Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjef i Namsos. Namsos kommunes innspill til saken om framtidig eierskap i NTE

Transkript

1 Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Namsos kommunes innspill til saken om framtidig eierskap i NTE Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens innstilling I forbindelse med sak om fremtidig eierskap i NTE vil Namsos kommune komme med følgende innspill: Namsos kommune støtter fylkeskommunens vurderinger om å overføre eierskapet til kommunene. Namsos kommune er i den sammenhengen opptatt av å bidra til videreutvikling av NTE og vil være aktive, ansvarlige og krevende eier. Namsos kommune mener at NTE fortsatt bør være et 100 % heleid nordtrøndersk selskap og hele eierskapet bør som følge overføres til kommunene. For å sikre at eierskapet også for fremtiden forblir et selskap med lokal offentlig eierskap støttes forslaget om en viss innlåsing av aksjene som vilkår til overføringen. På prinsipielt grunnlag bør en overføring av eierskapet i NTE til kommunene ha minst mulig begrensinger. Kommunene bør selv kunne prioritere hvordan et eventuelt utbytte skal disponeres til innbyggernes beste. Det legges til grunn av størrelsene på eventuelle utbytter til enhver tid vil være i tråd med en omforent utbyttepolitikk hvor selskapets finansieringsbehov vil være et sentralt moment. Namsos kommune er usikker på nødvendigheten, og om man rent faktisk vil oppnå den ønskede effekten, med å opprette et mellomliggende eierselskap slik det er skissert i den foreslåtte eierskapsmodellen. Namsos kommune mener eierstyring fortrinnsvis bør skje gjennom selskapets styre og ordinær generalforsamling etter prinsipper nedfelt i aksjelovgivningen og som er svært godt innarbeidet og praktiseres med hell i samfunnet forøvrig. For å sikre en god utvikling av selskapet vil det være av svært stor betydning at det over tid opprettholdes et kompetent og kvalifisert styre for NTE. Nøkkelen til god eierdialog og eierstyring ligger også her. Namsos kommune har derfor som utgangspunkt at fremfor å forsøke å omgå de utfordringer kommunalt eierskap kan medføre, heller bør fokusere på å sikre god prosesser hvor riktig styresammensetning blir sikret også i årene som kommer. I spørsmålet om fordeling av eierskap mellom kommunene vil det være åpenbare interessemotsetninger. Namsos kommune er i den sammenhengen av den oppfatning at selskapet i dag reelt sett eies av den enkelte nordtrønderske innbygger og at innbyggertall som følge må bli et viktig kriterium for fremtidig fordelingen av eierskapet. Samtidig erkjenner kommunen også betydningen av de underliggende naturressursene for fremveksten av selskapets verdi og ser at kraftproduksjon som konsekvens av dette også bør vektes som et kriterium i fordelingen.

2 De øvrige foreslåtte fordelingskriteriene som omsetning og soliditet er etter kommunens syn lite egnede kriterier og bør derfor ikke inkluderes i grunnlaget. Hjemmel for vedtaket er: Delegering fra kommunestyret til formannskapet punkt 4.5

