Kraftsituasjonen pr. 12. april:
|
|
- Birger Espeland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 : Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland har stort sett vært høyere enn i Norden på dagtid og lavere på natten og i helgen. Dette har ført til at den nordiske kraftutvekslingen med Tyskland har vært omtrent i balanse i uke 14. Tidligere i vinter har det som regel vært ensidig nordisk krafteksport til Tyskland. Fyllingsgraden i de norske vannmagasinene falt med 2,5 prosentpoeng til 33,7 prosent i løpet av uke 14. Det betyr at fyllingsgraden nå er 5,1 prosentpoeng under normalt. I Sverige er fyllingsgraden 21,8 prosent, etter en nedgang i uke 14 på 2,4 prosentpoeng.
2 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 2 Innhold 1. Magasinfylling Tilsig og nedbørforhold Produksjon og forbruk Kraftpriser Kraftforbruk Kraftsystemets tilstand...17
3 Norges vassdrags- og energidirektorat, Magasinfylling Fyllingsgraden fortsatt under fjorårets nivå Ved utgangen av uke 14 var fyllingsgraden i norske magasiner 33,7 prosent. Gjennom uken gikk fyllingsgraden ned med 2,5 prosentpoeng. Uken før var det en nedgang på 2,6 prosentpoeng. Magasinfyllingen er nå 1,3 prosentpoeng under fjorårets nivå og 5,1 prosentpoeng under medianverdien for uken. I elspotområde NO1 (Sør-Norge) var fyllingsgraden 3,9 prosent, en nedgang på 2,6 prosentpoeng. I elspotområde NO2 (Midt- og Nord-Norge) var fyllingen 39,8 prosent. Det er en nedgang på 2,1 prosentpoeng fra foregående uke. Figur 1 Vannmagasinenes fyllingsgrad i Norge. Prosent. Kapasitet=84,3 TWh. Kilde: NVE Median (199-25) Maks. (199-25) Min. (199-25) Prosent Uke nr. Svenske magasiner hadde en fyllingsgrad på 21,8 prosent, en nedgang på 2,4 prosentpoeng fra uken før. Figur 2 Vannmagasinenes fyllingsgrad i Sverige. Prosent. Kapasitet=33,8 TWh. Kilde: Svensk Energi og Nord Pool 1 9 Prosent Median (195-21) Maks. (195-21) Min. (195-21) Uke nr.
4 Norges vassdrags- og energidirektorat, Tilsig og nedbørforhold Beregnet nyttbart tilsig for uke 14 var,5 TWh, eller 65 prosent av normalt. Summert hittil i år har tilsiget vært 8,2 TWh eller om lag 1 TWh mindre enn normalt. Basert på dagens meteorologiske prognoser ventes et energitilsig på,6 TWh for inneværende uke, eller omtrent 7 prosent av normalt. 1 Figur 3 Nyttbart tilsig i Norge i 25 og 26, maks, min og gjennomsnitt for perioden ,. Kilde: Nord Pool og NVE Maks Gj.snitt Min Årstilsig Tilsig til og med uke 14 I uke 14 kom det rundt 1 til 3 mm nedbør på Sør- og Østlandet, 2 til 5 mm på Vestlandet og til 2 mm i resten av landet. Omregnet i nedbørenergi kom det 1,5 TWh, eller omtrent 8 prosent av normalt. Sum nedbørenergi hittil i år er omkring 25 TWh, eller 13 TWh mindre enn normalen. For inneværende uke ventes 1,7 TWh nedbørenergi, eller omkring normalen. Figur 4 Nedbør i Norge i 25 og 26, og gjennomsnitt for perioden ,. Kilde: NVE 1 75 Gj.snitt Årsnedbør Nedbør til og med uke 14 1 For flere detaljer når det gjelder vannføring i Norge se:
5 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 5 I uke 14 var det temperaturer omkring normalt i hele landet. For uke 15 forventes også temperaturer omkring normalt i hele landet, bortsett fra helt i nord hvor det forventes 3-4 grader varmere enn normalen. Det er store regionvise forskjeller i snøforholdene. For de norske vannkraftmagasinene er snømengdene i sum betydelig mindre enn normalt. For flere detaljer om snø, nedbør og temperatur henvises det til:
6 Norges vassdrags- og energidirektorat, Produksjon, forbruk og utveksling Fortsatt norsk kraftimport Mildere vær bidro til å redusere kraftforbruket i Norden fra uke 13 til uke 14. I både Norge, Sverige og Finland falt forbruket med oppunder 1. Den totale nordiske kraftproduksjonen falt med 193. Størst nedgang var det i Norge og Finland. I Norge skyldes nedgangen lavere vannkraftproduksjon, mens nedgangen i Finland i hovedsak skyldes lavere produksjon fra andre termiske verk enn kjernekraftverkene. Kjernekraftverkene i Finland har produsert for fullt i uke 14, det vil si om lag 45. Den høye nordiske kraftimporten som ble observert i uke 13, falt med 75 gjennom uke 14 til 273. Den norske nettoimporten falt fra 129 i uke 13 til 14 i uke 14. Samme nettovolum ble importert til Sverige i denne uken, mens Finlands nettoimport i denne uken var 293. I de to siste ukene er det kun i Danmark at det har blitt produsert mer kraft enn det innenlandske forbruket. Her var det en nettoeksport