Saksbehandler: Morten Sørensen Arkiv: 149 Arkivsaksnr.: 15/2019. Formannskapet Kommunestyret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Saksbehandler: Morten Sørensen Arkiv: 149 Arkivsaksnr.: 15/2019. Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015"

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Morten Sørensen Arkiv: 149 Arkivsaksnr.: 15/2019 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet Kommunestyret PRINSIPPSAK OM JUSTERINGSAVTALER FOR MERVERDIAVGIFT KNYTTET TIL OPPARBEIDELSE AV KOMMUNAL INFRASTRUKTUR Rådmannens forslag til vedtak: 1. Karmøy kommune skal bruke justeringsavtale som avtalemodell ved inngåelse av avtaler om kompensasjon av merverdiavgift når privat utbygger opparbei-der kommunal infrastruktur. 2. Ved justeringsavtale som innebærer justeringsrett skal fordeling av samlet merverdiavgift som blir tilbakebetalt fra staten knyttet til opparbeidet kommu-nal infrastruktur fordeles med 50 % til kommunen og 50 % til privat utbygger. Tilskudd som dekker andel som skal tilhøre privat utbygger utbetales årlig et-terskuddsvis for hvert år av justeringsperioden. 3. Kommunestyret vedtar at ved justeringsavtale som innebærer justeringsrett knyttet til opparbeidet kommunal infrastruktur skal kommunen kompenseres med et administrasjonsgebyr på kroner Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å inngå justeringsavtaler i tråd med vedtaket i denne saken. 5. Ordningen skal evalueres innen 30. juni 2017.

2 SAKSFRAMSTILLING PRINSIPPSAK OM JUSTERINGSAVTALER FOR MERVERDIAVGIFT KNYTTET TIL OPPARBEIDELSE AV KOMMUNAL INFRASTRUKTUR Sammendrag Med hjemmel i plan og bygningsloven vil private utbyggere bli påført kostnader i forbindelse med krav om opparbeidelse av kommunal infrastruktur som veier, vann og avløpsanlegg og friareal. En privat aktør vil måtte dekke disse kostnadene uavhengig av om en bygger ut krav til opparbeidet kommunal infrastruktur selv eller om utbyggingsjobben utføres av kommunen. Sett i forhold til rammevilkår knyttet til merverdiavgift ved utbygging av kommunal infrastruktur, vil kommunen stå i en fordelaktig situasjon sammenlignet med private utbyggere. Dersom kommunen bygger ut infrastruktur til eget bruk, vil kommunen få refundert utgiftene til merverdiavgift gjennom merverdiavgiftskompensasjonsordningen. Og dersom kommunen bygger ut vann og avløpsanlegg, vil kommunen få fradrag for inngående merverdiavgift. Normalt vil ikke private utbyggerne ha de samme mulighetene for tilbakebetaling av merverdiavgift eller fradrag for merverdiavgift. Imidlertid har skattemyndighetene gjennom to bindende forhåndsuttalelser (BFU-er) laget to ulike avtalemodeller som medfører at en privat aktør gis bedre rammevilkår knyttet til merverdiavgift ved utbygging av kommunal infrastruktur dersom en inngår avtale med kommunen. De to avtalemodellene som skattemyndighetene gir åpning for er anleggsbidragsmodellen og justeringsmodellen. Anleggsbidragsmodellen medfører at kommunen er byggherre, og at kommunen får refundert sine investeringsutgifter fra en privat utbygger. Justeringsavtalemodellen medfører at en privat utbygger selv bygger ut, og at kommunen overtar den kommunale infrastrukturen vederlagsfritt ved ferdigstillelse. Videre medfører justeringsavtalemodellen at merverdiavgift som tilbakebetales i form av årlig justering i inntil ti år fordeles mellom privat utbygger og kommunen etter fordeling som partene selv er blitt enig om i skriftlig inngått avtale. Blant kommunene som praktiserer justeringsavtalemodellen er det imidlertid svært vanlig at en politisk har vedtatt en fast fordelingsnøkkel for fordeling av tilbakebetalt merverdiavgift mellom kommunen og privat utbygger. Når det gjelder avtaler som medfører justeringsrett, vil dette medføre administrativt merarbeid for kommunen. Rådmannen går inn for å innføre en regel om administrasjonsgebyr for å dekke inn ressursene som medgår til å administrere en justeringsavtale med justeringsrett. Rådmannen vil gå inn for at kommunestyret vedtar en fast fordelingsnøkkel av tilbakebetalt merverdiavgift ved praktisering av justeringsavtaler. Begrunnelsen for dette er at det vil lette administrasjonen sitt arbeid ved inngåelse av justeringsavtaler med private, samt sikre en mest mulig nøytral og lik behandling av forskjellige private utbyggere. Det er flere momenter som tilsier at kommunen bør ha en stor del av fordelingen av tilbakebetalt merverdiavgift. Justering som er knyttet opp til lov om kompensasjon av merverdiavgift for

3 kommuner, fylkeskommuner mv. fra 2003 er finansiert av tidligere rammeinntektsoverføringer fra staten til kommuner og fylkeskommuner som eksisterte før den første kompensasjonsloven av 1995 kom. Rådmannen vurderer det som lite trolig at praktisering av justeringsavtaler medfører lavere pris for kjøpere av nye boliger i vår kommune. Rådmannen går inn for en fast fordelingsnøkkel knyttet til tilbakebetalt merverdigift ved justeringsavtaler på 50 % til kommunen og 50 % til privat utbygger. Dette er samme fordeling som valgt i Tysvær kommune. Haugesund kommune har imidlertid vedtatt en fordeling på 25 % til kommunen og 75 % til privat utbygger. Bakgrunn Saksfremlegget bygger i hovedsak på et felles saksframlegg for kommunene Haugesund, Tysvær og Karmøy, og er et ledd i å få gjennomført en felles utbyggingsstrategi for de tre kommunene. Store feltutbygginger har fram til nå blitt utført av kommunen selv, men dette kan endre seg i tiden framover. Det er derfor ønskelig å finne gode løsninger som ivaretar både kommunen og eventuelle private utbyggere. Plan og bygningsloven kan ved gjennomføring av større reguleringsplaner påføre private utbyggere store kostnader i forbindelse med krav om opparbeidelse av kommunal infrastruktur som veier, vann og avløpsanlegg og friareal. Utbygging av slik kommunal infrastruktur kan enten skje med kommunen selv som byggherre eller med en privat utbygger som byggherre. I de aller fleste tilfeller vil kommunen og en privat utbygger være underlagt forskjellige momsregimer ved utbygging av infrastruktur. Dersom kommunen selv er utbygger, vil kommunen ved bygging av infrastruktur til eget bruk få momskompensasjon for sine investeringsutgifter og få fradrag for inngående merverdiavgift ved investering i vann og avløpsanlegg. De aller fleste private utbyggere vil hverken ha rett på momskompensasjon eller fradrag for inngående merverdiavgift ved investering i infrastruktur. Skattemyndighetene har gjennom bindende forhåndsuttalelser (BFU-er) godkjent to ulike avtalemodeller som har til hensikt å redusere merverdiavgiftsutgifter ved utbygging av kommunal infrastruktur. Disse to modellene er anleggsbidragsmodellen og justeringsmodellen. Vi vil nærmere redegjøre for begge modellene i dette saksframlegget. Kommunen og utbygger står fritt til selv å innhente bindende forhåndsuttalelser (BFU) til et konkret prosjekt som skattemyndighetene senere vil være bundet av. Det gjøres oppmerksom på at skattemyndighetene kun vil gi bindende forhåndsuttalelser til fradragsberettiget virksomhet (vann/avløp) og ikke i forhold til kompensasjonsordningen (veg / friareal mv). Anleggsbidragsmodellen Anleggsbidragsmodellen medfører at det er kommunen som er byggherre og som sørger for å opparbeide infrastruktur i samsvar med reguleringsplanen. Anleggsbidragsmodellen medfører videre at kommunen får refundert sine investeringsutgifter fra privat utbygger. Her vil det være slik at det er faktiske utgifter som blir tilbakebetalt fra privat utbygger til kommunen, noe som betyr at privat utbygger ikke blir belastet for betalt merverdiavgift ettersom kommunen har fått kompensasjon eller fradrag for denne merverdiavgiften. Anleggsbidrag kan være regulert i en utbyggingsavtale mellom partene, eller det kan inngås en separat avtale om anleggsbidrag. Kommunen påtar seg et større ansvar ved bruk av anleggsbidragsmodellen. Når

