Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004"

Transkript

1 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere årsproduksjon ble funnet i en tidligere øving å være TWh. Det vil si at de 10 største produsentene står for 69 % av totalen. Fra tabell 5.2 ser vi at Agder Energi har en midlere årsproduksjon på 6.5 TWh. Antagelsen er kwh/husstand Antall husstander blir da = = husstander, hvis vi regner tapsfritt system. I praksis vil overføringstap ligge i størrelsesorden 8-10 %. Sentralnettet er hovedveiene i kraftsystemet og binder sammen produsenter og forbrukere i ulike deler av landet med hverandre. Det inkluderer dessuten utenlandsforbindelsene. De mest vanlige spenningsnivåene for sentralnettet er 320 og 400 kv, men også noen linjer på 132 kv inngår. Det er Statnett SF som har ansvaret for utbygging og drift av dette nettet. Vi kan utveksle elektrisk energi med Danmark, Sverige, Finland og Russland. Fra Vedlegg 3 ses at total overføringskapasitet er: Danmark: 1000 MW Sverige: 3200 MW * Finland: 120 MW Russland: 50 MW Total: 4370 MW Dersom all denne kapasiteten brukes til import 365 dager i året, 24 timer i døgnet, tilsvarer 6 det en energimengde lik = TWh. Fra figur 7.5 kan vi lese at i år 2003 importerte Norge om lag 15 TWh, mens eksporten var på om lag 5.5 TWh. Dette betyr at netto import var TWh = 9.5 TWh, altså om lag ¼ av teoretisk maksimum. * Fra Sverige til Norge. Motsatt vei er maksimum 3600 MW. I heftet står det (side 85) at maksimal overføringskapasitet i praksis er anslått til 20 TWh per år. Dette siden driften av det totale kraftsystemet må være balansert, slik at overføringslinjene ikke kan gå med maksimal kapasitet hele tiden.

2 2 Når vi skal regne ut brukstiden, må vi addere tallene for eksport og import siden begge representerer bruk av kraftlinjene. Denne summen må så sammenlignes med teoretisk maksimum. Brukstiden for 2003 blir: Tb = 365 = dager 38.3 (Dette tilsvarer at kraftlinjene gikk på maksimal tillatt effekt i dager og på null effekt resten av året.) e) Statkraft SF. Oppgave 2 Sentralnettet: 300 kv, 420 kv Regionalnettet: 132 kv Distribusjonsnettet: 22 kv Lavspentnettet: 400 V, 400/230 V Inntektsrammereguleringen innebærer at myndighetene (ved NVE Norges Vassdrags- og Energidirektorat) fastsetter en inntektsramme for hvert enkelt nettselskap. Dette medfører at nettselskapene ikke har lov til å tjene mer enn denne rammen. Siden nettselskapenes inntekter hovedsakelig kommer fra overføringstariffene (altså det som forbrukerne betaler i nettleie), betyr dette at nettleien blir begrenset og relativ homogen i hele landet. I følge figur 6.2 ligger nettleien i Aust-Agder noe over landsgjennomsnittet. Hovedkomponentene er: Nettleie, som består av energiledd og muligens fastbeløp Kraftpris, som består av energiledd og muligens fastbeløp. I nettleien til vanlig forbrukere er inkludert en forbruksavgift på 9.67 øre/kwh (den såkalte elavgiften), som man i tillegg betaler mva. på slik at den totalt er øre/kwh. I nettleien inngår også en avgift til Energifondet på 1 øre/kwh. Man betaler mva. både på nettleien og kraftprisen.

3 3 Både nettleien og kraftprisen varierer over året, og strømregningen skal avspeile dette ved at man jevnlig må rapportere sitt forbruk til den lokale netteieren. Dersom man bruker mye strøm om sommeren, når prisen er lav, og lite om vinteren, når prisen er høy, blir regningen følgelig lavere enn om samme energimengde er brukt hovedsakelig om vinteren. Svaret nedenfor for huset i Grimstad blir derfor bare et anslag. Nettleie: Fastbeløp: kr Energi: kwh 32 øre/kwh = kr Totalt nettleie: kr Elektrisk energi (ofte kalt kraft eller strømkostna: Fastbeløp: kr. 300 Energi: kwh 40 øre/kwh kr Totalt elektrisk energi: kr Total kostnad for denne familien blir altså kroner Merverdiavgift til staten (inkludert mva. på avgiftene): = kroner Elavgift og Energifondavgift til staten: kwh øre/kwh = kroner Totale avgifter til staten blir altså kr for denne familien, altså om lag 33 % av totalregningen. Totalprisen per kwh blir: = øre/kwh Oppgave 3 Energiloven regulerer kraftforsyningen i Norge. (For mer om denne: se Grunnlaget for prisfastsettelsen er at aktørene i markedet, det vil si produsenter og kjøpere, melder inn sine kjøps- og salgsbud av elektrisk energi time for time neste døgn. Disse skal mottas av NordPool senest kl. 12 dagen før ønsket levering. Budene blir sammensatt til en samlet tilbudskurve og en samlet etterspørselskurve for hver time, og systemprisen for hver time (elspotprisen) blir fastsatt av skjæringspunktet mellom de to kurvene. Omsatt volum i 2003 var 119 TWh, og verdien var om lag 36 milliarder kroner. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig pris på øre/kwh. Kanskje blir noen av dere med på å skifte ut dette gammeldagse system slik at dette kan skje automatisk infrastrukturen for kommunikasjon er jo der i form av kraftlinjene.

