SAKSPROTOKOLL - PRINSIPPSAK OM JUSTERINGSAVTALER FOR MERVERDIAVGIFT KNYTTET TIL OPPARBEIDELSE AV KOMMUNAL INFRASTRUKTUR

Transkript

1 SAKSPROTOKOLL - PRINSIPPSAK OM JUSTERINGSAVTALER FOR MERVERDIAVGIFT KNYTTET TIL OPPARBEIDELSE AV KOMMUNAL INFRASTRUKTUR Kommunestyret behandlet saken den , saksnr. 80/15 Behandling: Ordfører foreslo at saken utsettes i påvente av samordning med nabokommuner. Utsettelsesforslaget enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes.

2 SAKSPROTOKOLL - PRINSIPPSAK OM JUSTERINGSAVTALER FOR MERVERDIAVGIFT KNYTTET TIL OPPARBEIDELSE AV KOMMUNAL INFRASTRUKTUR Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 110/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Karmøy kommune skal bruke justeringsavtale som avtalemodell ved inngåelse av avtaler om kompensasjon av merverdiavgift når privat utbygger opparbei-der kommunal infrastruktur. 2. Ved justeringsavtale som innebærer justeringsrett skal fordeling av samlet merverdiavgift som blir tilbakebetalt fra staten knyttet til opparbeidet kommu-nal infrastruktur fordeles med 50 % til kommunen og 50 % til privat utbygger. Tilskudd som dekker andel som skal tilhøre privat utbygger utbetales årlig et-terskuddsvis for hvert år av justeringsperioden. 3. Kommunestyret vedtar at ved justeringsavtale som innebærer justeringsrett knyttet til opparbeidet kommunal infrastruktur skal kommunen kompenseres med et administrasjonsgebyr på kroner Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å inngå justeringsavtaler i tråd med vedtaket i denne saken. 5. Ordningen skal evalueres innen 30. juni 2017.

3 SAKSPROTOKOLL - PRINSIPPSAK OM JUSTERINGSAVTALER FOR MERVERDIAVGIFT KNYTTET TIL OPPARBEIDELSE AV KOMMUNAL INFRASTRUKTUR Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 77/15 Behandling: Vedtak: Saken ble trukket før møtet ble satt.

4 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Morten Sørensen Arkiv: 149 Arkivsaksnr.: 15/2019 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet Formannskapet Kommunestyret Kommunestyret PRINSIPPSAK OM JUSTERINGSAVTALER FOR MERVERDIAVGIFT KNYTTET TIL OPPARBEIDELSE AV KOMMUNAL INFRASTRUKTUR Rådmannens forslag til vedtak: 1. Karmøy kommune skal bruke justeringsavtale som avtalemodell ved inngåelse av avtaler om kompensasjon av merverdiavgift når privat utbygger opparbei-der kommunal infrastruktur. 2. Ved justeringsavtale som innebærer justeringsrett skal fordeling av samlet merverdiavgift som blir tilbakebetalt fra staten knyttet til opparbeidet kommu-nal infrastruktur fordeles med 50 % til kommunen og 50 % til privat utbygger. Tilskudd som dekker andel som skal tilhøre privat utbygger utbetales årlig et-terskuddsvis for hvert år av justeringsperioden. 3. Kommunestyret vedtar at ved justeringsavtale som innebærer justeringsrett knyttet til opparbeidet kommunal infrastruktur skal kommunen kompenseres med et administrasjonsgebyr på kroner Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å inngå justeringsavtaler i tråd med vedtaket i denne saken. 5. Ordningen skal evalueres innen 30. juni 2017.

5 SAKSFRAMSTILLING PRINSIPPSAK OM JUSTERINGSAVTALER FOR MERVERDIAVGIFT KNYTTET TIL OPPARBEIDELSE AV KOMMUNAL INFRASTRUKTUR Sammendrag Med hjemmel i plan og bygningsloven vil private utbyggere bli påført kostnader i forbindelse med krav om opparbeidelse av kommunal infrastruktur som veier, vann og avløpsanlegg og friareal. En privat aktør vil måtte dekke disse kostnadene uavhengig av om en bygger ut krav til opparbeidet kommunal infrastruktur selv eller om utbyggingsjobben utføres av kommunen. Sett i forhold til rammevilkår knyttet til merverdiavgift ved utbygging av kommunal infrastruktur, vil kommunen stå i en fordelaktig situasjon sammenlignet med private utbyggere. Dersom kommunen bygger ut infrastruktur til eget bruk, vil kommunen få refundert utgiftene til merverdiavgift gjennom merverdiavgiftskompensasjonsordningen. Og dersom kommunen bygger ut vann og avløpsanlegg, vil kommunen få fradrag for inngående merverdiavgift. Normalt vil ikke private utbyggerne ha de samme mulighetene for tilbakebetaling av merverdiavgift eller fradrag for merverdiavgift. Imidlertid har skattemyndighetene gjennom to bindende forhåndsuttalelser (BFU-er) laget to ulike avtalemodeller som medfører at en privat aktør gis bedre rammevilkår knyttet til merverdiavgift ved utbygging av kommunal infrastruktur dersom en inngår avtale med kommunen. De to avtalemodellene som skattemyndighetene gir åpning for er anleggsbidragsmodellen og justeringsmodellen. Anleggsbidragsmodellen medfører at kommunen er byggherre, og at kommunen får refundert sine investeringsutgifter fra en privat utbygger. Justeringsavtalemodellen medfører at en privat utbygger selv bygger ut, og at kommunen overtar den kommunale infrastrukturen vederlagsfritt ved ferdigstillelse. Videre medfører justeringsavtalemodellen at merverdiavgift som tilbakebetales i form av årlig justering i inntil ti år fordeles mellom privat utbygger og kommunen etter fordeling som partene selv er blitt enig om i skriftlig inngått avtale. Blant kommunene som praktiserer justeringsavtalemodellen er det imidlertid svært vanlig at en politisk har vedtatt en fast fordelingsnøkkel for fordeling av tilbakebetalt merverdiavgift mellom kommunen og privat utbygger. Når det gjelder avtaler som medfører justeringsrett, vil dette medføre administrativt merarbeid for kommunen. Rådmannen går inn for å innføre en regel om administrasjonsgebyr for å dekke inn ressursene som medgår til å administrere en justeringsavtale med justeringsrett. Rådmannen vil gå inn for at kommunestyret vedtar en fast fordelingsnøkkel av tilbakebetalt merverdiavgift ved praktisering av justeringsavtaler. Begrunnelsen for dette er at det vil lette administrasjonen sitt arbeid ved inngåelse av justeringsavtaler med private, samt sikre en mest mulig nøytral og lik behandling av forskjellige private utbyggere. Det er flere momenter som tilsier at kommunen bør ha en stor del av fordelingen av tilbakebetalt merverdiavgift. Justering som er knyttet opp til lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. fra 2003 er finansiert av tidligere rammeinntektsoverføringer fra staten til kommuner og fylkeskommuner som eksisterte før den første kompensasjonsloven av