på 228 i uke 14. Tabell 1 Nordisk produksjon, forbruk* og kraftutveksling i uke 14 i 25 og i uke 13 og 14 i 26. Alle tall i. Kilde: Nord Pool!!! " #! $%!! &! '' (! )!!!! " #! $%! & '' *)!!! +#('!! " #!! '#('! *Ikke temperaturkorrigerte tall Utviklingen i kraftproduksjon og forbruk Frem til og med uke 14 har det vært en samlet nordisk kraftproduksjon på 128,1 TWh. Den akkumulerte produksjonen på samme tid i fjor var 4,5 TWh lavere. Økningen i år skyldes høyere produksjon fra de nordiske varmekraftverkene. Spesielt i Danmark og Finland har kraftproduksjonen økt. Den norske kraftproduksjonen har så langt i år vært 44,3 TWh. Sammenlignet med samme periode i fjor er det en økning på,8 TWh
7 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 7 Figur 5 Produksjonsutvikling i de nordiske landene, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool 4 NORGE 4 SVERIGE FINLAND 12 DANMARK Kraftforbruket i de nordiske landene har økt med 6,3 TWh, dersom en sammenligner forbruket i de første 14 ukene i år med de samme ukene i fjor. I år har det imidlertid vært kjøligere i denne perioden, samtidig som påskeforbruket ligger inne i fjorårets tall. I Norge har totalforbruket vært 41,6 TWh hittil i år, mot 39,7 TWh i fjor. Figur 6 Forbruksutvikling i de nordiske landene, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool 4 NORGE 4 SVERIGE FINLAND 12 DANMARK Kraftutveksling For andre uke på rad var det nettoimport til Norge. I disse to ukene har det blitt importert 233. I de første 12 ukene var det imidlertid ensidig ukentlig nettoeksport på til sammen nærmere 3, TWh. Inn til Norden har det hittil i år vært en nettoimport på 1,1 TWh. Om lag
8 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 8 to tredjedeler av denne totalen har kommet i løpet av de to siste ukene. I fjor var det en samlet nettoeksport på,7 TWh i de første 14 ukene. Figur 7 Nettoutveksling pr. uke for Norge og Norden, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool Import NORGE Eksport Import Eksport NORDEN I uke 14 har det vært nettoimport både til NO1 og NO2. På forbindelsene mellom NO2 og Sverige var den norske nettoimporten 6, mens det mellom NO1 og Sverige ble importert 51. Det er lavere enn i foregående uke, da den norske nettoeksporten mellom disse elspotområdene var 73. Også importen til NO1 fra Jylland falt fra uke 13 til uke 14. Videre har den nordiske krafteksporten til Tyskland økt. Dette medførte at kraftutvekslingen mellom Norden og Tyskland var i balanse i uke 14. Vedlikehold på linjenettet har ført til en noe lavere nordisk import fra Russland. Figur 8 Import og eksport mellom de nordiske land og fra/til tilgrensende områder i uke 14 (uke 13) i 26. Alle tall i. Kilde: Nord Pool* Ukentlig utveksling () 3 (4) NO2 38 (42) 44 (25) 3 () 1 (1) RU 5 (19) 25 (14) NO1 95 (92) 44 (19) 6 () SE 75 (74) 1 (5) FI 225 (239) 4 (1) 52 (73) DK1 152 (164) DK2 58 (58) 61 (55) 96 (56) TY 24 (4) 55 (78) () PO * Tallene i figur 8 er ikke avstemt mot tallene i tabell 1, og det eksisterer avvik i forhold til nettohandelstallene i tabell 1.
9 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftpriser Gjennomsnittsprisen i Sør-Norge endte på 423 kr/mwh i uke 14. Det er en nedgang på 2 kroner fra foregående uke. Prisene i Midt- og Nord-Norge, Sverige og Finland falt også fra uke 13 til 14, mens gjennomsnittsprisen i de to danske elspotområdene og Kontek området økte. Ved den tyske kraftbørsen EEX, økte gjennomsnittsprisen fra 331 kr/mwh i uke 13 til 368 kr/mwh i uke 14. Likevel har gjennomsnittsprisen i uke 14 vært lavere enn i alle de nordiske elspotområdene. Figur 9 Ukegjennomsnitt for døgnmarkedspris (elspotprisen) for prisområde NO1 og European Electricity Exchange (EEX), 25 og 26, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX 8 26 Nord Pool NO Nord Pool NO1 26 EEX Tyskland 25 EEX Tyskland 5 kr/mwh Uke nr. Fortsatt er prisene i NO1 høyere enn i de andre nordiske elspotområdene. Dette skyldes at det på natten og i helgen har vært høyere timepriser i dette området. Laveste timepris i NO1 i uke 14 var 48 kr/mwh. Samtidig har timeprisene vært lavere enn 425 kr/mwh i tre fjerdedeler av alle timene denne uken. Gjennomsnittsprisen i helgen var 416 kr/mwh og det var 45 kr/mwh høyere enn i Sverige og Finland. Prisene i Tyskland har fluktuert rundt de nordiske prisene også denne uken. Dette har medvirket til at det stort sett har vært nordisk import på natten og i helgen og eksport på dagtid.
