Styreleders tale til bedriftsforsamlingen i NTE Holding AS 27. april 2010 Regnskap

Transkript

1 Styreleders tale til bedriftsforsamlingen i NTE Holding AS 27. april 2010 Filmen dere nettopp har sett illustrerer på en god måte at NTE er i endring. I 2009 har det vært forberedt og satt i verk omfattende omstillinger i NTE Elektro og NTE Handel. Hele konsernets markedssatsing har vært i støpeskjeen og blir nå iverksatt. Endring og omstilling, på basis av det solide arbeidet som er gjort i NTE gjennom generasjoner, vil fortsette også i Disse endringene, som signaliserer en tydeligere lønnsomhets- og markedsorientering av hele NTE, er også synliggjort gjennom konsernets 16 nye kundesentre rundt i Trøndelag og i en ny grafisk profil. Begge deler ble utviklet i fjor og implementert i vår som et uttrykk for et moderne og mangfoldig NTE. I min tale til bedriftsforsamlingen for nokså nøyaktig ett år siden var et av mine hovedbudskap at vi ikke lenger kunne akseptere manglende lønnsomhet i den konkurranseutsatte virksomheten. Fjorårets indre liv i NTE ble preget nettopp av oppfølging av denne kjensgjerningen og tiltakene for å etterkomme kravene fra eieren om økt lønnsomhet. Jeg kan i dag rapportere om tegn på bedring både i NTE Elektro og i NTE Handel. Jeg skal komme tilbake til hvilke tiltak som er iverksatt og hvilken virkning de forventas å ha. Regnskap Aller først skal jeg imidlertid bruke litt tid på fjorårets resultater. Som styreleder kan jeg selvfølgelig ikke være fornøyd med et årsresultat etter skatt på 21 millioner kroner. Det dårlige resultatet har sin hovedforklaring i to forhold: En kraftpris i elspotmarkedet som lå 11 øre lavere per kilowattime i 2009 enn i 2008 og dessuten store avskrivinger av verdien på Hundhammerfjellet FoU-park. Ser vi imidlertid på den underliggende driften av NTE totalt sett mener jeg den er tilfredsstillende og på linje med rekordåret Konsernet hadde i fjor en samlet omsetning på 3,1 milliarder kroner, eller 400 millioner kroner mindre enn året før. Driftsresultatet ble 411 millioner kroner, mot 751 millioner kroner i Fra en gjennomsnittspris i 2008 på drøyt 42 øre per kilowattime, falt elspotprisen i Midt-Norge i 2009 til drøyt 31 øre. Slike prisforskjeller gir svingninger i inntektene fra produksjon av vannkraft på rundt 350 millioner kroner fra et år til det neste. Vi må derfor ta høyde for en slik usikkerhet knyttet til vår viktigste inntekstkilde og sørge for at alle virksomhetsområder i NTE bidrar positivt til resultatet. Som nevnt har vi i årets regnskap skrevet ned verdiene i Hundhammerfjellet FoU-park med 215 millioner kroner. FOU-parken er bygd gjennom en samarbeidsavtale mellom NTE, Enova og ScanWind. De totale innvesteringene i FOU-parken var på 672 millioner kroner, hvorav svært beskjedne 40 millioner ble gitt som statlig utviklingsstøtte. I 2009 har det vært tekniske utfordringer med parken, produksjonen er blitt lavere enn forventet, mens driftskostnadene har økt, vi må betale tilbake deler av Enovatilskuddet og enkeltkomponenter i vindturbinene har havarert. Dette viser at utviklingen av ny teknologi ikke skjer uten risiko og ut fra dagens situasjon anser styret det som urealistisk og uriktig å opprettholde tidligere verdifastsettelse. Norske myndigheter har ikke vist særlig interesse for det pionerarbeidet NTE har stått for knyttet til ScanWind og Hundhammerfjellet. Nå virker det også som at man er i ferd med å utforme regelverket for et grønt sertifikatmarked på en slik måte at Hundhammerfjellet faller utenfor ordningen. Det er i så fall helt urimelig! Administrasjonen er i direkte kontakt med Olje- og energiministeren med krav om at lov og forskrifter utformes slik at intensjonen i avtalen med Enova overholdes og at Hundhammerfjellet kommer inn i ordningen. Hundhammerfjellet har vært en utviklingsarena for norsk vindkraftteknologi og etableringen 1