4 4 For dagens priser, gå inn på klikk Elspot. Prisene er oppgitt i kr/mwh istedenfor øre/kwh. Frekvensen synker når lasten blir større enn antatt. (Større last representerer større mekanisk motstand for generatorene det blir vanskeligere for dem å rotere.) Tilsvarende øker frekvensen når lasten blir mindre enn antatt. Regulerkraftmarkedet er instrumentet Statnett har for å holde stabil frekvens. Ved hjelp av denne mekanismen kan Statnett beordre produsenter som er aktører i dette markedet, til å øke eller redusere produksjonen helt opp mot driftstimen, mot den prisen som er fastsatt. Tilsvarende kan store konsumenter agere i dette markedet, og Statnett kan da beordre disse til å redusere eller øke sitt forbruk. e) Det er forskjeller i produksjonssystemene mellom landene. Norge har nesten bare vannkraft, mens Danmark har mest varmekraft. Sverige har både vannkraft og varmekraft. Dette gir muligheter til en stabil tilgang på energi uavhengig av nedbøren. Når det er tørrår, kan produksjonen av varmekraft i de øvrige land økes for å dekke underskuddet. Vannkraft, på sin side, egner seg meget godt som regulerkraft siden det er ukomplisert å regulere effekten opp eller ned. Varmekraft er avhengig av å gå med konstant produksjon det er både tidkrevende og kostbart å regulere produksjonen. De er derfor enten på med full effekt eller av. Varmekraft kan derfor dekke grunnlasten i systemet, mens vannkraft brukes for å dekke forbrukstopper. Kraftbalansen refererer til forholdet mellom produksjon og samlet forbruk av elektrisk energi i løpet av et år. Dersom normalårsproduksjonen er mindre enn normalårsforbruket har man ikke kraftbalanse. Effektbalanse refererer til forholdet mellom tilgang og bruk av elektrisk effekt på et konkret tidspunkt. Dersom ønsket forbruk er større enn tilgjengelig maksimaleffekt, har vi ikke effektbalanse. Man bør alltid ha en viss reserve i kraftsystemet, altså mer tilgjengelig maksimaleffekt enn forventet maksimalt forbruk. Så lenge forbruket fortsetter å stige uten at det samtidig blir bygd ut tilsvarende mye, vil effektbalansen stadig bli strammere. f) Hovedårsaken var, ifølge heftet, at høsten 2002 var det usedvanlig lave tilsig til vannkraftanleggene i Norge, Sverige og Finland. Tilsigssvikten tilsvarte en produsert energimengde på 35 TWh. Dette førte til en meget presset situasjon i det nordiske kraftmarkedet, hvor bortfallet måtte kompenseres med økt produksjon fra varmekraftverk. Ikke minst Danmark var nødt til å øke sin produksjon betydelig. I tillegg måtte Norden som helhet importere betydelige mengder energi utenfra, ikke minst fra Russland. Situasjonen er forsøkt illustrert i figuren under. Prisdannelsen i et fritt marked skjer ved skjæringspunktet mellom tilbuds- og etterspørselskurvene. Men i elkraftmarkedet har tilbudet en fysisk grense. Når vi nærmer oss denne grensen, må nødvendigvis prisen øke kraftig, som vist i figuren, da det er meget kostbart å øke produksjonen ytterligere på kort sikt. I et normalår er marginene likevel bra slik at prisen ikke blir alt for høy. Det som skjedde 2002/2003 var imidlertid at den fysiske grensen for produksjon fikk et skift mot venstre i figuren fordi det plutselig manglet 35 TWh i systemet. Dermed ble prisen så høy

5 5 som den ble. Dette hadde den gunstige sideeffekt at forbruket ble mindre enn det ellers ville ha vært (folk og industri sparte strøm), noe som også var med på å hindre rasjonering. øre/kwh Normalt tilbud Etterspørsel Tilbud tørrår TWh Man kan imidlertid spørre seg hvorfor norske kraftleverandører ikke i utgangspunktet var forberedt på at en slik situasjon kunne oppstå. Burde man ikke beholde mer vann i magasinene om sommeren for å være forberedt på en eventuell mangelsituasjon om høsten? Her er hva Statkraft sa om dette (http://www.statkraft.no/wbch3.exe?ce=306089):!!"##" Døm selv!