4 kommunen selv er byggherre, innebærer det ansvar for planlegging, innkjøp og ansatte. Sånn sett legger anleggsbidragsmodellen beslag på mye kommunale ressurser. For en kommunes del er det viktig at en anleggsbidragsavtale i størst mulig grad er utformet slik at kommunens fullstendige utgifter knyttet til avtalen blir dekket inn. Enkelte andre kommuner, som Sandnes og Stavanger, har etablert ordning om et fast påslag for administrasjonsutgifter i prosent av investeringsutgiftene. Imidlertid kan det være en mulig svakhet med et slikt fast prosentvis påslag at dette ikke fullt ut dekker kommunens reelle utgifter i små og mellomstore prosjekter. I en avtale om anleggsbidrag kan det være naturlig å pålegge privat utbygger ansvaret for å utarbeide grunnlagsmateriale som konkurransegrunnlag, kontrakter, entreprisegrunnlag m.m. Kommunen må imidlertid selv kvalitet-sjekke og gjennomlese grunnlagsmaterialet og inngå kontraktene med leverandørene. Byggherreansvaret medfører betydelig merarbeid for kommunen. Når kommunen har byggherreansvar følger merarbeid i form av garantiansvar, HMS-ansvar, mulig konkurshåndtering hos leverandør og oppfølgning av reglene om offentlige anskaffelser. I dette ligger en økonomisk risiko, og risikoen vil være større jo mer omfattende tiltakene er. Byggherreansvaret innebærer at dersom det oppstår skader på eiendom eller person for tredjeperson, vil denne ved et eventuelt saksanlegg, kunne velge å forholde seg direkte til kommunen. Det samme gjelder for krav i henhold til kontrakter inngått mellom kommunen som byggherre og entreprenørene, herunder ansvaret for forsinkelser og prosjekteringsfeil. Kommunens økonomiske risiko knyttet til byggherreansvaret kan for så vidt reduseres avtalemessig gjennom underliggende avtaler mellom kommunen og utbygger. Likevel er det vanskelig å se at kommunen fullt ut kan avtale seg bort fra sitt økonomiske ansvar all den tid kommunen faktisk er byggherre. I forhold til adgangen til å motta momskompensasjon eller få fradrag for inngående merverdiavgift, er det avgjørende at kommunen er reell byggherre. Kommunene Sandnes og Sola praktiserte tidligere en ordning som gikk ut på at utbygger hadde byggherreansvaret, mens kommunene håndterte fakturabehandlingen. Ordningen ble ikke godkjent av Skatt Vest som fremmet endringsvedtak i Kommunene brakte saken inn for retten, men tapte i både tingretten og lagmannsretten. Anvendelse av anleggsbidragsmodellen kan for kommunen være krevende likviditetsmessig og innebære en økonomisk risiko. Store investeringsutgifter vil bli forskuttert av kommunen for privat utbygger. For å redusere kommunens egen likviditetsbelastning, er det nødvendig med løpende viderefakturering med korte betalingsfrister rettet mot privat utbygger. Et alternativ til løpende viderefakturering er at hele anleggsbidraget, inkludert eventuelle påslag for administrasjon og risiko, betales av privat utbygger før oppstart av prosjektet. Når prosjektet er avsluttet, vil denne forskuddsinnbetalingen bli avregnet mot reelle investeringsutgifter. Regnskapsmessig blir anleggsbidragsmodellen i sin helhet behandlet i investeringsregnskapet. Justeringsmodellen

5 Justeringsmodellen medfører at det er privat utbygger som er byggherre for infrastruktur. Kommunen vil vederlagsfritt overta infrastrukturen ved ferdigstillelse. En privat utbygger vil ikke ha rett på momskompensasjon ved bygging av infrastruktur som skal overtas av kommunen, og normalt vil en privat utbygger i en slik situasjon heller ikke ha fradragsrett for inngående merverdiavgift. Justeringsrett I forbindelse med at infrastrukturen overføres til kommunen, finner det juridisk sted en endring av bruken av infrastrukturen. Når en slik endring finner sted, utløses samtidig en rett til å foreta justering av merverdiavgift etter lov om merverdiavgift 9-3, 2. ledd. Kommunen vil kunne oppnå fradrag for inngående merverdiavgift eller momskompensasjon gjennom justeringsretten. For fast eiendom vil justeringsperioden være ti år etter fullføringen, jfr. lov om merverdiavgift 9-4, 2. ledd, og forskrift om kompensasjon av merverdiavgift til kommuner, fylkeskommuner mv. 6, 2. ledd. Årlig justeringsbeløp vil være en tidel av inngående merverdiavgift eller momskompensasjonen knyttet til investeringen, jfr. lov om merverdiavgift 9-5, 1. ledd, og forskrift om kompensasjon av merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner 6, 3. ledd. Et talleksempel kan illustrere modellen. Kommunen overtar vei og friareal fra privat utbygger hvor betalt merverdiavgift ved utbygging utgjør 3 millioner kroner. Kommunen overtar også vann og avløpsanlegg hvor betalt merverdiavgift ved utbygging utgjør 2 millioner kroner. For vei og friareal vil kommunen ha rett på momskompensasjon, mens for vann og avløpsanlegg vil kommunen ha rett til fradrag for inngående merverdiavgift. Over en tiårsperiode vil dermed årlige justeringer bli slik: År Tidligere betalt moms Rett til komensasjon Rett til fradrag Justering kompensasjon Justering fradrag SUM Over en tiårsperiode ser vi at skattemyndighetene vil tilbakebetale all merverdiavgift knyttet til investeringene i kommunal infrastruktur. Årlig justering vil finne sted hvert år i sjette termin for merverdiavgift, jfr. forskrift til merverdiavgiftsloven 9-5-1, 1. ledd, og forskrift om kompensasjon av merverdiavgift til kommuner, fylkeskommuner 6, 4. ledd. I talleksempelet vårt vil det samlet bli tilbakebetalt 5 millioner kroner, som er sum av all tidligere innbetalt merverdiavgift av privat utbygger.

