SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: L71 Arkivsaksnr.: 17/3057
|
|
- Daniel Sunde
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: L71 Arkivsaksnr.: 17/3057 SIGDAL KOMMUNES VIRKEMIDLER I BOLIGUTVIKLING Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune tar i bruk refusjonsavtaler for merverdiavgift som virkemiddel for å stimulere privat boligutvikling. Justeringsmodellen velges som avtalemodell. En forutsetning for bruk av modellen er at boligområdene ligger så nær tettstedene at vann- og avløpsnettet på de nye områdene inngår i kommunens VA nett til eksisterende renseanlegg, og at interne veier i boligfeltet blir kommunale veier etter utbygging. Det skal foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfellet av om nye private boligområder kan tilknyttes eksisterende kommunale renseanlegg ved utvidelse av rensedistriktet for det enkelte renseanlegget. Saken avgjøres av Kommunestyret Saksutredning Konklusjon Bakgrunn Sigdal kommune har et mål om 1,5 % årlig økning i folketall i kommuneplansammenheng. Folketallet i Sigdal har over lang tid vært svakt synkende, og har minket med 1,5 % siden år Innbyggertallet i Sigdal falt med 10 personer fra 1. januar 2016 til 1. januar Spørsmålet er da i hvilken grad og med hvilke virkemidler kommunen kan bidra til at folketallsutviklingen endres i positiv retning. I denne saken vil vi forsøke å trekke fram hvilke virkemidler som kan tas i bruk på kort sikt. Virkemidlene som skisseres er tiltak som i mindre grad gir kostnader for kommunen. Dersom ambisjonsnivået politisk er høyere enn de skisserte tiltakene er det viktig at det prioriteres ressurser til å gjennomføre tiltakene. Mulige tiltak som det vil bli redegjort nærmere for i denne saken er: 1. Kommunen bygger ut og selger i egen regi. 2. Framlegging av vann- og avløpsanlegg til tomteområder for private utbyggere. 3. Refusjonsavtaler for merverdiavgift til private utbyggere hvor kommunen overtar teknisk infrastruktur. 4. Direkte tilskudd til utbyggere av boligområder 1. Kommunen som tomteutvikler og selger. Sigdal kommune har tidligere bygd ut og solgt tomter for boligfelt i alle tettstedene våre. Prosessen ved egen tomteutvikling har tidligere
2 vært at kommunen erverver grunnareal, foretar egen regulering, foretar utbygging av VA og veier etter anbudsprosess, og selger tomter. Vår organisasjon er ikke tilpasset noen stor takt på tomtesalg, da dette krever en kapasitet vi ikke har i dag. Vi har heller ikke noen stor tradisjon for aktiv markedsføring av tomter. 2. Sigdal kommune har egne vannverk og renseanlegg i de 4 tettstedene i kommunen. Alle vannverkene har ledig kapasitet, og det er ledig kapasitet på de 3 renseanleggene utover i bygda. Eggedal balanserer på kapasitetsgrensen grunnet utbyggingen i fjellet. Det er vedtatte rensedistrikter for alle renseanleggene. Ved å øke radiusen på rensedistriktene kan disse favne framtidige utbyggingsområder som ligger lenger unna renseanlegget enn dagens ledningsnett favner. For en utbygger vil offentlig VA nett til grensen av tomtefeltet gi innsparing på investeringer ved at det ikke er behov for separat renseløsning for området. Kommunen kan for sine VA anlegg avskrive anleggskostnader i ledningsnett over 40 år, og pumpestasjoner over 10 år. Den årlige avskrivnings- og kapitalkostnaden skal så fordeles på abonnentene innenfor kommunalt VA nett. En slik ordning belaster dermed ikke kommunens budsjett direkte. 3. Refusjonsavtaler for merverdiavgift til private utbyggere hvor kommunen overtar teknisk infrastruktur. En privat utbygger får ikke fradrag for merverdiavgift til bygging av veier, vann- og avløp i et tomtefelt. På den annen side blir det heller ikke beregnet merverdiavgift på tomtesalget. For utbygger blir merverdiavgiften derfor en økning av basiskostnadene for hver tomt på 25 %. Denne kostnaden må tas inn i markedet ved salg av tomtene, og dette øker tomteprisen med 25 %. Der tomtefeltene bebygges over tid utgjør det ekstra utlegget også en stor kapitalkostnad for utbygger. Det finnes muligheter i dag for at kommuner kan inngå frivillige avtaler med utbyggere om momsrefusjon av hele eller deler av momsbeløpet. Det er to ulike modeller for hvordan dette kan gjøres i praksis. Disse kalles for justeringsmodellen og anleggsbidragsmodellen. Det er redegjort nærmere for modellene under. a. Justeringsmodellen Justeringsmodellen har følgende hovedelementer: - Utbygger prosjekterer, bygger og bekoster veier og VA - Kommune og utbygger inngår momsavtale om overføring av justeringsrett/plikt for merverdiavgift for anleggsarbeidet startes opp. - Utbygger overdrar anleggene vederlagsfritt til kommunen for eie, drift og vedlikehold. - Kommunen krever tilbakeført fra Staten den merverdiavgift utbygger har betalt for anleggene, på bakgrunn av underlag og dokumentasjon fra utbygger beskrevet i avtalen. - Kommunen tilbakebetaler hele eller deler av merverdiavgiftsbeløpet til utbygger, avhengig av fordeling avtalt i mva-refusjonsavtale. Bruk av justeringsmodellen innebærer at kommunens avgiftsposisjon kan komme utbygger til gode. Merverdiavgift som en utbygger har betalt for privat opparbeidet infrastruktur, kan kommunen kreve tilbakebetalt fra staten når denne overføres vederlagsfritt til kommunen. Forutsetningen er en inngått avtale og at merverdiavgiften utgjør minst kr. Når avgiften kan kreves tilbakeført er avhengig av type utbygging. Ved utbygging av et næringsområde kan merverdiavgiften for infrastrukturen føres til fradrag etter hvert som avgiften påløper i byggefasen. Ved utbygging av boliger kan kommunen kreve å få
3 tilbakebetalt innbetalt avgift over en tiårsperiode etter tidspunktet for overføringen av infrastrukturen. 1/10 av betalt merverdiavgift tilbakebetales hvert år. Justeringsreglene innebærer at fradragsført/kompensert avgift blir riktig i forhold til faktisk bruk over tid. Valg av justeringsmodellen fordrer en administrativ oppfølging, og rutiner som sikrer tilbakebetaling i 10 år for hver enkelt avtale. Hverken lov eller forskrift gir utbygger en rett til å kreve at kommunen overtar justeringsforpliktelsen. Det er avtalefrihet også når det gjelder hvordan eller hvor mye av tilbakebetalt beløp fra Staten kommunen skal betale til utbygger. Utbygger kan ikke kreve å få utbetalt hele beløpet som et engangsbeløp ved inngåelse av avtale. Ved bruk av justeringsmodellen må kommunen oppfylle alle dokumentasjonskrav etter lov og forskrift. Kommunen må i avtalen sikre at disse kravene møtes i beskrivelse av utbyggers leveranse og utbyggers ansvar for at grunnlaget er korrekt. b. Anleggsbidragsmodellen Anleggsbidragsmodellen har følgende hovedelementer: - Kommunen er byggherre for infrastrukturen - Kommunen inngår entrepriseavtale med en valgt entreprenør i henhold til lov om offentlige anskaffelser. - Kommunen inngår en anleggsbidragsavtale med utbygger. - Utbygger stiller bankgaranti eller annen sikkerhet overfor kommunen. - Kommunen blir fakturert fra valgt entreprenør med merverdiavgift. - Kommunen krever fradrag-/kompensasjon for mva. - Kommunen krever sine utgifter og utlegg refundert, mva fra Staten og nettokostnad fra utbygger som anleggsbidrag. Forutsetning for bruk av anleggsbidragsmodellen er at kommunen både er faktisk og reell byggherre og at kommunen således er kontraktspart med entreprenørene for utbygging av de kommunale anleggene. Det har forekommet juridiske tvister mellom avgiftsmyndighet og kommune, hvor det har vært uenighet om byggherreansvaret reelt er innrettet i tråd med anleggsbidragsmodellen. I nyere rettspraksis (Gulating lagmannsretts dom av ) går det fram at anleggsbidragsmodellen er lovlig og kan avtales mellom kommunen og utbygger. Selv om lagmannsretten kom til at avgiftsmyndighetenes vedtak om etterberegning skulle opprettholdes mot kommunene Sola og Sandnes i denne dommen, la lagmannsretten til grunn av anleggsbidragsmodellen fortsatt gjelder og kan benyttes. De to omtalte kommunene hadde forsøkt å benytte anleggsbidragsmodellen uten at forutsetningene for modellen ble fulgt på en korrekt måte. Dommen er et eksempel på at små feil kan få store økonomiske konsekvenser for kommunen ved bruk av modellen. Det er særdeles viktig at anleggsbidragsmodellen bare brukes på den måten som etter gjeldende rett til enhver tid er godtatt, og man må ha tilstrekkelig kompetanse og klarhet rundt organisering av avtaler i disse tilfellene. Når kommunen er byggherre gjelder som generelt prinsipp at gjennomføring av arbeidet skjer etter regelverket for offentlige anskaffelser. Dagens rettstilstand er noe uavklart med hensyn til om ordningen med anleggsbidrag faller innenfor eller utenfor regelverket for offentlige anskaffelser, men kommunen bør ikke ta sjansen på å pådra seg store gebyrer dersom det skulle bli endelig fastslått at regelverket kommer til anvendelse ved bruk av modellen.