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Nettleien Oppdatert august 2016

Nettleien Oppdatert august 2016 Nettleien 2016 Oppdatert august 2016 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling NVEs inntektsrammer NVE fastsetter

Detaljer

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv Kraftmarkedet Kraftnettet er den fysiske markedsplassen Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv De nordiske landene utgjør et felles engrosmarkedsområde Norge Sverige Danmark

Detaljer

Kraftmarkedet. Hvordan kraftmarkedet fungerer Omsetning av kraft Prisdannelsen Krafthandelen mellom landene Kraftproduksjonen i de nordiske landene

Kraftmarkedet. Hvordan kraftmarkedet fungerer Omsetning av kraft Prisdannelsen Krafthandelen mellom landene Kraftproduksjonen i de nordiske landene Kraftmarkedet Hvordan kraftmarkedet fungerer Omsetning av kraft Prisdannelsen Krafthandelen mellom landene Kraftproduksjonen i de nordiske landene 7 82 Energiloven regulerer kraftforsyningen i Norge. Energiloven

Detaljer

Hvor står gasskraftsaken?

Hvor står gasskraftsaken? Hvor står gasskraftsaken? Hvorfor blir det ikke bygd gasskraft i Norge? - hva om vi hadde hatt gasskraft i vinter? Geir Holler Direktør Statkraft SF Statkraft Eierposisjoner Ansatte Kraftprod. TWh Elkunder

Detaljer

Hvordan kraftmarkedet fungerer. Prisdannelsen i det nordiske kraftmarkedet. Bakgrunnen for krafthandelen mellom de

Hvordan kraftmarkedet fungerer. Prisdannelsen i det nordiske kraftmarkedet. Bakgrunnen for krafthandelen mellom de Foto: NordPool ASA Kraftmarkedet 7 Hvordan kraftmarkedet fungerer Utenlandsforbindelsene Omsetning av kraft Prisdannelsen i det nordiske kraftmarkedet Bakgrunnen for krafthandelen mellom de nordiske landene

Detaljer

Nettleien 2009. Oppdatert 01.03.2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Nettleien 2009. Oppdatert 01.03.2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Nettleien 2009 Oppdatert 01.03.2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien

Detaljer

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Kraftseminar Trøndelagsrådet Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon

Detaljer

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06 Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.6 Det nordiske kraftmarkedet Deregulert i perioden 1991-2 Pris bestemmes av tilbud og etterspørsel Flaskehalser gir prisforskjeller Produksjon og forbruk bestemmes av

Detaljer

Foto: Husmo-foto/Kristian Hilsen. Overføringsnettet. Innledning. Monopolkontrollen

Foto: Husmo-foto/Kristian Hilsen. Overføringsnettet. Innledning. Monopolkontrollen Foto: Husmo-foto/Kristian Hilsen Overføringsnettet 6 Innledning Monopolkontrollen 6.1 Innledning Produksjon, overføring og omsetning er de tre grunnleggende økonomiske funksjonene i kraftforsyningen. Overføringsnettet

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 21. juni:

Kraftsituasjonen pr. 21. juni: : Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget

Detaljer

Nettleien 2010 Oppdatert 09.02.2010

Nettleien 2010 Oppdatert 09.02.2010 Nettleien 2010 Oppdatert 09.02.2010 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling NVEs inntektsrammer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Tilsig av vann og el-produksjon over året

Tilsig av vann og el-produksjon over året Tilsig av vann og el-produksjon over året 7 6 5 Fylling av magasinene Kraftproduksjon Tilsig TWh 4 3 2 1 Tapping av magasinene 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Uke Fakta 22 figur 2.1 Kilde:

Detaljer

6Overføringsnett. Innledning Monopolkontrollen Virkninger for miljøet ved transport av elektrisitet

6Overføringsnett. Innledning Monopolkontrollen Virkninger for miljøet ved transport av elektrisitet Overføringsnett Innledning Monopolkontrollen Virkninger for miljøet ved transport av elektrisitet 6.1 Innledning Produksjon, overføring og omsetning er de tre grunnleggende funksjonene i kraftforsyningen.

Detaljer

- Hvordan kraftmarkedet fungerer - Omsetning av kraft - Prisdannelsen - Krafthandelen mellom landene - Kraftproduksjonen i de nordiske landene -

- Hvordan kraftmarkedet fungerer - Omsetning av kraft - Prisdannelsen - Krafthandelen mellom landene - Kraftproduksjonen i de nordiske landene - 7 Kraftmarkedet - Hvordan kraftmarkedet fungerer - Omsetning av kraft - Prisdannelsen - Krafthandelen mellom landene - Kraftproduksjonen i de nordiske landene - Kraftbalansen Energiloven regulerer kraftforsyningen

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.

