Saksbehandler: Anders Solheim Arkiv: M 10 Arkivsaksnr.: 02/ Dato: KOMMUNENS EIERROLLE FOR HEL- OG DELEIDE SELSKAPER M.

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anders Solheim Arkiv: M 10 Arkivsaksnr.: 02/ Dato: KOMMUNENS EIERROLLE FOR HEL- OG DELEIDE SELSKAPER M.V INNSTILLING TIL: Formannskapet - driftsstyret for økonomi- og plansaker Administrasjonens innstilling: Saken tas til orientering Nils Fr. Wisløff, rådmann Roar Paulsen, økonomisjef 1

2 Saksutredning: 1. Innledning. Hensikten med denne sak er å gi en oversikt over de viktigste eierposisjoner kommunen har, redegjøre for hvordan kommunen håndterer sitt eierskap ut fra nåværende retningslinjer og skissere et opplegg for videre behandling. I del IV i rådmannens saksforelegg til budsjett 2002 er uttalt: "I tillegg til å organisere kommunale aktiviteter på "normalmåten" i henhold til kommuneloven, åpner lovgivningen for følgende alternativer: Institusjon o. l. kommunelovens 11 Kommunalt foretak kommunelovens kapittel 11 Interkommunalt selskap Aksjeselskap Stftelser I forhold til de fire første organisasjonsformer vil kommunen ha en formell eierrolle. Stiftelser derimot "eier seg selv", men når kommunen har deltatt i etablering av en stiftelse vil man også ha interesser i og ansvar for å følge opp formålet og aktivitetene. Når det gjelder institusjoner/bedrifter som kommunen har et direkte eierforhold til, er det viktig å øke bevisstheten om hvorfor kommunen er eier samt utvikle instrumenter og mekanismer som sikrer at kommunen er en god eier. Det kan f.eks. være aktuelt å: utvikle konkrete eierstrategier for hver enkelt eierposisjon. gjøre den politiske styringen skarpere og mer entydig, fortrinnsvis knyttet til generalforsamlingsfunksjonen/representantskapsfunksjonen. Der bedriften har styre bør det sammensettes etter det konkrete behov bedriften har, det bør stilles konkrete krav til styret som så vurderes på sine resultater." I de 3 bystyresaker om etablering av interkommunale selskaper (brann, vannforsyning og renovasjon) som ble behandlet høsten 2001 ble ovennevnte momenter spesielt trukket fram. Som eksempel vedtok bystyret konkrete eierstrategier for de to interkommunale selskaper for brann og vannforsyning. 2. Opplisting av bedrifter m.v. hvor kommunen har eierposisjoner. Nedenfor gis en oversikt over de viktigste bedrifter mv. hvor kommunen har eierposisjoner: 2.1 Aksjeselskaper der kommunen er eneeier: 2

3 Lindum Ressurs- og Gjenvinning A/S Drammen Kraftnett Holding A/S Drammen Fjernvarme II A/S 2.2 Annet selskap som er egen juridisk enhet der kommunen er eneeier: Drammen Kommunale Pensjonskasse 2.3 Aksjeselskaper e.l. der kommunen er deleier: Energiselskapet Buskerud A/S Drammen Kino A/S Byen vår Drammen A/S Drammen Fjernvarme A/S BUVA A/S (Buskerud Vann- og Avløpssenter) Vinn Industrier A/S Drammen Industrier A/S Buskerud Næringsselskap A/S A/L Thamsgatens Parkeringshus Grev Wedel Parkeringshus A/L Brageteatret A/S 2.4 Interkommunale selskaper i henhold til ny lovgivning (IKS'er): Drammensregionens Brannvesen IKS Glitrevannverket IKS Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Drammen Interkommunale Havnevesen (Planlegges gjort om til IKS pr ) 2.5 Kommunale foretak (KF), organisert etter bestemmelsene i kommuneloven, kapittel 11: Drammen Drift KF 2.6 Institusjon o. l., kommunelovens 11: Drammen Eiendom KB 2.7 Stiftelser hvor Drammen kommune oppnevner styremedlemmer: Stiftelsen Drammen Teater og Kulturhus Drammens museum for kunst og kulturhistorie Siden stiftelser "eier seg selv" har en ingen generalforsamlingsfunksjon i tradisjonell forstand. I den grad det er inngått avtaler mellom kommunen og vedkommende stiftelse, eventuelt satt betingelser for tilskudd, må en imidlertid kunne stille spørsmål om hvordan disse avtalene/forutsetningene er fulgt opp. Videre har 3

