre 15 butikker fungere som kundemottak. En operasjonalisering av den demonstrerte omstillingsviljen er helt nødvendig for at vi skal lykkes med vår nye kanalstrategi. Parallelt med omstillingsarbeidet har datterselskapene utarbeidet nye strategiske planer for sine virksomheter. Konsernsjefen skal, som styreleder i datterselskapene, seinere orientere mer detaljert om dissse omstillingstiltakene, jeg skal bare nå understreke at styret har tro på at de planer som er lagt fram er tilstrekkelige til å utvikle NTE videre og bedre lønnsomheten. Resultatene kommer imidlertid ikke uten smerte. Med omstilling i elektro og handel og endringer i oppgavene for ulike støttefunksjoner, blir som nevnt omlag 100 ansatte i konsernet berørt. Dette er krevende, for selskapet, men aller mest for de ansatte som berøres og som kan miste jobben. Det skal jeg ikke legge skjul på. Derfor legger vi opp til at omstillingen og nedbemanningen skal gjennomføres på en måte som både ivaretar bedriftens hensyn og de ansattes behov. Det er nå i høst gjennomført kartleggingssamtaler med ansatte i berørte forretningsområder, disse samtalene skal danne grunnlaget for den videre håndtering av ansettelsesforholdet. Som en del av arbeidet med omstilling vil det bli opprettet et eget jobbendringssenter i NTE. Senteret skal, i samarbeid med NAV, legge til rette for ny jobb innenfor NTE eller hos andre arbeidsgivere, omskolering eller utdanning. Senteret vil også administrere den tidligere vedtatte sluttvederlagsordningen. Alle over 58 år skjermes mot å bli sagt opp, men flyttes over til jobbendringssentret i NTE Holding, dersom de berøres av omstillingene. Det er nå arbeidet for alvor begynner, vedtakene er gjort, nå starter omstillings- og gjennomføringsarbeidet. Selv om tiltakene settes ut i livet umiddelbart, tar det noe tid før resultatene viser seg. Målet er at NTE Elektro skal vise positive resultater allerede i 2010, mens det er forventet at butikkvirksomheten, med sine tilleggstjenester som fysisk kanal for salg og service, har snudd resultatet fra minus til pluss i Styret vil presisere at også de øvrige forretningsområder og konsernfunksjoner er eller vil bli gjennomgått med samme kritiske blikk som elektro og handel, slik at også disse bidrar i enda større grad til lønnsomheten i hele konsernet. Samfunnsrollen NTE har siden starten tatt et tydelig samfunnsansvar. Selskapets samfunnsansvar er en klar forventning fra eieren, som både gjennom direkte vedtak og på andre måter har understreket den samfunnsrolle NTE skal ha. Dette gir selskapet den nødvendige legitimitet til å ta tak i utfordringer i vårt fylket, utvikle og modernisere Nord-Trøndelag i samarbeid med lokalsamfunn og andre relevante aktører Samfunnsrollen er derfor en del av det strategiske grunnlaget for selskapet. 2

3 NTE skal utøve sitt samfunnsansvar på en måte som bidrar til konkurransefortrinn både for selskapet og for Nord-Trøndelag som fylke. Begrepet brukes imidlertid også når det argumenteres mot nedlegging av ulønnsomme arbeidsplasser, fordi det på kort sikt kan gi uheldige konsekvenser både for enkeltpersoner og små sårbare samfunn. På lang sikt kan det nemlig være samfunnsuansvarlig å videreføre virksomheter som ikke skaper verdier, slike virksomheter er sjelden en kilde til konkurransefortrinn. Handlingsrom for å kunne bidra til samfunnsutvikling forutsetter tvert i mot effektiv og lønnsom drift av selskapet. Virksomheter som drives lønnsomt på grunnlag av konkurransedyktige varer og tjenester bidrar også til å heve kvalitet og tigjengelighet for