3 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Innspill til saken om framtidig eierskap i NTE S Namsos kommunes innspill til saken om framtidig eierskap i NTE Nord-Trøndelag fylkeskommune Vedlegg: 1 Innspill til saken om framtidig eierskap til NTE 2 Ny eierskapsmodell for NTE; orientering Saksopplysninger Den ble det sendt ut et brev fra Nord-Trøndelag fylkeskommune til kommunene i Nord-Trøndelag vedrørende muligheten for å gi innspill til saken om framtidig eierskap i Nord- Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) med frist 15. januar Det pågår en diskusjon om en mulig sammenslåing av fylkeskommunene i Trøndelag. I forkant av dette må det på plass en avklaring av framtidig eierskap til NTE. En slik sak er forventet fremmet for fylkestinget i begynnelsen av mars. Fylkeskommunen har avtalt møter med hver enkelt kommune i Nord-Trøndelag for å diskutere saken nærmere. I tillegg til disse møtene gis også kommunene tilbud om å sende skriftlige innspill til saken. I forbindelse med behandlingen av denne saken vil NTE sammen med fylkeskommunen komme med utfyllende informasjon. Det tas forbehold om at deler av den informasjonen kan ha konsekvenser for rådmannens vurderinger i saken. Fylkestinget vedtok i sak 44/14 å utrede ulike eierskapsmodeller til NTE Holding AS, og at fylkestinget skulle holdes orientert underveis i denne prosessen. Ulike eierskapsmodeller ble presentert som en del av Eiermelding 2015 (FT-sak 43/15). I samme sak ble det også vedtatt at hovedeierskapet i NTE skulle overføres til kommunene, dersom fylkeskommunen opphører som egen enhet. Kort om selskapet NTE er Trøndelags største fornybarselskap med om lag 650 ansatte og 2,6 milliarder kroner i omsetning. NTE har sitt hovedmarked i Nord-Trøndelag og hovedkontor i Steinkjer, og leverer også moderne fiberbredbånd i Trondheimsområdet. NTE er dermed et svært viktig selskap for Nord-Trøndelag tuftet på regionens naturressurser. Tidligere behandling av høringsuttalelse Overføring av eierskap i NTE til kommunene har også tidligere vært diskutert og vurdert, og en høringsuttalelse fra Namsos kommune ble i 2005 politisk behandlet av Namsos kommunestyre. Den gang ble kommunene bedt om å ta stilling til seks konkrete punkter, der rådmannens innstilling var som følger: Høringsuttalese fra Namsos kommune: Namsos kommune støtter fylkeskommunens beredskapsarbeid for å sikre at NTE også i framtiden skal være eid av nordtrønderne.

4 Namsos kommune støtter at avkastningen fra NTE skal gå til regional utvikling. Namsos kommune vil derfor i utgangspunktet akseptere de vilkår og forutsetninger som fylkeskommunen fastsetter for overføring av eierskap til kommunene. Fylkeskommunen har bedt om svar på 6 konkrete spørsmål. Namsos kommune gir følgende svar på disse spørsmålene: 1. Kommunestyret i Namsos godtar for sin del fylkestingets og fylkesrådets forutsetninger for kommunalt eierskap og er innstilt på sammen med de andre kommunene i fylket å akseptere et tilbud om å bli eier av NTE. 2. Kommunestyret går inn for at kommunenes eierskap organiseres gjennom et interkommunalt selskap (IKS), men vil i utgangspunktet ikke avvise å bli medeier selv om det i løpet av den videre prosessen skulle bli aktuelt med annen selskapsform. Namsos kommune registrerer at vurdering av selskapsform for NTE ikke er en del av fylkestingets bestilling i denne omgang. Namsos kommune vil påpeke at det ved en eventuell nedlegging av fylkeskommunen må finnes en annen selskapsform enn fylkeskommunalt foretak for NTE. Namsos kommune oppfordrer fylkeskommunen til å gjøre en vurdering i forhold til dette. 3. Kommunestyret støtter forslaget om at det etableres et eget utviklingsselskap eid av kommunene og fylkeskommunen i lag, med oppgave å forvalte de midler som måtte bli vedtatt disponert til regional utvikling. 4. Kommunestyret går i prinsippet inn for at eierfordeling basert på innbyggertall velges som grunnlag for å fordele eierskapet mellom kommunene. Namsos kommune begrunner sitt syn med at verdiene av NTE gjennom årtier er bygd opp gjennom at innbyggerne i fylket har vært kunder i selskapet. Videre tilhører NTE innbyggerne i Nord-Trøndelag, og disse bør derfor telle like mye i fordelingen. Namsos kommune ser ikke at det er grunn til å fordele hele eller deler av eierskapet basert på 1/24-del per kommune. Namsos kommune mener at kommuner med NTEs kraftproduksjon blir kompensert på andre måter, slik at dette forholdet ikke bør telle med i fordelingen av eierskapet. 5. Namsos kommune går inn for at kommunene deltar i eiermøte med stemmer tilsvarende eierandel. Namsos kommune støtter at vedtatt del av overskuddet som skal disponeres til regional utvikling overføres et felles eid utviklingsselskap. 6. Namsos kommune anser eierdialog som viktig, og ser det naturlig at denne har basis i politisk og administrativ ledelse i fylkeskommunen og kommunene.