4 stiftelsene formålsbestemmelser og en må kunne stille spørsmål om styret med tilstrekkelig kraft har fulgt opp stifternes intensjoner. Kommunen har i alle fall en posisjon ved valg av ett eller flere styremedlemmer og det kan danne utgangspunkt for å stille spørsmål om en har den riktige sammensetning av styret ut fra oppnådde resultater. 3. Innholdet i generalforsamlings/representantskapsfunksjonen. Aksjeloven, lov om interkommunale selskaper og Kommuneloven (Kommunale foretak) angir konkret sammen med de enkelte selskapsvedtekter hva som må besluttes av det enkelte selskaps generalforsamling/representskap e.l. innenfor bestemte tidsfrister. Daglig leder for det enkelte selskap forutsettes å forberede slik formell sak i samarbeid med sitt styre, spesielt styreleder, og leder av generalforsamling/representanskap. I tillegg til lovbefalte og vedtektsbestemte forhold vil generalforsamling/representantskap kunne ha fokus på: Har styret fulgt opp eiernes strategiske mål på en tilfredsstillende måte? Har en et styre som er "riktig" sammensatt? Har styret forvaltet de ressurser som er stilt til disposisjon på en bra nok måte? 4. Politisk behandling i kommunen Utviklingen i Drammen kommune over tid er at den nødvendige politiske styring generelt innrettes i forkant av møter i ordinære generalforsamlings/representantskap i tillegg til de tilfelle hvor bestemte saker blir gjenstand for politisk behandling i kommunen. Ordfører har fullmakt til å møte på generalforsamlinger dersom det ikke er oppnevnt bestemte personer til å dekke funksjonen ( eksempler på det siste: havnerådet og representantskapet for Drammensregionens brannvesen IKS) og tar initiativ til politisk behandling i kommunens kollegiale politiske organer, i praksis formannskapet før den enkelte generalforsamling. Det er bedt om at forholdet til eierrollen blir vektlagt i folkevalgtopplæringen og dette vil bli fulgt opp. I enkelttilfeller møter representanter for administrasjonen på generalforsamlinger e.l. etter fullmakt fra ordfører. I så fall møter normalt administrasjonen med represententer fra de faglige miljøer som er nærmest begrunnelsen for kommunens eierskap. Det er pr. i dag følgende saker under utvikling som vil komme til behandling i formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker i løpet av det nærmeste halvår: Resultat av forhandlinger med Røyken kommune om eventuell utvidelse av den interkommunale brannordning og erfaringer med etablering av interkommunalt selskap. Eventuell fusjon mellom 110-sentralen i Drammen og Kongsberg, eventuelt også Ringerike og tilhørende etablering av selskap (IKS) Omgjøring av det interkommunale havnevesen til interkommunalt selskap etter ny lov (IKS) 4

5 Oppfølging av bystyresak om utvikling av verdier/frigjøring av kapital i Energiselskapet Buskerud Oppfølging av bystyresak om vurdering av egen pensjonskasse. (Sak om tilførsel av ansvarlig kapital er allerede behandlet av bystyret i april) Vurdering av om kommunen bør ta intiativ til å søke etablert en revisjonsenhet sammen med Buskerud fylkeskommune og aktuelle kommuner i Nedre Buskerud Etter kontakt med ordfører planlegges egne saker i formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker om regnskap/beretning for forrige år samt redegjørelse for planer fremover for følgende bedrifter: Vedlegg: Møte 21. mai 2002: Drammen Drift KF og Drammen Fjernvarme A/S Møte 11. juni 2002: Drammen Eiendom KB og Lindum Ressurs- og Gjenvinning A/S Notat tillegg til bystyresak 26/02: "Finansiering av økt ansvarlig kapital i Drammen kommunale pensjonskasse" 5

6 6