6 Men det er to betingelser som må oppfylles for at en kan nyttiggjøre seg av justeringsretten. For det første må det etter forskrift til merverdiavgiftsloven 9-3-3, 1.ledd, foreligge en skriftlig avtale om at privat utbyggers justeringsrett overdras til kommunen. For det andre må det dokumenteres, i tråd med forskrift til merverdiavgiftsloven 9-1-2, 9-1-3, 2. ledd, og 9-3-3, 1. ledd, opplysninger knyttet til anskaffelse, bruk og justeringsavtalebestemmelser. Reglene om skriftlig avtale og dokumentasjon hjemlet i forskrift til merverdiavgiftsloven gjelder også for justering av momskompensasjon, jfr. forskrift om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner, mv. 6, 3. ledd. Når det gjelder tilbakebetaling av justeringsrett fra skattemyndighetene, bør kommunen og privat utbygger i skriftlige avtale fastsette hvordan disse inntektene skal fordeles seg i mellom. Her er det den alminnelige avtaleretten som er gjeldende. For at justeringsrett skal kunne utløse tilbakeføring av innbetalt merverdiavgift fra skattemyndighetene, er kommunen og privat utbygger altså avhengig av å komme fram til en avtale seg i mellom, og å oppfylle de dokumentasjonskrav som kreves for å kunne foreta justering. Dersom ikke disse betingelsene oppfylles, vil staten beholde pengene. Det økonomiske forholdet for kommunen knyttet til merverdiavgift er ved praktisering av justeringsrett mer fordelaktig enn ved bruk av anleggsbidragsmodellen. Årsaken til dette er at justert merverdiavgift knytter seg til merverdiavgift betalt av privat utbygger, og blir dermed en inntekt for kommunen. Beløpsgrense for justering Justering av merverdiavgift forutsetter at inngående merverdiavgift eller kompensert merverdiavgift utgjør minst kroner, jfr. lov om merverdiavgift 9.1, 2. ledd, bokstav b og forskrift om kompensasjon av merverdiavgift til kommuner, fylkeskommuner mv. 6, 1. ledd. I praksis betyr dette at brutto utgifter inkludert merverdiavgift minst må utgjøre en halv million kroner. Justeringsplikt I tilfeller hvor en privat utbygger har fått fradrag for merverdiavgift knyttet til infrastruktur som er oppført i tilknytning til selskapets avgiftspliktige næringsvirksomhet og som overtas av kommunen, foreligger det for den private utbyggeren en justeringsplikt. Det vil si at den private utbyggeren må justere og tilbakebetale fradragsført merverdiavgift for resterende del av justeringsperioden. Dette vil gjerne være for hele perioden på 10 år, slik at all fradragsført merverdiavgift må tilbakebetales gjennom årlig justering. Imidlertid kan denne justeringsplikten unnlates etter 9-3, 1. ledd, i merverdiavgiftsloven dersom kommunen overtar justeringsplikten. I slike tilfeller risikerer kommunen kun å få krav om tilbakebetaling av merverdiavgift dersom bruken av infrastrukturanleggene endrer seg i løpet av justeringsperioden. Normalt vil en slik bruksendring knyttet til anlegg som kommunal vei, vann og avløpsanlegg og friareal være svært lite sannsynlig. Kommunen løper dermed svært liten økonomisk risiko ved overtakelse av justeringsplikten. Som for overføring av justeringsrett, kreves det også for overføring av justeringsplikt en skriftlig avtale mellom partene, samt dokumentasjonskrav for anskaffelse og bruk.

7 Det vil være svært sjelden at kommunen vil oppleve tilfeller som dreier seg om overtakelse av justeringsplikt i tilknytning til opparbeidet kommunal infrastruktur. Regnskapsføring av justering Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) er en uavhengig og ideell forening som skal fremme og utvikle god kommunal regnskapsskikk. Styret i GKRS har (med endringer med virkning fra 2014) gitt ut et notat vedrørende regnskapsmessig behandling av justering av inngående merverdiavgift og momskompensasjon. I forhold til justering knyttet til momskompensasjon og inngående merverdiavgift angir GKRS at kjent utgift eller inntekt etter anordningsprinsippet først vil være kjent når justering skal skje, det vil si det enkelte regnskapsår. Ved regnskapsføring av justeringsrett knyttet til momskompensasjon vil dermed den årlige inntektsføringen være lik årets justerte merverdiavgiftsbeløp. Justeringsplikt (utgift) og justeringsrett (inntekt) skal begge regnskapsføres i investeringsregnskapet. I dette saksframlegget, som er avgrenset til overtakelse av kommunal infrastruktur bygget av private utbyggere, er det inntekt fra justeringsrett som er det mest aktuelle. Siden justeringsinntekter skal regnskapsføres i investeringsregnskapet, begrenser dette bruken av disse midlene til investeringsformål. Når det gjelder den andel av merverdiavgift som tilbakebetales gjennom en justeringsavtale og som skal tilfalle en privat utbygger, så vil summen for dette bli utbetalt som et tilskudd og bli regnskapsført som en utgift i driftsregnskapet. Årsaken til at dette er at avtalen som ligger til grunn for overføringen ikke har noen direkte tilknytning til noe anleggsmiddel i balanseregnskapet, og dermed ikke hører hjemme i investeringsregnskapet. Tallmessig illustrasjon av de to modellene I modellene nedenfor illustrerer vi de økonomiske konsekvensene av justeringsmodellen og anleggsbidragsmodellen for kommunen og privat utbygger. Vi har lagt til grunn en fordelingsnøkkel på 50/50 til kommune/privat utbygger i eksempelet som illustrerer justeringsmodellen. Mens vi for anleggsbidragsmodellen har lagt til grunn et påslag på 5 % av investeringsutgiftene uten merverdiavgift som tilleggskompensasjon fra privat utbygger til kommunen. Justeringsavtale eksempel Sum investering på 40 millioner kroner pluss moms dvs. totalt 50 millioner kroner. Privat firma står for utbyggingen og dermed kostnadene, men har ikke fradrag for MVA og må dekke disse kostnadene selv. Ved å inngå en justeringsavtale med kommunen vil staten tilbakebetale utlagt MVA ved krav fra kommunen fordelt over 10 påfølgende år. Disse MVApengene skal justeringsavtalen si noe om for eksempel at kommunen gir 50 % av disse tilbake til utbygger. Se eksempelet nedenfor. I andre sammenhenger kan slike avtaler inngås med annen prosentfordeling mellom kommune og utbygger. I tillegg tar kommunen i dette eksempelet kroner i et administrasjonsgebyr per avtale. Fordelingen mellom kommune og privat utbygger blir før og etter avtale:

