Styreleder i NTE Holding Bjørnar Skjevik sin tale til Dialogforum 24. april 2013

Transkript

1 Styreleder i NTE Holding Bjørnar Skjevik sin tale til Dialogforum 24. april 2013 I dialogforumet for nøyaktig ett år siden berørte jeg de utfordringer som møtte NTE da prisen på strøm gikk ned fra over 46 øre i 2010 til 37 øre i Vi kan nå fastslå at fallet i kraftprisen har fortsatt og at vi i 2012 fikk en strømpris på 23,6 øre per kilowattime. Den prisen NTE oppnår er altså halvvert på to år. For å anskueliggjøre størrelsen på inntektstapet kan vi, som en tommelfingerregel, si at bunnlinja i NTE, altså resultat etter skatt, reduseres med rundt 16 millioner kroner for hvert øre kraftprisen går ned. Når prisen ble så å si halvert fra 46 øre i 2010 til 23,6 øre i 2012 betyr det altså rundt regnet 350 millioner kroner rett bort fra bunnlinja. Resultatet preges også av engangskostnader på til sammen 316 millioner. En stor del av nedskrivningene er knyttet til Hundhammerfjellet Forskningspark. NTE har nå avdekket uregelmessigheter på alle ScanWind-turbinene som er satt opp i forskningsparken. Vindturbinene er derfor tatt ut av drift inntil de faktiske forhold er nærmere avklart. Eventuelle reparasjoner vil sannsynligvis være omfattende og innebære betydelige kostnader. Som følge av dette er verdien av Hundhammerfjellet Forskningspark nå skrevet ned med ytterligere 191 millioner kroner og alle ScanWindturbinene er nå verdsatt til null. I tillegg er det gjort nedskrivninger knyttet til NTE Handel, samt selskaper knyttet til vår entreprenørvirksomhet og den tidligere enheten for strategi og forretningsutvikling. Fallet i kraftprisen og de store engangskostnadene medfører at NTE for 2012 leverer et resultat før skatt på 117 millioner og et negativt årsresultat etter skatt på 157 millioner kroner. Dette er selvfølgelig et resultat styret ikke er fornøyd med men tegn til forbedring i den underliggende driften gir grunn til å forvente at NTE ganske raskt vil generere nye overskudd. Selv om kraftprisen de kommende årene forventes å ligge lavt, har styret dessuten fortsatt stor tro på at våre investeringer i fornybar kraft også i fremtiden vil være lønnsomme. NTE 2020 et tydeligere NTE Det er nettopp en sterkt fallende og langsiktig lav kraftpris som er bakteppet for en rekke grep som er tatt i NTE det siste året. Og ikke bare i NTE, flere av våre kolleger rundt om i landet, blant annet TrønderEnergi, gjennomfører nå liknende omstillinger for å tilpasse organisasjonen til lavere strømpriser. Ved siden av framtidig strømpris, ligger for NTEs vedkommende også noen viktige strategiske valg som ble gjort i fjor sommer, til grunn for endrings- og forbedringstiltakene. Kort sagt handler disse valgene om å avklare hva som skal være vårt framtidige strategiske fokus hva vi skal drive med og ikke minst: hva vi ikke skal engasjere oss i. Vi løfter fram det vi mener er vår kjernevirksomhet og gjør denne så effektiv som mulig. Målet med de grep vi gjør, er at vi i 2020 skal være en av landets mest lønnsomme kraftprodusenter. Vi skal også være ett av landets mest

2 effektive nettselskaper! NTE skal dessuten være et kundenært energiselskap som leverer produkter og tjenester våre kunder etterspør. I dag innebærer det kraftsalg, fiberbaserte bredbåndstjenester og elektroinstallasjoner. Dette er vår kjernevirksomhet, som skal utvikles gjennom kontinuerlig forbedring av driften og som skal sikre framtidig lønnsomhet - selv med lave kraftpriser. Det nye NTE Det framtidige NTE er nokså annerledes organisert enn det vi har sett tidligere. Vi har nå organisert NTE i tre forretningsområder som samsvarer med kjernevirksomheten: Produksjon omfatter naturlig nok all vår energiproduksjon, først og fremst fra vann, men også etter hvert noe fra vind. Forretningsområdet Distribusjon er vårt nettselskap, som også har fått ansvaret for testingen av nye og avanserte målesystemer gjennom Demo Steinkjer. Nettselskapet skal både være effektivt og samtidig ha en beredskap god nok til å møte samfunnets og kundenes forventninger om et pålitelig strømnett. Til sist omfatter vårt forretningsområde Marked dagens NTE Marked AS med kraftsalg, fiberbredbånd og kundeservice og NTE Elektro. Som kjent er butikkvirksomheten nå solgt forutsatt godkjennelse fra Expert Norge. Salget ble gjort mulig ved at de ansatte selv la ned en betydelig