SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2015/6573 Klassering: 026 Saksbehandler: Susanne Bratli FREMTIDIG EIERSKAP I NTE - INNSPILL Trykte vedlegg: Brev fra Nord-Trøndelag fylkeskommune vedr. "Innspill til sak om framtidig eierskap i NTE" datert Fylkestingssak 78/15 "Ny eierskapsmodell for NTE; orientering" Notat av Fremtidig eierskap i NTE innspill endring av innstilling Rådmannens forslag til innstilling: I forbindelse med sak om fremtidig eierskap i NTE vil Steinkjer kommune komme med følgende innspill: NTE bør fortsatt være et 100 % heleid nordtrøndersk selskap. Vi er derfor kritisk til at en samlet Trøndelagsregion skal eie minimum 10 % av selskapet. Vi forutsetter at fylkeskommunen intensiverer arbeidet med å få en forhåndsavklaring knyttet til om det vil bli endringer av konsesjonsbestemmelsene dersom fylkeskommunen overfører hele eierskapet til kommunene. Skulle det vise seg å være umulig å få slik forhåndsavklaring, bør Trøndelagsregionens eierskap i NTE defineres til å være tidsbegrenset til det er avklart hvordan framtidige konsesjonsbestemmelser vil bli. Dersom det avklares omtrent uendrede konsesjonsbestemmelser må det da ligge til rette for en overføring av hele eierskapet til kommunene i fylket. Forslaget til eierskapsmodell med mellomliggende selskap vurderes som en fornuftig eiermodell. NTE må fortsatt være et heleid nordtrøndersk selskap derfor støttes vi forslaget om innlåsing av aksjene. På prinsipielt grunnlag bør en overføring av eierskapet i NTE til kommunene ha minst mulig begrensinger, ut over å låse inn aksjene. Dersom fylkestinget likevel velger å legge begrensninger på kommunenes muligheter til fritt å kunne disponere utbytte fra NTE, kan dette gjøres ved å definere at pengene skal brukes til utvikling i kommunene, f.eks. gjennom kommunale næringsfond. I spørsmålet om fordeling av eierskap mellom kommunene bør kriterier knyttet til folketall telle mest. Torunn Austheim Svein Åge Trøbakk

2 Rådmann Plansjef

3 Saksopplysninger: Fylkestinget har vedtatt at framtidig eierskap for Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) må avklares i forkant av saken om sammenslåing av fylkeskommunene i Trøndelag. En slik sak må fremmes for fylkestinget i begynnelsen av mars. Dette betyr at administrasjonen i fylkeskommunen må ha ferdig en sak i slutten av januar. I forbindelse med dette har kommunene fått tilbud om møte med orientering om NTE og framtidig eierskap til selskapet. I brev av gis kommunene også mulighet til å komme med skriftlige innspill til saken med frist Formannskapet i Steinkjer får orientering i sitt møte og behandler på samme møte sak med forslag til innspill fra Steinkjer kommune. Fylkeskommunen er orientert om at Steinkjer vil ferdigbehandle sitt innspill i kommunestyret NTE er Trøndelags største fornybarselskap med om lag 650 ansatte og 2,6 milliarder kroner i omsetning. NTE har sitt hovedmarked i Nord-Trøndelag og hovedkontor i Steinkjer, og leverer også moderne fiberbredbånd i Trondheimsområdet. Fylkestinget vedtok i sak 43/15 følgende om framtidig eierskap i NTE: "Dersom fylkeskommunen opphører som egen enhet overføres hovedeierskapet av NTE til kommunene i Nord- Trøndelag". Årsaken til at fylkestinget valgte formuleringen "overføres hovedeierskapet" er knyttet til et evt. krav om ny konsesjonsbehandling. Ved overdragelse av mer enn 90 % av alle aksjer kan det utløse endringer av vilkår som er satt i tidligere konsesjoner. Dette kan innebære en risiko for skjerpede vilkår, og selvfølgelig en økonomisk risiko for NTE. Fylkestinget har dermed lagt til rette for at min.10 % av aksjene i NTE kan eies av en samlet Trøndelagsregion, som vil være rettsetterfølger av Nord-Trøndelag fylkeskommune. Advokatfirmaet Wiersholm AS har utredet 6 ulike eierskapsmodeller for fylkeskommunen. Fylkeskommunen vurderer det de kaller en "tilpasset kommunemodell" som det mest aktuelle. I denne modellen organiseres eierskapet i et mellomliggende selskap. Denne modellen har iflg. saksutredningen til fylkestinget flere fordeler: Ledelsen i selskapet vil ha bare en eier å forholde seg til.