6 1995 kom. Rådmannen vurderer det som lite trolig at praktisering av justeringsavtaler medfører lavere pris for kjøpere av nye boliger i vår kommune. Rådmannen går inn for en fast fordelingsnøkkel knyttet til tilbakebetalt merverdigift ved justeringsavtaler på 50 % til kommunen og 50 % til privat utbygger. Dette er samme fordeling som valgt i Tysvær kommune. Haugesund kommune har imidlertid vedtatt en fordeling på 25 % til kommunen og 75 % til privat utbygger. Bakgrunn Saksfremlegget bygger i hovedsak på et felles saksframlegg for kommunene Haugesund, Tysvær og Karmøy, og er et ledd i å få gjennomført en felles utbyggingsstrategi for de tre kommunene. Store feltutbygginger har fram til nå blitt utført av kommunen selv, men dette kan endre seg i tiden framover. Det er derfor ønskelig å finne gode løsninger som ivaretar både kommunen og eventuelle private utbyggere. Plan og bygningsloven kan ved gjennomføring av større reguleringsplaner påføre private utbyggere store kostnader i forbindelse med krav om opparbeidelse av kommunal infrastruktur som veier, vann og avløpsanlegg og friareal. Utbygging av slik kommunal infrastruktur kan enten skje med kommunen selv som byggherre eller med en privat utbygger som byggherre. I de aller fleste tilfeller vil kommunen og en privat utbygger være underlagt forskjellige momsregimer ved utbygging av infrastruktur. Dersom kommunen selv er utbygger, vil kommunen ved bygging av infrastruktur til eget bruk få momskompensasjon for sine investeringsutgifter og få fradrag for inngående merverdiavgift ved investering i vann og avløpsanlegg. De aller fleste private utbyggere vil hverken ha rett på momskompensasjon eller fradrag for inngående merverdiavgift ved investering i infrastruktur. Skattemyndighetene har gjennom bindende forhåndsuttalelser (BFU-er) godkjent to ulike avtalemodeller som har til hensikt å redusere merverdiavgiftsutgifter ved utbygging av kommunal infrastruktur. Disse to modellene er anleggsbidragsmodellen og justeringsmodellen. Vi vil nærmere redegjøre for begge modellene i dette saksframlegget. Kommunen og utbygger står fritt til selv å innhente bindende forhåndsuttalelser (BFU) til et konkret prosjekt som skattemyndighetene senere vil være bundet av. Det gjøres oppmerksom på at skattemyndighetene kun vil gi bindende forhåndsuttalelser til fradragsberettiget virksomhet (vann/avløp) og ikke i forhold til kompensasjonsordningen (veg / friareal mv). Anleggsbidragsmodellen Anleggsbidragsmodellen medfører at det er kommunen som er byggherre og som sørger for å opparbeide infrastruktur i samsvar med reguleringsplanen. Anleggsbidragsmodellen medfører videre at kommunen får refundert sine investeringsutgifter fra privat utbygger. Her vil det være slik at det er faktiske utgifter som blir tilbakebetalt fra privat utbygger til kommunen, noe som betyr at privat utbygger ikke blir belastet for betalt merverdiavgift ettersom kommunen har fått kompensasjon eller fradrag for denne merverdiavgiften. Anleggsbidrag kan være regulert i en utbyggingsavtale mellom partene, eller det kan inngås en separat avtale om anleggsbidrag. Kommunen påtar seg et større ansvar ved bruk av anleggsbidragsmodellen. Når kommunen selv er byggherre, innebærer det ansvar for planlegging, innkjøp og ansatte. Sånn sett legger anleggsbidragsmodellen beslag på mye kommunale ressurser. For en kommunes del er det viktig at en anleggsbidragsavtale i størst mulig grad er utformet slik at kommunens fullstendige

7 utgifter knyttet til avtalen blir dekket inn. Enkelte andre kommuner, som Sandnes og Stavanger, har etablert ordning om et fast påslag for administrasjonsutgifter i prosent av investeringsutgiftene. Imidlertid kan det være en mulig svakhet med et slikt fast prosentvis påslag at dette ikke fullt ut dekker kommunens reelle utgifter i små og mellomstore prosjekter. I en avtale om anleggsbidrag kan det være naturlig å pålegge privat utbygger ansvaret for å utarbeide grunnlagsmateriale som konkurransegrunnlag, kontrakter, entreprisegrunnlag m.m. Kommunen må imidlertid selv kvalitet-sjekke og gjennomlese grunnlagsmaterialet og inngå kontraktene med leverandørene. Byggherreansvaret medfører betydelig merarbeid for kommunen. Når kommunen har byggherreansvar følger merarbeid i form av garantiansvar, HMS-ansvar, mulig konkurshåndtering hos leverandør og oppfølgning av reglene om offentlige anskaffelser. I dette ligger en økonomisk risiko, og risikoen vil være større jo mer omfattende tiltakene er. Byggherreansvaret innebærer at dersom det oppstår skader på eiendom eller person for tredjeperson, vil denne ved et eventuelt saksanlegg, kunne velge å forholde seg direkte til kommunen. Det samme gjelder for krav i henhold til kontrakter inngått mellom kommunen som byggherre og entreprenørene, herunder ansvaret for forsinkelser og prosjekteringsfeil. Kommunens økonomiske risiko knyttet til byggherreansvaret kan for så vidt reduseres avtalemessig gjennom underliggende avtaler mellom kommunen og utbygger. Likevel er det vanskelig å se at kommunen fullt ut kan avtale seg bort fra sitt økonomiske ansvar all den tid kommunen faktisk er byggherre. I forhold til adgangen til å motta momskompensasjon eller få fradrag for inngående merverdiavgift, er det avgjørende at kommunen er reell byggherre. Kommunene Sandnes og Sola praktiserte tidligere en ordning som gikk ut på at utbygger hadde byggherreansvaret, mens kommunene håndterte fakturabehandlingen. Ordningen ble ikke godkjent av Skatt Vest som fremmet endringsvedtak i Kommunene brakte saken inn for retten, men tapte i både tingretten og lagmannsretten. Anvendelse av anleggsbidragsmodellen kan for kommunen være krevende likviditetsmessig og innebære en økonomisk risiko. Store investeringsutgifter vil bli forskuttert av kommunen for privat utbygger. For å redusere kommunens egen likviditetsbelastning, er det nødvendig med løpende viderefakturering med korte betalingsfrister rettet mot privat utbygger. Et alternativ til løpende viderefakturering er at hele anleggsbidraget, inkludert eventuelle påslag for administrasjon og risiko, betales av privat utbygger før oppstart av prosjektet. Når prosjektet er avsluttet, vil denne forskuddsinnbetalingen bli avregnet mot reelle investeringsutgifter. Regnskapsmessig blir anleggsbidragsmodellen i sin helhet behandlet i investeringsregnskapet. Justeringsmodellen Justeringsmodellen medfører at det er privat utbygger som er byggherre for infrastruktur. Kommunen vil vederlagsfritt overta infrastrukturen ved ferdigstillelse. En privat utbygger vil ikke ha rett på momskompensasjon ved bygging av infrastruktur som skal overtas av kommunen, og normalt vil en privat utbygger i en slik situasjon heller ikke ha fradragsrett for inngående merverdiavgift.

