SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2013/5895 Klassering: Saksbehandler: Svein Åge Trøbakk / Trond Waldal AVTALER OM OVERFØRING AV JUSTERINGSRETT ETTER MERVERDIAVGIFTSLOVEN - PRINSIPPAVKLARING Trykte vedlegg: 1. Avtaleutkast om overføring av justeringsrett for inngående merverdiavgift mellom Steinkjer kommune og utbyggere 2. Notat regnskapsmessig behandling av justert merverdiavgift (GKRS ) Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner bruk av framlagte utkast til avtale om overføring av justeringsrett for inngående merverdiavgift mellom aktuelle utbyggere og kommunen. 2. Fordelinga av samla merverdiavgift som blir tilbakeført, skal fordeles med h.h.v 25 % til utbygger og 75 % til kommunen, jfr. pkt. 5 i avtaleutkastet. 3. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å framforhandle og underskrive aktuelle mvajusteringsrettsavtaler på bakgrunn av politisk godkjente utbyggingsavtaler (allerede inngåtte avtaler og fremtidige avtaler) med aktuelle utbyggere. 4. Tilbakebetalt merverdiavgift som følge av overføring av justeringsretten for merverdiavgift fra private utbyggere i samband med utbyggingsavtaler regnskapsføres i investeringsregnskapet. Torunn Austheim Rådmann

2 Bakgrunn for saken / saksopplysninger: Ny merverdiavgiftslov har åpnet for innføring av nytt prinsipp om overføring av justeringsretten for merverdiavgift for kommunaltekniske anlegg som kommunene overtar fra private utbyggere etter ferdigstilling av utbyggingsprosjektene. Dette er aktuelt å vurdere der private utbyggere inngår utbyggingsavtaler med kommunen i samsvar med kap. 17 «Utbyggingsavtaler» i plan- og bygningsloven. Steinkjer kommune har over flere år inngått utbyggingsavtaler f.eks. ved privat utbygging av tomteområder. Utbyggingsavtaler vil fortsett bli brukt som før. Det ble innført nye justeringsregler for merverdiavgift fra De nye reglene åpner for at betalt inngående merverdiavgift kan kreves refundert dersom infrastruktur gjennom eierskifte går fra ikkefradragsberettiget virksomhet til merverdiavgiftspliktig eller kompensasjonsberettiget virksomhet. Private utbyggere som bygger teknisk infrastruktur i samband med boligbygging, vil m.a.o. være ikkefradragsberettiget virksomhet. Når kommunen overtar eiendomsretten (i samsvar med utbyggingsavtale) vil slike anlegg (vann, avløp og andre infrastrukturtiltak) som er åpne for bruk for allmenheten, som hovedregel være omfattet av reglene for merverdiavgiftskompensasjon, eller inngå i kommunen sin merverdiavgiftspliktige virksomhet som bl.a. omfatter omsetning av vann- og avløpstjenester. Lovreglene om justering av merverdiavgift har til hensikt å gjenspeile den reelle og endelige bruken av anlegg, herunder avgiftsplikten til den virksomheten som skal nytte anlegget. Lovgiver har med andre ord lagt opp til at f.eks. en kommune som overtar anlegg som skal nyttes innenfor kommunen sin avgiftspliktige/kompensasjonsberettigede virksomhet, overtar retten til å kreve fradrag på grunnlag av merverdiavgifter utbygger har hatt ved oppføring av anlegg i virksomhet som ikke er fritatt fra avgift. Det er en forutsetning at kommunen nytter anlegget i virksomhet som enten er mva-pliktig (vann og avløp) eller som omfattes av kompensasjonsloven (f.eks. veg eller lekeplass). Det er kommunen som får overført anlegget som må kreve merverdiavgiften tilbakeført fra staten i sin omsetningsoppgave. Det er videre en forutsetning at den private utbyggeren overfører justeringsretten for merverdiavgift til kommunen etter nærere inngått avtale. Private utbyggere får ikke refundert merverdiavgift for utgifter til kommunaltekniske anlegg. Myndighetene aksepterer to modeller for å unngå at merverdiavgift blir en kostnad i forbindelse med investeringer i infrastruktur: Anleggsbidragsmodellen Kommunen står som byggherre for oppføring av infrastrukturen i prosjektet. Kommunen betaler således infrastrukturen, men mottar tilsvarende anleggsbidrag fra utbygger. Kommunen krever tilbake merverdiavgiften fra staten fortløpende. Utbygger betaler anleggsbidrag tilsvarende netto kostnad, dvs. ekskl. merverdiavgift. For dette arbeidet har det da vært vanlig at kommunen får betalt en del av samlet refundert merverdiavgift fra utbygger. Justeringsmodellen Utbygger står som byggherre for infrastrukturen, men når anlegget blir overført til kommunen blir det inngått en avtale om overføring av justeringsrett som medfører tilbakeføring av 10 % årlig av merverdiavgiftsbeløpet i inntil 10 år fra ferdigstillelse eller når anlegget er tatt i bruk. Kommunen får med dette refundert merverdiavgiften knyttet til oppføring av anlegget. Kommunestyret må fastsette en