2 av et vindkraftmiljø i Trøndelag. Det er derfor gledelig at verdens ledende industriselskap, amerikanske GE, anser NTE sin pionervirksomhet som svært interessant og ScanWindteknologien som så god at de i fjor høst kjøpte hele ScanWind Group. GE sin satsing i Norge gir norske myndigheter en ny sjanse til å løfte vindkraft til en nasjonal satsing og legge til rette for industriutvikling i Trøndelag. NTE skal i første omgang, i en fire-årsperiode, samarbeide med GE Energy om videre utvikling av teknologien i vindturbinene. Utbyttemodellen til Nord-Trøndelag fylkeskommune er endret etter at fylkeskommunen vedtok å omgjøre to milliarder av NTE sin egenkapital til ansvarlig lån. Dette gir en renteutbetaling til fylkeskommunen på 150 millioner kroner i I 2009 ble det utbetalt et utbytte på 170,4 millioner kroner. Regner vi med alle skatter og overføringer fra NTE til samfunnet i 2009 kommer vi opp i hele 540 millioner kroner. Og det er før vi regner med inntektsvirkninger, totale sysselsettingseffekter på sysselsatte i Nord-Trøndelag og andre ringvirkninger fra NTE sin virksomhet. Selskapets rolle understrekes videre av en utredning fra Econ, som viser en reduksjonen i sysselsettingen regionalt på hele 350 personer ved en tenkt filialisering av NTE sitt hovedkontor. NTE er med andre ord en viktig bidragsyter også i år med et svekket resultat. Konsernsjef Torbjørn Skjerve vil komme nærmere tilbake til resultatet for 2009 i sitt innlegg. Omstilling Styret har i 2009 i særlig grad viet lønnsomhet og omstilling i NTE-konsernet oppmerksomhet. Som denne forsamlingen er kjent med, vedtok styret i fjor å starte forberedelser for mulig salg av NTE Elektro og NTE Handel etter at begge foretningsområdene hadde vist negative resultater over år. På grunnlag av omfattende internt arbeid og godt samarbeid mellom administrasjonen og de ansattes representanter, besluttet styret å beholde begge virksomhetsområdene, men med krav om umiddelbare forbedringstiltak og positive resultater. NTE Elektro er omorganisert i markedsområder og med sterkere fokus på servicemarkedet, i tillegg er NTE Entreprise skilt ut som eget, heleid datterseselskap og avdeling for produksjon av elektrotavler er solgt. NTE Handel er blant annet tilført nye oppgaver, som kunde- og markedskanal for alle NTEs produkter og tjenester, i tillegg er ett elektroverksted solgt og ett er avviklet. Bemanningen hos NTE Expert er dessuten tilpasset markedet, det vil si at den er slanket og størst i de perioder av åpningstida da besøket er størst. Resultatene for første kvartal tyder på at styrets krav om positive resultater i NTE Elektro allerede i 2010 er innen rekkevidde for selskapet. Dette selv om markedet forventes å være like vanskelig som i Også i NTE Handel mener vi nå å se resultater av omstillingsprosessene som gikk i fjor høst og som videreføres i år. Styrets forutsetning i fjor høst var plussresultater for NTE handel i 2011 og utviklingen tyder på at også dette kan være mulig. Det nye konseptet NTE i butikk, der vi styrker vår førstelinje kundebehandling, samtidig som vi gir butikkene enda et bein å stå på, har i løpet av den første måneden generert både omsetning og fortjeneste til handelsvirksomheten og arbeidsoppdrag til Elektro. Utviklingen er med andre ord positiv, men jeg vil understreke at vi på ingen måte er i mål. Kraftmarkedet Mens kraftmarkedet gjennom vinteren, våren og sommeren 2009 var stabilt, ble slutten av året særdeles uforutsigbart. Dette skyldtes en unormal vekst i forbruket på grunn av en ekstraordinær kald periode i hele Norden, samtidig som en stor del av svensk kjernekraft var ute. Samtidig vet vi at fraværet av energipolitikk i Norge over mange år har gitt Midt-Norge et 2

3 betydelig underskudd på kraft kombinert med et for dårlig sentralnett inn og ut av regionen. Det eneste tiltakene staten har kommet opp med så langt er vedtaket om eget prisområde og uvirksomme og svært dyre gasskraftverk på Vestlandet. Rundt midten av desember ga disse forholdene samlet en betydelig prisøkning i prisområde Midt-Norge sammen med Nord-Norge, Sverige Finland og København, langt over Sør-Norge og systemprisen i kraftmarkedet. 