5 Namsos kommune har p.t. ikke noen sterk mening om hvordan eierselskapets administrative ressurser organiseres/kjøpes. I den politiske behandlingen ble det vedtatt endringer i rådmannens innstilling og endelig vedtak ble som følger: 1. Kommunestyret i Namsos godtar for sin del fylkestingets og fylkesrådets forutsetninger for kommunalt eierskap og er innstilt på sammen med de andre kommunene i fylket å akseptere et tilbud om å bli eier av NTE. 2. Kommunestyret går inn for at kommunenes eierskap organiseres gjennom et interkommunalt selskap (IKS), men vil i utgangspunktet ikke avvise å bli medeier selv om det i løpet av den videre prosessen skulle bli aktuelt med annen selskapsform. Namsos kommune registrerer at vurdering av selskapsform for NTE ikke er en del av fylkestingets bestilling i denne omgang. Namsos kommune vil påpeke at det ved en eventuell nedlegging av fylkeskommunen må finnes en annen selskapsform enn fylkeskommunalt foretak for NTE. Namsos kommune oppfordrer fylkeskommunen til å gjøre en vurdering i forhold til dette. 3. Kommunestyret støtter ikke forslaget om at det etableres et eget utviklingsselskap eid av kommunene og fylkeskommunen i lag, med oppgave å forvaltede midler som måtte bli vedtatt disponert til regional utvikling. Kommunestyret mener at dette kan ivaretas av det interkommunale selskapet som skal ivareta kommunenes eierskap og sammen med fylkeskommunen. Videre må regionrådene og etablerte interkommunale næringsselskap/ utviklingsselskap trekkes inn her slik de gjøres i dag knytta til prosessen rundt regionalt utviklingsprogram (RUP). 4. Kommunestyret vedtar i prinsippet å gå inn for at felleseiemodellen / eierfordeling basert på definerte kriterier velges som grunnlag for å fordele eierskapet mellom kommunene. Kommunestyret vedtar å henvise til følgende mulige akseptable modell for eierfordeling: Eierskapet inndeles i eierandeler Hver kommune (24) tildeles 20 eierandeler hver (480 andeler) Resten (520 andeler) fordeles etter innbyggertall 5. Namsos kommune går inn for at kommunene deltar i eiermøte med stemmer tilsvarende eierandel. Namsos kommune støtter at vedtatt del av overskuddet som skal disponeres til regional utvikling overføres et felles eid utviklingsselskap. 6. Kommunestyret gir sin tilslutning til at det skisserte opplegget for eierdialog videreføres, og at det nye eierselskapet i første omgang benytter/ leier administrative tjenester hos fylkeskommunen.

6 Bakgrunnen for vurderingen av fordeling av eierandeler var den gang basert på 4 modeller som var oppe til diskusjon: modellen: Lik fordeling av eierskapet mellom kommunene. Ingen kriterier, kommunene representerer i prinsippet «nordtrønderen» i selskapets styrende organer modellen: Folketall og kraftproduksjon vedlegges slik at de 5 største kommunene får 3 ganger så mange andeler som kommuner som ikke får uttelling verken i forhold til kraft eller folketall. Kraftkommunene får 2 ganger så mange andeler som kommuner som ikke får uttelling for verken kraft eller folketall. 3. Folketall-modellen: 15% av eierskapet fordeles til kraftkommuner i forhold til kraftproduksjonen, 70% av eierskapet fordeles i forhold til folketall, 15 av eierskapet fordeles likt mellom alle kommuner. 4. Kraft-modellen: 50% av eierskapet fordeles til kraftkommuner etter kraftproduksjon, 30% av eierskapet fordeles etter folketall, 20% av eierskapet fordeles likt mellom alle kommuner. Disse modellene og tidligere vedtak er tatt med i saksfremlegget for å gi et bilde av mulige kombinasjoner av de ulike kriteriene som skisseres som grunnlag for fordeling av eierandeler. Vurdering Rådmannen mener det er naturlig å vurdere å gi innspill til de punktene som skisseres som aktuelle problemstillinger i orienteringssaken som ble behandlet i Fylkesrådet i Nord-Trøndelag. Det pekes her på eierskapsmodell, hvilke rammer fylkestinget skal legge for overføring av eierskap, og mulige kriterier for fordelingen av eierskapet som aktuelle problemstillinger som må vurderes. Eierskapsmodell Advokatfirmaet Wiersholm AS har utredet 6 ulike eierskapsmodeller for fylkeskommunen. Fylkeskommunen vurderer det de kaller en "tilpasset kommunemodell" som det mest aktuelle. I denne modellen organiseres eierskapet i et mellomliggende selskap. Denne modellen har iflg. saksutredningen til fylkestinget flere fordeler: Ledelsen i selskapet vil ha bare en eier å forholde seg til. 23 eierkommuner vil kunne innebære en risiko for en statisk og mindre fleksibel eierstyring. Et slikt mellomliggende eierselskap kan ta opp lån for å tilføre NTE kapital. Beslutningsprosesser på eiersiden vil bli enklere. Fornuftig arbeidsdeling gjennom at holdingselskapet tar seg av den daglige og forretningsmessige driften av konsernet, mens eierselskapet kan koordinere enkeltkommunenes eierinteresser i konsernet, samtidig som selskapet forvalter utbyttet fra holdingselskapet. På den annen side er det også mulig å stille spørsmål ved etableringen av et slikt mellomliggende selskap og hva som rent faktisk blir oppnådd. Etableringen av et mellomliggende eierselskap kan fremstå som et forsøk på å omgå forvaltningsmessige