8 Med anleggsbidragavtale på 5 % av inv.utg. Med justeringsavtale 50/50 kommune/privat Kommune Privat utbygger Kommune Privat utbygger Investeringsutgifter Driftsutg. invest.avtale Utg. adm.gebyr MVA Sum utgifter Refusjon MVA v/just.avtale Inntekt just.avtale Inntekt adm.gebyr Sum inntekter Netto Vi legger merke til at kommunen må føre kr 5 millioner som driftsutgift mens momsrefusjonen på kr 10 millioner i sin helhet føres som inntekt i investeringsregnskapet som inntekt over 10 år. Anleggsbidragsmodellen - eksempel Sum investering på 40 millioner pluss moms det vil si totalt 47,5 millioner. Kommunen investerer i vei, vann og kloakk. Dersom vi sier at den avgiftspliktige delen utgjør 30 millioner kroner (det vil si 37,5 millioner inkludert moms) får vi regnestykket nedenfor med anleggsbidragsmetoden. Her forutsetter vi at privat utbygger av boligfeltet må dekke kommunens utgifter til dette med et påslag på 5 % av netto investeringsutgifter. Fordeling mellom kommune og privat utbygger: Kommune Privat utbygger Kommune Privat utbygger Avg.frie investeringer Avg.pl. invest.utgifter Utgift anleggsbidrag Anleggsbidrag påslag MVA Sum utgifter Momsref. investering Inntekt anleggsbidrag Anleggsbidrag påslag Sum inntekter Netto Ut fra talleksemplene ovenfor ser en at justeringsmodellen er klart mest økonomisk fordelaktig for kommunen. Justeringsmodellen vil for kommunen gi inntekt på kroner 5,1 millioner i det samlede bevilgningsregnskapet (investering og drift). Her skal det imidlertid påpekes at

9 inntektene på 5 millioner kroner i justeringsmodellen fordeler seg over en etterskuddsvis periode på inntil 10 år. Administrasjonsgebyret for justeringsavtale og påslaget for administrasjon i anleggsbidragsavtale er henført til kommunens ressursbruk. Mye av denne ressursbruken vil imidlertid være knyttet til faste personellressurser. For privat utbygger vil anleggsbidragsmodellen økonomisk være mest gunstig. Også privat utbygger vil motta sine inntekter for justeringsavtalene etterskuddsvis i inntil 10 år. Praksis i andre kommuner Flere kommuner opererer med en fast fordelingsnøkkel mellom kommunen og privat utbygger knyttet til justeringsrett og tilbakebetaling av merverdiavgift. I Sola kommune vedtok formannskapet i oktober 2012 å tilby justeringsavtaler overfor private utbyggere, og hvor kommunen selv beholder 50 % av tilbakebetalt merverdiavgift. Rennesøy kommune praktiserer også justeringsavtaler, men der er fordelingen av tilbakebetalt merverdiavgift 10 % til kommunen og 90 % til privat utbygger. Kommunene Gjesdal, Klepp og Time vedtok i 2012 å innføre justeringsmodellen, og at kommunene selv skulle beholde 75 % av tilbakebetalt merverdiavgift. I Hå kommune beholder kommunen selv 25 % av tilbakebetalt merverdiavgift. Sandnes kommune har i 2013 fattet vedtak om at fordelingsnøkkelen for tilbakebetalt merverdiavgift som hovedregel skal være 40 % til kommunen og 60 % til privat utbygger. Også Stavanger kommune har i fjor fattet vedtak om fordeling av tilbakebetalt merverdiavgift. I Stavanger kommune er vedtatt fordeling 10 % til kommunen og 90 % til privat utbygger. Utenom selve fordelingsnøkkelen for tilbakebetalt merverdiavgift er det dessuten heller ikke uvanlig at andre kommuner tar seg betalt for administrative ressurser som brukes i forbindelse med håndtering av slike avtaler. Rådmannens kommentarer Å inngå justeringsavtaler er gunstig både for kommunen og for private utbyggere. For kommunen vil justeringsrett gi inntekter hvor en ikke tidligere har hatt utgifter. Sånn sett blir justeringsinntekter en inntekt, og ikke en refusjon, for kommunen. De private utbyggerne på sin side vil gjennom kommunen sin justeringsrett få refundert tidligere kostnader direkte knyttet til merverdiavgift. Både kommunen og de private utbyggere har således et økonomisk incentiv for å inngå justeringsavtaler. En justeringsavtale knyttet til merverdiavgift kan inngå som en del av en utbyggingsavtale mellom kommunen og privat utbygger. Haugesund kommune finner det mest hensiktsmessig ut

10 fra arbeidsfordelingen i kommunen at det inngås separate avtaler for utbygging og momsjustering. I forhold til justeringsrett knyttet til momskompensasjon, er det et poeng at finansieringen knyttet til momskompensasjonsordningen er tatt fra inntekter som inntil 1995, da den første kompensasjonsloven kom, var en del av rammeinntektsoverføringene fra staten til kommuner og fylkeskommuner. Historisk er dette derfor inntekter som har tilhørt kommunesektoren. Sett ut fra dette perspektivet, kan det derfor argumenteres for at en stor del av tilbakebetalt og justert momskompensasjon bør tilfalle kommunen. Når kommunen overtar eierskapet til opparbeidet infrastruktur, vil det i framtiden påhvile kommunen å vedlikeholde slike anlegg. Det blir derfor kommunen som eier som i framtiden må ta utgiftsbelastningen med anleggsvedlikehold. Kommunen må således være påpasselig med at det kun er anlegg som skal være i kommunens eie i fremtiden som velges overtatt. For veger vil dette normalt være de som er regulert offentlige. Selv om kommunen vil få økte inntekter gjennom rammetilskudd og skatteinntekter når kommunens innbyggertall vokser, er det usikkert om dette likevel fullt ut dekker utgiftsveksten knyttet til økt anleggsvedlikehold og andre merutgifter som kommunen pådrar seg. I noen grad kan derfor hensynet til kommunens framtidige vedlikeholdsutgifter ses på som et argument i favør av kommunen i vurdering av fordelingsnøkkel mellom kommunen og privat utbygger. At andelen av tilbakebetalt merverdiavgift som tilfaller privat utbygger regnskapsteknisk må føres i driftsregnskapet, er økonomisk en litt vanskelig finansiell løsning for kommunen. Dermed blir kommunen nemlig avskåret fra å finansiere denne utgiften med justeringsinntektene, som altså etter kommunelovens økonomiregler skal føres i investeringsregnskapet. Dette er et forhold som i seg selv taler for at andelen av justeringsinntektene som skal tilfalle privat utbygger må begrenses. Hvis en privat utbygger inngår justeringsavtale som sikrer en bestemt andel av tilbakebetalt merverdiavgift, vil den private utbyggeren oppnå en forbedret fortjenestemargin på sitt prosjekt. Hvorvidt en justeringsavtale ved utbygging av boligformål vil resultere i lavere pris for boligkjøperne, er usikkert. I utgangspunktet vil nok en privat utbygger innrette seg slik at en får høyest mulig avkastning. Den private utbyggeren sitt kostnadsnivå vil således nødvendigvis ikke påvirke markedsprisen. Likevel avhenger det av markedssituasjonen hvorvidt prosjektets kostnadsnivå vil påvirke markedsprisen. Dersom det er nedadgående etterspørsel etter boliger, vil en justeringsavtale gi en privat utbygger lavere kostnader, som gir utbyggeren mulighet til å selge til lavere pris med fortjeneste. Forbedret fortjenestemargin for en privat utbygger gjennom justeringsavtale vil også føre til at utbyggeren tidsmessig raskere kan selge med akseptabel fortjeneste. Sånn sett vil den andel av tilbakebetalt merverdiavgift som tilfaller en privat utbygger bidra til å sikre framtidig omløp av ferdig utbyggede enheter og under visse omstendigheter også kunne bidra til lavere markedspris. Karmøy kommune har per i dag svært god kompetanse på byggeledelse og feltutbygging ettersom flere store feltutbygginger de siste tiårene har vært utført i kommunal regi. Dette har en nær sammenheng med at kommunen har vært aktive på erverv av utbyggingsarealer, og at kommunen selv har stått for utvikling av disse. Salg av byggemodne tomter har dermed gitt god

