Forholdet til avgiftsreglene, skatt og regelverket for offentlige anskaffelser

Transkript

1 Forholdet til avgiftsreglene, skatt og regelverket for offentlige anskaffelser NE KUNNSKAP desember 2011 Hallgeir Østrem

2 Innhold - introduksjon til enkelte hovedspørsmål Innledning Bakgrunn Problemstilling Justeringsmodellen Privat utbygger av infrastruktur Anleggsbidragsmodellen Det offentlige er utbygger av infrastruktur Kort om reglene om offentlige anskaffelser

3 Bakgrunn Utgangspunkt: Infrastruktur: Opparbeidelse / bekostning av offentlig infrastruktur som vilkår for byggetillatelse Rekkefølgekrav Utbyggingsavtaler Nett av faste anlegg som er grunnlag for et samfunn/en virksomhet Veier, rundkjøringer, parkeringsplasser, akselerasjons- og retardasjonsfelt, vann- og kloakk, strømkabler etc. Parker, idrettsanlegg etc. Avgrensning mot universelltilpasning, rømningsveier, brannsikring etc.

4 Bakgrunn Merverdiavgift en generell skatt på omsetning av varer og tjenester. utgjør et prosentvis påslag i den prisen selger krever for varen eller tjenesten. Momsen utgjør 25 % av kostnadene til infrastruktur Problemstilling: Hvordan redusere merverdiavgiftsbelastningen ved infrastruktur?

5 Fradrag for merverdiavgift Vilkår for fradrag / momskompensasjon: 1. Mva registrert / Momskompensasjonsberettiget (lov av 12. des. 2003) Salg og utleie av fast eiendom er unntatt fra loven (merverdiavgiftsloven 3-11) Frivillig registrert utleier av bygg og anlegg (merverdiavgiftsloven 2-3 nr. 1) Frivillig registrert oppfører av vann/avløp utenfor næring (merverdiavgiftsloven 2-3 nr. 4) 2) Fradragrett / kompensasjonsrett Relevant til bruk i virksomheten (merverdiavgiftsloven 8-1, merverdiavgiftskompensasjonsloven 4)

6 Justeringsmodellen Hovedregel: Salg eller overdragelse/overlatelse av infrastruktur utløser justeringsplikt (merverdiavgiftsloven 9-2) Korrigere avgiftsbehandlingen av merverdiavgiftsfradraget. Justere i forhold til forutsetningene på anskaffelsestidspunktet Dersom forutsetningene for fradrag som ble gjort på anskaffelsestidspunktet viser seg ikke å holde stikk, gir justeringsbestemmelsene regler om rett/plikt til å justere det fradraget som i sin tid ble gjort/ikke gjort. Unntak (Justeringsmodellen): Justering kan unnlates i det omfang den som overtar infrastruktur (kapitalvaren) (merverdiavgiftsloven 9-3) overtar justeringsforpliktelsen

7 Justeringsmodellen Overtagelse av infrastruktur Benyttes der den private utbyggeren har fradragsrett (utbygging av kjøpesenter etc.), men hvor overtagelse utløser justering. Privat utbygger gjør helt/delvis mva fradrag Det offentlige overtar infrastrukturen Slik overtagelse utløser justering Det inngås en avtale om overtagelse av justeringsforpliktelse Resultat: Privat dekker nettokostnad for infrastruktur dvs. etter mva fradrag

8 Justeringsmodellen Kommune Overtagelse av justeringsforpliktelse Utbygger Fradragsføring av mva Faktura + mva Underleverandør

9 Justeringsmodellen BFU 02/09, avgitt 12. februar 2009 Skattedirektoratet la til grunn at kommunens og statens overtakelse av infrastruktur (blant annet ny veg, ny gang-/sykkelveg og rundkjøring) som utbygger hadde bygget og bekostet, måtte anses som en overdragelse etter merverdiavgiftsloven 9-2 (3). Infrastrukturovertakelsen utløste således en justeringssituasjon for utbygger. I BFU 31/09, avgitt 20. november 2009 Spørsmålet om overdragelse av infrastruktur er en justeringshendelse som utløser justeringsplikt etter merverdiavgiftsloven 9-2 (3) uavhengig av hvem som har eiendomsrett til selve grunnen. Skattedirektoratet la til grunn at overdragelse av infrastruktur (som riksvei, fylkesvei og kommunal gang- og sykkelvei) til stat, fylkeskommune og kommune var en justeringshendelse. Videre ble det presisert at det har ingen betydning for justeringsplikten hvem som har eiendomsrett til grunnen, fordi justeringsplikten knytter seg til overdragelse av byggetiltaket.