Detaljer

Workshop om marginaltap. Statnetts marginaltapsmodell

Workshop om marginaltap. Statnetts marginaltapsmodell Workshop om marginaltap Statnetts marginaltapsmodell Agenda Lovverket Marginaltap hva er det? Statnetts modell Forholdene i Nord-Norge Lovverket Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme

Detaljer

- Innledning - Monopolkontrollen - Virkninger for miljøet ved - transport av elektrisitet

- Innledning - Monopolkontrollen - Virkninger for miljøet ved - transport av elektrisitet 6 Overføringsnett - Innledning - Monopolkontrollen - Virkninger for miljøet ved - transport av elektrisitet 6.1 Innledning Produksjon, overføring og omsetning er de tre grunnleggende funksjonene i kraftforsyningen.

Detaljer

Energitekniske definisjoner, omregningsfaktorer og teoretisk energiinnhold i ulike brensler

Energitekniske definisjoner, omregningsfaktorer og teoretisk energiinnhold i ulike brensler Vedlegg 1 Energitekniske definisjoner, omregningsfaktorer og teoretisk energiinnhold i ulike brensler Enheter for energi Energi er definert som evnen til å utføre arbeid. Grunnenheten for energi er joule

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

Evaluering av Energiloven. Vilkår for ny kraftproduksjon. Erik Fleischer Energiveteranene 12.nov.2007

Evaluering av Energiloven. Vilkår for ny kraftproduksjon. Erik Fleischer Energiveteranene 12.nov.2007 Evaluering av Energiloven Vilkår for ny kraftproduksjon Erik Fleischer Energiveteranene 12.nov.2007 1 Energiloven sier at all kraftproduksjon og kraftomsetning skal skje innenfor et markedsbasert system.

Detaljer

Kraftmarkedet. Hvordan kraftmarkedet fungerer Omsetning av kraft Prisdannelsen Krafthandelen mellom landene Kraftproduksjonen i de nordiske landene

Kraftmarkedet. Hvordan kraftmarkedet fungerer Omsetning av kraft Prisdannelsen Krafthandelen mellom landene Kraftproduksjonen i de nordiske landene Kraftmarkedet Hvordan kraftmarkedet fungerer Omsetning av kraft Prisdannelsen Krafthandelen mellom landene Kraftproduksjonen i de nordiske landene Energiloven regulerer kraftforsyningen i Norge. Energiloven

Detaljer

Overføringsnett. Master ved Rjukanfoss

Overføringsnett. Master ved Rjukanfoss 6 Overføringsnett Foto: NVE Master ved Rjukanfoss 6.1 Innledning Produksjon, overføring og omsetning er de tre grunnleggende økonomiske funksjonene i kraftforsyningen. Overføringsnettet deles ofte inn

Detaljer

KUNDEINFORMASJON: Endringer i nettleien fra 1. mai 2014

KUNDEINFORMASJON: Endringer i nettleien fra 1. mai 2014 Vår saksbehandler: Vår dato: Vår referanse: Nils-Martin Sætrang 15.03.2014 NMS Deres dato: Deres referanse: Til alle våre kunder KUNDEINFORMASJON: Endringer i nettleien fra 1. mai 2014 Tariffgrunnlaget

Detaljer

66: Overføringsne : ttet

66: Overføringsne : ttet 6: Overføringset 82 : Fakta 2008 : Energi og vannressurser i Norge 6.1. Innledning Produksjon, overføring og omsetning er de tre grunnleggende funksjonene i kraftforsyningen. Overføringset deles inn i

Detaljer

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010 % magasinfylling Markedskommentarer til 1. kvartal 21 1. Hydrologi Ved inngangen til 21 var fyllingsgraden i Norge 65 %, noe som er 6 prosentpoeng under medianverdien (1993-28). Særlig Midt-Norge og deler

Detaljer

Strømprisen avhengig av hvor man bor

Strømprisen avhengig av hvor man bor Strømprisen avhengig av hvor man bor 5 800 kroner mer for strømmen i Nord- Trøndelag enn i Finnmark Prisen på elektrisitet til husholdninger varierer med hvor i Norge man bor. Den totale prisen settes

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

77: Kraftmarkede : t

77: Kraftmarkede : t 7: Kraftmarkedet 90 : Fakta 2008 : Energi og vannressurser i Norge Energiloven regulerer kraftforsyningen i Norge. Energiloven legger blant annet til grunn prinsippet om en markedsbasert kraftomsetning.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. april:

Kraftsituasjonen pr. 12. april: : Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland

Detaljer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Sylvia Skar Framtidens byer, fagkoordinator stasjonær energi seksjon forskning og utvikling, Norconsult Bruksområder CO2-faktor Innsatsen innen de fire satsingsområdne

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. august:

Kraftsituasjonen pr. 1. august: : Fortsatt høy kraftproduksjon og eksport Det var høy norsk vannkraftproduksjon og eksport også i uke 3. Den norske kraftproduksjonen var om lag 2,2 TWh. En femtedel av produksjonen ble eksportert til