10 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 1 Figur 1 Spotpriser i Norden og Tyskland i uke 14, 26, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX NO1 NO2 Sverige og Finland Jylland Sjælland Tyskland (Kontek) Tyskland (EEX) NOK/MWh Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn Sluttprisene på den finansielle kontrakten som dekker tredje kvartal i 26 har ligget mellom 395 og 41 kr/mwh i de siste fjorten handelsdagene. På mandag i uke 15 var sluttprisen på denne kontrakten 46 kr/mwh. Kontrakten for fjerde kvartal endte på 432 kr/mwh og det er en økning på 13 kroner fra foregående mandag. Høyere priser på utslippskvoter for CO 2 kan bidra til å forklare denne økningen. Kvoteprisen for desember 26 økte med 12 kr/tonn i samme periode. Ved EEX endte kontrakten for tredje kvartal på 44 kr/mwh. Figur 11 Daglige sluttpriser for enkelte kontraktstyper i det finansielle kraftmarkedet siste tolvmånedersperiode, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX
11 Norges vassdrags- og energidirektorat, kr/mwh kvartal 6 4. kvartal 6 EEX 3. kvartal Sluttbrukerprisene Mandag i uke 15 var prisen på standard variabel kraftleveringskontrakt som tilbys for uke 17, i snitt 58,3 øre/kwh. Dette er ned,2 øre/kwh fra pristilbudet i uke 14. Utviklingen i standard variabel kraftpris er beregnet på bakgrunn av et volumveid snitt for dominerende kraftleverandører i 23 nettområder. Til sammenligning vil gjennomsnittlig pris for de 14 landsdekkende kraftleverandørene som tilbyr standard variabel kontrakt, være 54, øre/kwh for levering i uke 17, ned,1 øre/kwh i forhold til pristilbudet for uke 16. Dette betyr at gjennomsnittsprisen hos de landsdekkende leverandørene vil være 4,3 øre/kwh billigere enn gjennomsnittet blant de dominerende for levering i uke 17. En markedspriskontrakt med et påslag på 2,2 øre/kwh ville i uke 14 gitt en pris til sluttbruker på 55,1 øre/kwh, noe som er ned,2 øre/kwh fra uke 13. Prisen i uke 14 var 2,6 øre/kwh høyere enn standard variabel pris blant de dominerende kraftleverandørene for samme uke, og 5,3 øre/kwh høyere enn gjennomsnittet for de 14 landsdekkende leverandørene. Figur 12 Utviklingen i standard variabel kraftpris siste 52 uker for dominerende leverandør (volumveid snitt) og gjennomsnittet av landsdekkende leverandører, øre/kwh. Alle priser inkludert mva. Kilde: Konkurransetilsynet og NVE
12 Norges vassdrags- og energidirektorat, øre/kwh Standard variabel pris - dominerende leverandører Standard variabel pris - gjennomsnitt av landsdekkende leverandører Spot pluss påslag (2,2 øre) Uke nr. Når det gjelder 1-års fastpriskontrakt er det en marginal nedgang i de norske prisene fra uke 14 til uke 15. Gjennomsnittsprisen på 1-års fastpriskontrakt i Norge er på 56,2 øre/kwh, ned,2 øre/kwh fra forrige uke. Det er ikke innhentet nye svenske priser som derfor er uendret på 54, øre/kwh. Gjennomsnittsprisen for de fem landsdekkende leverandørene som tilbyr 3-års fastpriskontrakt er 51,5 øre/kwh, uforandret fra forrige uke. Figur 13 Utviklingen i 1-årige norske og svenske fastpriskontrakter med årsforbruk på 2 kwh for siste 52 uker. Alle priser inkl. mva. Aritmetisk gjennomsnitt for 27 svenske og 17 norske leverandører, norske øre/kwh. Kilde: Montel og Konkurransetilsynet
13 Norges vassdrags- og energidirektorat, øre/kwh Norsk 1-års fastpris siste 52 uker Svensk 1-års fastpris siste 52 uker Uke nr.
14 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftforbruk I de første 13 ukene av 26 har det temperaturkorrigerte forbruket i Norge vært 38,8 TWh. Sammenlignet med tilsvarende periode i fjor er det en økning på,2 TWh, eller en prosent. Det er imidlertid forskjell mellom de forskjellige forbrukskategoriene. I alminnelig forsyning (temperaturkorrigert) har forbruket vært 28,3 TWh. Det er en økning fra i fjor på,7 TWh, eller tre prosent. Forbruket i den kraftintensive industrien har falt med,4 TWh fra i fjor, slik at forbruket så langt i år har vært 8,4 TWh. Det akkumulerte kjelforbruket på 1,5 TWh er omtrent på samme nivå som i fjor. Figur 14 Temperaturkorrigert totalforbruk, Norge. 24, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 13 Figur 15 Temperaturkorrigert forbruk i alminnelig forsyning, Norge. 24, 25 og 26.. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 13
15 Norges vassdrags- og energidirektorat, Figur 16 Forbruk i kraftintensiv industri i Norge, 24, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 13 Figur 17 Forbruk i elektrokjeler, Norge, 24, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 13
16 Norges vassdrags- og energidirektorat, I Sverige var det et temperaturkorrigert forbruk på 3179 i uke 13. Så langt i år har det akkumulerte temperaturkorrigerte forbruket vært 45,3 TWh. I forhold til samme periode i fjor er det en økning på,1 TWh. Figur 18 Totalt kraftforbruk i Sverige, temperaturkorrigerte tall, 24, 25 og 26,. Kilde: Svensk Energi Årsforbruk Forbruk til og med uke 13
17 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftsystemets tilstand 2 Vedlikeholdsperioder på linjenett og ved kraftstasjoner er påbegynt i flere steder i Norden. For mer informasjon om linjer og verk som er berørt, vises det til Nord Pool sine hjemmesider. Gjennom store deler av uke 14 har det vært kapasitetsbegrensninger på Konti-Skan 2, som følge av tester på den nye Konti-Skan 1. 2 Kilde: ( Urgent Market Messages (UMM) ).