8 Justeringsrett I forbindelse med at infrastrukturen overføres til kommunen, finner det juridisk sted en endring av bruken av infrastrukturen. Når en slik endring finner sted, utløses samtidig en rett til å foreta justering av merverdiavgift etter lov om merverdiavgift 9-3, 2. ledd. Kommunen vil kunne oppnå fradrag for inngående merverdiavgift eller momskompensasjon gjennom justeringsretten. For fast eiendom vil justeringsperioden være ti år etter fullføringen, jfr. lov om merverdiavgift 9-4, 2. ledd, og forskrift om kompensasjon av merverdiavgift til kommuner, fylkeskommuner mv. 6, 2. ledd. Årlig justeringsbeløp vil være en tidel av inngående merverdiavgift eller momskompensasjonen knyttet til investeringen, jfr. lov om merverdiavgift 9-5, 1. ledd, og forskrift om kompensasjon av merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner 6, 3. ledd. Et talleksempel kan illustrere modellen. Kommunen overtar vei og friareal fra privat utbygger hvor betalt merverdiavgift ved utbygging utgjør 3 millioner kroner. Kommunen overtar også vann og avløpsanlegg hvor betalt merverdiavgift ved utbygging utgjør 2 millioner kroner. For vei og friareal vil kommunen ha rett på momskompensasjon, mens for vann og avløpsanlegg vil kommunen ha rett til fradrag for inngående merverdiavgift. Over en tiårsperiode vil dermed årlige justeringer bli slik: År Tidligere betalt moms Rett til komensasjon Rett til fradrag Justering kompensasjon Justering fradrag SUM Over en tiårsperiode ser vi at skattemyndighetene vil tilbakebetale all merverdiavgift knyttet til investeringene i kommunal infrastruktur. Årlig justering vil finne sted hvert år i sjette termin for merverdiavgift, jfr. forskrift til merverdiavgiftsloven 9-5-1, 1. ledd, og forskrift om kompensasjon av merverdiavgift til kommuner, fylkeskommuner 6, 4. ledd. I talleksempelet vårt vil det samlet bli tilbakebetalt 5 millioner kroner, som er sum av all tidligere innbetalt merverdiavgift av privat utbygger. Men det er to betingelser som må oppfylles for at en kan nyttiggjøre seg av justeringsretten. For det første må det etter forskrift til merverdiavgiftsloven 9-3-3, 1.ledd, foreligge en skriftlig avtale om at privat utbyggers justeringsrett overdras til kommunen. For det andre må det dokumenteres, i tråd med forskrift til merverdiavgiftsloven 9-1-2, 9-1-3, 2. ledd, og 9-3-3, 1. ledd, opplysninger knyttet til anskaffelse, bruk og justeringsavtalebestemmelser. Reglene om skriftlig avtale og dokumentasjon hjemlet i forskrift til merverdiavgiftsloven gjelder også for justering av

9 momskompensasjon, jfr. forskrift om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner, mv. 6, 3. ledd. Når det gjelder tilbakebetaling av justeringsrett fra skattemyndighetene, bør kommunen og privat utbygger i skriftlige avtale fastsette hvordan disse inntektene skal fordeles seg i mellom. Her er det den alminnelige avtaleretten som er gjeldende. For at justeringsrett skal kunne utløse tilbakeføring av innbetalt merverdiavgift fra skattemyndighetene, er kommunen og privat utbygger altså avhengig av å komme fram til en avtale seg i mellom, og å oppfylle de dokumentasjonskrav som kreves for å kunne foreta justering. Dersom ikke disse betingelsene oppfylles, vil staten beholde pengene. Det økonomiske forholdet for kommunen knyttet til merverdiavgift er ved praktisering av justeringsrett mer fordelaktig enn ved bruk av anleggsbidragsmodellen. Årsaken til dette er at justert merverdiavgift knytter seg til merverdiavgift betalt av privat utbygger, og blir dermed en inntekt for kommunen. Beløpsgrense for justering Justering av merverdiavgift forutsetter at inngående merverdiavgift eller kompensert merverdiavgift utgjør minst kroner, jfr. lov om merverdiavgift 9.1, 2. ledd, bokstav b og forskrift om kompensasjon av merverdiavgift til kommuner, fylkeskommuner mv. 6, 1. ledd. I praksis betyr dette at brutto utgifter inkludert merverdiavgift minst må utgjøre en halv million kroner. Justeringsplikt I tilfeller hvor en privat utbygger har fått fradrag for merverdiavgift knyttet til infrastruktur som er oppført i tilknytning til selskapets avgiftspliktige næringsvirksomhet og som overtas av kommunen, foreligger det for den private utbyggeren en justeringsplikt. Det vil si at den private utbyggeren må justere og tilbakebetale fradragsført merverdiavgift for resterende del av justeringsperioden. Dette vil gjerne være for hele perioden på 10 år, slik at all fradragsført merverdiavgift må tilbakebetales gjennom årlig justering. Imidlertid kan denne justeringsplikten unnlates etter 9-3, 1. ledd, i merverdiavgiftsloven dersom kommunen overtar justeringsplikten. I slike tilfeller risikerer kommunen kun å få krav om tilbakebetaling av merverdiavgift dersom bruken av infrastrukturanleggene endrer seg i løpet av justeringsperioden. Normalt vil en slik bruksendring knyttet til anlegg som kommunal vei, vann og avløpsanlegg og friareal være svært lite sannsynlig. Kommunen løper dermed svært liten økonomisk risiko ved overtakelse av justeringsplikten. Som for overføring av justeringsrett, kreves det også for overføring av justeringsplikt en skriftlig avtale mellom partene, samt dokumentasjonskrav for anskaffelse og bruk. Det vil være svært sjelden at kommunen vil oppleve tilfeller som dreier seg om overtakelse av justeringsplikt i tilknytning til opparbeidet kommunal infrastruktur. Regnskapsføring av justering Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) er en uavhengig og ideell forening som skal fremme og utvikle god kommunal regnskapsskikk. Styret i GKRS har (med endringer med virkning fra 2014) gitt ut et notat vedrørende regnskapsmessig behandling av justering av inngående merverdiavgift og momskompensasjon. I forhold til justering knyttet til