4 For administrering av ordningen, kan kommunen kreve et administrasjonsgebyr fra utbygger for det merarbeid som avtalen medfører for kommunen. Størrelsen på administrasjonsgebyret må vurderes konkret i det enkelte tilfellet, og vil være avhengig av omfanget og kompleksiteten av den planlagte offentlige infrastrukturen. Som et eksempel kan det nevnes at Trondheim kommune på sine hjemmesider opplyser at deres administrasjonsgebyr er 2-10% av fakturaen, men i praksis benytter de 1,2-5% av fakturert nettobeløp i sine avtaler. Utbygger og kommunen kan i tillegg avtale at deler av momsrefusjonen skal beholdes av kommunen, som en inntekt til kommunen. Det er etter hva vi forstår gjerne slik at de kommuner som velger å benytte anleggsbidragsmodellen, først tilbyr utbygger dette når prosjektet blir av relativt betydelig størrelse. Dette skyldes at anleggsbidragsmodellen innebærer økt bruk av tid og ressurser for kommunen. Videre kan kostnadene ved administreringen av ordningen fort bli høyere enn gevinsten ved å ta den i bruk for små utbyggingsprosjekter. Flere kommuner har satt en terskel for når anleggsbidragsmodellen kan benyttes. Som eksempel kan nevnes Follokommunene som i juli 2015 foreslår at modellen bare skal tilbys utbygger der anleggskostnadene eks merverdiavgift overstiger 5 MNOK med årlig regulering i henhold til kostnadsdeflator for kommunene. Kommunen har anledning til å kreve sikkerhet for utbyggernes betaling av entreprisekontrakten for infrastrukturen, og vil normalt kreve en bankgaranti for verdien av kontrakten. Enkelte kommuner krever i stedet pant i den faste eiendommen som bygges ut. I tillegg kan det vurderes å kreve at utbygger tar momsrisikoen i en 10-årsperiode etter fullføring av prosjektet, med tanke på f.eks. lovendringer eller feilhåndtering av merverdiavgiften. Dette er elementer som må være gjenstand for forhandlinger med utbygger. 4. Direkte tilskudd til utbyggere av private boligområder Det kan være teoretisk mulig å gi økonomiske tilskudd til private utbyggere for å sette fart i boligutviklingen, og sikre lavere priser på tomter. En forutsetning for dette er at det er tilgjengelige midler på disposisjonsfond. En slik ordning vil være krevende å håndtere i forhold til nivå på tilskudd ut fra tilgjengelig midler, og det vil belaste kommunens regnskap direkte. Vurdering 1. Kommunen bygger ut og selger i egen regi. Dette har stort sett vært kommunens strategi hittil for den feltvise boligbyggingen i Sigdal. Så lenge utbyggingstakten er lav fungerer dette med dagens administrasjon. Vi er ikke organisert, eller har bemanning for å takle en større takt på bygging og salg i egen regi. Dette gjelder i alle ledd fra forhandlinger om grunnerverv til salg av opparbeidet tomt. Vi opplever også at det er krevende å klare å være en «profesjonell» aktør i markedet med en slik strategi. Hvis det er et ønske om å bruke denne strategien videre for et økt volum, må bemanningen økes, eller det må kjøpes flere tjenester. Vi nærmer oss da snart en modell med private utbyggere. 2. Framlegging av vann- og avløpsanlegg til tomteområder for private utbyggere. Under forutsetning av at det gjøres en separat vurdering i det enkelte tilfellet, og at kostnadene for bygging av ledningsnett ikke blir så store at de fører til urimelig hopp i de kommunale avgiftene for vann og avløp, er dette en god ordning som bør vurderes i alle tettsteder hvor det er utbyggingsplaner nær kommunalt ledningsnett. Det er antagelig mest aktuelt i Prestfoss og på
5 Nerstad i det korte bildet. Det vil også bli flere abonnenter å fordele kostnadene på etter en slik utvidelse, og dette vil bidra positivt til drift av renseanleggene. 3. Refusjonsavtaler for merverdiavgift til private utbyggere hvor kommunen overtar teknisk infrastruktur. Dette er en nøytral metode å støtte private utbyggere av boligområder på. Med fullt utnyttet ordning vil dette gi utbygger et tilskudd på 25 % av bruttokostnadene til VA og veier. Momsavtaler kan gi et positivt forhandlingsklima med private utbyggere, og medvirke til at det er mulig å gjennomføre flere prosjekter enn uten slike avtaler. Kostnaden for kommunen vil ligge på administrasjonskostnader til ordningene. Som redegjort over er det to alternativer for refusjonsavtaler. Vi har ikke erfaring med noen av modellene i Sigdal fra tidligere. Dersom man sammenligner bruken av de to modellene for boligutbygging vil fordelen med anleggsbidragsmodellen være at utbygger får bedre økonomiske betingelser underveis i prosjektet, siden momsbelastningen avløftes fortløpende. Ved justeringsmodellen skjer dette først gjennom en 10-årsperiode, noe som gir en senere virkning og mindre likviditetseffekt. For kommunen vil fordelene med justeringsmodellen framfor anleggsbidragsmodellen, være at utbygger er byggherre og at kommunen overtar anleggene først etter ferdigstillelse. Kommunen vil dermed unngå risikoen det innebærer å være byggherre. Denne risikoen er omtalt som ulemper for anleggsbidragsmodellen nedenfor. Generelt kan man si at det som er ulemper med den ene modellen er fordeler med den andre og omvendt. Slik sett blir det å holde disse to alternativene opp imot hverandre. Ulemper med bruk av justeringsmodellen Den åpenbare ulempen ved bruk av justeringsmodellen er at avtalen må følges opp i en 10-års periode ved boligbygging. Dette innebærer at kommunale ressurser må tilordnes oppfølging over tilsvarende langt tidsperspektiv, og det fordrer at man har prosedyrer og rutiner slik at kommunen ikke blir skadelidende ved en eventuell utskifting av nøkkelpersonell og systemer underveis. Dokumentasjonskravet er strengt og må følges opp overfor avgiftsmyndighetene innen absolutte frister hvert år i 10 år. Man kan bli skyldig refundert merverdiavgift overfor myndighetene ved brudd på disse bestemmelsene. Det er dog mulig å avtale håndteringen av denne risikoen i avtaledokumentet, slik at utbygger «eier gjennomføring» og dermed også risikoen knyttet til kvaliteten på dokumentasjonen som ligger til grunn for avgiftsmyndighetenes vurdering. Videre kan skatte- og avgiftsreglene endre seg i løpet av en så vidt lang periode. Dette vil kunne få negative konsekvenser for kommunens rett til fradrag/refusjon. Kommunen har risikoen ved endret bruk i en 10 årsperiode. Kommunen kan risikere og ikke få refundert merverdiavgiften for hele perioden dersom bruken endrer seg fra bolig til andre formål. Ulemper ved bruk av anleggsbidragsmodellen Det vil kreve vesentlige ekstra ressurser i form av både tidsbruk og kompetanse for kommunen å følge opp anleggsbidragsmodellen. Antagelig må dette i så fall løses med kjøp av tjenester til innkjøpsprosessen, og til byggeledelse for bygging av vei og VA. Dersom ikke alt går som forutsatt under prosessen, kan bruk av anleggsbidragsmodellen videre innebære en betydelig økonomisk risiko for kommunen.