10 Anleggsbidragsmodellen Anleggsbidragsmodellen Benyttes for infrastruktur der den private ikke har fradragsrett (utbygging av boliger etc.) Merverdiavgift blir dersom man ikke benytter anleggsbidragsmodellen en endelig belastning for den private fordi omsetning og utleie av fast eiendom er unntatt fra loven. Kommunen er utbygger av infrastruktur Kommunen betaler entreprenør inkl. mva Private betaler løpende til kommunen. Kommunen fradragsfører / kompenserer mva Resultat: Privat dekker nettokostnad for infrastruktur dvs. etter mva fradrag/komp.

11 Anleggsbidragsmodellen BFU 42/04: I forbindelse med at private grunneiere i en kommune utviklet et område for fritidseiendommer, planla kommunen å oppføre et anlegg for vann og kloakk. Anlegget ville utgjøre et driftsmiddel i kommunens virksomhet med omsetning av vann og avløpstjenester til fremtidige hytteeiere. Det var forutsatt at oppføringskostnadene skulle dekkes gjennom refusjon fra grunneierne. Skattedirektoratet uttalte at kostnader til oppføring av anlegg for vann og kloakk som kreves refundert med hjemmel i plan- og bygningsloven ikke skal avgiftsberegnes.

12 Offentlige anskaffelser Utgangspunkt: Regelverket for offentlige anskaffelser gjelder i utgangspunktet for alle offentlige anskaffelser, herunder bygge- og anleggskontrakter. Men: Ikke avklart i hvilken utstrekning utbyggingsavtaler omfattes. Vurderingstema: Gjensidig bebyrdende? Dersom gjensidig bebyrdende omfattes av reglene om offentlige anskaffelser Kjernespørsmål: Hva er det kommunen yter? La Scala-dommen (EF C-399/98) Departementets veileder til reglene om offentlige anskaffelser: det foreligger en rettslig usikkerhet om utbyggingsavtaler der grunneieren skal utføre et bygge- og anleggsarbeid, er omfattet av regelverket om offentlige anskaffelser

13 Infrastrukturkostnader og skatt Hva er skattemessig optimal behandling To hovedtemaer: Spørsmål om allokering av kostnader Betydning ved salg (transaksjonsstruktur)

14 Infrastrukturkostnader og skatt Hovedregelen om fradragsrett skattelovens 6-1 Verdien av kostnad ved direkte fradrag Verdien av aktivert påkostning Tomtekostnader er ikke avskrivbare

15 Infrastrukturkostnader og skatt Skattemessig aktivering: kostnaden legges til kostprisen for tomten eller bygget og utgjør inngangsverdien Tomter kan ikke avskrives skattemessig ettersom tomter ikke verdiforringes av slit og elde Boliger kan uansett ikke avskrives skattemessig

16 Infrastrukturkostnader og skatt Infrastrukturkostnader på annen manns grunn BFU 01/09 Omstridt avgjørelse

17 Infrastrukturkostnader og skatt Skal man tenke på salgsstrukturer samtidig med infrastrukturkostnader? Situasjon Hvordan legge til rett for optimal exit? Overføring av tomt ved ordinært innmatsalg Armlengdeprinsippet, formkrav, blant annet skriftlighet og aksjeloven 3-8 Realisasjonsprinsippet, det vil utløse skatt av gevinsten

18 Infrastrukturkostnader og skatt Valg av transaksjonsform? Forarbeidene : I noen tilfelle vil det kunne hevdes at valget av transaksjonsform må anses som hovedsakelig skattemessig motivert og illojalt mot formålet med skattereglene. Det kan da være grunnlag for skattemessig gjennomskjæring. Aktørene har imidlertid ingen plikt til å innrette seg slik at de må betale mer skatt enn nødvendig. I utgangspunktet er det legitimt å etablere en selskapsstruktur hvor morselskapet er et holdingselskap og betydelige eiendeler legges i datterselskaper. Ved valget mellom salg av aksjer og salg av eiendeler vil som regel flere hensyn enn de skattemessige kunne spille inn. I mange tilfeller er det heller ikke åpenbart hvilken form som er mest riktig for den aktuelle transaksjonen. I praksis vil det derfor ofte være vanskelig for likningsmyndighetene å nå fram med gjennomskjæringssynspunkter i denne type saker".

19 Takk for oppmerksomheten! Hallgeir Østrem / Partner