Detaljer

Kraftsituasjonen i Norden

Kraftsituasjonen i Norden Kraftsituasjonen i Norden Torsdag 25. februar 2010 Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen Mitt mål: Alle i Norge skal ha sikker tilgang på energi, med lik pris på strøm og nettleie Kraftsituasjonen

Detaljer

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Karen Byskov Lindberg Seksjon for analyse Energi- og markedsavdelingen 17.Oktober 2008 Baseres på Temaartikkel: Vil lavere kraftforbruk i Norge gi lavere CO 2 -utslipp

Detaljer

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen 9.3.2011 Energispørsmål som kan interessere økonomer Hva er oppgavene? Hvordan løses de? Hva gjør økonomene? Litt om strøm P F Litt om strøm forts P K

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. august:

Kraftsituasjonen pr. 23. august: : Normal nedbør - tilsig under normalt i uke 33 Det kom 2,4 TWh nedbørenergi i uke 33. Det er litt over normalen, men som følge av lite mark- og grunnvann ble tilsiget til de norske kraftmagasinene bare

Detaljer

PRISER. for. Nettleie. Fra

PRISER. for. Nettleie. Fra PRISER for Nettleie Fra 1. Januar 2016 Dalane energi 2 Nettleie Generelt Priser for nettleie er utarbeidet etter «Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og overføringstariffer»

Detaljer

HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi. ENE 201 Elkraftteknikk 1, løsningsforslag eksamen Oppgave 1. a) T

HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi. ENE 201 Elkraftteknikk 1, løsningsforslag eksamen Oppgave 1. a) T ENE 01 Elkraftteknikk 1, løsningsforslag eksamen 004 Oppgave 1 HØGKOLEN AGDER Fakultet for teknologi a) T b 1 10 10 [%] 100 % 48.9 % 6 8000 10 65 4 T b 1 10 10 [h] 6 8000 10 486 h ystemet må dimensjoneres

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Kraftnettet hva er kapitalen? Totalkapitalen for nettet: 57,35 mrd. kr 27 % 54 % Distribusjon Regional Statnett 19 % 2 Kraftnettet hva er årskostnadene? NVE tildeler

Detaljer

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Sammentænkning, København, 12. september 2014 2 Statnett er ansvarlig for et sikkert og stabilt kraftsystem i Norge Statnett drifter omkring 11 000

Detaljer

De ville og vanskelige strømprisene - litt om situasjon og bakgrunn

De ville og vanskelige strømprisene - litt om situasjon og bakgrunn LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/11 De ville og vanskelige strømprisene - litt om situasjon og bakgrunn 1. Store men ulike prisutslag 2. Hva bruker vi strøm til

Detaljer

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner Energirike, 24. juni 211, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Samfunnets oppdrag til Statnett Bedre forsyningssikkerhet Økt verdiskapning

Detaljer

Overføringsnett. Innledning Monopolkontrollen Virkninger for miljøet ved transport av elektrisitet

Overføringsnett. Innledning Monopolkontrollen Virkninger for miljøet ved transport av elektrisitet Overføringsnett Innledning Monopolkontrollen Virkninger for miljøet ved transport av elektrisitet 6.1 Innledning Produksjon, overføring og omsetning er de tre grunnleggende funksjonene i kraftforsyningen.

Detaljer

N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2

N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2 N O T A T Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet Sakstype: Beslutningssak Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2 Ansvarlig/Adm. enhet Kommersiell utvikling

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 7. november:

Kraftsituasjonen pr. 7. november: : Høyt tilsig og lavere priser I uke 44 var det et samlet tilsig til det norske vannkraftsystemet på 3,4 TWh. Det er 6 prosent mer enn det som er normalt for uken. Det høye tilsiget bidro til at fyllingen

Detaljer

Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen

Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen Marginaltapskalkulatoren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Hans Olav Ween Næringspolitisk rådgiver - Kraftsystem,

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1

Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1 Sentralnettstariffen 2013 Tariffheftet 2013 Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1 Grunnlaget for utforming av nettleie i sentralnettet er gitt i Norges vassdrags-

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 11. januar:

Kraftsituasjonen pr. 11. januar: : Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 26. mars:

Kraftsituasjonen pr. 26. mars: : Kaldere vær ga økte kraftpriser Fallende temperaturer fra uke 11 til uke 12 ga økt norsk kraftforbruk og -produksjon. Prisene økte, men prisoppgangen ble noe begrenset på grunn av fridager i påsken.