6 Siden det er et vilkår for lovlig å kunne benytte modellen at kommunen anses som en reell byggherre, innebærer det at utbyggingsprosjektet må konkurranseutsettes. Kommunene er bundet av regelverket for offentlige anskaffelser. En risiko ved dette er de konsekvenser et brudd på regelverket vil kunne få i form av klager, KOFA-behandling, erstatningskrav og eventuell etterfølgende rettssak i domstolene. Videre må kommunen delta i og følge opp byggeprosessen slik at dette skjer i henhold til kontrakt. Som byggherre vil kommunen i tillegg ha risikoen for feilaktig utførte entrepriser og etterfølgende rettslige tvister om slike reklamasjoner. En ulempe ved anleggsbidragsmodellen, sett fra utbyggers ståsted, oppstår hvis det skulle være forhold ved kommunens håndtering av infrastrukturbyggingen som forsinker utbyggers eget prosjekt. Har utbygger hånd om dette selv, så har utbygger selv kontroll på framdriften i prosjektet. Kommunen kan bli skadelidende ved endringer i skatte- og avgiftsreglene som vil kunne innebære en tilbakebetaling av merverdiavgift til Staten. Dette gjelder tilsvarende ved feiltolking av reglene. Noe av risikomomentene vil kunne overføres utbygger i momsavtalen, men det er betydelige behov for varsomhet slik at ikke kommunen havner i en situasjon der man i realiteten ikke lenger kan anses som byggherre. Da vil kommunen sitte igjen med momskostnaden. Økonomiske konsekvenser: Etterlevelse av modellene og de avtaler som gjøres mellom kommunen og utbygger skal ikke innebære noen økonomiske konsekvenser for kommunen, dersom alt går som forutsatt. Utbygger forplikter seg til å betale en viss prosentandel til kommunen til dekning av de kostnader som påløper for kommunen ved gjennomføring av avgiftsmodellene. Det er som påpekt imidlertidig ikke uten risiko for at avgiftsmyndighetene underkjenner praksisen, hvis denne ikke er i tråd med regelverket. Administrasjons vurdering er at alternativet med anleggsbidragsmodellen krever større administrasjonskostnader enn alternativet med justeringsmodellen. Samtidig gir anleggsbidragsmodellen raskere tilbakebetaling av merverdiavgiften til utbygger, og er antagelig mer attraktiv for utbygger i så måte. I dagens situasjon har vi ikke bemanning til å utføre innkjøpsprosess og byggeledelse i anleggsbidragsmodellen. Disse tjenestene må kjøpes i markedet, og vil spise opp noe av gevinsten for utbygger forutsatt at disse avtales dekket av utbygger gjennom andel av merverdiavgiftsrefusjon til kommunen. 4. Direkte tilskudd til utbyggere av boligområder Direkte tilskudd til private utbyggere vil i praksis være lite aktuelt ut fra prinsippet om likebehandling, og varierende økonomi i kommunen. Et annet alternativ som vil gi noe effekt er bruk av områdeplaner som gir regulering over flere eiendommer på samme tid. En områdeplan omfattes ikke av selvkost, og kommunen har ikke anledning til å sende regning for planarbeidet til tiltakshaverne innenfor området. En kunne for eksempel tenke seg en områdeplan for Nerstad som dekker de nye vedtatte boligområdene på Nerstad, og tilsvarende i Prestfoss. Ulempen med en områdeplan er kravet om kulturminneregistrering innenfor planområdet, som vil gi store kostnader. I praksis må en områdeplan derfor ofte begrenses i størrelse. Videre vil det ofte bli et spørsmål om gang- og sykkelvei til nye boligområder. I pressområder vil det være naturlig at dette ansvaret legges på utbygger i form av utbyggingsavtaler. I Sigdal vil dette som regel kunne velte økonomien i prosjektene. Finansiering av denne typen infrastruktur helt eller
7 delvis i samarbeid med for eksempel Fylkeskommunen langs fylkesveinettet kan være en nøytral form for tilskudd som gir en utløsende effekt for boligbygging på nye områder.
Kommunens bruk av momsavtaler - Anleggsbidragsmodellen og justeringsmodellen. Saksbehandler: Nils Erik Pedersen Saksnr.