Kraftsituasjonen pr. 24. mai:
: Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro
DetaljerKraftsituasjonen pr. 18. mai:
: Betydelig økning i fyllingsgraden Stor snøsmelting førte til at tilsiget til de norske vannmagasinene var 5,8 TWh i uke 19. Samtidig har kraftproduksjonen i Norge denne uken vært relativt lav. Sammenlignet
DetaljerKraftsituasjonen pr. 21. juni:
: Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget
DetaljerKraftsituasjonen pr. 11. januar:
: Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken
DetaljerKraftsituasjonen pr. 26. mars:
: Kaldere vær ga økte kraftpriser Fallende temperaturer fra uke 11 til uke 12 ga økt norsk kraftforbruk og -produksjon. Prisene økte, men prisoppgangen ble noe begrenset på grunn av fridager i påsken.
DetaljerKraftsituasjonen pr. 2. januar:
: Høy norsk kraftimport i den siste uken av 27 Det var tilnærmet full import av elektrisk kraft til Norge i uke 52, og den samlede norske nettoimporten var 334. Det er den høyeste importen siden uke 4
DetaljerKraftsituasjonen pr. 7. november:
: Høyt tilsig og lavere priser I uke 44 var det et samlet tilsig til det norske vannkraftsystemet på 3,4 TWh. Det er 6 prosent mer enn det som er normalt for uken. Det høye tilsiget bidro til at fyllingen
DetaljerKraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport
: Økt norsk kraftimport Det norske kraftforbruket økte med seks prosent fra uke 42 til uke 43, hovedsakelig på grunn av lavere temperaturer. Den norske kraftproduksjonen var imidlertid omtrent uendret.
DetaljerKraftsituasjonen pr. 22. februar:
: Lavere produksjon og eksport enn på samme tid i fjor Lavere tilsig og mindre snø i fjellet enn på samme tid i fjor har ført til at den norske kraftproduksjonen nå er lavere enn for ett år siden. I uke
DetaljerKraftsituasjonen pr. 20. februar:
Kraftsituasjonen pr. 2. februar: Høy eksport fra Sør-Norge Det var høy ensidig eksport fra Sør-Norge til Sverige og Danmark i uke 7. Dette kan forklares med høy vannkraftproduksjon og lavere pris i Sør-Norge
DetaljerKraftsituasjonen pr. 23. august:
: Normal nedbør - tilsig under normalt i uke 33 Det kom 2,4 TWh nedbørenergi i uke 33. Det er litt over normalen, men som følge av lite mark- og grunnvann ble tilsiget til de norske kraftmagasinene bare
DetaljerKraftsituasjonen pr. 1. august:
: Fortsatt høy kraftproduksjon og eksport Det var høy norsk vannkraftproduksjon og eksport også i uke 3. Den norske kraftproduksjonen var om lag 2,2 TWh. En femtedel av produksjonen ble eksportert til
DetaljerKraftsituasjonen pr. 12. september:
Kraftsituasjonen pr. 12. september: Svak økning i magasinfyllingen Det nyttbare tilsiget til de norske vannmagasinene var 2,7 TWh, eller 2 prosent mer enn normalt i uke 36. Dette var litt mer enn kraftproduksjonen,
DetaljerKraftsituasjonen pr. 15. november:
: Økt fyllingsgrad og lavere kraftpriser Mildt vær og mye regn har ført til tilsig som er større enn normalt de siste ukene. I uke 45 var tilsiget til de norske vannmagasinene 3, TWh, og det er 6 prosent
DetaljerKraftsituasjonen pr. 23. januar:
Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Lavere kraftpriser Prisene ved den nordiske kraftbørsen falt fra uke 2 til 3. Prisnedgangen har sammenheng med lavere kraftforbruk som følge av mildere vær. Temperaturene
DetaljerKraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import
: Lavt forbruk og økt norsk import Mildt vær har bidratt til at det norske kraftforbruket i løpet av de siste fire ukene har vært 1 prosent lavere enn det som ble observert i de samme ukene i fjor. Også
DetaljerKraftsituasjonen pr. 30. april:
Kraftsituasjonen pr. 3. april: Nedgang i norsk kraftproduksjon Den norske produksjonen av elektrisk kraft gikk ned med 11 prosent fra uke 16 til 17, og den samlede norske produksjonen var 2359 i uke 17.