innsats og viste stor omstillingsevne for å berge NTE Expert fra nedleggelse. Datterselskapet NTE Entreprenør, som omfatter Energiutvikling og datterselskapet NTE Entreprise AS, er definert som støttevirksomhet for vår kjernevirksomhet. Vi har tidligere sagt at vi arbeider for å finne nye eiere til NTE Entreprenør og NTE Entreprise og det er en prosess som fortsatt pågår. I tillegg er den tidligere enheten for strategi og forretningsutvikling, som lå i NTE Holding, avviklet. Framtidig forretningsutvikling skal skje i det enkelte forretningsområde og slik knyttes tett opp mot de utfordringene forretningsenhetene opplever. Ved at vi konsentrerer oss om kjernevirksomheten, får vi også en slankere, enklere og mindre topptung organisasjon. Eksempelvis er antall direktører redusert kraftig. Når alle funksjoner i konsernledelsen er på plass, vil det være bare 1/3 så mange direktører i NTE som det var for noen år siden. Og da er det ikke snakk om kosmetiske tittelendringer, det er en reell slanking av lederfunksjonene i toppen av organisasjonen. I løpet av de kommende årene blir det også færre ansatte i hele konsernet. Etter prognosene fra resultatforbedringsprogrammet å dømme, dreier det som om 112 årsverk i løpet av et par år. Reduksjonen skjer både gjennom salg av virksomhet til andre, naturlig avgang og nedbemanning. Resultatforbedring

3 Som nevnt innledningsvis peker alle analyser i retning av lav kraftpris i mange år framover. Styret i NTE kan ikke lukke øynene og håpe på det beste når inntektene faller med mange hundre millioner kroner. Det er denne realiteten som ligger bak resultatforbedringsprogrammet som ble etablert i fjor høst. Programmet har hatt og har som mål å avdekke forbedringsområder som innen 2015 skal gi konsernet et resultat etter skatt som er 200 millioner kroner bedre enn i Det er et resultat som gjør det mulig å betale ut utbytte til eier og dessuten handlingsrom til å utvikle selskapet videre mot målbilde Sammenligningsåret er altså 2011 og vi ser allerede nå at det er tatt ut forbedringer på 63 millioner kroner før skatt fra 2011 til og med første kvartal Styret har tro på at målet om 200 millioner kroner i resultatforbedring skal nås, men det blir meget krevende. Vi når ikke målet uten å gjennomføre grep som kommer til å smerte, både for enkeltansatte og for hele organisasjonen. Jeg er imidlertid ikke i tvil om at det er nødvendige grep, både å konsentrere vår drift om kjernevirksomheten og å forbedre resultatet. Endring av arbeidsgiverorganisasjon er et av forslagene som er fremmet i resultatforbedringsprogrammet. I dag er alle selskapene i NTE knyttet til avtaleverket i KS Bedrift, mens det næringspolitiske arbeidet i hovedsak skjer gjennom Energi Norge, som er en NHO-organisasjon. De siste årene har mange energibedrifter vi kan sammenligne oss med, valgt å flytte sin arbeidsgivertilknytning til Energi Norge, som er den største bransjeorganisasjonen på energiområdet. Blant andre BBK, Agder, Eidsiva, Lyse, Haugaland og Hafslund har meldt overgang, mens Trønderenergi og noen mindre e-verk er inne i den samme prosessen som NTE. Vi er klar over at medlemskap i KS Bedrift er en krevende problemstilling å reise, men skal målet i resultatforbedringsprogrammet nås, er det tvingende nødvendig å ta opp spørsmålet. Styrets standpunkt er at våre forretningsområder ikke kan ha andre rammevilkår enn våre konkurrenter. NTE sine selskaper må derfor være medlem i den arbeidsgiverorganisasjon som er best tilpasset deres utfordringer. Pensjon er et annet viktig tema i resultatforbedringsprogrammet. I KS Bedrift-området er det avtalt en offentlig tjenestepensjonsordning som er kostbar for bedriften. En mulig fremtidig endring av pensjonsavtale forutsetter derfor endring av arbeidsgivertilknytning. Mange av våre konkurrenter har en innskuddsbasert pensjonsordning, som har et lavere kostnadsnivå samtidig som bedriftens framtidige innbetalinger er mer forutsigbare. Foreløpige beregninger tyder på at en endring av dages pensjonsordning til en innskuddsbasert ordning kan redusere NTE sine premieinnbetalinger årlig med om lag 70 millioner kroner. Greier vi ikke å gjøre endringer i pensjonsordning og resultatforbedringsarbeidet konkluderer med å beholde dagens ordning må vi finne inndekning andre steder for å nå målet om en resultatforbedring på 200 millioner etter skatt.