4 23 eierkommuner (samt en region) vil kunne innebære en risiko for en statisk og mindre fleksibel eierstyring. Et slikt mellomliggende eierselskap kan ta opp lån for å tilføre NTE kapital. Beslutningsprosesser på eiersiden vil bli enklere. Fornuftig arbeidsdeling gjennom at holdingselskapet tar seg av den daglige og forretningsmessige driften av konsernet, mens eierselskapet kan koordinere enkeltkommunenes eierinteresser i konsernet, samtidig som selskapet forvalter utbyttet fra holdingselskapet. I saken til fylkestinget drøftes også hvilke rammer fylkestinget kan legge hvis de bestemmer å overføre hovedeierskapet i NTE til kommunene, slik som Innlåsing av eierskap, dvs. sørge for at kommunene får begrenset sine muligheter til å selge aksjene annet enn til andre kommuner i Nord-Trøndelag Utbyttenivå Bruk av utbytte: skal det brukes kun til utviklingsoppgaver eller skal det kunne brukes til kommunal drift. Opprettelse av eget utviklingsselskap: skal det opprettes et utviklingsselskap til å forvalte utbyttet fra NTE til utviklingsoppgaver Krav om fagkompetent styre Det løftes også inn et prinsipielt spørsmål om hvorvidt det er riktig å legge for sterke føringer/begrensninger for framtidige eiere. Innlåsing av eierskapet vurderes likevel som aktuelt hvis fylkestingets vilje med utviklingen av selskapet skal oppfylles. Kriterier for fordeling av eierskapet mellom kommunene Følgende kriterier vurderes som aktuelle for fordeling av eierskapet mellom kommunene: Antall innbyggere: Det er innbyggerne i kommunene i fylket som har vært og er kunder til NTE, og dermed skapt grunnlaget for verdiene i selskapet. Samtidig står kundene etter hvert rimelig fritt til å velge blant andre tilbydere, samt at NTE har kunder utenfor fylket også. Kraftproduksjon: Kraftproduksjonsanleggene er grunnlaget for verdiene og disse er skapt gjennom at kommunene har stilt sine naturressurser til disposisjon for fellesskapet. Samtidig har kraftkommunene fått kompensert for dette gjennom konsesjonskraftordningen, konsesjonsavgifter, næringsfond og skatteinntekter fra NTE. NTE tjener i dag penger også på andre områder enn kraftproduksjon, eks fiber. Selskapets omsetning kommunevis fordelt: Vil synliggjøre i hvilke kommuner som kundegrunnlaget er størst, og som dermed har vært med på å skape grunnlaget for selskapsverdiene. Kommunenes soliditet, vil være et argument hvis det blir tale om at eieren må bidra med kapital inn i selskapet. Kommuner med god økonomi vil ha bedre muligheter enn kommuner med dårlig økonomi. Samtidig er det lite relevant hvis det ikke blir aktuelt å gå inn med ytterligere kapital, eller hvis det opprettes et eget eierselskap som kan ta opp lån for å tilføre NTE penger. Samtidig er dette et kriterium det er krevende å finne gode mål for Lik fordeling, kan gi alle kommuner en følelse av være eiere på like vilkår. Det vil samtidig gi en kraftig skeivdeling hvis en skal ta hensyn til at det egentlig er «innbyggerne» som eier NTE. Etter at man har konkludert hvilke kriterier som skal inngå vil vektingen bli det neste store spørsmålet. Saksvurderinger: NTE er et viktig selskap for Nord-Trøndelag og Steinkjer. Det er det eneste store selskap som fortsatt har hovedkontor i