DetaljerKraftsituasjonen pr. 5. november:
: Prisoppgang og norsk produksjonsauke Etter tre veker med nedgang i børsprisane var det prisoppgang ved den nordiske kraftbørsen i veke 44. Ein oppgang i kraftforbruket som følgje av kaldare vêr har medverka
DetaljerKraftsituasjonen pr. 29. oktober:
: Mye tilsig og lågare prisar I veke 43 var det totale tilsiget til det norske vannkraftsystemet 4,4 TWh. Det er over det dobbelte av kva som er normalt for veka. Det høge tilsiget medverka til at magasinfyllinga
DetaljerKraftsituasjonen veke 3, 2017
, 2017 Auka nettoeksport av kraft frå Noreg og Norden Lågare dansk vindkraftproduksjon bidrog til auka nettoeksport av kraft frå Noreg i førre veke. Sjølv om den danske produksjonsnedgangen var stor, auka
DetaljerKraftsituasjonen veke 31, 2016
, 2016 Auke i vindkraftproduksjonen Høgare vindkraftproduksjon i Sverige og Danmark samt meir nedbør enn normalt bidrog til noko lågare kraftpris i heile norden i veke 31. Det er óg venta høgare nedbørsmengder
DetaljerKraftsituasjonen veke 4, 2009
, 29 Mindre prisforskjellar i Noreg og Norden Børsprisen for elektrisk kraft fall meir i Midt- og Nord-Noreg (NO2) enn i Sør- Noreg (NO1) frå veke 3 til 4, og prisforskjellen mellom desse områda minka.
DetaljerKraftsituasjonen veke 30, 2016
, 2016 Ressursgrunnlaget som normalt Nedbør gav ein auke i vassmagasina i alle elspotområda i Noreg i veke 30. Samla sett i Noreg er fyllingsgraden på medianen. NVEs berekningar for snø, grunn- og markvatn
DetaljerKraftsituasjonen veke 24, 2016
, 216 Nordisk nettoimport Ein nedgang i norsk og svensk kraftproduksjon bidrog til første veke med nordisk nettoimport sidan januar. Lågare tilsig og revisjonar på fleire store vasskraftverk kan ha bidrege
DetaljerKraftsituasjonen veke 2, 2017
, 2017 Vêrskifte gav lågare kraftprisar Høgare temperaturar gjorde at norsk kraftproduksjon og -forbruk gjekk ned i førre veke. I tillegg var det høg nordisk vindkraftproduksjon, noko som medverka til
DetaljerKraftsituasjonen veke 50, 2016
Kraftsituasjonen veke 50, 2016 Kaldare vêr og mindre vind auka dei nordiske prisane Kaldare vêr bidrog til høgare forbruk i store delar av Norden i førre veke. I tillegg gjekk den nordiske vindkraftproduksjonen
DetaljerKraftsituasjonen veke 1, 2017
, 2017 Auke i kraftprisane Kjølegare vêr bidrog til at kraftforbruket gjekk kraftig opp i årets første veke, etter å ha vore lågt veka før grunna mildt vêr og ferieavvikling. Vindkraftproduksjonen gjekk
DetaljerKraftsituasjonen veke 1, 2019
, 2019 Mykje vind i starten av året Eit lågtrykk som fekk namnet Alfrida i Sverige og Finland bidrog til mykje vind i Norden og Tyskland i byrjinga av førre veke. Auka vindkraftproduksjon i våre naboland
DetaljerKraftsituasjonen veke 20, 2016
, 2016 Auke i norsk kraftproduksjon Nedbør og høgt tilsig bidrog til ein auke i norsk kraftproduksjon for andre veke på rad. Systemprisen gjekk likevel opp 10 % samanlikna med veke 19. Dette kan ha samanheng
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.
DetaljerKRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal 2019
KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 2019 Innhold Oppsummering av andre kvartal 2019 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Bedret hydrologisk balanse og fall i kraftpriser
DetaljerKraftsituasjonen veke 48, 2018
, 2018 Reduksjon i nettoeksport frå Noreg Det var mildare vêr i Noreg førre veke samanlikna med veka før, medan forbruket heldt seg stabilt. Det var ei kraftig auke i svensk vindkraftproduksjon, noko som
DetaljerKraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016
, 216 Våt, mild og vindfull slutt på året gav auke i magasinfyllinga. Ekstremvêret «Urd» gav store nedbørsmengder og vind i jula. Det medverka til at tilsiget i veke 51 og 52 vart uvanlig høgt for årstida.
DetaljerKraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016
Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 216 Våt, mild og vindfull slutt på året gav auke i magasinfyllinga Ekstremvêret «Urd» gav store nedbørsmengder og vind i jula. Det medverka til at tilsiget i veke 51 og
DetaljerKraftsituasjonen pr. 22. november:
: Fallende kraftpriser Mildvær og mye nedbør har, sammen med økt kjernekraftproduksjon i Sverige, ført til at prisene ved den nordiske kraftbørsen har falt med over en tredel siden slutten av august. Børsprisen
DetaljerKRAFTSITUASJONEN. Første kvartal 2018
KRAFTSITUASJONEN Første kvartal 218 Innhold Oppsummering av første kvartal 218 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Sluttbrukerpriser Kald vinter med høye priser
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)
DetaljerKRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold
KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 218 Foto: Bygdin nedtappet i 212, Bjørn Lytskjold Lite nedbør ga høye priser Oppsummering av andre kvartal 218 Andre kvartal ble nok et kvartal med lite nedbør. Nedbør som
DetaljerKraftsituasjonen veke 6, 2017
, 2017 Auka forbruk i heile Norden Kaldt vêr bidrog til ein monaleg auke i kraftforbruket i heile Norden i førre veke. I Noreg gjekk kraftforbruket opp til 3,4 TWh, som er det høgaste forbruket over ei
DetaljerKraftsituasjonen veke 3, 2016
, 216 Det ble oppdaget en feil i fordeling av energiinnhold i magasiner mellom elspotområde 1 og 5. Feilen er rettet opp i uke 3. Historiske data er rettet opp og tilgjengelig på http://vannmagasinfylling.nve.no/default.aspx?viewtype=allyearstable&omr=el
DetaljerKraftsituasjonen veke 20, 2010
Kraftsituasjonen veke 2, 21 Høgt tilsig og låge prisar Det var 8 prosent meir tilsig enn normalt i veke 2. Varmt vêr førte til stor snøsmelting i dei fleste delane av landet. Auken i tilsiga førte både
DetaljerKraftsituasjonen veke 8, 2010
, Rekordhøge prisar Den gjennomsnittlege kraftprisen i veke 8 var rekordhøg for alle dei nordiske marknadsområda med unntak av Sørvest-Noreg og Jylland. Vekeprisen var høgast i Midt- Noreg. Der var prisen
DetaljerKraftsituasjonen veke 51 og 52, 2017
, 2017 Julefeiring bidrog til lågare forbruk og lågare prisar Trass i kaldare vêr i dei nordlegaste elspotområda, bidrog julefeiringa til at totalforbruket i Norden gjekk ned i romjulsveka. Vindkraftproduksjonen
DetaljerKraftsituasjonen veke 2, 2019
, 2019 Auka straumforbruk Lågare temperaturar og normal arbeidsveke medverka til at straumforbruket i Norden gjekk opp 5 prosent i veke 2. Forbruksauken vart dekka av både produksjon og nettoimport. Både
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-15) 4. Produksjon og forbruk (16-26) 5. Kraftutveksling
DetaljerKraftsituasjonen veke 2, 2018
Kraftsituasjonen veke 2, 218 Norsk vasskraft tok seg av auka forbruk i Norden Frå veke 1 til 2 gjekk temperaturen ned i dei befolkningstette områda i Norden. Den samla oppgangen på det nordiske kraftforbruket
DetaljerKraftsituasjonen veke 4, 2016
, 2016 Ekstremvêret Tor ga store utslag i kraftmarknaden Etter ein periode med kaldt vêr auka temperaturane førre veke, og førte til lågare kraftetterspurnad i heile Norden. I tillegg bidrog ekstremvêret
DetaljerKraftsituasjon Presseseminar 25.8.06
Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.6 Det nordiske kraftmarkedet Deregulert i perioden 1991-2 Pris bestemmes av tilbud og etterspørsel Flaskehalser gir prisforskjeller Produksjon og forbruk bestemmes av
DetaljerKraftsituasjonen veke 5, 2016
, 2016 Låge kraftprisar Kaldt vêr gav høgt kraftforbruk dei første vekene i 2016, noko som gjorde at kraftprisane steg i januar. Ein mildare vêrtype den siste tida har gjort at kraftprisane no er tilbake
DetaljerKRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold
KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 218 Foto: Bygdin nedtappet i 212, Bjørn Lytskjold Lite nedbør ga høye priser Oppsummering av andre kvartal 218 Andre kvartal ble nok et kvartal med lite nedbør. Nedbør som
DetaljerKraftsituasjonen veke 49, 2018
, 2018 Lågare prisar Prisane gjekk ned i alle prisområde i førre veke. Medverkande årsakar til prisreduksjonen var lågare forbruk i Norden og høg vindkraftproduksjon mot slutten av veka. I Danmark og Tyskland
DetaljerKraftsituasjonen veke 5, 2017
, 2017 Høgare kraftprisar i Norden Tørt vêr og mindre vind bidrog til ein oppgang i det nordiske prisnivået sist veke. Den svenske vindkraftproduksjonen gjekk ned med 200 GWh, og vart dermed halvert samanlikna
DetaljerKraftsituasjonen veke 1, 2018
, 2018 Frå import til eksport, trass auka forbruk Etter ein nedgang i forbinding med jolefeiringa, auka forbruket i Noreg atter førre veke. I samanheng med dette, auka også norsk vasskraftproduksjon. Også
DetaljerKraftsituasjonen veke 4, 2017
, 2017 Høgare temperaturar bidrog til lågare kraftpris Høgare temperaturar gjorde at forbruket i Norden gjekk ned i førre veke, spesielt i Nord-Noreg og Nord-Sverige. Produksjonen frå kjernekraft og vindkraft
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 2. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-10) 3. Magasinfylling (11-15) 4. Produksjon og forbruk (16-19) 5. Kraftutveksling (20-22)
DetaljerKraftsituasjonen veke 7, 2017
, 17 Mildvêret gav lågare kraftprisar I førre veke vart det ein oppgang i temperaturane. Det medverka til lågare etterspurnad etter kraft, som vidare førte til lågare kraftprisar i heile Norden. Kraftproduksjonen
DetaljerKraftsituasjonen veke 9, 2016