10 momskompensasjon og inngående merverdiavgift angir GKRS at kjent utgift eller inntekt etter anordningsprinsippet først vil være kjent når justering skal skje, det vil si det enkelte regnskapsår. Ved regnskapsføring av justeringsrett knyttet til momskompensasjon vil dermed den årlige inntektsføringen være lik årets justerte merverdiavgiftsbeløp. Justeringsplikt (utgift) og justeringsrett (inntekt) skal begge regnskapsføres i investeringsregnskapet. I dette saksframlegget, som er avgrenset til overtakelse av kommunal infrastruktur bygget av private utbyggere, er det inntekt fra justeringsrett som er det mest aktuelle. Siden justeringsinntekter skal regnskapsføres i investeringsregnskapet, begrenser dette bruken av disse midlene til investeringsformål. Når det gjelder den andel av merverdiavgift som tilbakebetales gjennom en justeringsavtale og som skal tilfalle en privat utbygger, så vil summen for dette bli utbetalt som et tilskudd og bli regnskapsført som en utgift i driftsregnskapet. Årsaken til at dette er at avtalen som ligger til grunn for overføringen ikke har noen direkte tilknytning til noe anleggsmiddel i balanseregnskapet, og dermed ikke hører hjemme i investeringsregnskapet. Tallmessig illustrasjon av de to modellene I modellene nedenfor illustrerer vi de økonomiske konsekvensene av justeringsmodellen og anleggsbidragsmodellen for kommunen og privat utbygger. Vi har lagt til grunn en fordelingsnøkkel på 50/50 til kommune/privat utbygger i eksempelet som illustrerer justeringsmodellen. Mens vi for anleggsbidragsmodellen har lagt til grunn et påslag på 5 % av investeringsutgiftene uten merverdiavgift som tilleggskompensasjon fra privat utbygger til kommunen. Justeringsavtale eksempel Sum investering på 40 millioner kroner pluss moms dvs. totalt 50 millioner kroner. Privat firma står for utbyggingen og dermed kostnadene, men har ikke fradrag for MVA og må dekke disse kostnadene selv. Ved å inngå en justeringsavtale med kommunen vil staten tilbakebetale utlagt MVA ved krav fra kommunen fordelt over 10 påfølgende år. Disse MVApengene skal justeringsavtalen si noe om for eksempel at kommunen gir 50 % av disse tilbake til utbygger. Se eksempelet nedenfor. I andre sammenhenger kan slike avtaler inngås med annen prosentfordeling mellom kommune og utbygger. I tillegg tar kommunen i dette eksempelet kroner i et administrasjonsgebyr per avtale. Fordelingen mellom kommune og privat utbygger blir før og etter avtale:

11 Kommune Privat utbygger Kommune Privat utbygger Investeringsutgifter Driftsutg. invest.avtale Utg. adm.gebyr MVA Sum utgifter Refusjon MVA v/just.avtale Inntekt just.avtale Inntekt adm.gebyr Sum inntekter Netto Vi legger merke til at kommunen må føre kr 5 millioner som driftsutgift mens momsrefusjonen på kr 10 millioner i sin helhet føres som inntekt i investeringsregnskapet som inntekt over 10 år. Anleggsbidragsmodellen - eksempel Sum investering på 40 millioner pluss moms det vil si totalt 47,5 millioner. Kommunen investerer i vei, vann og kloakk. Dersom vi sier at den avgiftspliktige delen utgjør 30 millioner kroner (det vil si 37,5 millioner inkludert moms) får vi regnestykket nedenfor med anleggsbidragsmetoden. Her forutsetter vi at privat utbygger av boligfeltet må dekke kommunens utgifter til dette med et påslag på 5 % av netto investeringsutgifter. Fordeling mellom kommune og privat utbygger: Med justeringsavtale 50/50 kommune/privat Kommune Privat utbygger Kommune Privat utbygger Avg.frie investeringer Avg.pl. invest.utgifter Utgift anleggsbidrag Anleggsbidrag påslag MVA Sum utgifter Momsref. investering Inntekt anleggsbidrag Anleggsbidrag påslag Sum inntekter Netto Med anleggsbidragavtale på 5 % av inv.utg. Ut fra talleksemplene ovenfor ser en at justeringsmodellen er klart mest økonomisk fordelaktig for kommunen. Justeringsmodellen vil for kommunen gi inntekt på kroner 5,1 millioner i det samlede