7 prinsipper hvor eiermakten forsøkes distansert fra kommunene og overføres til et nytt nivå som hverken er styre eller generalforsamling. Hva blir da den reelle rollen til eierselskapet og er dette prinsipielt en ønsket retning å gå av noe som kan fremstilles for bekvemmelighetshensyn? Det er i næringslivet forøvrig helt normalt at saker avgjøres i styre og generalforsamling etter stemmeflertall. Aksjelovgivningen har klare kjøreregler i forhold til avveining av de ulike eierinteresser og for selskapet NTE vil en beslutning være like relevant og enkel å forholde seg til om den er gjort som stemmeflertall eller om det gjøres indirekte gjennom et eierselskap. Samtidig vil også NTE Eier AS bli konsernspissen i den nye konstellasjonen. Aktiviteten i det samlede konsernet må da reflekteres i dette konsernregnskapet. Rent regnskapsmessig lar dette seg gjøre, men hva har man i så fall oppnådd ut over å etablere et ekstra administrativt nivå med de kostnader som følger med dette? Rådmannen er ikke overbevist om hva som her er den riktige løsningen. Selskapets behov for enkel dialog og mulighetene til å søke finansiering i selskapet kan være avgjørende kriterier i sammenhengen, men dette må veies opp mot de ulemper og den usikkerhet løsningen har for det faktiske resultatet. Det anbefales derfor at det gjennomføres en grundig vurdering og søkes bistand for å avklare dette før beslutningen på eiermodell fattes. For NTE som konsern vil sammensetningen av styret etter rådmannens vurdering ha større betydning og konsekvens. Det bør derfor arbeides aktivt med å informere om roller og plikter til styret for de nye eierkommunene samtidig som det legges vekt på å etablere gode prosesser som sikrer en formålstjenlig styresammensetning. Dette vil trolig også være den viktigste premissen både for selskap og eiere for å sikre en god eierstyring og en god utvikling av selskapet. Med bakgrunn i vedtaket om at hovedeierskapet i NTE skal overføres til kommunene, åpnes det for å beholde et regionalt deleierskap. I følge eierskapsutredning som er skrevet av advokatfirmaet Wiersholm på oppdrag fra NTE vil det ved å overføre 100% av eierskapet til kommunene utløse ny konsesjonsbehandling etter industrikonsesjonsloven. Det presiseres her at «dette innebærer blant annet at det kan foretas konsesjonsbehandling eller endringer/ajourføringer av de vilkår som er satt i tidligere meddelte konsesjoner etter industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven. Dette innebærer samtidig en risiko for skjerpede vilkår med potensielt stor økonomisk betydning for NTE.» Det argumenteres derfor for en løsning der inntil 90% av eierskapet overføres til kommunene, mens 10% av eierandelen videreføres inn i den nye regionen. Denne løsningen krever ingen ny konsesjonsbehandling, og eliminerer dermed denne risikoen. Rådmannen mener denne risikoen må utredes nærmere før denne beslutningen tas, der reell risiko ved overføring mellom offentlige eiere må belyses grundig. Hvis det etter denne vurderingen ikke viser tungtveiende grunner for å videreføre et regionalt eierskap, bør hele eierskapet overføres til kommunene. Det er forøvrig kommet muntlig avklaring om at konsesjon ikke lenger er et problem for 100% utdeling til kommunene. Problemstillingen synes således avklart. Rammer for overføring av eierskap Hvis fylkestinget beslutter å overføre hovedeierskapet i NTE til kommunene, enten som en gave eller tilnærmet vederlagsfritt, fremgår det av orienteringssaken til Fylkestinget at det vil det være aktuelt å legge visse begrensninger i tilknytning til framtidig eierskap. Dette kan være: - Innlåsing av eierskap - Utbyttenivå - Bruk av utbytte - Opprettelse av eget utviklingsselskap - Krav om fagkompetent styre