4 Konsernsjef Christian Stav skal seinere gi dere et noe mer detaljert bilde av resultatforbedringsprogrammet. Resultat 2012 I fjor presenterte vi et årsregnskap med underskudd og håpet nok at det skulle være en engangsforeteelse. Slik ble det ikke og et underskudd på 157 millioner er selvfølgelig langt under det som kan kalles tilfredsstillende. Og om noen har vært i tvil: resultatet bekrefter behovet for å gjennomføre et omfattende resultatforbedringsprogram. Den vesentligste årsaken til underskuddet i tillegg til de ekstraordinære avskrivningene - er at vi i fjor ikke hadde kostnadsreduksjoner som kompenserte for hele inntektsbortfallet fra kraftproduksjonen. Som nevnt innledningsvis er det i fjorårsregnskapet også tatt inn hele 316 millioner kroner i engangskostnader, hvorav det meste er knyttet til Hundhammerfjellet Forskningspark. Dette er en belastning for selskapet, men det er etter styrets mening riktig og nødvendig å foreta nedskrivingene og sette verdien av ScanWind-møllene i forskningsparken til 0. Hundhammerfjellet Forskningspark har vært en gjenganger gjennom mange år, og når verdien av turbinene fra ScanWind nå er satt til null finner jeg det riktig å gjennomgå en kortversjon av historien. Etter energiloven i 1991 var det ikke lenger Fylkestinget men markedet som bestemte strømprisen. NTE gikk med overskudd, men Fylkestinget valgte de første årene ikke å ta ut utbytte. Til gjengjeld hadde de en klar forventning om at NTE skulle ha en utviklingsrolle. Om lag på samme tid, i nyttårstalen i 1991, erklærte Statsminister Jens Stoltenberg at de store vannkraftutbyggingenes tid var forbi. I Nord-Trøndelag var de mest interessante utbyggingsprosjektene vernet. Skulle NTE utvikle seg videre og dessuten kunne bidra til utvikling i regionen var det naturlig at fokuset ble rettet mot vindkraft og de store mulighetene som lå langs trøndelagskysten. Slik ble NTE blant pionerene innen vindkraft i Norge med landets første park på Vikna i NTE valgte å gå inn i arbeidet med å utvikle en ny generasjon vindturbiner, tilpasset forholdene på kysten ved å investere i ScanWind. For å utvikle ScanWind måtte det etableres en forskningspark og Hundhammerfjellet forskningspark ble etablert som et samarbeidsprosjekt mellom ScanWind, NTE og Enova. Samarbeidet ble etablert med utgangspunkt i at Norge skulle nå sitt mål om 3 TWh vindkraft i Etter den første utviklingsfasen av ScanWind-turbinene ble det jobbet aktivt med å bringe inn industrielle partnere for å kunne kommersialisere selskapet. NTE ble derimot stående alene og både NTE og eieren opplevde det slik at hadde en sagt A måtte en si B. Det ble kommunisert mellom selskap og eier at teknologiutvikling i

5 denne størrelsesorden innebar høg risiko. ScanWind-prosjektet ble også spesifikt debattert hos eier, og konklusjon var bred støtte til fortsatt satsing. Teknologi som ikke fungerte som forventet og flere havari satte også vindsatsingen på dagsorden. Hver gang ble det bred tilslutning til å stå løpet ut. Den siste investeringsbeslutningen i nye ScanWind-møller ble tatt for 7 år siden, i Det ble nå arbeidet aktivt med å redusere risikoen og en lyktes etter hvert med å selge brorparten av ScanWind til Morphic AB. Resten av selskapet ble solgt til GE i Resten av historien om Hundhammerfjellet Forskningspark kjenner forsamlingen godt. Jeg mener at de pionerene som ville satse og etablere en vindklynge i Trøndelag kunne vært helter i dag. De politiske festtalene og det lovede markedet i Norge kom, som vi vet, aldri og trønderne greide ikke å løfte alene. I dag er det ikke vanskelig å innrømme at med de erfaringer vi i dag sitter