Kraftsituasjonen veke 9, 216 Ressursgrunnlaget i Noreg tilbake til normalen Det var høg vasskraftproduksjon i veke 9, og fyllingsgraden gjekk ned med 3,6 prosenteiningar. Det er no 5,5 TWh med lagra vatn
DetaljerKraftsituasjonen veke 10, 2016
, 2016 Låg vindkraftproduksjon og auke i kraftprisen* Det var uvanleg låg vindkraftproduksjon i førre veke, noko som gjorde at kraftproduksjonen i Norden gjekk ned. Høgare temperaturar drog samtidig forbruket
DetaljerKraftsituasjonen veke 41, 2018
, 2018 Høge temperaturar gav lågare kraftprisar I samband med lågare forbruk, mykje tilgjengeleg kraft og ein reduksjon i brenselsprisar, gjekk kraftprisen i Noreg kraftig ned førre veke. Temperaturane
DetaljerKraftsituasjonen veke 16, 2010
, 21 Nedgang i magasinfyllinga Auka norsk kraftforbruk og lågare kraftproduksjon saman med mindre tilsig ga ein større nedgong i dei norske vassmagasina enn i veka før. Magasinfyllinga var 22,8 prosent
DetaljerKraftsituasjonen veke 9, 2019
, 19 Uendra kraftsituasjon Temperaturane i Noreg gjekk noko ned i veke 9, men er framleis høgare enn normalt. Forbruk og produksjon av straum i Noreg var tilnærma lik samanlikna med førre veke, medan forbruk
DetaljerKRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018
KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 218 Innhold Kort oppsummering av året Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Kort oppsummering av året og fjerde kvartal
DetaljerKraftsituasjonen veke 51 og 52, 2018
, 2018 Høg nettoimport i juleveka I veke 51 var det høgt forbruk og lite vindkraftproduksjon i Norden, noko som bidrog til ein auke i kraftprisane i dei nordiske elspotområda frå veka før. I veke 52 medverka
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Andre kvartal 2014 Mildt vær og gunstige snøforhold i fjellet bidrog til høyt tilsig og en stadig bedret ressurssituasjon i det
DetaljerKRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018
KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 218 Innhold Kort oppsummering av året Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Kort oppsummering av året og fjerde kvartal
DetaljerKraftsituasjonen veke 8, 2016
Kraftsituasjonen veke 8, 2016 Lågare forbruk og meir eksport Trass i lågare temperaturar i store delar av landet i veke 8, gjekk norsk forbruk ned samanlikna med veka før. Ferieavvikling kan ha medverka
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 216 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6.
DetaljerKvartalsrapport for kraftmarkedet
NV I Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 2005 Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 2005 Norges vassdrags- og energidirektorat 2005 Rapport nr. 21 Kvartalsrapport for kraftmarkedet Utgitt
DetaljerMarkedskommentarer til 1. kvartal 2010
% magasinfylling Markedskommentarer til 1. kvartal 21 1. Hydrologi Ved inngangen til 21 var fyllingsgraden i Norge 65 %, noe som er 6 prosentpoeng under medianverdien (1993-28). Særlig Midt-Norge og deler
DetaljerKraftsituasjonen veke 12, 2016
, 2016 Påskemodus i kraftmarknaden Trass i lågare temperaturar, gjekk den nordiske kraftetterspurnaden ned i påskeveka. Samstundes var det en oppgang i dansk vindkraftproduksjon, noko som til saman bidrog
DetaljerKRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017
KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017 Innhold Kort oppsummering av året Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Kort oppsummering av året 2017 ble et mildt
DetaljerKraftsituasjonen veke 49, 2016
, 2016 Mykje regn og høgt tilsig til vassmagasina Mildt vêr og mykje nedbør bidrog til at ressurssituasjonen i Noreg betra seg frå veke 48 til veke 49. I Midt-Noreg gjekk magasinfyllinga opp med 3,1 prosentpoeng,
DetaljerKRAFTSITUASJONEN. Tredje kvartal Foto: Lav fyllingsgrad i Tyin sommeren 2018, Gudmund Bartnes
KRAFTSITUASJONEN Tredje kvartal 2018 Foto: Lav fyllingsgrad i Tyin sommeren 2018, Gudmund Bartnes Innhold Oppsummering av tredje kvartal 2018 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling
DetaljerKraftsituasjonen veke 7, 2016
, 2016 Svak auke i norsk forbruk og høgare prisar Høgare forbruk i Noreg bidrog til ein svak auke i norsk vasskraftproduksjon samanlikna med førre veke. Tidvis kaldt vêr i kombinasjon med låg vindkraftproduksjon
DetaljerKraftmarkedsrapporten 1. kvartal 2016
Kraftmarkedsrapporten 1. kvartal 216 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-11) 4. Produksjon og forbruk (12-18) 5. Kraftutveksling (19-22) 6. Priser (23-27) 1. kvartal 216 216
DetaljerKvartalsrapport for kraftmarkedet,
Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 4. kvartal 24 Tor Arnt Johnsen (red.) 1 25 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet
DetaljerKRAFTSITUASJONEN. Første kvartal Foto: Mehuken Vindkraftverk, Olav Haaverstad
KRAFTSITUASJONEN Første kvartal 2019 Foto: Mehuken Vindkraftverk, Olav Haaverstad Innhold Oppsummering av første kvartal 2019 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser
DetaljerKraftsituasjonen veke 40, 2018
, 2018 Auke i norsk kraftproduksjon og eksport Norsk vasskraftproduksjon auka til over 3 TWh i veke 40, og norsk nettoeksport til det nest høgaste nivået so langt i år. Ei sterk nedgang i nordisk vindkraftproduksjon,
DetaljerKraftsituasjonen veke 34, 2016
, 2016 Svak auke i nordisk produksjon Ei svak auke i den nordiske kraftproduksjonen, ga tilnærma balanse i nordisk produksjon og forbruk. Dansk vindkraft bidrog til produksjonsoppgangen. Magasinfyllinga
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 217 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6.