Ås kommune Kommunens bruk av momsavtaler - Anleggsbidragsmodellen og justeringsmodellen Saksbehandler: Nils Erik Pedersen Saksnr.: 15/02511-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 20.08.2015 Kommunestyret
DetaljerÅs kommune. Saksutskrift. Kommunens bruk av momsavtaler - Anleggsbidragsmodellen og justeringsmodellen. Kommunestyrets behandling
Saksutskrift Kommunens bruk av momsavtaler - Anleggsbidragsmodellen og justeringsmodellen Saksbehandler: Nils Erik Pedersen Saksnr.: 15/02511-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 53/15 20.08.2015
DetaljerSAKSFREMLEGG KOMMUNENS EVENTUELLE BRUK AV AVTALER OM MERVERDIAVGIFT. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til
Behandles i: Formannskapet Kommunestyret KOMMUNENS EVENTUELLE BRUK AV AVTALER OM MERVERDIAVGIFT Dokumenter Dato Trykt vedlegg til SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER 1.1 Bakgrunn Follo-kommunene ønsker å
DetaljerForutsigbarhetsvedtak om utbyggingsavtaler, Hurdal kommune
Hurdal kommune Arkivsak: 2018/42-1 Arkiv: L00 Saksbehandler: Stig Nordli Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Plan- og næringsutvalget 18/55 Formannskapet 06.06.2018 18/64 Kommunestyret 13.06.2018 Forutsigbarhetsvedtak
DetaljerSaksansvarlig: Rita E. Moe Arkivsak 17/ 1104
Melhus kommune PRINSIPPSAK MOMSKOMPENSASJON I UTBYGGINGSAVTALER Saksansvarlig: Rita E. Moe Arkivsak 17/ 1104 Forslag til vedtak: I saker med politisk godkjente utbyggingsavtaler gir kommunestyret rådmannen
DetaljerSaksframlegg. Utbyggingsavtaler med private utbyggere - overføring av justeringsrett og -plikt etter merverdiavgiftsloven
Søgne kommune Arkiv: L80 Saksmappe: 2015/636-5574/2015 Saksbehandler: Ståle Øverland Dato: 11.02.2015 Saksframlegg Utbyggingsavtaler med private utbyggere - overføring av justeringsrett og -plikt etter
DetaljerHvordan spare MVA i byggeprosjekter
Hvordan spare MVA i byggeprosjekter #Oppdatert Tromsø 29. august 2018 «Merverdiavgiften skal ikke være en kostnad for næringsdrivende, uten der det følger av loven» Sitat fra Finansdepartementet v/avdelingsdirektør
DetaljerUtbyggingsavtaler og merverdiavgift
Utbyggingsavtaler og merverdiavgift Advokatfirmaet Grette DA advokatfullmektig Elisabeth Hansen elha@grette.no Tema Fradragsrett for merverdiavgift ved utbygging av boliger, etc. Både privat utbygger og
DetaljerUTBYGGINGSAVTALER OG MVA
UTBYGGINGSAVTALER OG MVA Advokat Siv Merethe Øveraasen 22. mars 2017 www.dlapiper.com 22. mars 2017 0 Dagens tema Om kommunen eller privat utbygger står for infrastrukturtiltak har betydning for merverdiavgiften.
DetaljerBruk av anleggsbidragsmodellen eller justeringsmodellen i utbyggingsavtaler
Namsos kommune Namsos bydrift Saksmappe: 2012/9054-7 Saksbehandler: Nils Hallvard Brørs Saksframlegg Bruk av anleggsbidragsmodellen eller justeringsmodellen i utbyggingsavtaler Utvalg Utvalgssak Møtedato
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /176 Kommunestyre /73
SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 28.11.2013 13/176 Kommunestyre 18.12.2013 13/73 Arkivsaksnr: 2013/5895 Klassering: Saksbehandler: Svein Åge Trøbakk / Trond Waldal AVTALER
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre
SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2013/5895 Klassering: Saksbehandler: Svein Åge Trøbakk / Trond Waldal AVTALER OM OVERFØRING AV JUSTERINGSRETT ETTER
DetaljerUtbyggingsavtaler. Trondheim 7. Februar 2017
Utbyggingsavtaler Trondheim 7. Februar 2017 Disposisjon Intro Hjemmelsgrunnlag Kommunestyrevedtak Potensiale Metodikk utredning kostnader Forholdet til regler om offentlig anskaffelse Befolkningsutviklingen
DetaljerKommunalteknikk og eiendom. Bruk av momsavtaler - anleggsbidragsmodellen og justeringsmodellen
Namsos kommune Kommunalteknikk og eiendom Saksmappe: 2016/2621-1 Saksbehandler: Nils Hallvard Brørs Saksframlegg Bruk av momsavtaler - anleggsbidragsmodellen og justeringsmodellen Utvalg Utvalgssak Møtedato
Detaljer17/97 17/3310 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL /100 17/2469 FOND TIL TURIST- OG FRILUFTSFORMÅL/ SØKNAD OM STØTTE TIL UTSIKTSRYDDING
SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 14.12.2017 Tid: 09:00 Det innkalles med dette til møte i Formannskapet Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr.
DetaljerNytt sykehus i Drammen, avtale med Helse Sør-Øst om mva-refusjon. Orientering til formannskapet 22. februar 2019
Nytt sykehus i Drammen, avtale med Helse Sør-Øst om mva-refusjon Orientering til formannskapet 22. februar 2019 Status og fremdrift - detaljreguleringsplan Mai 2018 - Varsel om oppstart av detaljreguleringsplan
DetaljerRISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak
RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2015/673-38 Arkiv: L12 Saksbeh: Camilla Trondsen Dato: 25.02.2016.2016 Valg av utbyggingsalternativ for Randheia Utv.saksnr Utvalg Møtedato 14/16 Formannskapet
DetaljerANLEGGSBIDRAGSMODELLEN PROSEDYREBESKRIVELSE
ANLEGGSBIDRAGSMODELLEN PROSEDYREBESKRIVELSE Veiledning for utbyggere, entreprenører/ leverandører som viser prosessen for etablering og gjennomføring av utbyggingsavtale med bruk av anleggsbidragsmodellen.
Detaljer17/15 Momskompensasjon Næringsforeninga v/egil Skjæveland, Frode Berge og Arild Sie orienterte om momskompensasjon.
Ordføraren Dato: 04.12.2015 Arkiv: 033 Vår ref (saksnr.): 2014000351-25 Journalpostid.: 2015030744 Dykkar ref.: MØTEREFERAT Sak: Referat frå møte i Jærrådet 4. desember 2015 Til stade Ordførar, varaordførar
DetaljerMØTEINNKALLING DEL 8 Kommunestyre
MØTEINNKALLING DEL 8 Møtetid: 04.05.2015 Invitasjon kl. 16:30 Innkalling kl. 18:00 Møtested: Rådhuset, møterom Fraunar Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet,
DetaljerANLEGGSBIDRAGSMODELLEN PROSEDYREBESKRIVELSE
ANLEGGSBIDRAGSMODELLEN PROSEDYREBESKRIVELSE Veiledning for utbyggere, entreprenører/ leverandører som viser prosessen for etablering og gjennomføring av utbyggingsavtale med bruk av anleggsbidragsmodellen.
DetaljerANLEGGSBIDRAGSMODELLEN PROSEDYREBESKRIVELSE
ANLEGGSBIDRAGSMODELLEN PROSEDYREBESKRIVELSE Veiledning for utbyggere, entreprenører/ leverandører som viser prosessen for etablering og gjennomføring av utbyggingsavtale med bruk av anleggsbidragsmodellen.
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Oddvar Kristian Konst MERVERDIAVGIFT - AVTALE OM RETT TIL JUSTERING OG OVERFØRING AV DISPOSISJON AV MVA TIL PRIVAT
SAKSFREMLEGG Saksnummer: 16/420-1 Arkiv: L80 Saksbehandler: Oddvar Kristian Konst Sakstittel: MERVERDIAVGIFT - AVTALE OM RETT TIL JUSTERING OG OVERFØRING AV DISPOSISJON AV MVA TIL PRIVAT Planlagt behandling:
DetaljerMomsrefusjon for vei, vann og avløp i utbyggingsområder
Momsrefusjon for vei, vann og avløp i utbyggingsområder Boligfelt infrastruktur (vva-anlegg) MVA på infrastruktur Det er 25% mva på opparbeidelseskost på anlegget. Refusjon av mva? Når kommunen er byggherreà
Detaljer2. Sørum kommunes kostnader med å administrere ordningen, i tillegg til et risikopåslag, skal som et minimum dekkes av kommunens kontraktspart.