med og om vi ser oss bakover så er Hundhammerfjellet og ScanWind en satsing vi ikke ville gjort igjen. Videre til resultatet for 2012: Vi er godt fornøyd med at underliggende drift viser tegn til bedring, den lave kraftprisen tatt i betraktning. Både energi- og nettselskapet leverer gode resultater, og i markedsselskapet er resultatet forbedret betraktelig både i kraftsalgs- og bredbåndsvirksomheten. NTE Energi har aldri noen gang produsert så mye strøm som i fjor. Magasinfyllingen var jevnt god hele året og produksjonen endte 450 GWh over normalårsproduksjonen. Som dere alle har registrert, har vi lagt bak oss en tørr og forholdsvis kald vinter, som har tæret meget hardt på magasinfyllingen. NTE Elektro fortsetter med positive resultater, mens NTE Handel heller ikke i fjor helt nådde målet om et nullresultat. Også NTE Entreprise sliter med svake resultater. Som sagt før: Handel er solgt og vi leter etter nye eiere i NTE Entreprenør inklusive Entreprise. Til tross for underskudd, viser altså den underliggende drifta tegn til bedring. Samtidig er egenkapitalsituasjonen god. Styret finner det derfor forsvarlig å betale ut et utbytte til eieren på 20 millioner kroner. Utbyttet kommer da i tillegg til 150 millioner kroner i rente for det ansvarlige lånet. For ytterligere detaljer fra fjorårets drift, vil konsernsjefen redegjøre nærmere senere. Til samfunnet Selv med et betydelig underskudd etter skatt, er det totale bildet av NTEs samfunnsbidrag likevel vesentlig annerledes. I form av eiendomsskatt på anlegg for kraftproduksjon, strømnett, fibernett og bygninger, konsesjonsavgift, frikjøp av konsesjonskraft, garantiprovisjon, rente på ansvarlig lån og utbytte tilføres fylkeskommunen og de nordtrønderske kommunene årlig flere hundre millioner kroner. Også Staten får sitt, ikke mindre enn 274 millioner kroner er betalt inn fra konsernets virksomhet, i tillegg til personskatten som våre ansatte betaler. Tar vi også med direkte bidrag til lag og foreninger og annen utvikling i regionen, ender NTEs samlede samfunnsbidrag på i størrelsesorden 700

6 millioner kroner. Og så vet vi også at hvert årsverk i NTE utløser i overkant av ett årsverk utenfor konsernet, som følge av de ringvirkninger NTEs virksomhet har. Vårt bygdefiberprosjekt, der vi legger til rette for ulike lokale dugnadsløsninger, er også en del av vårt samfunnsbidrag. Det er hittil gjennomført eller satt i gang 16 bygdefiberprosjekt i 14 av fylkets kommuner. Totalt gir disse prosjektene fiberbredbånd til 2240 husstander, og nye felt kommer: blir det gitt offentlig støtte, kan ytterligere 2100 husstander vente seg bredbånd i løpet av noen år. NTE er også medeier i selskapet Stamfiber AS, som skal bygge ny stamfiber fra Narvik til Trondheim. Blir denne realisert, får fire nye kommunesentra tilgang på stamfiber, det betyr at bare to kommuner i fylket gjenstår før alle kommuner er knyttet til fibernettet. Vi har i vinter og vår, særlig i forbindelse med salget av butikkene, fått en ny diskusjon i media om nettopp NTEs samfunnsrolle. Det er ikke overraskende at det finnes ulike tolkninger av hva oppdraget innebærer, men for styret er det bare eierens vurdering av hva som ligger i samfunnsrollen, som gir retningen. Og den oppfatningen er rimelig fersk: så sent som da fylkestinget behandlet NTEs eiermelding i juni i fjor, ga eieren et nokså tydelig signal om hva som ligger i samfunnsrollen. I de signalene understrekes det at det er vår kjernevirksomhet som er arenaen samfunnsrollen hovedsakelig utspilles på. Og forutsetningen for å ha en samfunnsrolle er lønnsom drift. På ett område kan vi imidlertid ikke kompromisse: forsyningssikkerheten i strømnettet er en grunnleggende premiss for alt vi gjør. Så er det styrets oppdrag å videreutvikle verdiene i NTE, skape lønnsom forretning og ut fra det bidra til utvikling, nyskaping og kreativitet i Nord-Trøndelag innenfor de rammer som økonomien tillater. Avslutning Det kommende året er det tre områder som vil kreve særlig oppmerksomhet i styret: - Gjennomføre resultatforbedringsprogrammet - Vurdere utbygging av fornybar energi - Avklare vår bredbåndssatsing Jeg har tidligere berørt resultatforbedringsprogrammet og dere får en grundigere presentasjon av det om kort tid. Utover det som jeg allerede har berørt, er vurdering av framtidig kraftpris en sentral problemstilling for styret. Kan vi i en situasjon med lav vekst i Europa, mer kjernekraft i Finland og utbygging av mer fornybar energi i Norge og Sverige forvente at kraftprisen når gamle høyder rundt 2020? Om ikke annet, må vi kunne fastslå at usikkerheten er stor, vi har ingen synske som kan gi oss fasiten på

7 forhånd! Nettopp derfor er det så viktig at resultatforbedringsprogrammet gjennomføres og får tilsiktet effekt. Framtidig, langsiktig kraftpris er avgjørende også for om og når vi igjen investerer i fornybar energi. Særlig er vindkraft utfordrende også med utprøvd teknologi, med langt kortere inntjeningstid enn vannkraft. Av medieoppslag å dømme kan det jo synes som om Sarepta, altså NTE og TrønderEnergi, allerede har besluttet videre utbygging av Ytre Vikna. Det er ikke tilfelle! Vi skal være rimelig trygge på at vi har pålitelige prognoser for prisen både på kraft og elsertifikater før vi beslutter en så stor kommersiell utbygging. La meg også understreke at første byggetrinn av Ytre Vikna er bygd ut med velprøvd teknologi og at det naturligvis også vil være tilfelle i et eventuelt byggetrinn 2. Sarepta Energi har også andre, store utbyggingsplaner, særlig på Fosen, planer som trolig er en av de mest interessante porteføljen for landbasert vindkraft i Europa. Heller ikke her blir det utbygging uten at vi kan være rimelig sikre på lønnsomhet. Planene er også så store at NTE eller TrønderEnergi som eiere i Sarepta, ikke er i stand til å realisere de alene. Skal vi gå videre med vindkraft, må vi derfor hente inn flere partnere i Sarepta.. Dette er en prosess de to eierselskapene arbeider med. NTE har i mer enn ti år bygd ut fiberbasert bredbånd i Nord-Trøndelag og Trondheim. Omfanget av denne utbyggingen er nå så stor at vi i løpet av dette året må vurdere hvordan vi går videre. Det kan handle om konsolidering, altså sørge for at det som er bygd ut, gir best mulig avkastning, det kan handle om å gå ut av bredbåndsmarkedet, som enkelte andre e-verk har gjort eller det kan være fortsatt utbygging. Det faktum at vi må forvente at bredbåndsnettet i fremtiden åpnes for andre innholdsleverandører enn vår egen, påvirker også disse vurderingene. Vår veg er til forveksling lik den som er valgt også i andre, store energiverk, som er i tilnærmet samme situasjon som oss. Også der er fokus på kjernevirksomhet og rasjonalisering, altså en noe smalere virksomhet, valgt som strategi for å styrke nettopp kjernevirksomheten. Våre strategiske vegvalg og resultatforbedringsprogrammet skal gi oss nødvendig lønnsomhet til å møte framtidige utfordringer. Men vi må aldri gå i den fella å tro at jobben er gjort en gang for alle, vi må hvert eneste år, hver eneste dag jakte smartere måter å gjøre tingene på og effektiviseringer. Verden rundt oss forandrer seg raskt, det må også vi være i stand til. Både for å møte nye krav fra kunder, men også for å levere gode resultater sjøl når kraftprisen er lav.