kunder og samfunn ved at andre leverandører må følge opp med bedre tjenester og produkter. NTE har de siste par årene arbeidet med å klargjøre hva som ligger i konsernets samfunnsrolle. Med utgangspunkt i krav om foretningsmessig god og etisk forsvarlig drift inngår dette i dag i vår samfunnsrolle: 1. Vi skal videreutvikle vår forretningsvirksomhet. God beredskap i nettet er grunnleggende for alle beslutninger, selskapet skal bidra til videreutviklingen av ny fornybar energi og introdusere nye tjenester gjennom å bygge fiberbaserte kommunikasjonsløsninger. NTE skal også bidra, sammen med andre, til å bygge høyhastighets kommunikasjonsløsninger i områder som i utgangspunktet er kommersielt ulønnsomme. 2. NTE bidrar til innovasjon og FoU i Trøndelag. Selskapet skal drive langsiktig forretningsutvikling basert på NTE sin kundebase, kompetanse og kapital. 3. Vi skal delta i utviklingen av attraktive og kreative lokalsamfunn gjennom et tydelig og langsiktig samarbeid med kultur og idrett. La meg særlig peke på utbygging av fiberbasert bredbånd. Her har NTE på kommersielt grunnlag, i følge Statistisk Sentralbyrå, løftet Nord-Trøndelag fra jumboplass i landet til å være det fylket i landet med nest best fiberdekning, etter Rogaland. Dette er bemerkelsesverdig. Fiberutbyggingen står seg altså godt på kommersiell basis, for eksempel også i Trondheim. Der dobler NTE Elektro nå bemanningen på fiberoppkobling og det går kontinuernlig 30 gravemaskiner som legger fiber i stadig nye områder. Nå går vi videre og utvikler vår samfunnsrolle på en måte som gir større konkurransefortrinn både for selskapet og for nordtrønderne. Vi utfordrer Nord-Trøndelag til å bli med og bygge fiberbaserte kommunikasjonsløsninger også i områder som i dag er kommersielt ulønnsomme. Vi foreslår en dugnad med stat, fylkeskommune, kommuner og andre aktører samt lokal egeninnsats som en modell for å realisere fiber også på bygda i Nord-Trøndelag, slik vi har gjort det i Forradal og som vi det kommende året gjør det i hele Namsskogan kommune. Dette kan vi kalle Nord-Trøndelagsmodellen. Vi er overbevist om at raske kommunikasjonsløsninger gir konkurransefortrinn og vil modernisere vår region. Vi kan ikke alene ta ansvar for at alle i Nord-Trøndelag får fiber, men vi kan gå foran og vise at det er mulig å bygge ut i distriktet og håpe at det er en inspirasjon også for andre. I dette ligger en fortsatt tydelig samfunnsrolle fra NTEs side, en posisjon som går ut over de rent forretningsmessige oppgaver bedriften har. Jeg tar med denne gjennomgangen av samfunnsrollen for å understreke at de omstillinger NTE nå skal igjennom, ikke svekker vår vilje til å bidra til utvkling i regionen. Tvert imot vil vellykkede tiltak styrke bedriftens muligheter til å bidra. 3

4 Resultat første halvår Kort fortalt viser regnskapet etter de seks første måneder i 2009 de samme tendenser som tidligere år: Energiproduksjon og nettvirksomhet tjener penger, elektro og handel taper penger omtrent som forventet. Det er også hyggelig å registrere at kraftsalg igjen tjener penger, etter en snuoperasjon som blant annet omfatter bedre systemer for prissikring. I både Elektro og Handel er det allerede tatt en del grep. Omsetningssvikt delvis som en følge av finanskrisen som slo innover landet i fjor høst, har redusert inntjeningen uten at vi har maktet å ta ut tilsvarende gjennom kostnadsreduksjoner. Men med henvisning til det jeg har sagt tidligere og ved at det økonomiske liv igjen er i ferd med å normaliseres, forventer jeg betydelige forbedringer i