12 bevilgningsregnskapet (investering og drift). Her skal det imidlertid påpekes at inntektene på 5 millioner kroner i justeringsmodellen fordeler seg over en etterskuddsvis periode på inntil 10 år. Administrasjonsgebyret for justeringsavtale og påslaget for administrasjon i anleggsbidragsavtale er henført til kommunens ressursbruk. Mye av denne ressursbruken vil imidlertid være knyttet til faste personellressurser. For privat utbygger vil anleggsbidragsmodellen økonomisk være mest gunstig. Også privat utbygger vil motta sine inntekter for justeringsavtalene etterskuddsvis i inntil 10 år. Praksis i andre kommuner Flere kommuner opererer med en fast fordelingsnøkkel mellom kommunen og privat utbygger knyttet til justeringsrett og tilbakebetaling av merverdiavgift. I Sola kommune vedtok formannskapet i oktober 2012 å tilby justeringsavtaler overfor private utbyggere, og hvor kommunen selv beholder 50 % av tilbakebetalt merverdiavgift. Rennesøy kommune praktiserer også justeringsavtaler, men der er fordelingen av tilbakebetalt merverdiavgift 10 % til kommunen og 90 % til privat utbygger. Kommunene Gjesdal, Klepp og Time vedtok i 2012 å innføre justeringsmodellen, og at kommunene selv skulle beholde 75 % av tilbakebetalt merverdiavgift. I Hå kommune beholder kommunen selv 25 % av tilbakebetalt merverdiavgift. Sandnes kommune har i 2013 fattet vedtak om at fordelingsnøkkelen for tilbakebetalt merverdiavgift som hovedregel skal være 40 % til kommunen og 60 % til privat utbygger. Også Stavanger kommune har i fjor fattet vedtak om fordeling av tilbakebetalt merverdiavgift. I Stavanger kommune er vedtatt fordeling 10 % til kommunen og 90 % til privat utbygger. Utenom selve fordelingsnøkkelen for tilbakebetalt merverdiavgift er det dessuten heller ikke uvanlig at andre kommuner tar seg betalt for administrative ressurser som brukes i forbindelse med håndtering av slike avtaler. Rådmannens kommentarer Å inngå justeringsavtaler er gunstig både for kommunen og for private utbyggere. For kommunen vil justeringsrett gi inntekter hvor en ikke tidligere har hatt utgifter. Sånn sett blir justeringsinntekter en inntekt, og ikke en refusjon, for kommunen. De private utbyggerne på sin side vil gjennom kommunen sin justeringsrett få refundert tidligere kostnader direkte knyttet til merverdiavgift. Både kommunen og de private utbyggere har således et økonomisk incentiv for å inngå justeringsavtaler. En justeringsavtale knyttet til merverdiavgift kan inngå som en del av en utbyggingsavtale mellom kommunen og privat utbygger. Haugesund kommune finner det mest hensiktsmessig ut

13 fra arbeidsfordelingen i kommunen at det inngås separate avtaler for utbygging og momsjustering. I forhold til justeringsrett knyttet til momskompensasjon, er det et poeng at finansieringen knyttet til momskompensasjonsordningen er tatt fra inntekter som inntil 1995, da den første kompensasjonsloven kom, var en del av rammeinntektsoverføringene fra staten til kommuner og fylkeskommuner. Historisk er dette derfor inntekter som har tilhørt kommunesektoren. Sett ut fra dette perspektivet, kan det derfor argumenteres for at en stor del av tilbakebetalt og justert momskompensasjon bør tilfalle kommunen. Når kommunen overtar eierskapet til opparbeidet infrastruktur, vil det i framtiden påhvile kommunen å vedlikeholde slike anlegg. Det blir derfor kommunen som eier som i framtiden må ta utgiftsbelastningen med anleggsvedlikehold. Kommunen må således være påpasselig med at det kun er anlegg som skal være i kommunens eie i fremtiden som velges overtatt. For veger vil dette normalt være de som er regulert offentlige. Selv om kommunen vil få økte inntekter gjennom rammetilskudd og skatteinntekter når kommunens innbyggertall vokser, er det usikkert om dette likevel fullt ut dekker utgiftsveksten knyttet til økt anleggsvedlikehold og andre merutgifter som kommunen pådrar seg. I noen grad kan derfor hensynet til kommunens framtidige vedlikeholdsutgifter ses på som et argument i favør av kommunen i vurdering av fordelingsnøkkel mellom kommunen og privat utbygger. At andelen av tilbakebetalt merverdiavgift som tilfaller privat utbygger regnskapsteknisk må føres i driftsregnskapet, er økonomisk en litt vanskelig finansiell løsning for kommunen. Dermed blir kommunen nemlig avskåret fra å finansiere denne utgiften med justeringsinntektene, som altså etter kommunelovens økonomiregler skal føres i investeringsregnskapet. Dette er et forhold som i seg selv taler for at andelen av justeringsinntektene som skal tilfalle privat utbygger må begrenses. Hvis en privat utbygger inngår justeringsavtale som sikrer en bestemt andel av tilbakebetalt merverdiavgift, vil den private utbyggeren oppnå en forbedret fortjenestemargin på sitt prosjekt. Hvorvidt en justeringsavtale ved utbygging av boligformål vil resultere i lavere pris for boligkjøperne, er usikkert. I utgangspunktet vil nok en privat utbygger innrette seg slik at en får høyest mulig avkastning. Den private utbyggeren sitt kostnadsnivå vil således nødvendigvis ikke påvirke markedsprisen. Likevel avhenger det av markedssituasjonen hvorvidt prosjektets kostnadsnivå vil påvirke markedsprisen. Dersom det er nedadgående etterspørsel etter boliger, vil en justeringsavtale gi en privat utbygger lavere kostnader, som gir utbyggeren mulighet til å selge til lavere pris med fortjeneste. Forbedret fortjenestemargin for en privat utbygger gjennom justeringsavtale vil også føre til at utbyggeren tidsmessig raskere kan selge med akseptabel fortjeneste. Sånn sett vil den andel av tilbakebetalt merverdiavgift som tilfaller en privat utbygger bidra til å sikre framtidig omløp av ferdig utbyggede enheter og under visse omstendigheter også kunne bidra til lavere markedspris. Karmøy kommune har per i dag svært god kompetanse på byggeledelse og feltutbygging ettersom flere store feltutbygginger de siste tiårene har vært utført i kommunal regi. Dette har en nær sammenheng med at kommunen har vært aktive på erverv av utbyggingsarealer, og at kommunen selv har stått for utvikling av disse. Salg av byggemodne tomter har dermed gitt god avkastning. Dette trekker i retning av at kommunen også i fremtiden bør kunne forestå store feltutbyggingene selv.