11 avkastning. Dette trekker i retning av at kommunen også i fremtiden bør kunne forestå store feltutbyggingene selv. At private bygger ut kommunal infrastruktur som er satt som rekkefølgekrav i forbindelse med vedtatte reguleringsplaner, vil være noe rådmannens mener de private utbyggerne selv må forestå. Det anbefales dermed at kommunen ikke velger å påta seg noe byggherreansvar for teknisk infrastruktur for andre prosjekter enn de som kommunen selv har ansvar for i forbindelse med egne feltutbygginger. Dersom anleggsbidragsmodellen velges for et prosjekt vil kommunen få ansvar for innkjøp, planlegging og ansatte (byggherreansvar). Dersom interne ressurser må benyttes på private prosjekter vil dette etter rådmannens syn kunne gå på bekostning av egne prosjekter. En slik løsning vil kunne medføre at en må øke bemanningen for byggeledelse i kommunen. De ressursene som kommunen i dag besitter bør dermed kun benyttes på egne prosjekter. At kommunen gir private utbyggere muligheten til å inngå justeringsavtaler, fører til at det blir attraktivt å investere i vår kommune. Justeringsavtaler sikrer bedre økonomi for private utbyggerfirma, som igjen bidrar til mer solide bedrifter og tryggere arbeidsplasser. Hvor attraktivt våre justeringsavtaler vil være for de private, avhenger selvsagt av hvor stor andel av justert merverdiavgift som tilfaller dem og hva slags justeringsavtaler som tilbys i andre kommuner. Blant kommunene i Stavanger-regionen har en del av kommunene vedtatt en fast fordelingsnøkkel som gir størst andel av justert merverdiavgift til privat utbygger. Grunnet at det har vært og er et langt større press i boligmarkedet og mer knapphet på tilgjengelige arealer i sørfylket enn i vårt eget distrikt, betrakter vi ikke behovet for kommunal stimulering til boligbygging som like nødvendig på Haugalandet som i en kommune som geografisk hører til i Stavanger-regionen. Selv om kommunen åpner opp for å inngå justeringsavtaler med private utbyggere, behøver en likevel ikke politisk å vedta en fast fordelingsnøkkel mellom kommunen og privat utbygger. Et argument som tilsier at fordelingsnøkkelen ikke skal være fast, er at geografisk beliggenhet varierer i attraktivitet mellom ulike utbyggingsprosjekt. Et annet argument som tilsier at vi ikke bør vedta en fast fordelingsnøkkel, er at konjunkturmessige forhold kan gi store variasjoner i lønnsomhet for private utbyggere over tid. På den annen side vil en fast fordelingsnøkkel skape en gitt forutsetning som gjør at rådmannen ikke behøver å bruke ressurser på forhandlinger om fordelingsnøkler med private utbyggere framover. En fast fordelingsnøkkel gir også en viss form for nøytral likebehandling av de forskjellige private utbyggingsprosjekt. Geografisk attraktivitet og konjunkturmessige forhold slår som nevnt negativt ut ved bruk av en fast fordelingsnøkkel, men samtidig er det vanskelig for rådmannen å vurdere disse to momentene presist og rettferdig i hvert enkelt privat utbyggingstilfelle i relasjon til andre private utbygginger. Nøkkelen til at det gjennom justeringsrett skal kunne utløses justeringsinntekter, ligger i at infrastrukturen som er bygget ut kommer i kommunalt bruk. Samtidig ser rådmannen at det er et poeng at kommunen skal være en attraktiv kommune for private utbyggere å investere i, men at vi samtidig ikke er i en situasjon hvor vi bør tilby like attraktive justeringsavtaler som en del av kommunene i Stavanger-regionen tilbyr. Ut fra en total vurdering vil rådmannen gå inn for en fast fordelingsnøkkel for justeringsavtaler med justeringsrett for merverdiavgift knyttet til utbygging av kommunal infrastruktur med 50 % andel til kommunen og 50 % andel til privat

