Namdalseid kommune. Saksframlegg. Framtidig eierskap i NTE. Innspill fra Namdalseid kommune. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap

Transkript

1 Namdalseid kommune Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Kjell Einvik Saksframlegg Framtidig eierskap i NTE. Innspill fra Namdalseid kommune. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Rådmannens innstilling I forbindelse med sak om fremtidig eierskap i NTE vil Namdalseid kommune komme med følgende innspill: Namdalseid kommune er opptatt av å bidra til videreutvikling av NTE og vil være en aktiv, ansvarlig og krevende eier. På prinsipielt grunnlag bør en overføring av eierskapet i NTE til kommunene ha minst mulig begrensinger utover å låse inn aksjene. NTE må fortsatt være et 100 % heleid nordtrøndersk selskap og hele eierskapet må overføres til kommunene. I spørsmålet om fordeling av eierskap mellom kommunene må følgende kriterier legges til grunn: a) Lik fordeling mellom kommunene b) Antall innbyggere c) Kraftproduksjon

2 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Innspill til saken om framtidig eierskap i NTE S Framtidig eienskap i NTE. Innspill fra Namdalseid kommune. Nord-Trøndelag fylkeskommune Vedlegg Nr. Tittel 1 Ny eierskapsmodell for NTE; orientering Saksopplysninger Den ble det sendt ut et brev fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune til kommunene i Nord-Trøndelag der det gis mulighet for å gi innspill til saken om framtidig eierskap i Nord- Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) med frist 15. januar Det pågår en diskusjon om en mulig sammenslåing av fylkeskommunene i Trøndelag. Et sentralt moment i denne sammenheng er en avklaring av framtidig eierskap til NTE. Sak om framtidig eierskap vil bli fremmet for fylkestinget i april samtidig med sak om fylkesstruktur. Kommunene vil få mulighet til å uttale seg til et konkret forslag før behandlingen i fylkestinget. Fylkeskommunen har avtalt møter med hver enkelt kommune i Nord-Trøndelag for å diskutere saken nærmere. I Namdalseid avholdes møtet samme dag som formannskapet behandler forslag til innspill. Det tas forbehold om at informasjon som gis i møtet kan ha konsekvenser for rådmannens vurderinger i saken. Fylkestinget vedtok i sak 44/14 å utrede ulike eierskapsmodeller til NTE Holding AS, og at fylkestinget skulle holdes orientert underveis i denne prosessen. Ulike eierskapsmodeller ble presentert som en del av Eiermelding 2015 (FT-sak 43/15). I samme sak ble det også vedtatt at hovedeierskapet i NTE skulle overføres til kommunene, dersom fylkeskommunen opphører som egen enhet. NTE er Trøndelags største fornybarselskap med om lag 650 ansatte og 2,6 milliarder kroner i omsetning. NTE har sitt hovedmarked i Nord-Trøndelag og hovedkontor i Steinkjer, og leverer også moderne fiberbredbånd i Trondheimsområdet. NTE er dermed et svært viktig selskap for Nord-Trøndelag tuftet på regionens naturressurser. Vurdering Eierskapsmodell Advokatfirmaet Wiersholm AS har utredet 6 ulike eierskapsmodeller for fylkeskommunen. Fylkeskommunen vurderer det de kaller en "tilpasset kommunemodell" som det mest aktuelle. I denne modellen organiseres eierskapet i et mellomliggende selskap.

3 Denne modellen har iflg. saksutredningen til fylkestinget flere fordeler: Ledelsen i selskapet vil ha bare en eier å forholde seg til. 23 eierkommuner vil kunne innebære en risiko for en statisk og mindre fleksibel eierstyring. Et slikt mellomliggende eierselskap kan ta opp lån for å tilføre NTE kapital. Beslutningsprosesser på eiersiden vil bli enklere. Fornuftig arbeidsdeling gjennom at holdingselskapet tar seg av den daglige og forretningsmessige driften av konsernet, mens eierselskapet kan koordinere enkeltkommunenes eierinteresser i konsernet, samtidig som selskapet forvalter utbyttet fra holdingselskapet. På den annen side er det også mulig å stille spørsmål ved etableringen av et slikt mellomliggende selskap og hva som rent faktisk blir oppnådd. Etableringen av et mellomliggende eierselskap kan fremstå som et forsøk på å omgå forvaltningsmessige prinsipper hvor eiermakten forsøkes distansert fra kommunene og overføres til et nytt nivå som hverken er styre eller generalforsamling. Rådmannen er i tvil om dette er en hensiktsmessig løsning. Med bakgrunn i vedtaket om at hovedeierskapet i NTE skal overføres til kommunene, åpnes det for å beholde et regionalt deleierskap. I følge eierskapsutredning som er skrevet av advokatfirmaet Wiersholm på oppdrag fra NTE vil det ved å overføre 100% av eierskapet til kommunene utløse ny konsesjonsbehandling etter industrikonsesjonsloven. Det er nylig kommet muntlig avklaring om at konsesjon ikke lenger er et problem for 100% utdeling til kommunene. Problemstillingen synes således avklart og regionalt deleierskap dermed unødvendig. Rammer for overføring av eierskap Hvis fylkestinget beslutter å overføre eierskapet i NTE til kommunene, enten som en gave eller tilnærmet vederlagsfritt, fremgår det av orienteringssaken til Fylkestinget at det vil være aktuelt å legge visse begrensninger i tilknytning til framtidig eierskap. Dette kan være: - Innlåsing av eierskap - Utbyttenivå - Bruk av utbytte - Opprettelse av eget utviklingsselskap - Krav om fagkompetent styre Det kan være naturlig at en overføring av eierskapet i NTE til kommunene i Nord-Trøndelag medfører visse rammer og begrensninger. Innlåsing av eierskap gjør at kommunene ikke kan omsette aksjene fritt i markedet. Dette ivaretar et langsiktig eierskap blant kommunene og gjør at ingen kommuner kan realisere verdiene ved aksjesalg for å finansiere andre prosjekter eller frigjøre likviditet til andre finansielle investeringer. Rådmannen mener dette er en fornuftig tilnærming, og at en begrensning av denne typen vil være uproblematisk. Det må allikevel tas høyde for at fremtidige behov i selskapet eller endringer i kommunestruktur kan endre fordelingen av eierskapet for eksempel gjennom en emisjon. En for rigid innlåsing vil i slike tilfeller være uhensiktsmessig. Når det gjelder begrensninger av utbyttenivå er dette nært knyttet til å sikre NTEs fremtidige kapitalbehov i henhold til selskapets investeringsstrategier. Det er videre et spørsmål om utbytte skal kunne brukes til ordinær drift, eller om det skal legges ytterligere begrensninger på hvordan utbytte kan brukes. Rådmannen mener det her må legges til grunn at kommunene vil ha all interesse av å opptre som en ansvarlig og langsiktig eier, og at en eventuell bruk av utbytte for å