Arkivsak-dok. 15/03661-1 Saksbehandler Anita Sandnes Saksgang Økonomi- og administrasjonsutvalget Kommunestyret Møtedato BOLIGPROSJEKTER - MERVERDIAVGIFT - JUSTERINGSMODELLEN Rådmannens innstilling: 1.
DetaljerAlexander With jobber som advokat, partner og leder av avgiftsavdelingen i Deloitte Advokatfirma. Han bistår regelmessig både kommuner og private
Alexander With jobber som advokat, partner og leder av avgiftsavdelingen i Deloitte Advokatfirma. Han bistår regelmessig både kommuner og private utbyggere med avgiftsrettslige spørsmål- særlig knyttet
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato. Oppføring av boliger med kommunal tildelingsrett på Lundskogen - valg av utbyggingsmodell og salg av tomt
TYDAL KOMMUNE Arkiv: L71 Arkivsaksnr: 2016/103-4 Saksbehandler: Grete Sandvik Græsli Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Oppføring av boliger med kommunal tildelingsrett
DetaljerSaken ble fremmet i mai 2013, men ble utsatt av formannskapet ut fra ønske om et mer omforent og bredere grunnlag før endelig behandling.
INGENIØRVESENET Vei- og prosjektavdelingen Dato 8. januar 2014 Saksnr.: 201210788-18 Saksbehandler Per Kjelsaas Saksgang Møtedato Byutviklingsstyret 30.01.2014 Formannskapet 19.02.2014 Bystyret 12.03.2014
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Sigdal kommune gjør vedtak etter plan og bygningslovens 17-2 om innføring av utbyggingsavtaler for områder og formål angitt nedenfor.
SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: 143 Arkivsaksnr.: 16/3029 UTBYGGINGSAVTALER OG INFRASTRUKTURFOND Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune gjør vedtak etter plan og
DetaljerE j; = 1 e Avtale om anleggsbidrag A L al! L... f' mellom. Neslia Øvre AS. (org. nr ) Adresse: Vangsvegen ROSENDAL.
" Emne-rad kommune i 7-3 JUN! 29 " E j; = 1 e Avtale om anleggsbidrag A L al! L... f' x/å *:., ->T:~ ( l ; mellom Neslia Øvre AS (org. nr. 995 810 344) Adresse: Vangsvegen 13 5470 ROSENDAL "Utbygger" 08
DetaljerSIGDAL KOMMUNE MØTEPROTOKOLL SIGDAL KOMMUNE
SIGDAL KOMMUNE MØTEPROTOKOLL SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Formannskapet Møtedato: 14.12.2017 TILSTEDE PÅ MØTET Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Anne Kristine Norman Nestleder Kjell Tore
DetaljerNOTAT JUSTERING AV INNGÅENDE MERVERDIAVGIFT OG MERVERDIAVGIFTSKOMPENSASJON REGNSKAPSMESSIG BEHANDLING
NOTAT JUSTERING AV INNGÅENDE MERVERDIAVGIFT OG MERVERDIAVGIFTSKOMPENSASJON REGNSKAPSMESSIG BEHANDLING Fastsatt av styret i Foreningen GKRS 20.09.2012, med endringer senest 22.06.2017. 1. Innledning og
DetaljerAnleggsbidragsmodell eller justeringsreglene- i hvilke situasjoner er de ulike modellene best egnet?
Moms ved oppføring av kommunal infrastruktur - Del II Anleggsbidragsmodell eller justeringsreglene- i hvilke situasjoner er de ulike modellene best egnet? Advokat Alexander With E-post: awith@deloitte.no
DetaljerFastsettelse av tilknytningsgebyr
Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2014/30-6-231 Elin Dolmseth 06.05.2014 Fastsettelse av tilknytningsgebyr Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 37/14 27.05.2014 Lokalstyret 38/14 17.06.2014
DetaljerSaksbehandler: Morten Sørensen Arkiv: 149 Arkivsaksnr.: 15/2019. Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Morten Sørensen Arkiv: 149 Arkivsaksnr.: 15/2019 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015 PRINSIPPSAK OM JUSTERINGSAVTALER FOR MERVERDIAVGIFT KNYTTET
DetaljerAVTALE OM MOMSREFUSJON NAVN PÅ UTBYGGINGSOMRÅDE
AVTALE OM MOMSREFUSJON NAVN PÅ UTBYGGINGSOMRÅDE JANUAR 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE BESKRIVELSE AV MOMSREFUSJON AVTALE OM TILBAKEBETALING AV MERVERDIAVGIFT MELLOM UTBYGGER OG KOMMUNE AVTALE OM OVERDRAGELSE
DetaljerNB! Arbeidsmøte vedrørende kommuneplan etter formannskapsmøte (Klokken 12.30).
Porsanger kommune Porsáŋggu gielda Porsangin komuuni Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhuset - Kommunestyresalen Dato: 10.04.2019 Tidspunkt: 12:00 Forfall meldes til offentlig servicekontor
DetaljerForholdet til avgiftsreglene, skatt og regelverket for offentlige anskaffelser
Forholdet til avgiftsreglene, skatt og regelverket for offentlige anskaffelser NE KUNNSKAP desember 2011 Hallgeir Østrem Innhold - introduksjon til enkelte hovedspørsmål Innledning Bakgrunn Problemstilling
DetaljerUtbyggingsavtaler Erfaringer med anleggsbidragsmodellen. Foto: Carl-Erik Eriksson
Utbyggingsavtaler Erfaringer med anleggsbidragsmodellen Foto: Carl-Erik Eriksson Innledning Ragnhild Børmer, avdelingsleder Lovforvaltningsavdelingen ved Eierskapsenheten i Trondheim kommune Eierskapsenheten
DetaljerInnkalling til møte i Kommunestyret 12.12.2013 kl. 13:00 på Kommunestyresalen, Skaun rådhus.