8 Det kan være naturlig at en overføring av hele eller deler av eierskapet i NTE til kommunen i Nord-Trøndelag medfører visse rammer og begrensninger. Innlåsing av eierskap gjør at kommunene ikke kan omsette aksjene fritt i markedet. Dette ivaretar et langsiktig eierskap blant kommunene og gjør at ingen kommuner kan realisere verdiene ved aksjesalg for å finansiere andre prosjekter eller frigjøre likviditet til andre finansielle investeringer. Rådmannen mener dette er en fornuftig tilnærming, og at en begrensning av denne typen vil være uproblematisk. Det må allikevel tas høyde for at fremtidige behov i selskapet eller endringer i kommunestruktur kan endre fordelingen av eierskapet for eksempel gjennom en emisjon. En for rigid innlåsing vil i slike tilfeller være uhensiktsmessig. Når det gjelder begrensninger til utbyttenivå er dette nært knyttet til å sikre NTEs fremtidige kapitalbehov i henhold til selskapets investeringsstrategier. Det er videre et spørsmål om utbytte skal kunne brukes til ordinær drift, eller om det skal legges ytterligere begrensninger på hvordan utbytte kan brukes. Rådmannen mener det her må legges til grunn at kommunene vil ha alle incentiver til å opptre som en ansvarlig og langsiktig eier, og at en eventuell bruk av utbytte for å saldere kommunenes driftsbudsjetter vil begrenses av kommunelovens 46 (3) som fastsetter at årsbudsjettet skal være realistiske. Det vil dermed være i strid med bestemmelsene i kommuneloven å øke kommunenes faste kostnader med et resultatavhengig, og dermed usikkert, aksjeutbytte som finansiering. Rådmannen anbefaler dermed at det legges færrest mulig begrensninger i anvendelsen av aksjeutbytte for å ivareta størst mulig grad av lokalt selvstyre og lokale prioriteringer av midlene i hver kommune. Basert på eierskapsutredningen som ble gjennomført av Wiersholm er det foreslått en eiermodell der eierskapet organiseres i et mellomliggende aksjeselskap. Dette med bakgrunn i en argumentasjon basert på at 23 eierkommuner vil kunne innebære en risiko for en statisk og mindre fleksibel eierstyring, herunder at beslutningsprosessene på eiersiden vil kunne ta uforholdsmessig lang tid. I tillegg nevnes kommuneloven 50 som setter begrensinger i forhold til kommunenes adgang til å ta opp lån for å tilføre NTE egenkapital i fremtiden. Et kommunalt eid aksjeselskap vil imidlertid ikke være omfattet av begrensningen og dette omtales som et tungtveiende tilleggsmoment for å etablere et mellomliggende eierselskap. Rådmannen mener det viktig å skille mellom rollen som eier der utøvelse av eierskap skjer gjennom generalforsamling, og styrets oppgaver som skal føre tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig. Det er her helt nødvendig å ha et kompetent styre som ivaretar denne oppgaven. Det oppfattes likevel som unødvendig å legge føringer og begrensinger knyttet til styrets sammensetning og fagkompetanse. Det stilles videre spørsmålstegn ved behovet for å ha et mellomliggende eierselskap for å kunne utøve et profesjonelt eierskap. Rådmannen er av den oppfatning at eiers styring skal skje gjennom generalforsamling, og at det forøvrig er styrets ansvar å ivareta både selskapets- og eiernes interesser i henhold til aksjeloven. Det vises forøvrig til det som er omtalt ovenfor. Kriterier for fordeling av eierskap I følge NTFK kan følgende kriterier være naturlig å legge til grunn for fordeling av eierskap mellom kommunene: - Antall innbyggere - Kraftproduksjon - Kommunefordelt omsetning - Kommunenes soliditet - Lik fordeling