12 utbygger. Rådmannen vil videre presisere at en også går inn for en fast fordelingsnøkkel for å forenkle fremtidige prosesser ved inngåelse av justeringsavtaler med private utbyggere. Dessuten ligger det som en intensjon gjennom valg av fast fordelingsnøkkel som fast regel at det i størst mulig grad sikrer objektiv likebehandling mellom forskjellige private utbyggere. I forbindelse med administrering av justeringsavtaler knyttet til justeringsrett for kommunal infrastruktur må det brukes ressurser på dokumentasjonskrav, regnskapsføring og revisjonskontroll. For å få kompensert for kommunen sin ressursbruk ved praktisering av slike framtidige avtaler, vil rådmannen anbefale at kommunen skal ha betaling i form av et fast administrasjonsgebyr på kr Minstebeløpet som er foreslått avskjærer i praksis lønnsomhet for en privat utbygger til å inngå justeringsavtale med kommunen hvis det dreier seg om en mindre sum merverdiavgift som skal tilbakebetales. Da det vil være både mer økonomisk og mindre ressurskrevende for kommunen å overlate byggherreansvaret ved opparbeidelse av kommunal infrastruktur til private utbyggere i forbindelse med private prosjekter, vil rådmannen gå inn for at bruk av justeringsavtaler innføres som hovedregel ved opparbeidelse av kommunal infrastruktur. For å gardere kommunen mot risiko for fjerning av justeringsreglene i lovverket, vil rådmannen gå inn for at den andel av justert merverdiavgift som skal tilbakebetales til privat utbygger blir tilbakebetalt til privat utbygger etterskuddsvis hvert år så lenge justeringsperioden løper. Rådmannen vil etter en samlet vurdering ikke tilrå bruk av avtaler etter anleggsbidragsmetoden. Det som kan tale for bruk av anleggsbidragsmetoden, er å sikre utbygging i områder i kommunen som ikke ville vært attraktive for utbygging. For Karmøy kommune sin del vil dette anses å være lite relevant. Bruk av metoden er mer arbeidskrevende, og innebærer større risiko for kommunen. Rådmannen tilrår at bruk av momsavtaler blir evaluert etter 2 år, og det kan også være aktuelt å vurdere anleggsbidragsmetoden på nytt på det tidspunkt, utfra erfaringer så langt med bruk av momsavtaler i forhold til justeringsrett. Rådmannen ser det som viktig at det regelverket som fastsettes i Karmøy i størst mulig grad er det samme som det som blir gjort gjeldende i nabokommunene våre. Det har i saksarbeidet derfor vært et nært samarbeid med kommunene Haugesund og Tysvær. En legger imidlertid merke til forskjellene i de politiske vedtak i punkt 2 og 3, og dermed at forutsetningen i Tysvær kommunes vedtak punkt 5 ikke er ivaretatt. Kommunestyret i Tysvær har på møte gjort følgende vedtak: 1. Kommunestyret vedtar at bruk av justeringsavtale knyttet til opparbeidelse av kommunal infrastruktur skal brukes som avtalemodell ved inngåelse av momsavtaler mellom kommunen og privat utbygger. 2. Kommunestyret vedtar at ved justeringsavtale som innebærer justeringsrett skal fordeling av samlet merverdiavgift som blir tilbakebetalt fra staten knyttet til opparbeidet kommunal infrastruktur fordeles med 50 % til kommunen og 50 % til privat utbygger. Tilskudd som dekker andel som skal tilhøre privat utbygger utbetales årlig etterskuddsvis for hvert år av justeringsperioden. 3. Kommunestyret vedtar at ved justeringsavtale som innebærer justeringsrett knyttet til opparbeidet kommunal infrastruktur skal kommunen kompenseres med et administrasjonsgebyr på kr

13 4. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å inngå justeringsavtaler i tråd med vedtaket i denne saken. 5. Det blir forutsatt likelydende kommunestyrevedtak i Karmøy og Haugesund. 6. Vedtaket i denne saken skal evalueres innen 30. juni Bystyret i Haugesund har på møte gjort følgende vedtak: 1. Haugesund kommune skal bruke justeringsavtale som avtalemodell ved inngåelse av avtaler om kompensasjon av merverdiavgift når privat utbygger opparbeider kommunal infrastruktur. 2. Ved justeringsavtale som innebærer justeringsrett skal fordeling av samlet merverdiavgift som blir tilbakebetalt fra staten knyttet til opparbeidet kommunal infrastruktur fordeles med 25 % til kommunen og 75 % til privat utbygger. Tilskudd som dekker andel som skal tilhøre privat utbygger utbetales årlig etterskuddsvis for hvert år av justeringsperioden. 3. Justeringsavtaler hvor samlet merverdiavgift som skal refunderes er mindre enn kr belastes med et administrasjonsgebyr til kommunen på kr Dette er ment å dekke kommunens kostnader til arbeid med ordningen. For større prosjekter anses kommunens utgiftsdekning ivaretatt gjennom andelen kommunen beholder, jfr pkt Rådmannen gis fullmakt til å inngå justeringsavtaler i tråd med vedtaket i denne saken. 5. Ordningen skal evalueres innen 30. juni Rådmannen i Karmøy, Sigurd Eikje sign.

14 SAKSPROTOKOLL - PRINSIPPSAK OM JUSTERINGSAVTALER FOR MERVERDIAVGIFT KNYTTET TIL OPPARBEIDELSE AV KOMMUNAL INFRASTRUKTUR Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 77/15 Behandling: Vedtak: Saken ble trukket før møtet ble satt.

Saksframlegg. Utbyggingsavtaler med private utbyggere - overføring av justeringsrett og -plikt etter merverdiavgiftsloven

Saksframlegg. Utbyggingsavtaler med private utbyggere - overføring av justeringsrett og -plikt etter merverdiavgiftsloven Søgne kommune Arkiv: L80 Saksmappe: 2015/636-5574/2015 Saksbehandler: Ståle Øverland Dato: 11.02.2015 Saksframlegg Utbyggingsavtaler med private utbyggere - overføring av justeringsrett og -plikt etter

Detaljer

Saken ble fremmet i mai 2013, men ble utsatt av formannskapet ut fra ønske om et mer omforent og bredere grunnlag før endelig behandling.

Saken ble fremmet i mai 2013, men ble utsatt av formannskapet ut fra ønske om et mer omforent og bredere grunnlag før endelig behandling. INGENIØRVESENET Vei- og prosjektavdelingen Dato 8. januar 2014 Saksnr.: 201210788-18 Saksbehandler Per Kjelsaas Saksgang Møtedato Byutviklingsstyret 30.01.2014 Formannskapet 19.02.2014 Bystyret 12.03.2014

Detaljer

17/15 Momskompensasjon Næringsforeninga v/egil Skjæveland, Frode Berge og Arild Sie orienterte om momskompensasjon.

17/15 Momskompensasjon Næringsforeninga v/egil Skjæveland, Frode Berge og Arild Sie orienterte om momskompensasjon. Ordføraren Dato: 04.12.2015 Arkiv: 033 Vår ref (saksnr.): 2014000351-25 Journalpostid.: 2015030744 Dykkar ref.: MØTEREFERAT Sak: Referat frå møte i Jærrådet 4. desember 2015 Til stade Ordførar, varaordførar

Detaljer

Kommunens bruk av momsavtaler - Anleggsbidragsmodellen og justeringsmodellen. Saksbehandler: Nils Erik Pedersen Saksnr.

Kommunens bruk av momsavtaler - Anleggsbidragsmodellen og justeringsmodellen. Saksbehandler: Nils Erik Pedersen Saksnr. Ås kommune Kommunens bruk av momsavtaler - Anleggsbidragsmodellen og justeringsmodellen Saksbehandler: Nils Erik Pedersen Saksnr.: 15/02511-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 20.08.2015 Kommunestyret

Detaljer

AVTALE OM MOMSREFUSJON NAVN PÅ UTBYGGINGSOMRÅDE

AVTALE OM MOMSREFUSJON NAVN PÅ UTBYGGINGSOMRÅDE AVTALE OM MOMSREFUSJON NAVN PÅ UTBYGGINGSOMRÅDE JANUAR 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE BESKRIVELSE AV MOMSREFUSJON AVTALE OM TILBAKEBETALING AV MERVERDIAVGIFT MELLOM UTBYGGER OG KOMMUNE AVTALE OM OVERDRAGELSE

Detaljer

2. Sørum kommunes kostnader med å administrere ordningen, i tillegg til et risikopåslag, skal som et minimum dekkes av kommunens kontraktspart.