Innkalling til møte i Kommunestyret 12.12.2013 kl. 13:00 på Kommunestyresalen, Skaun rådhus. TILLEGGSSAK TIL BEHANDLING: 87/13: INFRASTRUKTURFOND Varamedlemmer møter etter nærmere varsel. Forfall meldes
DetaljerUtbyggingsavtaler og merverdiavgift. Fra Kluge: advokat Torgils Bryn e.post: tb@kluge.no Tlf: 95 17 26 00 20. september 2007
Utbyggingsavtaler og merverdiavgift Fra Kluge: advokat Torgils Bryn e.post: tb@kluge.no Tlf: 95 17 26 00 20. september 2007 Hovedlinjer i merverdiavgiftsloven vedr fast eiendom. Utgangspunktet er at all
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Øyvind Toft Arkiv: 220 L80 Arkivsaksnr.: 16/321-1 Klageadgang: Nei
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øyvind Toft Arkiv: 220 L80 Arkivsaksnr.: 16/321-1 Klageadgang: Nei UTBYGGINGSAVTAOE Administrasjonssjefens innstilling: Leirfjord kommune ønsker å benytte
DetaljerGjennomføring av reguleringsplaner, virkemidler og verktøy. Erfaringer fra Trondheim kommune
Gjennomføring av reguleringsplaner, virkemidler og verktøy. Erfaringer fra Trondheim kommune Innledning Trondheim kommune har lang praksis for å bruke utbyggingsavtaler Avtalens formål, avklare fire hovedspørsmål:
DetaljerSaksbehandler: Per Georg Svingen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 17/80
Saksbehandler: Per Georg Svingen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 17/80 VA - HAFJELL SØR - FINANSIERINGSMODELL Vedlegg: -Rådmannens forslag til økonomiplan for investeringer for VA 2017-2020 -Oversiktsplan(foreløpig
Detaljermellom Kvinnherad Handballklubb org. nr Adresse: Sundsvegen 87 "Utbygger" Kvinnherad kommune org.nr Adresse:
Y}? {H 1 *7wr'r3.\Z4 :"é7a_cii.r.-w file 1.6 UKT. 231 Avtale om anleggsbidrag b.:k: C; i «L :: mellom Kvinnherad Handballklubb org. nr.993 600 989 Adresse: Sundsvegen 87 5450 Sunde i Sunnhordland "Utbygger"
DetaljerGjennomføringsmodeller for utbygging av infrastruktur særlig om mva-utfordringer
Gjennomføringsmodeller for utbygging av infrastruktur særlig om mva-utfordringer Anne Sofie Bjørkholt Estate konferanse 8. oktober 2015 Områdeplan er nå hovedregelen i pbl. - Et tvunget økonomisk fellesskap
DetaljerUTBYGGINGSAVTALE FOR LYDERHORNSLIEN SØR
Saksnr: 201418300-16 Saksbehandler: ELTO Delarkiv: ESARK-510 Dato: 12. desember 2014 UTBYGGINGSAVTALE FOR LYDERHORNSLIEN SØR Utbygger: JM Norge AS 1 1. PARTER Denne utbyggingsavtalen gjelder mellom Bergen
DetaljerNOTAT JUSTERING AV INNGÅENDE MERVERDIAVGIFT OG MERVERDIAVGIFTSKOMPENSASJON REGNSKAPSMESSIG BEHANDLING
NOTAT JUSTERING AV INNGÅENDE MERVERDIAVGIFT OG MERVERDIAVGIFTSKOMPENSASJON REGNSKAPSMESSIG BEHANDLING Fastsatt av styret i Foreningen GKRS 20.09.2012, med endringer 18.09.2013 og 23.04.2015 1. Innledning
DetaljerUtbyggingsavtaler og merverdiavgift. Fra Kluge: advokat Torgils Bryn e.post: tb@kluge.no Tlf: 55 55 94 40 / 95 17 26 00 28 august 2008
Utbyggingsavtaler og merverdiavgift Fra Kluge: advokat Torgils Bryn e.post: tb@kluge.no Tlf: 55 55 94 40 / 95 17 26 00 28 august 2008 Hovedlinjer i merverdiavgiftsloven vedr fast eiendom. Utgangspunktet
DetaljerUtbyggingsavtaler og merverdiavgift Norsk Kommunalteknisk Forening Oslo, den 22. mai 2012
Utbyggingsavtaler og merverdiavgift Norsk Kommunalteknisk Forening Oslo, den 22. mai 2012 Advokat Torgils Bryn, e-post: tb@kluge.no, mob 95 17 26 00 1 24 May 2012 2 Hvem skal betale for infrastrukturen?
DetaljerDato: Notatet i dag er å anse som en oppsummering av hvor saken står i dag, og synliggjøre de veivalg som en kommer til å måtte ta.
Notat Til: Lokalstyret Fra: Administrasjonen Deres referanse: Vår referanse: 2015/228-7-145 Saksbehandler: Kjersti Holte Dato: 13.05.2015 Notat om finansieringsløsninger for infrastruktur Bakgrunn KRD
DetaljerUtvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Arbeidsutvalget Moss og Rygge /19 Fellesnemnd Moss og Rygge /19
Saksutredning Forutsetning for bruk av utbyggingsavtaler, plan- og bygningslovens 17-2 (Forutsigbarhetsvedtak) Saksbehandler: Ann-Janette Hansen Dato: 03.06.2019 Arkivref.: 19/32870/ Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr.
DetaljerRefusjon av merverdiavgift ved utbygging av VA-anlegg. Advokat Maj Hines Grape
Refusjon av merverdiavgift ved utbygging av VA-anlegg Advokat Maj Hines Grape MVA-regelverket Innenfor avgiftsområdet: Utgående MVA og fradragsrett inngående MVA Fritatt omsetning: Ikke utgående MVA, men
DetaljerSaksnr. Utvalg Møtedato 121/17 Hovedutvalg for miljø- og plansaker
Arkiv: FA - L80, TI - &01 Arkivsak: 17/8179-1 Saksbehandler: Karl Ludvig Sørensen Dato: 10.05.2017 Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 121/17 Hovedutvalg for miljø- og plansaker 14.06.2017 Utbyggingsavtale
DetaljerUtbyggingsavtale felt B5 og B6.5. Formannskapet
Utbyggingsavtale felt B5 og B6.5 Formannskapet 5.3.2019 Plan- og bygningslovens rammer for utbyggingsavtaler Pbl kapittel 17: Lovfastsatte skranker om hva man lovlig kan inngå utbyggingsavtale om Sentrale
DetaljerANLEGGSBIDRAGSMODELLEN PROSEDYREBESKRIVELSE
ANLEGGSBIDRAGSMODELLEN PROSEDYREBESKRIVELSE Veiledning for utbyggere, entreprenører/ leverandører som viser prosessen for etablering og gjennomføring av utbyggingsavtale med bruk av anleggsbidragsmodellen.
DetaljerUtbyggingsavtaler for Strandholmen Sør og Nord - framforhandlet avtaleutkast til godkjenning - bevilgning
Holmestrand kommune Saksbehandler: Jan Endre Aasmundtveit telefon: 33 06 41 82 JournalpostID 16/124 ArkivsakID 13/3949 Arkivkode PlanID - 2012012, PlanID - 2012022, K2 - L81, K3 - &01 Utbyggingsavtaler
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Mjøs Arkiv: L81 Arkivsaksnr.: 15/1908 UTBYGGINGSAVTALE VIKERSUND SENTRUM NORD
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Mjøs Arkiv: L81 Arkivsaksnr.: 15/1908 UTBYGGINGSAVTALE VIKERSUND SENTRUM NORD Rådmannens innstilling: Modum kommune som plan- og bygningsmyndighet godkjenner utbyggingsavtale
DetaljerForlengelse av Ragnis veg inkl. detaljplanlegging, prosjektering og klargjøring av nye tomter gjennomføres i 2012. Forventet kostnad kr. 2.000.
VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Olav Nordsjø Tlf: 75 10 18 84 Arkiv: L81 Arkivsaksnr.: 12/492-1 ANDÅS BOLIGFELT - ETAPPE 2 PLANLEGGING, PROSJEKTERING OG OPPSTART AV ARBEIDER Rådmannens forslag til vedtak:
DetaljerSaksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 9/13 Formannskapet 16.01.2013
Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2005/10-807/2013 Saksbehandler: Dag Arntsen Dato: 08.01.2013 Saksframlegg Planlegging av tekniske anlegg - finansiering Utv.saksnr Utvalg Møtedato 9/13 Formannskapet
DetaljerUTBYGGINGSAVTALE TRINN 1 FOR FINANSIERING AV FONDSTILTAK I OMRÅDE BØRSA. Mellom
f{]'{l SKAUN KOMMUNE UTBYGGINGSAVTALE TRINN 1 FOR FINANSIERING AV FONDSTILTAK I OMRÅDE BØRSA Mellom Grunneier/ utbygger..................., som eier av gnr.... bnr..., innunder KIF-område i Børsa Vest
DetaljerUTBYGGINGSAVTALE. for utbygging av Gjømstunet i Melhus kommune. mellom. Heimdal Sag Prosjekter AS (Org nr 982 793 696) og
Revisjon 24.6.2015 1 UTBYGGINGSAVTALE for utbygging av Gjømstunet i Melhus kommune. mellom Heimdal Sag Prosjekter AS (Org nr 982 793 696) og Melhus kommune (org. nr. 938 726 027) heretter kalt kommunen.