3 fordelingsprosent mellom utbygger og kommunen når det gjelder refundert merverdiavgift, slik: - kommunen kan beholde refundert merverdiavgift selv - kommunen kan la refundert merverdiavgift tilfalle utbygger - legge opp til en mellomløsning Foreliggende sak legger opp til det siste. Saksvurderinger: Kommunen har vurdert myndighetene sine to aksepterte modeller for å unngå at merverdiavgift blir en kostnad i forbindelse med investeringer i infrastruktur: Anleggsbidragsmodellen medfører et klart meransvar og merarbeid for kommunen i form av byggherreansvar med påfølgende garantiansvar, HMS-ansvar, mulig konkurshåndtering hos entreprenører, oppfølging av reglene om offentlige innkjøp m. v. Kommunene kan nok i en viss grad avtale seg bort fra deler av dette meransvaret i forhandlinger med utbygger. En fordel med denne modellen er at all inngående merverdiavgift blir fortløpende refundert etter hvert som fakturaer fra utbygger blir betalt. Det er ikke noe som tilsier at fordelingsnøkkelen for refundert merverdiavgift mellom utbygger og kommunen vil bli ulik i de to modellene. Samla sett vil anleggsbidragsmodellen etter rådmannen sitt syn være langt mer krevende for kommunen enn Justeringsmodellen. Denne modellen er enklere å forholde seg til. Hovedspørsmålet er størrelsen og fordelingen av refundert merverdiavgift. Dette kan praktiseres ulikt fra kommune til kommune. Justeringsretten tilsier at kommunen får tilbake innbetalt merverdiavgift i de tilfeller merverdiavgiften overstiger kr ,- for hvert utbyggingsprosjekt. Tilbakeføringen skjer i inntil 10 år fra ferdigstillelse eller når anlegget er tatt i bruk. Tilbakebetalingen er å se som et engangsbeløp for det enkelte utbyggingsområdet. Merverdiavgiften er i realiteten innbetalt av kjøperne av tomter/boliger i utbyggingsområdet, og rådmannen ser det som naturlig at disse midlene går til vedlikehold av de kommunaltekniske anleggene, herunder veger, leikeplasser og friområde. Da bruk av utbyggingsavtaler skulle lovfestes foreslo planlovutvalet at disse skulle ses på som enkeltvedtak. Departementet fulgte ikke opp dette forslaget i plan- og bygningsloven. Utbyggingsavtaler er derfor privatrettslige avtaler mellom utbyggere og kommunen. Kommunen er ikke i posisjon til utilbørlig å påvirke utbyggere slik at de må akseptere kommunen sine avtaleforslag. Utbyggere er også i sin fulle rett til ikke å akseptere kommunen sitt forslag til justering av merverdiavgift. Manglende justeringsrettsavtaler mellom utbygger og kommunen gjør at begge parter taper, ettersom hele merverdiavgiften i prosjektet da blir påført utbygger. Ved å ta i bruk Justeringsmodellen kan kommunen på fritt grunnlag drøfte dette i forhandlingene om utbyggingsavtale og ta inn et eget punkt i disse avtalene (eksempelvis): «Etter merverdiavgiftsloven og merverdiavgiftsforskriften kap. 9 kan utbygger overdra retten til å kreve fradrag eller momskompensasjon for merverdiavgift til kommunen. Dette gjelder merverdiavgift som utbygger har betalt for vann- og avløpsanlegg og annen infrastruktur som