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 4. kvartal 2014 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.
DetaljerKraftsituasjonen veke 49, 2015
, 2015 «Synne» gav låge kraftprisar Ekstremvêret «Synne» gav store utslag på kraftmarknaden i førre veke. Rekordmykje nedbør og høge temperaturar for årstida bidrog til at fyllingsgraden i dei norske vassmagasina
DetaljerKvartalsrapport kraftsituasjonen. 2. kvartal 2004
Kvartalsrapport kraftsituasjonen 2. kvartal 24 Norges vassdrags- og 1 energidirektorat 24 Rapport nr 15-25 Redaktør: Forfatter: Tor Arnt Johnsen Erik Holmqvist, Per Tore Jensen Lund, Nils Spjeldnæs og
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 4.kvartal og året 2016 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)
DetaljerKRAFTSITUASJONEN. 3. kvartal Foto: NVE/Stig Storheil
KRAFTSITUASJONEN 3. kvartal 217 Foto: NVE/Stig Storheil 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6. Priser (22-28)
DetaljerKvartalsrapport for kraftmarkedet,
Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 2. kvartal 25 Tor Arnt Johnsen (red.) 17 25 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet
DetaljerKvartalsrapport for kraftmarkedet
juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet 2. kvartal 28 Tor Arnt Johnsen (red.) 13 28 oktober september november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli Kvartalsrapport for kraftmarkedet
DetaljerKraftsituasjonen veke 2, 2016
Kraftsituasjonen veke 2, 216 Kulda gav høgare kraftprisar Det var låge temperaturar i heile Norden i veke 2. Det førte til høg kraftetterspurnad i dei nordiske landa. Samtidig var vindkraftproduksjonen
DetaljerKvartalsrapport for kraftmarkedet R A P P O R T. 1. kvartal 2010. Tor Arnt johnsen (red.)
Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 21 Tor Arnt johnsen (red.) 1 21 R A P P O R T Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 21 Norges vassdrags- og energidirektorat 21 i Rapport nr. 1 Kvartalsrapport
DetaljerKvartalsrapport for kraftmarkedet
Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 25 Tor Arnt Johnsen (red.) 21 25 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet
DetaljerKvartalsrapport for kraftmarkedet,
Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 2. kvartal 26 Tor Arnt Johnsen (red.) 11 26 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Rapport nr. 11-26 Kvartalsrapport
DetaljerHovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 4. kvartal 2011
Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 4. kvartal 2011 Sammendrag Leverandørskifter I 2011 skiftet flere husholdningskunder kraftleverandør sammenliknet med 2010. Leverandørskifteundersøkelsen
DetaljerKvartalsrapport for kraftmarkedet
Kvartalsrapport for kraftmarkedet 4. kvartal 28 Ellen Skaansar (red.) 1 29 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet
DetaljerKraftsituasjonen veke 37, 2016
, 216 Auka krafteksport frå Noreg til Nederland Kraftprisen gjekk litt opp i Noreg i førre veke. Utvekslingskabelen mellom Noreg og Nederland vart satt i drift etter vedlikehald, noko som ga større nettoeksport
DetaljerKraftsituasjonen veke 15, 2016
, 2016 Lågare forbruk og produksjon Det var små endringar i kraftmarknaden samanlikna med førre veke. Produksjon og forbruk gjekk noko ned, medan prisane hadde ei marginal auke. Det vert for tida gjennomført
DetaljerHovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013
Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013 Sammendrag Leverandørskifter Midlertidige 1 tall viser at det ble foretatt 85 600 leverandørskifter blant norske husholdninger i andre kvartal
DetaljerKvartalsrapport for kraftmarkedet
Kvartalsrapport for kraftmarkedet 4. kvartal 29 Tor Arnt johnsen (red.) 1 21 R A P P O R T Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 591 Majorstuen, 31 Oslo Telefon: 22 95 95 95
DetaljerKvartalsrapport for kraftmarkedet,
Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 1. kvartal 25 Tor Arnt Johnsen (red.) 1 25 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet
DetaljerKvartalsrapport for kraftmarkedet
Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 28 Ellen Skaansar (red.) 15 28 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet
DetaljerHovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2012
Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2012 Sammendrag Leverandørskifter Omtrent 1500 færre husholdningskunder har hittil i år skiftet kraftleverandør sammenliknet med fjoråret. Det
Detaljer