DetaljerFlorelandet Nord Offentlig veiutløsning vest UTBYGGINGSAVTALE. FOR Gbnr. 26/33 mfl. i Flora kommune MELLOM
Florelandet Nord Offentlig veiutløsning vest UTBYGGINGSAVTALE FOR Gbnr. 26/33 mfl. i Flora kommune MELLOM Fjord Base AS (ORG. NR. 939 535 977) (heretter «Utbygger») OG FLORA KOMMUNE (ORG. NR. 935 473 578)
DetaljerUtbyggingsavtale for utbygging av Hanekleiva Næringsområde ved bruk av anleggsbidragsmetoden, del av GNR 12 BNR 1 samt GNR 12 BNR 4 i Sande kommune
Utbyggingsavtale for utbygging av Hanekleiva Næringsområde ved bruk av anleggsbidragsmetoden, del av GNR 12 BNR 1 samt GNR 12 BNR 4 i Sande kommune I forbindelse med utbygging av Hanekleiva Næringsområde
DetaljerAVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE OG STATENS VEGVESEN
Saksnr: 201107449-180 Saksbehandler: ELTO Delarkiv: ESARK-510 Dato: 29. april 2013 AVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE OG STATENS VEGVESEN REALISERING AV VEGTILTAKENE VR5, V6, VR4 OG V8, JF REGULERINGSPLANENE
DetaljerUTKAST Avtale om overføring av justeringsrett for vann- og avløpsanlegg
UTKAST Avtale om overføring av justeringsrett for vann- og avløpsanlegg mellom Trysilhus Areal org nr. 985 304 084 ( Overdrageren ) Albums gate 15 3016 DRAMMEN og Rygge kommune, org. nr. 959 272 492 (
DetaljerUtbyggingsavtale - Grefsrud - Holmestrand - framforhandlet forslag til godkjenning
Holmestrand kommune Saksbehandler: Jan Endre Aasmundtveit telefon: 33 06 41 82 JournalpostID 17/8513 ArkivsakID 16/3651 Arkivkode PlanID - 2014024, K2 - L12 Utbyggingsavtale - Grefsrud - Holmestrand -
DetaljerUTBYGGINGSAVTALE MELLOM. Aasheim Bygg og Eiendomsprosjekt AS, eier av gnr/bnr 93/22 (betegnet utbygger) Org nr. 998 700 752
UTBYGGINGSAVTALE Utkast revidert 27.5.2013/Nannestad kommune/rs MELLOM Aasheim Bygg og Eiendomsprosjekt AS, eier av gnr/bnr 93/22 (betegnet utbygger) Org nr. 998 700 752 OG Nannestad kommune (betegnet
DetaljerUtbyggingsavtale for «Skiljåsaunet»
1 FORELØPIG!!!!!! Utbyggingsavtale for «Skiljåsaunet» Overhalla den 2.05.19 2 Denne avtalen er inngått mellom: Ingunn og Kjetil Øvereng org. nor NO MVA. heretter kalt utbygger og Overhalla kommune org.
DetaljerTYDAL KOMMUNE. Saksframlegg. Forutsigbarhetsvedtak i Tydal kommune. Utvalg Utvalgssak Møtedato
TYDAL KOMMUNE Arkiv: L80 Arkivsaksnr: 2015/1193-4 Saksbehandler: Hilde R. Kirkvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal, miljø og teknikk Formannskapet Kommunestyret Forutsigbarhetsvedtak
DetaljerAVTALE. om overføring av rett til. justering av MVA. om disponering av. justert merverdiavgift
AVTALE om overføring av rett til justering av MVA og om disponering av justert merverdiavgift 1. Avtalepartene [*] AS) Adr.: [*] Org. nr.: [*] heretter benevnt som Utbygger og Hordaland fylkeskommune Adr.:
DetaljerUTBYGGINGSAVTALE FOR GJENNOMFØRING AV OMRÅDEREGULERING FOR HANEKLEIVA NÆRINGSOMRÅDE ØST, DELOMRÅDE 2 I SANDE KOMMUNE
UTBYGGINGSAVTALE FOR GJENNOMFØRING AV OMRÅDEREGULERING FOR HANEKLEIVA NÆRINGSOMRÅDE ØST, DELOMRÅDE 2 I SANDE KOMMUNE Denne avtale (Avtalen) er inngått den mellom (1) SANDE KOMMUNE (938 971 471) («Kommunen»)
DetaljerUtbyggingsavtale Vikersund sentrum nord Utkast, datert
Utbyggingsavtale Vikersund sentrum nord Utkast, datert 15.05.2015. 1 Generelt Denne utbyggingsavtalen omfatter alt areal som omfattes områdereguleringsplan for Vikersund sentrum nord i Modum, jf. kart
DetaljerUtkast til Avtale om bygging av leiligheter i Krøderen sentrum område under regulering kalt BFS 1, BFS 2, BFS 3 (leiligheter Krøderen)
Utkast til Avtale om bygging av leiligheter i Krøderen sentrum område under regulering kalt BFS 1, BFS 2, BFS 3 (leiligheter Krøderen) 1 Generelt Det er inngått avtale om bygging av leiligheter på tomteområde
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Vedlegg i saken: Utbyggingsavtale Vedlegg 1 kart som viser område som inngår i utbyggingsavtalen Opsjonsavtale Blåfjell boligfelt
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frank Holdal Arkiv: L80 Arkivsaksnr.: 16/1826 Godkjenning av utbyggingsavtale for Blåfjell boligfelt, Ørnes Rådmannens innstilling: 1. Det er fremforhandlet en utbyggingsavtale
DetaljerUtbyggingsavtale mellom Malvik kommune. og Hommelvik panorama AS. Vedrørende. Utbygging av Hommelvik panorama.