17. desember nådde prisen en foreløpig topp, med en gjennomsnittspris for døgnet på over to kroner per kilowattime. Samme dag gikk strømmen fra høyprisområdet i nord til lavprisområdet i Sør-Norge. Statens viktige tiltak, prisområdene, fungerer altså ikke etter hensikten rett og slett fordi Ohms lov alltid er sterkere enn markedskreftene. Krafta går minste motstands vei. NTE krevde derfor ordningen fjernet og at staten selv tok regningen for en feilslått energipolitikk. Det må være lik strømpris i hele landet og vi kan ikke akseptere dårligere konkurransevilkår for vårt næringsliv og unødige hindre for bosetting. Styret beklager derfor at myndighetene fortsatt ikke har tatt grep for å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge og står fast på at bare økt produksjon av fornybar energi og bedre linjenett til regionen kan bedre en uakseptabel situasjon. Nå har myndighetene varslet en granskning av hva som skjedde i kraftmarkedet i vinter. Det er en granskning vi applauderer og håper det ikke ender med enda en utredning, men derimot med konkrete tiltak for bedret kraftbalanse i Midt-Norge. Fjoråret sett under ett, solgte vi kraft til sluttbruker med et nullresultat. I 11 måneder tjente vi penger, i desember snudde kraftmarkedet fullstendig og vi tapte rundt 20 millioner kroner. Dette fortsatte i hele første kvartal i år med ytterligere tap i kraftsalg. Dette betyr også at de om lag 70 % av NTEs strømkunder, som har fastpris eller variabelpris, har hatt lavere strømpris enn det kraftmarkedet tilsier. NTEs tap skyldes at det ikke var mulig å ta inn kostnader med områdepris på vår egen fastpris og utfordringene med å sette riktig pris på variabel kraftpris med 14 dagers forhåndsvarsel. I dag er selskapets risikoeksponering betydelig redusert i forhold til i desember Administrasjonen har lagt ytterligere vekt på å sikre oss mot tap, resultatet kan være at vi da også muligens går glipp av muligheter for å tjene mer, spesielt på variabel pris til privatmarkedet. Om vi har tapt på salg til sluttbruker, skal vi ikke legge skjul på at produksjonsinntektene på kraft er over forventet inntekt første kvartal i Summerer vi tapet i kraftsalg og de ekstra inntektene fra produksjon av fornybar energi så kommer vi første kvartal ut med en pluss på om lag 30 millioner kroner etter skatt. La meg da med en gang understreke at vi ikke gjør opp noe årsregnskap etter tre måneder, det gjenstår fortsatt ni måneder av året og usiktene for disse er langt fra lyse når det gjelder magasinfylling. For å sikre mest mulig kraft i markedet, er magasinene tappet så langt ned som vi har funnet det forsvarlig og har nå en fyllingsgrad under det normale. Når vi i tillegg har snømagasin som er ned mot halvparten av det vi normalt har i fjellet, er det bare store nedbørsmengder i snøsmeltinga og i sommer og høst som kan gi oss råvare å produsere av til vinteren. NTE har en langsiktig strategi om å vokse innen produksjonen av fornybar energi, vi er overbevist om at det på lang sikt er lønnsomt å eie evigvarende konsesjoner til en fornybar ressurs. De siste 6 årene har da også NTE økt sin produksjon av fornybar energi med hele 65 %. Det var på bakgrunn av en slik vekststrategi at styret i fjor høst besluttet å kjøpe to vannkraftverk i Salten i Nordland, Siso og Lakshola, sammen med Østfold Energi. Handelen økte vår egenproduksjon med mer enn 530 GWh, eller omtrent like stor kraftmengde som kjøpet av Statkrafts halvpart av KØN omfattet. 3

4 Omdømme NTE har generelt et godt omdømme i Nord-Trøndelag, men jeg skal ikke legge skjul på at det i forhold til strømkundene har røynt på i vinter, med høye kraftpriser og diskusjon om nettleie. Om det skulle være noen trøst: dette er omdømmeutfordringer som NTE har til felles med resten av bransjen. Målinger viser en tydelig sammenheng mellom bransjens omdømme og høye priser, typisk er det da at kundenes totale tilfredshet med energibransjen falt 20 prosent fr 4. kvartal 2009 til 1. kvartal Som nevnt før økte prisene kraftig i denne perioden. I tillegg sliter NTE med inntrykket av at nettleia til våre kunder er mye høyere enn hos alle andre, selv om så mye som 53 nettselskap nå har høyere nettleie enn NTE. Likevel er det et faktum at distrikts-norge har høyere nettleie enn by-norge. NTE har jobbet i mange år for lik nettleie og regjeringen har nå endelig begynt å arbeide konkret med spørsmålet. En NVErapport fraråder riktignok nasjonale nettleietariffer, men vi har tatt opp hansken presenterte forrige uke ulike og konkrete modeller for utjevning av nettleia direkte overfor Olje- og energiministeren. Vårt inntrykk av at strømkundene våre ikke er fornøyde ble bekreftet av Norsk Kundebarometer, som ble presentert i forrige uke. Her scorer NTE, som kraftleverandør, dårlig på kundetilfredshet og dårligst blant de kraftleverandørene som deltok i undersøkelsen. Selv om de andre