9 Dette vil gi følgende mulige fordelinger av eierandelene: En fordeling av eierskap basert på innbyggertall i kommunene vil gi et likt eierskap pr. innbygger i fylket og på den måten være en aktuell fordelingsnøkkel. Det vil imidlertid bety at en svært liten eierandel tilfaller de kommunene som med sine naturressurser har vært grunnlaget for de kraftutbyggingene som har funnet sted og som dermed har vært grunnlaget for etableringen av NTE i utgangspunktet. Rådmannen vurderer det derfor slik at en fordeling utelukkende basert på innbyggertall ikke i tilstrekkelig grad ivaretar interessene for kraftkommuner med relativt få innbyggere. Alternativt er det foreslått å fordele eierskapet etter kraftproduksjonen som skjer i kommunen. Dette med grunnlag i at kraftproduksjonsanleggene er grunnlaget for verdiene og at disse er skapt gjennom at kommunene har stilt sine naturressurser til disposisjon for felleskapet i Nord- Trøndelag. Samtidig har kraftkommunene fått kompensert for dette gjennom blant annet konsesjonskraftordningen og konsesjonsavgifter. I tillegg har NTE som selskap utviklet seg og tjener i dag penger også på andre områder enn kraftproduksjon, eksempelvis fiber. Ved fordeling basert på kraftproduksjon vil Namsos og syv andre kommuner stå uten eierandel. Rådmannen vurderer det slik at inntektene som har tilfalt kraftkommunene til en viss grad har kompensert for ulempene kommunene har hatt med utbyggingene, og at det derfor vil være urimelig å fordele eierskap kun etter kraftproduksjon som fordelingsnøkkel. Det kan likevel være rimelig å benytte kraftproduksjon som en prosentandel av endelig fordelingsnøkkel. En fordeling av eierskapet basert på selskapets omsetning fordelt kommunevis vil synliggjøre kundegrunnlaget i hver kommune, og dermed hvordan innbyggerne som kunder har vært med på å skape grunnlaget for selskapsverdiene. En slik fordeling vil være til fordel for Namsos, men Rådmannen legger til grunn at selskapsverdiene må betraktes som en felles verdi for alle innbyggere og kommuner i Nord-Trøndelag, og en tilnærming basert på fordeling av omsetning vil dermed være mangelfull. Rådmannen anser videre at en fordeling basert på kommunenes soliditet er svært lite egnet til å vurdere fordeling av eierskap siden dette både er vanskelig å tallfeste, og samtidig vil variere

10 over tid som følge av politiske prioriteringer både lokalt og nasjonalt. Et argument for denne tilnærmingen er at kommuner som defineres som økonomisk solide vil ha større mulighet for å skyte inn kapital om selskapet i fremtiden vil ha behov for det. Rådmannen mener fremtidig kapitalbehov kan dekkes bedre ved andre løsninger, og vil dermed ikke anbefale å legge kommunenes soliditet til grunn for fordelingen. Til slutt vurderes lik fordeling som en mulighet der alle kommuner, uavhengig av innbyggertall, vil få en lik eierandel. Dette vil gi en kraftig skeivfordeling om man tar hensyn til eierandel pr. innbygger i fylket. Konklusjon Vurderingen av hvilke kriterier som skal legges til grunn for fordeling er eierskapet i NTE mellom kommunene vil i stor grad være avhengig av vurderingen om fylkeskommunens eierskap i NTE skal betraktes som felles verdier for alle innbyggerne i Nord-Trøndelag, og vurderingen av i hvilken grad kraftkommunene allerede er kompensert for sine ulemper ved å stille sine naturressurser til disposisjon gjennom konsesjonskraftordningen, konsesjonsavgift og skatteinntekter. I den politisk behandlingen i 2005 foreslo Rådmannen den gang en fordeling kun basert på innbyggertall, mens det ble vedtatt å gi en høringsuttalelse der 48% skulle deles likt mellom kommunene og 52% fordeles etter innbyggertall. Rådmannen anbefaler at det ved overføring av eierskap legges til grunn en fordelingsnøkkel som i stor grad vektlegger innbyggertallene, men at kraftproduksjon tillegges vekt i en samlet fordelingsnøkkel. Innlåsing av eierskap ivaretar et langsiktig eierskap blant kommunene og anses som fornuftig. Videre bør det legges færrest mulig begrensninger for fremtidig eierskap. Miljømessig vurdering Ingen spesielle.