Utbyggingsavtale mellom Malvik kommune og Hommelvik panorama AS Vedrørende Utbygging av Hommelvik panorama. 1. AVTALENS PARTER. 1.1. Avtalens parter er Malvik kommune, nr 971 035 560 («Kommunen») og Hommelvik
DetaljerTilleggsinnkalling av Formannskapet
OSTERØY KOMMUNE Tilleggsinnkalling av Formannskapet Møtedato: 25.03.2015 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 14:30 Eventuelle forfall må meldast til Bente Skjerping per tlf. 56192100,
DetaljerUTBYGGINGSAVTALER NES KOMMUNE UTREDNING AV SAK KS-16/14
Arkivsak-dok. 14/00264-6 Saksbehandler Anders Guton Halland Saksgang Kommunestyret UTBYGGINGSAVTALER NES KOMMUNE UTREDNING AV SAK KS-16/14 Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Rapport fra Asplan Viak
DetaljerUtbyggingsavtaler Rettslige rammer og utfordringer NKF, Bergen 21. oktober 2008
Utbyggingsavtaler Rettslige rammer og utfordringer NKF, Bergen 21. oktober 2008 KS Advokatene v/ advokat Øyvind Renslo Rettsgrunnlagsproblemet Det ulovfestede krav om at kommunen må ha rettslig grunnlag
DetaljerUtvalg Møtedato Saksnummer Kommunalutvalg for næringsutvikling, teknikk og miljø /07 Kommunestyret /07
Side 1 av 6 Horten kommune Vår ref. 07/14208 07/1543-3 / FA-L80 Saksbehandler: Tore Siljan Utbyggingsavtaler - prinsippavklaring Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunalutvalg for næringsutvikling, teknikk
DetaljerUTBYGGINGSAVTALE STUBBENGMOEN, FORELØPIGE DRØFTINGER
Arkivsaksnr.: 13/706-7 Arkivnr.: Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold UTBYGGINGSAVTALE STUBBENGMOEN, FORELØPIGE DRØFTINGER Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling:
DetaljerÅRSMELDING FOR GRIMSTAD BOLIG- OG TOMTEUTVIKLING KF
ÅRSMELDING FOR GRIMSTAD BOLIG- OG TOMTEUTVIKLING KF Vedtatt reguleringsplan på Omre - markert med farger Lagerbygg oppført i 2017 i Østerskogen på den nye parsellen på Lid-tomten Grimstad bolig- og tomteutvikling
DetaljerSpredt avløp - praktisering av politisk vedtak. tilknytning til offentlig avløp
tilknytning til offentlig avløp BAKGRUNN: Politisk sak 61/14 «Prosjekt spredt avløp» Med følgende vedtak: 1 Tilsynsrapport for tilstand på utvalgte private avløpsanlegg i Asker tas til orientering. 2 Følgende
DetaljerUTBYGGINGSAVTALE MELLOM SKOROAVAS GRUBER AS (UB) NAMSSKOGAN KOMMUNE (NK)
UTBYGGINGSAVTALE MELLOM SKOROAVAS GRUBER AS (UB) OG NAMSSKOGAN KOMMUNE (NK) 1. GENERELT 1.1.1 Avtalens parter Skorovas Gruber AS (UB) Org.nr. 998876761 (Utbygger - videre nevnt som UB) og Namsskogan kommune
DetaljerTil behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Miljøutvalget Formannskapet
Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2018/475 Arkiv: Saksbehandler: Einar Jørstad Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Miljøutvalget Formannskapet Selvkost vann og avløp - planlegging av
DetaljerVALG AV ANSKAFFELSESSTRATEGI FOR NY BARNESKOLE PÅ ALGARHEIM
ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 100/16 Hovedutvalg for overordnet planlegging 03.05.2016 46/16 Kommunestyret 10.05.2016 VALG AV ANSKAFFELSESSTRATEGI FOR NY BARNESKOLE PÅ ALGARHEIM
DetaljerUtbyggingsavtale Vikersund sentrum nord
Utbyggingsavtale Vikersund sentrum nord 1 Generelt Denne utbyggingsavtalen omfatter alt areal som omfattes områdereguleringsplan for Vikersund sentrum nord i Modum, jf. kart i vedlegg 1. Planen er vedtatt
DetaljerSaksframlegg. Utbyggingsavtale til Områderegulering for Myra-Tebo. Utlegging for høring
Saksframlegg Utbyggingsavtale til Områderegulering for Myra-Tebo. Utlegging for høring Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jon Gunnar Weng 16/787 Saksnr Utvalg Type Dato 05/2017 Formannskap PS 26.01.2017 10/2017
DetaljerUTBYGGINGSAVTALE. For. Veldrebakken boligfelt
UTBYGGINGSAVTALE For Veldrebakken boligfelt Mellom Larvik kommune, nedenfor kalt kommunen, på den ene side og Veldrebakken AS, org. nr. 986 879 501 kalt utbyggeren, på den annen side er det inngått følgende
DetaljerUTKAST Avtale om overføring av justeringsrett for veianlegg og grøntanlegg
UTKAST Avtale om overføring av justeringsrett for veianlegg og grøntanlegg mellom Trysilhus Areal org nr. 985 304 084 ( Overdrageren ) Albums gate 15 3016 DRAMMEN og Rygge kommune, org. nr. 959 272 492
DetaljerAVTALE OM OVERDRAGELSE AV JUSTERINGSPLIKT OG JUSTERINGSRETT FOR MERVERDIAVGIFT VED OVERTAKELSE AV INFRASTRUKTURANLEGG
AVTALE OM OVERDRAGELSE AV JUSTERINGSPLIKT OG JUSTERINGSRETT FOR MERVERDIAVGIFT VED OVERTAKELSE AV INFRASTRUKTURANLEGG Mellem Holmskau Rental AS Org. nr. 991 273 166 Postboks 206 1661 Rolvs(l)y heretter
DetaljerUTBYGGINGSAVTALE FOR SUNDLAND mellom. Drammen kommune ( DK ), org. nr og Rom Eiendom AS ( Rom ), org.nr
UTBYGGINGSAVTALE FOR SUNDLAND mellom Drammen kommune ( DK ), org. nr. 939 214 895 og Rom Eiendom AS ( Rom ), org.nr. 980 374 505 Forslag 2.12.2014, rev. 18.5.2015 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN 1.1 Bakgrunn
DetaljerKMVA 8705 Klager. Ingress: KMVA Klagenemndas avgjørelse av 26. oktober 2015 Klager, org.nr. xxx xxx xxx. Klagenemnda opphevet innstillingen.
KMVA 8705 Klager Ingress: KMVA 8705. Klagenemndas avgjørelse av 26. oktober 2015 Klager, org.nr. xxx xxx xxx Klagedato: 17. april 2015 Klagenemnda opphevet innstillingen. Saken gjelder: Tilbakeføring av
DetaljerUTBYGGINGSAVTALE. for. Risøystranda
UTBYGGINGSAVTALE for Risøystranda Mellom Larvik kommune, nedenfor kalt kommunen, på den ene side og Sverre Rye Sundsten (utbygger) og AS Johs. Grønseth & Co (grunneier), nedenfor kalt utbygger som fellesbetegnelse
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212 FORSLAG TIL NY HUSLEIEAVTALE MELLOM SIGDAL KOMMUNE OG DE PRIVATE BARNEHAGENE Rådmannens forslag til vedtak: Forslag
DetaljerNOTAT - JUSTERING AV INNGÅENDE MERVERDIAVGIFT OG MERVERDIAVGIFTSKOMPENSASJON - REGNSKAPSMESSIG BEHANDLING
NOTAT Regnskapsmessig behandling av justert merverdiavgift NOTAT - JUSTERING AV INNGÅENDE MERVERDIAVGIFT OG MERVERDIAVGIFTSKOMPENSASJON - REGNSKAPSMESSIG BEHANDLING Fastsatt av styret i Foreningen GKRS
DetaljerArild Øien, Oppegård kommune - Jeg er leder av en tverrfaglig planavdeling i Oppegård som heter samfunnsutvikling. Jeg har blant annet jobbet med
Arild Øien, Oppegård kommune - Jeg er leder av en tverrfaglig planavdeling i Oppegård som heter samfunnsutvikling. Jeg har blant annet jobbet med blant annet utbyggingsavtaler, regulering, kommuneplan,
DetaljerMØTEINNKALLING Kommunestyret
Klæbu kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 06.02.2014 Tid: 16:00-00:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes
DetaljerGENERELLE RETNINGSLINJER FOR KOMMUNALT INFRASTRUKTURFOND
GENERELLE RETNINGSLINJER FOR KOMMUNALT INFRASTRUKTURFOND BØRSA 19.05.16 1 Formål med generelle retningslinjer for kommunalt infrastrukturfond Generelle retningslinjer for kommunalt infrastrukturfond, KIF,
Detaljer