Detaljer

Rådgivende ingeniør Erik Fleischer. Velferd til salgs. 22.nov. 2004

Rådgivende ingeniør Erik Fleischer. Velferd til salgs. 22.nov. 2004 Den norsk elforsyningen og hvorfor Norge bør beholde det offentlige eierskapet til vannkraften Rådgivende ingeniør Erik Fleischer Velferd til salgs 22.nov. 2004 22.nov.2004 / 31.mars 1 Elforsyning før

Detaljer

Ålesund 13. oktober 2010. Tafjord Kraftnett AS

Ålesund 13. oktober 2010. Tafjord Kraftnett AS Kraftsituasjonen med økende pris? Ålesund 13. oktober 2010 Peter W. Kirkebø Tafjord Kraftnett AS Avgrensing av Midt-Norge og Møre & Romsdal Midt-Norge generelt og Møre og Romsdal spesielt: Kraftunderskudd

Detaljer

Grunnlagsnotat norske elsertifikatkvoter

Grunnlagsnotat norske elsertifikatkvoter Grunnlagsnotat norske elsertifikatkvoter Fastsettelsen av kvotekurven har vært gjort i dialog med NVE som fagmyndighet. Dette er svært markedssensitiv informasjon og dialogen har ikke vært offentlig. I

Detaljer

ELEKTRONISK ARKIVKODE FORFATTERE(E) DATO 12X534 9 AVDELING BESØKSADRESSE LOKAL TELEFAKS

ELEKTRONISK ARKIVKODE FORFATTERE(E) DATO 12X534 9 AVDELING BESØKSADRESSE LOKAL TELEFAKS GJELDER ARBEIDSNOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 www.energy.sintef.no Fjernvarmens betydning for det elektriske

Detaljer

Kraftsituasjonen i Midt-Norge. 7. april 2010

Kraftsituasjonen i Midt-Norge. 7. april 2010 Kraftsituasjonen i Midt-Norge 7. april 2010 Kraftsituasjonen i Norden Vi har sett svært høye priser på strøm. Det skyldes : Høyt forbruk på grunn av kulde i hele Norden Lavere tilbud Manglende svensk kjernekraft

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. januar:

Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Lavere kraftpriser Prisene ved den nordiske kraftbørsen falt fra uke 2 til 3. Prisnedgangen har sammenheng med lavere kraftforbruk som følge av mildere vær. Temperaturene

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

Tarifferingsregimet en tung bør for områdekonsesjonærene? Ole-Petter Halvåg, direktør forretningsutvikling og rammer

Tarifferingsregimet en tung bør for områdekonsesjonærene? Ole-Petter Halvåg, direktør forretningsutvikling og rammer Tarifferingsregimet en tung bør for områdekonsesjonærene? Ole-Petter Halvåg, direktør forretningsutvikling og rammer Jeg har blitt utfordret på følgende problemstilling: Hvilke konsekvenser har investeringene

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 18. mai:

Kraftsituasjonen pr. 18. mai: : Betydelig økning i fyllingsgraden Stor snøsmelting førte til at tilsiget til de norske vannmagasinene var 5,8 TWh i uke 19. Samtidig har kraftproduksjonen i Norge denne uken vært relativt lav. Sammenlignet

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. september:

Kraftsituasjonen pr. 12. september: Kraftsituasjonen pr. 12. september: Svak økning i magasinfyllingen Det nyttbare tilsiget til de norske vannmagasinene var 2,7 TWh, eller 2 prosent mer enn normalt i uke 36. Dette var litt mer enn kraftproduksjonen,

Detaljer

Utfordringer for en kraftleverandør

Utfordringer for en kraftleverandør Utfordringer for en kraftleverandør Torkel Rolfseng Forretnings- og produktutvikler Trondheim Energi Kraftsalg AS 16. februar 2010 Agenda Trondheim Energi Kraftsalg AS Hvilke risiki er man eksponert for

Detaljer

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012 Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Innhold Veien til elsertifikatmarkedet Regelverket NVEs rolle Tilbud av sertifikater

Detaljer

Det norske kraftsystemet

Det norske kraftsystemet Det norske kraftsystemet Henriette Birkelund og Christina Stene Beisland Seksjon for Kraftsystem Energiavdelingen Hva skal vi snakke om? Kraftsystem Egenskaper ved det norske kraftsystemet Kraftsystemene

Detaljer

Nettleie fra 1. juli 2008

Nettleie fra 1. juli 2008 Nettleie fra 1. juli 2008 Fortum Distribution AS Nettleie Fortum Distribution har ansvar for å overføre kraft i sitt konsesjonsområde. Prisen for overføringen kalles nettleie. Nettvirksomheten er et monopol,

Detaljer

Hvem skal ta risikoen for forsyningssvikt? SET konferansen 2011 Tidl. professor ved NTH /NTNU Hans H. Faanes

Hvem skal ta risikoen for forsyningssvikt? SET konferansen 2011 Tidl. professor ved NTH /NTNU Hans H. Faanes Hvem skal ta risikoen for forsyningssvikt? SET konferansen 2011 Tidl. professor ved NTH /NTNU Hans H. Faanes 1 I det norske vannkraftbaserte elkraftsystemet har forsyningssikkerheten alltid vært en utfordring