4 saldere kommunenes driftsbudsjetter ikke vil være overordnet dette. Rådmannen anbefaler dermed at det legges færrest mulig begrensninger i anvendelsen av aksjeutbytte for å ivareta størst mulig grad av lokalt selvstyre og lokale prioriteringer av midlene i hver kommune. Kriterier for fordeling av eierskap I følge fylkeskommunen kan følgende kriterier være naturlig å legge til grunn for fordeling av eierskap mellom kommunene: - Antall innbyggere - Kraftproduksjon - Kommunefordelt omsetning - Kommunenes soliditet - Lik fordeling Dette vil gi følgende mulige fordelinger av eierandelene: En fordeling av eierskap basert på innbyggertall i kommunene vil gi et likt eierskap pr. innbygger i fylket og på den måten være en aktuell fordelingsnøkkel. Det vil imidlertid bety at en svært liten eierandel tilfaller de kommunene som med sine naturressurser har vært grunnlaget for de kraftutbyggingene som har funnet sted og som dermed har vært grunnlaget for etableringen av NTE i utgangspunktet. Rådmannen vurderer det derfor slik at en fordeling utelukkende basert på innbyggertall ikke i tilstrekkelig grad ivaretar interessene for kraftkommuner med relativt få innbyggere. Alternativt er det foreslått å fordele eierskapet etter kraftproduksjonen som skjer i kommunen. Dette med grunnlag i at kraftproduksjonsanleggene er grunnlaget for verdiene og at disse er skapt gjennom at kommunene har stilt sine naturressurser til disposisjon for felleskapet i Nord- Trøndelag. Samtidig har kraftkommunene fått kompensert for dette gjennom blant annet konsesjonskraftordningen og konsesjonsavgifter. I tillegg har NTE som selskap utviklet seg og tjener i dag penger også på andre områder enn kraftproduksjon, eksempelvis fiber. Ved en fordeling basert kun på kraftproduksjon vil Namdalseid og syv andre kommuner stå uten eierandel. Rådmannen vurderer det slik at inntektene som har tilfalt kraftkommunene til en viss grad har kompensert for ulempene kommunene har hatt med utbyggingene, og at det derfor vil være urimelig å fordele eierskap kun etter kraftproduksjon som fordelingsnøkkel. Det kan likevel være rimelig å benytte kraftproduksjon som en prosentandel av endelig fordelingsnøkkel. En fordeling av eierskapet basert på selskapets omsetning fordelt kommunevis vil synliggjøre kundegrunnlaget i hver kommune, og dermed hvordan innbyggerne som kunder har vært med på

5 å skape grunnlaget for selskapsverdiene. Rådmannen legger til grunn at selskapsverdiene må betraktes som en felles verdi for alle innbyggere og kommuner i Nord-Trøndelag, og en tilnærming basert på fordeling av omsetning vil dermed være mangelfull. Rådmannen anser videre at en fordeling basert på kommunenes soliditet er svært lite egnet til å vurdere fordeling av eierskap siden dette både er vanskelig å tallfeste, og samtidig vil variere over tid som følge av politiske prioriteringer både lokalt og nasjonalt. Et argument for denne tilnærmingen er at kommuner som defineres som økonomisk solide vil ha større mulighet for å skyte inn kapital om selskapet i fremtiden vil ha behov for det. Rådmannen mener fremtidig kapitalbehov kan dekkes bedre ved andre løsninger, og vil dermed ikke anbefale å legge kommunenes soliditet til grunn for fordelingen. Til slutt vurderes lik fordeling som en mulighet der alle kommuner, uavhengig av innbyggertall, vil få en lik eierandel. Dette vil gi en kraftig skeivfordeling i forhold til eierandel pr. innbygger i fylket. Etter rådmannens vurdering bør likevel en mindre andel fordeles likt for å sikre småkommunene et visst nivå på sin andel. Dette kan kompensere noe for den store variasjonen i folketall mellom kommunene, som ikke nødvendigvis samsvarer med driftskostnadene, såkalte smådriftsulemper. Konklusjon Rådmannen anbefaler at det ved overføring av eierskap legges til grunn følgende fordelingsprinsipp: 1. En mindre andel, eksempelvis 10 % av aksjene, fordeles likt på 23 kommuner 2. Antall innbyggere 3. Kraftproduksjon Innlåsing av eierskap ivaretar et langsiktig eierskap blant kommunene og anses som fornuftig. Videre bør det legges færrest mulig begrensninger for fremtidig eierskap.