2. Sørum kommunes kostnader med å administrere ordningen, i tillegg til et risikopåslag, skal som et minimum dekkes av kommunens kontraktspart. Arkivsak-dok. 15/03661-1 Saksbehandler Anita Sandnes Saksgang Økonomi- og administrasjonsutvalget Kommunestyret Møtedato BOLIGPROSJEKTER - MERVERDIAVGIFT - JUSTERINGSMODELLEN Rådmannens innstilling: 1.

Detaljer

Utbyggingsavtaler og merverdiavgift

Utbyggingsavtaler og merverdiavgift Utbyggingsavtaler og merverdiavgift Advokatfirmaet Grette DA advokatfullmektig Elisabeth Hansen elha@grette.no Tema Fradragsrett for merverdiavgift ved utbygging av boliger, etc. Både privat utbygger og

Detaljer

MØTEINNKALLING DEL 8 Kommunestyre

MØTEINNKALLING DEL 8 Kommunestyre MØTEINNKALLING DEL 8 Møtetid: 04.05.2015 Invitasjon kl. 16:30 Innkalling kl. 18:00 Møtested: Rådhuset, møterom Fraunar Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet,

Detaljer

Refusjon av merverdiavgift ved utbygging av VA-anlegg. Advokat Maj Hines Grape

Refusjon av merverdiavgift ved utbygging av VA-anlegg. Advokat Maj Hines Grape Refusjon av merverdiavgift ved utbygging av VA-anlegg Advokat Maj Hines Grape MVA-regelverket Innenfor avgiftsområdet: Utgående MVA og fradragsrett inngående MVA Fritatt omsetning: Ikke utgående MVA, men

Detaljer

Anleggsbidragsmodell eller justeringsreglene- i hvilke situasjoner er de ulike modellene best egnet?

Anleggsbidragsmodell eller justeringsreglene- i hvilke situasjoner er de ulike modellene best egnet? Moms ved oppføring av kommunal infrastruktur - Del II Anleggsbidragsmodell eller justeringsreglene- i hvilke situasjoner er de ulike modellene best egnet? Advokat Alexander With E-post: awith@deloitte.no

Detaljer

UTKAST Avtale om overføring av justeringsrett for veianlegg og grøntanlegg

UTKAST Avtale om overføring av justeringsrett for veianlegg og grøntanlegg UTKAST Avtale om overføring av justeringsrett for veianlegg og grøntanlegg mellom Trysilhus Areal org nr. 985 304 084 ( Overdrageren ) Albums gate 15 3016 DRAMMEN og Rygge kommune, org. nr. 959 272 492

Detaljer

Forholdet til avgiftsreglene, skatt og regelverket for offentlige anskaffelser

Forholdet til avgiftsreglene, skatt og regelverket for offentlige anskaffelser Forholdet til avgiftsreglene, skatt og regelverket for offentlige anskaffelser NE KUNNSKAP desember 2011 Hallgeir Østrem Innhold - introduksjon til enkelte hovedspørsmål Innledning Bakgrunn Problemstilling

Detaljer

UTKAST Avtale om overføring av justeringsrett for vann- og avløpsanlegg

UTKAST Avtale om overføring av justeringsrett for vann- og avløpsanlegg UTKAST Avtale om overføring av justeringsrett for vann- og avløpsanlegg mellom Trysilhus Areal org nr. 985 304 084 ( Overdrageren ) Albums gate 15 3016 DRAMMEN og Rygge kommune, org. nr. 959 272 492 (

Detaljer

AVTALE. om overføring av rett til. justering av MVA. om disponering av. justert merverdiavgift

AVTALE. om overføring av rett til. justering av MVA. om disponering av. justert merverdiavgift AVTALE om overføring av rett til justering av MVA og om disponering av justert merverdiavgift 1. Avtalepartene [*] AS) Adr.: [*] Org. nr.: [*] heretter benevnt som Utbygger og Hordaland fylkeskommune Adr.:

Detaljer

Selskapet skal utarbeide justeringsdokumentasjon i samsvar med merverdiavgiftsforskriften 9-1-2 som grunnlag for overføring av justeringsrett.

Selskapet skal utarbeide justeringsdokumentasjon i samsvar med merverdiavgiftsforskriften 9-1-2 som grunnlag for overføring av justeringsrett. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 22/11. Avgitt 16. september 2011. Spørsmål om overdragelse av justeringsrett for kommunalt vann- og avløpsanlegg og når justeringsperioden starter

Detaljer

Fastsettelse av tilknytningsgebyr

Fastsettelse av tilknytningsgebyr Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2014/30-6-231 Elin Dolmseth 06.05.2014 Fastsettelse av tilknytningsgebyr Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 37/14 27.05.2014 Lokalstyret 38/14 17.06.2014

Detaljer

Florelandet Nord Offentlig veiutløsning vest UTBYGGINGSAVTALE. FOR Gbnr. 26/33 mfl. i Flora kommune MELLOM

Florelandet Nord Offentlig veiutløsning vest UTBYGGINGSAVTALE. FOR Gbnr. 26/33 mfl. i Flora kommune MELLOM Florelandet Nord Offentlig veiutløsning vest UTBYGGINGSAVTALE FOR Gbnr. 26/33 mfl. i Flora kommune MELLOM Fjord Base AS (ORG. NR. 939 535 977) (heretter «Utbygger») OG FLORA KOMMUNE (ORG. NR. 935 473 578)

Detaljer

ANLEGGSBIDRAGSMODELLEN PROSEDYREBESKRIVELSE

ANLEGGSBIDRAGSMODELLEN PROSEDYREBESKRIVELSE ANLEGGSBIDRAGSMODELLEN PROSEDYREBESKRIVELSE Veiledning for utbyggere, entreprenører/ leverandører som viser prosessen for etablering og gjennomføring av utbyggingsavtale med bruk av anleggsbidragsmodellen.

Detaljer

Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen 19.04.2016 09:00-00:00. Tilleggssaker

Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen 19.04.2016 09:00-00:00. Tilleggssaker FRØYA KOMMUNE FORMANNSKAPET Saksliste Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen 19.04.2016 09:00-00:00 Tilleggssaker Sakliste: Saksnr. Arkivsaksnr. Innhold 45/16 16/726 GNR 22 BNR 39 KJØP AV EIENDOM PÅ

Detaljer

Gjennomføring av reguleringsplaner, virkemidler og verktøy. Erfaringer fra Trondheim kommune

Gjennomføring av reguleringsplaner, virkemidler og verktøy. Erfaringer fra Trondheim kommune Gjennomføring av reguleringsplaner, virkemidler og verktøy. Erfaringer fra Trondheim kommune Innledning Trondheim kommune har lang praksis for å bruke utbyggingsavtaler Avtalens formål, avklare fire hovedspørsmål:

Detaljer

Innkalling til møte i Kommunestyret 12.12.2013 kl. 13:00 på Kommunestyresalen, Skaun rådhus.