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2005 Sammendrag Ikke siden 3. kvartal 2001 har det vært registrert et lavere antall leverandørskifter i husholdningsmarkedet enn dette kvartalet. Om lag 37 700

Detaljer

ELSERTIFIKATORDNINGEN: ROLLER OG ANSVAR

ELSERTIFIKATORDNINGEN: ROLLER OG ANSVAR ELSERTIFIKATORDNINGEN: ROLLER OG ANSVAR fra og med 1. januar 2012 trer det svensk-norske elsertifikatmarkedet i kraft. norge og sverige har et felles mål om å øke kraftproduksjonen fra fornybare energikilder

Detaljer

Systemansvarliges virkemidler

Systemansvarliges virkemidler Systemansvarliges virkemidler Øivind Rue, Konserndirektør Statnett SF Virkemidler i henhold til FoS Hvilke virkemidler har Statnett og kan disse avhjelpe situasjonen? Vurdering av aktørenes oppgaver og

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Andre kvartal 2014 Mildt vær og gunstige snøforhold i fjellet bidrog til høyt tilsig og en stadig bedret ressurssituasjon i det

Detaljer

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER VILKÅR FOR PLUSSKUNDER Oppdragsgiver: Energi Norge Kontaktperson: Trond Svartsund Leverandør: Energy Creative group AS (ECgroup) Kontaktperson hos ECgroup: Svein Sandbakken Dato: 2. september 2011 Antall

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 36 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 3. kvartal 2005. Dette er en nedgang fra 2. kvartal i år. 1 Antall leverandørskifter er også

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 2. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-10) 3. Magasinfylling (11-15) 4. Produksjon og forbruk (16-19) 5. Kraftutveksling (20-22)

Detaljer

Hva er egentlig nettleie og hvorfor øker den?

Hva er egentlig nettleie og hvorfor øker den? Hva er egentlig nettleie og hvorfor øker den? Agenda Om nettselskapets rolle Om strøm og strømregningen Utforming av nettleien Hva påvirker nettleien? Hvorfor vil nettleien øke? Vi bruker strøm på flere

Detaljer

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris Kjell Erik Stensby, NVE Fornybardirektivet En brøk Produksjon av fornybar energi (varme + el) Samlet sluttforbruk av energi

Detaljer

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Problemstilling Gi en anbefaling til nettselskaper om hvordan de

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-15) 4. Produksjon og forbruk (16-26) 5. Kraftutveksling

Detaljer

Energiledd. Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012

Energiledd. Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012 Energiledd Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012 Hvorfor energiledd? Et grunnleggende prinsipp for optimal ressursanvendelse er at den marginale kostnaden ved å frembringe et gode, skal være lik kjøpers

Detaljer

Figur 1.1 OEDs organisering

Figur 1.1 OEDs organisering Figur 1.1 OEDs organisering Statsråd Politisk rådgiver Statssekretær Departementsråd Informasjonsseksjonen Administrasjonsog økonomiavdelingen Energi- og vassdragsavdelingen Petroleumsavdelingen Utvinnings-

Detaljer

Nettleie. 1. januar 2008. Fortum Distribution AS

Nettleie. 1. januar 2008. Fortum Distribution AS Nettleie 1. januar 2008 Fortum Distribution AS Nettleie fra 1. januar 2008 Fortum Distribution AS Nettleie Fortum Distribution har ansvar for å overføre kraft i sitt konsesjonsområde. Prisen for overføringen

Detaljer

Vedlegg 1. Energitekniske definisjoner

Vedlegg 1. Energitekniske definisjoner Vedlegg Vedlegg 1 Energitekniske definisjoner Energi Energi er definert som evnen til å utføre arbeid. Grunnenheten for energi er joule (J). For elektrisk energi anvendes normalt enheten watt-timer. 1

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import

Kraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import : Lavt forbruk og økt norsk import Mildt vær har bidratt til at det norske kraftforbruket i løpet av de siste fire ukene har vært 1 prosent lavere enn det som ble observert i de samme ukene i fjor. Også

Detaljer

Synspunkter fra Eidsiva Nett AS

Synspunkter fra Eidsiva Nett AS v.02.09.2010 Forbruksavgift og trekk til Energifondet (ENOVA)- Nettselskapenes ansvar og rutiner ved innkreving Temadag Energi Norge 08.09.2010 Synspunkter fra Eidsiva Nett AS Ivar Elias Lingaas ivar.lingaas@eidsivaenergi.no

Detaljer

Systemansvarliges virkemidler

Systemansvarliges virkemidler Systemansvarliges virkemidler Øivind Rue, Konserndirektør Statnett SF Virkemidler i henhold til FoS Hvilke virkemidler har Statnett og kan disse avhjelpe situasjonen? Vurdering av aktørenes oppgaver og