Konsernet Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS hadde de seks første månedene i år en omsetning på 1,5 milliarder kroner, dette er vel 100 millioner kroner mindre enn på samme tid i fjor. En nedgang som delvis skyldes redusert omsetning som en følge av finansuroen og delvis lavere kraftproduksjon. Driftsresultatet ble på 353 millioner kroner som er 14 millioner lavere enn på samme tid i Fornybar energi I begynnelsen av september ble det kjent at norske og svenske myndigheter er enige om et felles marked for grønne sertifikater fra Det kan bety at et stabilt og forutsigbart regime for fornybar energi er på veg inn, uten at vi i dag vet konkret hvilke økonomiske realiteter som kommer ut av sertifikatordningen. NTEs ambisjon er å bygge ut mer fornybar energi, så langt har vårt hovedfokus vært på utviklingen av vindkraft. Som rammebetingelsene er nå, er det ingen tvil om at vannkraftprosjekter er vesentlig nærmere realisering enn vindkraft. Så gjenstår det å se om de grønne sertifikatene kan sette fart i utbyggingen av fornybar energi og hvilke rammebetingelser som skal gjelde fram til Vi må ikke risikere et to-tre år langt vakuum, i så fall mister landet betydelig tempo på vegen mot effektive tiltak for å nå nasjonale klimamål. NTE solgte i sommer siste aksjepost i ScanWind. For vel ett år siden kjøpte svenske Morphic aksjemajoriteten i selskapet, når svenskene nå valgte å selge til amerikanske GE, verdens største selskap, fant også NTE det riktig å selge eierandelen på drøyt 18 prosent. NTE har dermed fullført tidligere intensjoner med eierskapet i ScanWind. Samtidig er salget en beklagelig konsekvens av mangelfull norsk evne til å satse industrielt. NTE har tatt betydelige utviklingskostnader og hatt kontakt med store industrielle miljøer i Norge og alle energiministre siden 2002 for å etablere et grunnlag for utvikling av grønn industri i regionen. Nå har GE vurdert ScanWind-teknologien og funnet den svært interessant for framtidig offshore vindkraft og satser de nærmeste årene 200 millioner dollar på å utvikle teknologien videre. NTE kan selvfølgelig med en viss stolthet registrere at den teknologien vi har vært med å utvikle gjennom utbygging på Hundhammerfjellet, er anerkjent internasjonalt. I kjølvannet av klimaforliket må en av de store oppgaver for myndighetene være å sørge for at framtidsrettet industriproduksjon får utviklingsmuligheter slik at GE ser seg tjent med å etablere seg i Midt-Norge og dermed utvikler ny næringsvirksomhet. Avslutningsvis vil jeg uttrykke tilfredshet med at sørtrønderne nå har lykkes med å fusjonere de to store nettselskapene, TrønderEnergi Nett og Trondheim Energi Nett. Det er en lang og 4

5 møysommelig prosess som nå er konkludert og som kan bety at Statkrafts rolle i regionale e- verk blir redusert, i alle fall i Midt-Norge. Avtalen innebærer nemlig at Statkraft tre år etter fusjonen skal selge seg helt ut av det fusjonerte nettselskapet. Konsekvensen av fusjonen er at så å si hele Sør-Trøndelag nå får en nettleie som blir til dels betydelig lavere enn i Nord-Trøndelag. Dette gir oss noen utfordringer! NTE har gjennom mange år stått på for en nasjonal utjevning av nettleia. Fusjonen i Sør- Trøndelag understreker ytterligere behovet for en landstariff på nettleie som omfatter både sentral-, regional- og distribusjonsnett. Vi skal gjøre vårt for å lykkes og nå har myndighetene også satt i gang et arbeid for å utrede mulige modeller for utjevning. Lykkes vi med dette arbeidet, vil det ha stor betydning for både næringsliv og privatpersoner i Nord-Trøndelag. 5