14 At private bygger ut kommunal infrastruktur som er satt som rekkefølgekrav i forbindelse med vedtatte reguleringsplaner, vil være noe rådmannens mener de private utbyggerne selv må forestå. Det anbefales dermed at kommunen ikke velger å påta seg noe byggherreansvar for teknisk infrastruktur for andre prosjekter enn de som kommunen selv har ansvar for i forbindelse med egne feltutbygginger. Dersom anleggsbidragsmodellen velges for et prosjekt vil kommunen få ansvar for innkjøp, planlegging og ansatte (byggherreansvar). Dersom interne ressurser må benyttes på private prosjekter vil dette etter rådmannens syn kunne gå på bekostning av egne prosjekter. En slik løsning vil kunne medføre at en må øke bemanningen for byggeledelse i kommunen. De ressursene som kommunen i dag besitter bør dermed kun benyttes på egne prosjekter. At kommunen gir private utbyggere muligheten til å inngå justeringsavtaler, fører til at det blir attraktivt å investere i vår kommune. Justeringsavtaler sikrer bedre økonomi for private utbyggerfirma, som igjen bidrar til mer solide bedrifter og tryggere arbeidsplasser. Hvor attraktivt våre justeringsavtaler vil være for de private, avhenger selvsagt av hvor stor andel av justert merverdiavgift som tilfaller dem og hva slags justeringsavtaler som tilbys i andre kommuner. Blant kommunene i Stavanger-regionen har en del av kommunene vedtatt en fast fordelingsnøkkel som gir størst andel av justert merverdiavgift til privat utbygger. Grunnet at det har vært og er et langt større press i boligmarkedet og mer knapphet på tilgjengelige arealer i sørfylket enn i vårt eget distrikt, betrakter vi ikke behovet for kommunal stimulering til boligbygging som like nødvendig på Haugalandet som i en kommune som geografisk hører til i Stavanger-regionen. Selv om kommunen åpner opp for å inngå justeringsavtaler med private utbyggere, behøver en likevel ikke politisk å vedta en fast fordelingsnøkkel mellom kommunen og privat utbygger. Et argument som tilsier at fordelingsnøkkelen ikke skal være fast, er at geografisk beliggenhet varierer i attraktivitet mellom ulike utbyggingsprosjekt. Et annet argument som tilsier at vi ikke bør vedta en fast fordelingsnøkkel, er at konjunkturmessige forhold kan gi store variasjoner i lønnsomhet for private utbyggere over tid. På den annen side vil en fast fordelingsnøkkel skape en gitt forutsetning som gjør at rådmannen ikke behøver å bruke ressurser på forhandlinger om fordelingsnøkler med private utbyggere framover. En fast fordelingsnøkkel gir også en viss form for nøytral likebehandling av de forskjellige private utbyggingsprosjekt. Geografisk attraktivitet og konjunkturmessige forhold slår som nevnt negativt ut ved bruk av en fast fordelingsnøkkel, men samtidig er det vanskelig for rådmannen å vurdere disse to momentene presist og rettferdig i hvert enkelt privat utbyggingstilfelle i relasjon til andre private utbygginger. Nøkkelen til at det gjennom justeringsrett skal kunne utløses justeringsinntekter, ligger i at infrastrukturen som er bygget ut kommer i kommunalt bruk. Samtidig ser rådmannen at det er et poeng at kommunen skal være en attraktiv kommune for private utbyggere å investere i, men at vi samtidig ikke er i en situasjon hvor vi bør tilby like attraktive justeringsavtaler som en del av kommunene i Stavanger-regionen tilbyr. Ut fra en total vurdering vil rådmannen gå inn for en fast fordelingsnøkkel for justeringsavtaler med justeringsrett for merverdiavgift knyttet til utbygging av kommunal infrastruktur med 50 % andel til kommunen og 50 % andel til privat utbygger. Rådmannen vil videre presisere at en også går inn for en fast fordelingsnøkkel for å forenkle fremtidige prosesser ved inngåelse av justeringsavtaler med private utbyggere. Dessuten ligger

15 det som en intensjon gjennom valg av fast fordelingsnøkkel som fast regel at det i størst mulig grad sikrer objektiv likebehandling mellom forskjellige private utbyggere. I forbindelse med administrering av justeringsavtaler knyttet til justeringsrett for kommunal infrastruktur må det brukes ressurser på dokumentasjonskrav, regnskapsføring og revisjonskontroll. For å få kompensert for kommunen sin ressursbruk ved praktisering av slike framtidige avtaler, vil rådmannen anbefale at kommunen skal ha betaling i form av et fast administrasjonsgebyr på kr Minstebeløpet som er foreslått avskjærer i praksis lønnsomhet for en privat utbygger til å inngå justeringsavtale med kommunen hvis det dreier seg om en mindre sum merverdiavgift som skal tilbakebetales. Da det vil være både mer økonomisk og mindre ressurskrevende for kommunen å overlate byggherreansvaret ved opparbeidelse av kommunal infrastruktur til private utbyggere i forbindelse med private prosjekter, vil rådmannen gå inn for at bruk av justeringsavtaler innføres som hovedregel ved opparbeidelse av kommunal infrastruktur. For å gardere kommunen mot risiko for fjerning av justeringsreglene i lovverket, vil rådmannen gå inn for at den andel av justert merverdiavgift som skal tilbakebetales til privat utbygger blir tilbakebetalt til privat utbygger etterskuddsvis hvert år så lenge justeringsperioden løper. Rådmannen vil etter en samlet vurdering ikke tilrå bruk av avtaler etter anleggsbidragsmetoden. Det som kan tale for bruk av anleggsbidragsmetoden, er å sikre utbygging i områder i kommunen som ikke ville vært attraktive for utbygging. For Karmøy kommune sin del vil dette anses å være lite relevant. Bruk av metoden er mer arbeidskrevende, og innebærer større risiko for kommunen. Rådmannen tilrår at bruk av momsavtaler blir evaluert etter 2 år, og det kan også være aktuelt å vurdere anleggsbidragsmetoden på nytt på det tidspunkt, utfra erfaringer så langt med bruk av momsavtaler i forhold til justeringsrett. Rådmannen ser det som viktig at det regelverket som fastsettes i Karmøy i størst mulig grad er det samme som det som blir gjort gjeldende i nabokommunene våre. Det har i saksarbeidet derfor vært et nært samarbeid med kommunene Haugesund og Tysvær. En legger imidlertid merke til forskjellene i de politiske vedtak i punkt 2 og 3, og dermed at forutsetningen i Tysvær kommunes vedtak punkt 5 ikke er ivaretatt. Kommunestyret i Tysvær har på møte gjort følgende vedtak: 1. Kommunestyret vedtar at bruk av justeringsavtale knyttet til opparbeidelse av kommunal infrastruktur skal brukes som avtalemodell ved inngåelse av momsavtaler mellom kommunen og privat utbygger. 2. Kommunestyret vedtar at ved justeringsavtale som innebærer justeringsrett skal fordeling av samlet merverdiavgift som blir tilbakebetalt fra staten knyttet til opparbeidet kommunal infrastruktur fordeles med 50 % til kommunen og 50 % til privat utbygger. Tilskudd som dekker andel som skal tilhøre privat utbygger utbetales årlig etterskuddsvis for hvert år av justeringsperioden. 3. Kommunestyret vedtar at ved justeringsavtale som innebærer justeringsrett knyttet til opparbeidet kommunal infrastruktur skal kommunen kompenseres med et administrasjonsgebyr på kr Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å inngå justeringsavtaler i tråd med vedtaket i denne saken. 5. Det blir forutsatt likelydende kommunestyrevedtak i Karmøy og Haugesund. 6. Vedtaket i denne saken skal evalueres innen 30. juni 2017.