Detaljer

Kraftsystemet, utbygging og kostnadsfordeling Auke Lont, CEO Statnett

Kraftsystemet, utbygging og kostnadsfordeling Auke Lont, CEO Statnett Kraftsystemet, utbygging og kostnadsfordeling Auke Lont, CEO Statnett Industri2014, Bodø, 18. september 2014 Statnett er ansvarlig for et sikkert og stabilt kraftsystem Statnett drifter omkring 11 000

Detaljer

Neste generasjons sentralnett muligheter og begrensinger

Neste generasjons sentralnett muligheter og begrensinger aep Neste generasjons sentralnett muligheter og begrensinger Norwea 30 mars 2011 Erik Skjelbred direktør Strategi og samfunnskontakt Hovedpillarer for Statnetts utvikling av fremtidens sentralnett Høy

Detaljer

SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET?

SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET? Green Energy Day, Bergen 28. september 2017 SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET? Kristine Fiksen, THEMA MÅL FOR ENERGISYSTEMET : «..SIKRE EN EFFEKTIV, ROBUST

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017 KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017 Innhold Kort oppsummering av året Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Kort oppsummering av året 2017 ble et mildt

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Sammendrag Omlag 66 000 husholdningskunder skiftet leverandør i løpet av 2. kvartal 2006. Dette er en nedgang fra 1. kvartal 2006, da omlag 78 200 husholdningskunder

Detaljer

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref 03/01988-5 12.12.2005. av klage på tariffvedtak fra Jan Olsen

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref 03/01988-5 12.12.2005. av klage på tariffvedtak fra Jan Olsen Jan Olsen Elgfaret 16 1453 Bjørnemyr DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT....._.._... s.b.n.. r i I ;'..'i ` -7, Deres ref Vår ref Dato 03/01988-5 12.12.2005 Oversendelse av klage på tariffvedtak fra

Detaljer

Nyhetsbrev fra Fortum Distribution. Nett-Nytt. nr. 3 2008

Nyhetsbrev fra Fortum Distribution. Nett-Nytt. nr. 3 2008 N Nyhetsbrev fra Fortum Distribution Nett-Nytt nr. 3 2008 Nettleien en viktig del av strøm leveransen Fortum Distribution AS har nylig gjennomført en kunde undersøk else som viser at mange av våre kunder

Detaljer

Måling og avregning av småkraft. Arild-Magne Larsen Leder for Systemdrift ved HelgelandsKraft AS

Måling og avregning av småkraft. Arild-Magne Larsen Leder for Systemdrift ved HelgelandsKraft AS Måling og avregning av småkraft Arild-Magne Larsen Leder for Systemdrift ved HelgelandsKraft AS 1 Agenda Litt og HelgelandsKraft og potensialet for småkraft i forsyningsområdet Hva skal måles og hvor bør

Detaljer

Nettutviklingsplan 2007-2025. Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag 30.-31. mai 2007

Nettutviklingsplan 2007-2025. Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag 30.-31. mai 2007 Nettutviklingsplan 2007-2025 Norske og nordiske nettutfordringer Grete Westerberg Statnett EBL Temadag 30.-31. mai 2007 Hva er Nettutviklingsplanen? Bygger på Kraftsystemutredning for Sentralnettet, NVE-krav.

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 64 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 1. kvartal 2005. Dette er en oppgang på 10 000 i forhold til 4. kvartal 2004, men lavere enn

Detaljer

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008 Utkoblbart forbruk Kabelstrategi Offshore/Utland Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? Jan Bråten 13-11-2008 Arne Egil Pettersen Statnett SF 1 07-05-2008 En rask tur gjennom et kupert landskap Bør

Detaljer

Sentralnettariffen 2013

Sentralnettariffen 2013 Sentralnettariffen 2013 Statnett har vedtatt å holde et stabilt tariffnivå til våre kunder. På grunn av spesielt høye flaskehalsinntekter Ingress: vil merinntekten i løpet av året komme opp mot 3,5 mrd.

Detaljer

Enkeltvedtak - klage på pris og leveringsbetingelser for fjernvarme

Enkeltvedtak - klage på pris og leveringsbetingelser for fjernvarme Norwegian Water Resources and Energy Directorate N IE Follo Fjernvarme AS Postboks 655 1401 SKI 1 9. 02. 2007 Vår dato: Vår ref.: NVE 200700377-1 emk/pno Arkiv: /200503169-11 U Deres dato: 20.10.2006 Deres

Detaljer

Fortum Distribution AS. Nettleie 1. januar 2010

Fortum Distribution AS. Nettleie 1. januar 2010 Fortum Distribution AS Nettleie 1. januar 2010 Nettleie fra 1. januar 2010 Fortum Distribution AS Nettleie Fortum Distribution har ansvar for å overføre kraft i sitt konsesjonsområde. Prisen for overføringen

Detaljer