4 skal overtas av kommunen etter ferdigstilling. Overføring av denne justeringsretten skjer etter egen avtale mellom partene og før kommunen overtar de samla offentlige infrastrukturtiltakene i utbyggingsområdet.» Inngåelse av avtaler om overføring av justeringsrett gir en utilsiktet gevinst for utbygger. Rådmannen mener at denne utilsiktete gevinsten i størst mulig grad bør komme innbyggerne i kommunen til gode. Dersom fordelingsprosenten til utbygger blir satt for lavt, kan det vanskeliggjøre arbeidet med å inngå slike avtaler med utbyggere. Av den grunn vil rådmannen tilrå at fordelingen av tilbakeført merverdiavgift blir satt til 25 % til utbygger og 75 % til kommunen. Konklusjon: Rådmannen tilrår at kommunestyret godkjenner bruk av framlagt utkast til avtale om overføring av justeringsrett for inngående merverdiavgift mellom aktuelle utbyggere og kommunen. Fordelingen av samla merverdiavgift som blir tilbakeført, skal fordeles med h.h.v 25 % til utbygger og 75 % til kommunen. Rådmannen får fullmakt til å framforhandle og underskrive aktuelle mva-justeringsrettsavtaler på bakgrunn av politisk godkjente utbyggingsavtaler (allerede inngåtte avtaler og fremtidige avtaler) med aktuelle utbyggere. Tilbakebetalt merverdiavgift som følge av overføring av justeringsretten for merverdiavgift fra private utbyggere i samband med utbyggingsavtaler regnskapsføres i investeringsregnskapet.

5 avtale om overføring av justeringsrett AVTALE OM OVERFØRING AV JUSTERINGSRETT FOR INNGÅENDE MERVERDIAVGIFT MELLOM STEINKJER KOMMUNE ORG.NR. xxx xxx xxx OG xxxxx AS ORG.NR. xxx xxx xxx 1. Utbygger driver virksomhet med salg av fast eiendom, jfr. merverdiavgiftsloven 3-11, og har ikke rett til å fradragsføre inngående merverdiavgift i sine regnskap. 2. Steinkjer kommune skal overta offentlig infrastruktur i utbygger sitt utbyggingsområde xxxxx når feltet (evt. etter hvert som feltene) er ferdigstilt(e), jfr. godkjent utbyggingsavtale mellom Steinkjer kommune og utbygger av xx.xx.20xx. 3. Etter merverdiavgiftsloven og merverdiavgiftsforskriften kap. 9 overdrar utbygger til Steinkjer kommune retten til å kreve fradrag eller momskompensasjon for merverdiavgift som utbygger har betalt i utbyggingsprosjektet xxxxxxxx. 4. Utbygger skal sammen med undertegnet overtakelsesprotokoll for utbyggingsprosjektet xxxxxxx utarbeide en oppstilling over de ulike investeringene, minimum inndelt i vann, avløp og andre offentlige infrastrukturtiltak der innbetalt merverdiavgift overstiger kr ,-. Separat oppstilling (uten bilag) for vann, avløp og annen infrastruktur skal inneholde: a. Hvilken kapitalvare det gjelder b. Anskaffelses- eller fullføringstidspunkt c. Anskaffelseskostnad uten merverdiavgift d. Total merverdiavgift e. Fradragsført merverdiavgift ved anskaffelsen f. Fradragsrett ved anskaffelsen oppgitt i prosent g. Selgers fradragsrett ved overdragelsen i prosent h. Kjøpers fradragsrett ved overdragelsen i prosent i. Resterende justeringsbeløp for selger j. Samlet justeringsbeløp som utbygger overdrar til Steinkjer kommune i kroner 5. Utbygger får refundert 25 % i.h.t. pkt. g i avtalen. Refusjonen blir utbetalt utbygger forholdsmessig etter hvert som Steinkjer kommune får refundert momskompensasjon. 6. Samlet merverdiavgiftskompensasjon til utbygger skal ikke være i strid med EØS-avtalens artikkel 61 (1), jfr. grensen for "bagatellmessig støtte" ( Euro pr. 2012) over en treårsperiode. Det tilligger utbygger ansvaret for å tilbakebetale evt. ulovlig statsstøtte.

6 7. Dersom avgiftsmyndighetene på et senere tidspunkt har til innvendinger til denne overføringsavtalen, står Steinkjer kommune ansvarlig for å ordne opp i evt. innvendinger uten kostnader for utbygger. Dette under forutsetning av at utbygger sin oppstilling i.h.t. avtalens pkt. 4 er korrekt. 8. Overføring av justeringsretten etter denne avtalen skal skje før eller samtidig med underskriving av overtakelsesprotokollen for området, jfr. pkt. 4. Avtalen skrives ut i to eksemplarer hvor hver av partene beholder ett eksemplar hver. ***************** xxxxxxx, den xx.xx.20xx Steinkjer kommune v/rådmann Utbygger AS v/styret