16 Bystyret i Haugesund har på møte gjort følgende vedtak: 1. Haugesund kommune skal bruke justeringsavtale som avtalemodell ved inngåelse av avtaler om kompensasjon av merverdiavgift når privat utbygger opparbeider kommunal infrastruktur. 2. Ved justeringsavtale som innebærer justeringsrett skal fordeling av samlet merverdiavgift som blir tilbakebetalt fra staten knyttet til opparbeidet kommunal infrastruktur fordeles med 25 % til kommunen og 75 % til privat utbygger. Tilskudd som dekker andel som skal tilhøre privat utbygger utbetales årlig etterskuddsvis for hvert år av justeringsperioden. 3. Justeringsavtaler hvor samlet merverdiavgift som skal refunderes er mindre enn kr belastes med et administrasjonsgebyr til kommunen på kr Dette er ment å dekke kommunens kostnader til arbeid med ordningen. For større prosjekter anses kommunens utgiftsdekning ivaretatt gjennom andelen kommunen beholder, jfr pkt Rådmannen gis fullmakt til å inngå justeringsavtaler i tråd med vedtaket i denne saken. 5. Ordningen skal evalueres innen 30. juni Rådmannen i Karmøy, Sigurd Eikje sign.

17 TYSVÆR KOMMUNE Saksframlegg Dato: Saksnr.: 2014/372 Løpenr.: 1555/2015 Arkiv: L81 Saksbehandler:Kjartan Mæland PRINSIPPSAK OM JUSTERINGSAVTALER FOR MERVERDIAVGIFT KNYTTET TIL OPPARBEIDELSE AV KOMMUNAL INFRASTRUKTUR Saksnr Utvalg Møtedato 34/15 Teknisk utval /15 Formannskapet /15 Kommunestyret RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG TIL VEDTAK: 1. Kommunestyret vedtar at bruk av justeringsavtale knyttet til opparbeidelse av kommunal infrastruktur skal brukes som avtalemodell ved inngåelse av momsavtaler mellom kommunen og privat utbygger. 2. Kommunestyret vedtar at ved justeringsavtale som innebærer justeringsrett skal fordeling av samlet merverdiavgift som blir tilbakebetalt fra staten knyttet til opparbeidet kommunal infrastruktur fordeles med 50% til kommunen og 50 % til privat utbygger. Tilskudd som dekker andel som skal tilhøre privat utbygger utbetales årlig etterskuddsvis for hvert år av justeringsperioden. 3. Kommunestyret vedtar at ved justeringsavtale som innebærer justeringsrett knyttet til opparbeidet kommunal infrastruktur skal kommunen kompenseres med et administrasjonsgebyr på kr Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å inngå justeringsavtaler i tråd med vedtaket i denne saken. 5. Det blir forutsatt likelydende kommunestyrevedtak i Karmøy og Haugesund. 6. Vedtaket i denne saken skal evalueres innen 30. juni Arvid S. Vallestad Rådmann Bjørn Bruaset Teknisk sjef Tor Leif Helgesen Økonomisjef BEHANDLING I TEKNISK UTVAL Teknisk utval sluttar seg samrøystes til rådmannen sitt framlegg til vedtak. BEHANDLING I FORMANNSKAPET Formannskapet tilrår at Kommunestyret vedtek rådmannen sitt framlegg til vedtak.

18 BEHANDLING I KOMMUNESTYRET Rådmannen sitt forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. VEDTAK I KOMM UNESTYRET Kommunestyret vedtar at bruk av justeringsavtale knyttet til opparbeidelse av kommunal infrastruktur skal brukes som avtalemodell ved inngåelse av momsavtaler mellom kommunen og privat utbygger. 2. Kommunestyret vedtar at ved justeringsavtale som innebærer justeringsrett skal fordeling av samlet merverdiavgift som blir tilbakebetalt fra staten knyttet til opparbeidet kommunal infrastruktur fordeles med 50 % til kommunen og 50 % til privat utbygger. Tilskudd som dekker andel som skal tilhøre privat utbygger utbetales årlig etterskuddsvis for hvert år av justeringsperioden. 3. Kommunestyret vedtar at ved justeringsavtale som innebærer justeringsrett knyttet til opparbeidet kommunal infrastruktur skal kommunen kompenseres med et administrasjonsgebyr på kr Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å inngå justeringsavtaler i tråd med vedtaket i denne saken. 5. Det blir forutsatt likelydende kommunestyrevedtak i Karmøy og Haugesund. 6. Vedtaket i denne saken skal evalueres innen 30. juni 2017.

19 Saksprotokoll i Bystyret Fellesforslag fremmet av Jarle Utne-Reitan (H) på vegne av Frp, V, og H: 1. Haugesund kommune skal bruke justeringsavtale som avtalemodell ved inngåelse av avtaler om kompensasjon av merverdiavgift når privat utbygger opparbeider kommunal infrastruktur. 2. Ved justeringsavtale som innebærer justeringsrett skal fordeling av samlet merverdiavgift som blir tilbakebetalt fra staten knyttet til opparbeidet kommunal infrastruktur fordeles med 25 % til kommunen og 75 % til privat utbygger. Tilskudd som dekker andel som skal tilhøre privat utbygger utbetales årlig etterskuddsvis for hvert år av justeringsperioden. 3. Justeringsavtaler hvor samlet merverdiavgift som skal refunderes er mindre enn kr belastes med et administrasjonsgebyr til kommunen på kr Dette er ment å dekke kommunens kostnader til arbeid med ordningen. For større prosjekter anses kommunens utgiftsdekning ivaretatt gjennom andelen kommunen beholder, jfr pkt Rådmannen gis fullmakt til å inngå justeringsavtaler i tråd med vedtaket i denne saken. 5. Ordningen skal evalueres innen 30. juni Rådmannens og Fellesforslaget fra Frp, V, og H ble punktvis votert. 1. Rådmannens/ fellesforslaget Frp, V, og H - enstemming vedtatt 2. Fellesforslaget Frp, V, og H vedtatt med 28 stemmer (H, Frp, V) mot 21 (A, Krf, Pp og SV) stemmer 3. Fellesforslaget Frp, V, og H vedtatt med 31(H, Frp, V, Pp, Krf) stemmer mot 18 (A, SV) stemmer 4. Enstemmig vedtatt Rådmannens forslag pkt. 5, falt med 18(A, SV) mot 31 (H, Frp, V, Pp, Krf) stemmer (dette punktet går da ut) 5. Fellesforslagets pkt. 5 vedtatt med 31 mot (H, Frp, V, Pp, Krf) stemmer mot 18 (A, SV) stemmer Vedtak i Bystyret Haugesund kommune skal bruke justeringsavtale som avtalemodell ved inngåelse av avtalerom kompensasjon av merverdiavgift når privat utbygger opparbeider kommunal infrastruktur. 2. Ved justeringsavtale som innebærer justeringsrett skal fordeling av samlet merverdiavgift som blir tilbakebetalt fra staten knyttet til oppar beidet kommunal infrastruktur fordeles med 25 % til kommunen og 75 % til privat utbygger. Tilskudd som dekker andel som skal tilhøre privat utbygger utbetales årlig etterskudds vis for hvert år av justeringsperioden. 3. Justeringsavtaler hvor samlet merverdiavgift som skal refunderes er mindre enn kr belastes med et administrasjonsgebyr til ko mmunen på kr Dette er ment å dekke kommunens kostnader til arbeid med ordningen. For større prosjekter anses kommunens utgiftsdekning ivaretatt gjennom andelen kommunen beholder, jfr pkt Rådmannen gis fullmakt til å inngå justeringsavta ler i tråd med vedtaket i denne saken. 5. Ordningen skal evalueres innen 30. juni 2017.