forretningsområdene i NTE synes å ha relativt fornøyde kunder kan vi ikke slå oss til ro med dårlig score blant strømkundene våre. Stabil kraftpris og lik nettleie er naturlig nok forutsetninger for at vi skal kunne ha mer tilfredse kunder. Men vi går også i oss selv og har forbedret servicegraden betydelig gjennom etableringen av kundesenteret og hele 16 mindre kundesentre i konseptet NTE i butikk. Vi vil også arbeide enda mer med å finne bedre måter å kommunisere med kundene våre på. Målet må være at NTE ikke bare skal ha et godt omdømme, strømkundene våre skal også være tilfredse. Utviklingen av samfunnsrollen Jeg har tidligere varslet at styret, innenfor de rammene som eieren har satt, vil videreutvikle samfunnsrollen. Utviklingen skjer innenfor to områder: Bygging av superbredbånd i distriktene innenfor nyskaping og forretningsutvikling. NTE ønsker å bidra til at Nord-Trøndelag går foran når det gjelder utbygging av fiberbaserte kommunikasjonsløsninger. Tall fra SSB viser at Nord-Trøndelag nå er nr 2 i landet, etter Rogaland, målt i andel av befolkningen med raske bredbånd. Vi forsterker nå denne konkurransefordelen gjennom etableringen av prosjektet bygdefiber, som skal gi flere områder som ikke er kommersielt lønnsomme, tilgang på fiber og de tjenester som ligger og i framtida blir lagt i dette nettet. Vi har invitert til et spleiselag sammen med offentlige myndigheter basert på dugnad og lokalt engasjement. Prinsippet er at de minst ulønnsomme prosjektene bygges først. Vi er allerede i gang, med 27 registrerte bygdefiberprosjekter i 11 av fylkets 24 kommuner. Fire av prosjektene starter vi trolig med allerede i andre kvartal i år, ettersom finansieringen av ett prosjekt i Grong, ett i Levanger og to i Steinkjer er sikret finansiering. Totalt gir dette tilbud om fibertilgang til godt over 400 husstnader, og dette er bare starten på en utbygging som vil gå over mange år. Noen har gått foran og på Namsskogan er de snart i mål med fiber til samtlige husstander og i Forradal er de kommet så langt at de allerede tar fiberen som en selvfølgelig del av hverdagen. Vi tror spørsmålet om fibertilgang blir grunnleggende for videre vekst og utvikling i mange bygdesamfunn. Over mange år har NTE utviklet et nært samarbeid med viktige kompetansemiljøer i Nord- Trøndelag som Trøndelag forskning og utvikling og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Det er gjort gjennom europeiske forskningsprogram, doktorgradsstipendiater, etter- og videreutdanning 4

5 for egne ansatte og økonomiske bidrag gjennom eksempelvis et eget regionalt forskningsfonn. NTE vil nå også inngå et tettere samarbeid med NTNU. Kompetansemiljøene i og rundt NTNU er regionens fremste konkurransefortrinn, men benyttes i for liten grad av regionens næringsliv. Et viktig grep NTE tar i arbeidet med nyskaping og forretningsutvikling er derfor å koble seg nærmere opp mot NTNU. Dette er gjort dels gjennom Partnere for Nyskaping, der NTE og Sparebank 1 SMN bidrar til å skape møteplasser mellom næringsliv og akademia. Dels skjer det gjennom en bilateral avtale med NTNU, der vi kommer til å jobbe sammen med fagmiljøene på problemstillinger som er interessante for begge parter. I denne avtalen er vi også enige om å utveksle 100 studenter og ansatte i de to virksomhetene. Disse skal involveres i gjensidige samarbeidsaktiviteter og kompetanse skal utveksles og utvikles i et omfang som savner sidestykke i Trøndelag. Utvekslinger og hospiteringer omfatter studentoppgaver, sommerjobber for studenter, mastergradsoppgaver, prosjektarbeid, PhDstipendiater og professorater. Avslutning NTE produserer store verdier for Nord-Trøndelag også i et år med svekket resultat. Men vi vet vi kan levere enda mer, forutsatt at vi blir enda bedre på drift med sterkt markedsfokus. Kort sagt handler det om å skape en mer effektiv organisasjon. Styret har en god dialog med administrasjonen om dette og det tas grep for å styrke operativ drift og måten vi tar vare på våre kunder. Vi har nå etablert markedsselskapet, der én av måleparametrene er salg per kunde. Det skal bidra til å løfte effektiviteten til hele organisasjonen, inntjeningen og dermed vårt bidrag til fellesskapet. Men like viktig: det bidrar til å gi NTE-konsernet økoniomisk styrke til å gå videre på moderniseringen av Nord- Trøndelag. 5