fylket. Arbeidsplassene i NTE er viktige i hele fylket, og i Steinkjer. Derfor er det fremtidige eierskapet til selskapet, dersom fylkeskommunene slår seg sammen, en sak som opptar mange. Rådmannen viser til at NTE, helt fra starten i 1919, har vært et heleid nordtrøndersk selskap. Derfor er rådmannen kritisk til at en samlet Trøndelagsregion skal eie minimum 10 % av selskapet. Prinsippet om at selskapet fortsatt skal eies 100 % i Nord-Trøndelag og at utbytte og avkastning i selskapet skal brukes i Nord-

5 Trøndelag bør knesettes. Det må forutsettes at fylkeskommunen intensiverer arbeidet med å få en forhåndsavklaring knyttet til om det evt. vil bli endringer av konsesjonsbestemmelsene dersom fylkeskommunen overfører hele eierskapet til kommunene i Nord-Trøndelag. Skulle det likevel ikke vise seg å være mulig å få slik forhåndsavklaring, bør Trøndelagsregionens eierskap i NTE defineres til å være tidsbegrenset til det er avklart mht framtidige konsesjonsbestemmelser. Dersom det avklares omtrent uendrede konsesjonsbestemmelser må det da ligge til rette for en overføring av hele eierskapet til kommunene i fylket. Rådmannen vurderer forslaget til eierskapsmodell "Tilpasset kommunemodell" med mellomliggende selskap som en fornuftig eiermodell. Dette vil forenkle NTEs forhold til sin eier, fordi det vil gi dem kun en eier. Det vil også muliggjøre for kommunene som nye eiere å bidra med kapital gjennom låneopptak i det mellomliggende selskapet. Ut fra resonnementet om at NTE fortsatt må være et heleid nordtrøndersk selskap vurderer rådmannen det som helt nødvendig å låse inn aksjene. Det må ikke være mulig for enkeltkommuner å selge sine aksjer til andre enn kommuner i dagens Nord-Trøndelag. På et prinsipielt grunnlag mener rådmannen at en overføring av eierskapet i NTE til kommunene bør ha minst mulig begrensinger, ut over å låse inn aksjene. Rådmannen har likevel forståelse for at det er skepsis knyttet til at kommunene gjør seg avhengige av utbytte fra NTE i den kommunale drifta. Det vil kunne føre til at kommunene bli mer kortsiktig opptatt av utbytte enn av den langsiktige utviklinga i selskapet. Dette vil imidlertid være noe som må bestemmes av det enkelte kommunestyre. Dersom fylkestinget likevel velger å legge begrensninger på kommunenes muligheter til fritt å kunne disponere et evt utbytte fra NTE, kan dette gjøres ved å definere at pengene skal brukes til utvikling i kommunene, f.eks. gjennom kommunale næringsfond. I spørsmålet om fordeling av eierskap mellom kommunene mener rådmannen at kriterier knyttet til folketall bør telle mest. Det registreres at kraftkommunene mener at kraftproduksjon bør være et viktig kriterium i denne sammenheng. Rådmannen viser til at kommunene med kraftproduksjon allerede godtgjøres i form av naturressursskatt, eiendomsskatt, konsesjonsavgift og konsesjonskraft. For 2014 utgjorde dette ca.27 millioner kroner i inntekter for Namsskogan og ca.22 millioner kroner for Meråker (for øvrige kommuner, se tabellen under). Ut fra dette vil rådmannen hevde at kraftkommunene allerede har fått betalt for de ulemper kraftproduksjonen medfører. Da blir det prinsipielt feil om de samme kommuner i tillegg skal "få betalt" i form av ekstra eierandeler i NTE.