20 KarmøyKommune Page1 of 2 B Karmøy Kommune ktv@karmoy.kommune.no RE: Trenger saksprotokoll eller vedtak i sak Fra : Waage, Bodil <Bodil.Waage@sveio.kommune.no> Emne : RE: Trenger saksprotokoll eller vedtak i sak Til : 'Kristine Tveit' <kristine.tveit@karmoy.kommune.no> fr, sep 02, :41 AM 2 vedlegg Hei. Dennesakablei det orientert om i formannskapet ,og det skalleggjastfram sak mestsannsynlegtil formannskapetden Mvh Bodil Waage Leiar servicesenteret / politisk sekretær Telefon: E-post: bodil.waage@sveio.kommune.no Telefon sentralbord: postmottak@sveio.kommune.no From: Kristine Tveit [mailto:kristine.tveit@karmoy.kommu ne.no] Sent: Friday, September 02, :17 AM To: Waage, Bodil Cc: liv-jorunn fronsdal Subject: Fwd: Trenger saksprotokoll eller vedtak i sak Hei Bodil, kan du hjelpe meg med dette som jeg etterspør i mailen nedenfor? (Jeg fikk mailadressen din fra Eli i Haugesund;-) ) Kristine Tveit Formannskapskontoret Telefon: /

21 KarmøyKommune Page2 of 2 B Fra: "kristine tveit" <kristine.tveit@karmoy.kommune.no> Til: "Eli Håland" <eli.haland@haugesund.kommune.no>, "liv-jorunn" <livjorunn.fronsdal@tysver.kommune.no> Sendt: 2. september :32:19 Emne: Trenger saksprotokoll eller vedtak i sak Gjelder sak som i Karmøy har fått følgende tittel: PRINSIPPSAK OM JUSTERINGSAVTALER FOR MERVERDIAVGIFT KNYTTET TIL OPPARBEIDELSE AV KOMMUNAL INFRASTRUKTUR Jegvet det er fattet vedtak i Haugesund og Tysvær, og skulle gjerne hatt utskrift av vedtak eller saksprotokoll som vedlegg til vår sak. Trenger det innen mandag... Kan dere hjelpe? Jegskal også høre om Sveio har dette, men har ingen mailadresse til formannskapssekretær der. Har en av dere dette? Kristine Tveit Formannskapskontoret Telefon: / ~WRD000.jpg 825 B image001.jpg 2 KB

22 SAKSPROTOKOLL - PRINSIPPSAK OM JUSTERINGSAVTALER FOR MERVERDIAVGIFT KNYTTET TIL OPPARBEIDELSE AV KOMMUNAL INFRASTRUKTUR Kommunestyret behandlet saken den , saksnr. 73/16 Behandling: Ferkingstad D. B. fremmet følgende forslag: 1. Karmøy kommune skal bruke justeringsavtale som avtalemodell ved inngåelse av avtaler om kompensasjon av merverdiavgift når privat utbygger opparbeider kommunal infrastruktur. 2. Ved justeringsavtale som innebærer justeringsrett skal fordeling av samlet merverdiavgift som blir tilbakebetalt fra staten knyttet til opparbeidet kommunal infrastruktur fordeles med 25 % til kommunen og 75 % til privat utbygger. Tilskudd som dekker andel som skal tilhøre privat utbygger utbetales årlig etterskuddsvis for hvert år av justeringsperioden. 3. Justeringsavtaler hvor samlet merverdiavgift som skal refunderes er mindre enn kr belastes med et administrasjonsgebyr til kommunen på kr Dette er ment å dekke kommunens kostnader til arbeid med ordningen. For større prosjekter anses kommunens utgiftsdekning ivaretatt gjennom andelen kommunen beholder, jfr pkt Rådmannen gis fullmakt til å inngå justeringsavtaler i tråd med vedtaket i denne saken. 5. Ordningen skal evalueres innen 30. juni Forslaget fremmet av Ferkingstad vedtatt med 44 stemmer mot 1 stemme (SV) for innstillingen). Vedtak: 1. Karmøy kommune skal bruke justeringsavtale som avtalemodell ved inngåelse av avtaler om kompensasjon av merverdiavgift når privat utbygger opparbeider kommunal infrastruktur. 2. Ved justeringsavtale som innebærer justeringsrett skal fordeling av samlet merverdiavgift som blir tilbakebetalt fra staten knyttet til opparbeidet kommunal infrastruktur fordeles med 25 % til kommunen og 75 % til privat utbygger. Tilskudd som dekker andel som skal tilhøre privat utbygger utbetales årlig etterskuddsvis for hvert år av justeringsperioden. 3. Justeringsavtaler hvor samlet merverdiavgift som skal refunderes er mindre enn kr belastes med et administrasjonsgebyr til kommunen på kr Dette er ment å dekke kommunens kostnader til arbeid med ordningen. For større prosjekter anses kommunens utgiftsdekning ivaretatt gjennom andelen kommunen beholder, jfr pkt Rådmannen gis fullmakt til å inngå justeringsavtaler i tråd med vedtaket i denne saken. 5. Ordningen skal evalueres innen 30. juni 2017.

23