Innkalling til møte i Kommunestyret 12.12.2013 kl. 13:00 på Kommunestyresalen, Skaun rådhus. Innkalling til møte i Kommunestyret 12.12.2013 kl. 13:00 på Kommunestyresalen, Skaun rådhus. TILLEGGSSAK TIL BEHANDLING: 87/13: INFRASTRUKTURFOND Varamedlemmer møter etter nærmere varsel. Forfall meldes

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 9/13 Formannskapet 16.01.2013

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 9/13 Formannskapet 16.01.2013 Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2005/10-807/2013 Saksbehandler: Dag Arntsen Dato: 08.01.2013 Saksframlegg Planlegging av tekniske anlegg - finansiering Utv.saksnr Utvalg Møtedato 9/13 Formannskapet

Detaljer

Saksbehandler: Tove Steingildra Arkiv: 611 A10 Arkivsaksnr.: 15/764. Formannskapet 09.03.2015

Saksbehandler: Tove Steingildra Arkiv: 611 A10 Arkivsaksnr.: 15/764. Formannskapet 09.03.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Steingildra Arkiv: 611 A10 Arkivsaksnr.: 15/764 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 09.03.2015 TOMTEVALG - NY BARNEHAGE Rådmannens forslag til vedtak: 1. Formannskapet viser

Detaljer

Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler

Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler Begrepet utbyggingsavtale er ikke nærmere definert i norsk lov. Vanligvis brukes betegnelsen på en kontrakt mellom en kommune og en entreprenør/grunneier som

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 10/866

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 10/866 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 10/866 DØNNAHALLEN - NØDVENDIGE AVKLARINGER FØR KONTRAKTS- FORHANDLINGENE SAMT OPPFØLGING AV SPONSOR-/GAVE- INNTEKTER. Rådmannens innstilling:

Detaljer

Utbyggingsavtaler og merverdiavgift. Fra Kluge: advokat Torgils Bryn e.post: tb@kluge.no Tlf: 95 17 26 00 20. september 2007

Utbyggingsavtaler og merverdiavgift. Fra Kluge: advokat Torgils Bryn e.post: tb@kluge.no Tlf: 95 17 26 00 20. september 2007 Utbyggingsavtaler og merverdiavgift Fra Kluge: advokat Torgils Bryn e.post: tb@kluge.no Tlf: 95 17 26 00 20. september 2007 Hovedlinjer i merverdiavgiftsloven vedr fast eiendom. Utgangspunktet er at all

Detaljer

Høringsutkast til revidert KRS som erstatter KRS nr. 2 fastsatt av styret i Foreningen GKRS 23.06.2005, med endringer senest 08.05.

Høringsutkast til revidert KRS som erstatter KRS nr. 2 fastsatt av styret i Foreningen GKRS 23.06.2005, med endringer senest 08.05. Kommunal regnskapsstandard nr. 2 (revidert) (HU) Høringsutkast til revidert KRS som erstatter KRS nr. 2 fastsatt av styret i Foreningen GKRS 23.06.2005, med endringer senest 08.05.2014 1 INNLEDNING OG

Detaljer

Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 19. desember 2007 til forskrift om justering av inngående merverdiavgift for kapitalvarer

Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 19. desember 2007 til forskrift om justering av inngående merverdiavgift for kapitalvarer Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 19. desember 2007 til forskrift om justering av inngående merverdiavgift for kapitalvarer Finansdepartementet har i forbindelse med ikrafttredelsen 1. januar

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den 17.11.2014 kl. 10:00. i møterom Kommunestyresalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den 17.11.2014 kl. 10:00. i møterom Kommunestyresalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Kommunestyret har møte den 17.11.2014 kl. 10:00 i møterom Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

AVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE OG STATENS VEGVESEN

AVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE OG STATENS VEGVESEN Saksnr: 201107449-180 Saksbehandler: ELTO Delarkiv: ESARK-510 Dato: 29. april 2013 AVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE OG STATENS VEGVESEN REALISERING AV VEGTILTAKENE VR5, V6, VR4 OG V8, JF REGULERINGSPLANENE

Detaljer

Utbyggingsavtaler og merverdiavgift. Fra Kluge: advokat Torgils Bryn e.post: tb@kluge.no Tlf: 55 55 94 40 / 95 17 26 00 28 august 2008

Utbyggingsavtaler og merverdiavgift. Fra Kluge: advokat Torgils Bryn e.post: tb@kluge.no Tlf: 55 55 94 40 / 95 17 26 00 28 august 2008 Utbyggingsavtaler og merverdiavgift Fra Kluge: advokat Torgils Bryn e.post: tb@kluge.no Tlf: 55 55 94 40 / 95 17 26 00 28 august 2008 Hovedlinjer i merverdiavgiftsloven vedr fast eiendom. Utgangspunktet

Detaljer

Foreningen for god kommunal regnskapsskikk God kommunal regnskapsskikk - nyheter

Foreningen for god kommunal regnskapsskikk God kommunal regnskapsskikk - nyheter Foreningen for god kommunal regnskapsskikk God kommunal regnskapsskikk - nyheter Hvem er GKRS? Styret Svein Henry Berdal (NKK) leder Thor Bernstrøm (KMD) Reidar Enger (NKRF) Rune Bye (KS) Ole Bernt Langset

Detaljer

UTBYGGINGSAVTALE STUBBENGMOEN, FORELØPIGE DRØFTINGER

UTBYGGINGSAVTALE STUBBENGMOEN, FORELØPIGE DRØFTINGER Arkivsaksnr.: 13/706-7 Arkivnr.: Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold UTBYGGINGSAVTALE STUBBENGMOEN, FORELØPIGE DRØFTINGER Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling:

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 614 C11 &53 Lnr.: 1652/14 Arkivsaksnr.: 12/211-7

Saksframlegg. Ark.: 614 C11 &53 Lnr.: 1652/14 Arkivsaksnr.: 12/211-7 Saksframlegg Ark.: 614 C11 &53 Lnr.: 1652/14 Arkivsaksnr.: 12/211-7 Saksbehandler: Marit Bråten Homb ENDREDE PRISER FOR BRUK AV GAUSDAL ARENA Vedlegg: Ny prisoversikt Gjeldende prisoversikt Andre saksdokumenter

Detaljer

VURDERING AV RETTEN TIL KOMPENSASJON VEDRØRENDE UTLÅN AV FOTBALLHALL - KRAV OM AVSETNING TIL FOND. Prinsensgate 22, 0152 OSLO Telefon: 47282119

VURDERING AV RETTEN TIL KOMPENSASJON VEDRØRENDE UTLÅN AV FOTBALLHALL - KRAV OM AVSETNING TIL FOND. Prinsensgate 22, 0152 OSLO Telefon: 47282119 Ås kommune V/Øk. Sjef Emil Schmidt Skoleveien 1 1430 ÅS VURDERING AV RETTEN TIL KOMPENSASJON VEDRØRENDE UTLÅN AV FOTBALLHALL - KRAV OM AVSETNING TIL FOND BAKGRUNN I e-post av 12. august er vi bedt om å

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: P15 Arkivsaksnr.: 12/834

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: P15 Arkivsaksnr.: 12/834 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: P15 Arkivsaksnr.: 12/834 FISKERIHAVNUTBYGGING I ÅKERØYA - GODKJENNING AV REVIDERT KOSTNADSOVERSLAG OG FINANSIERINGSPLAN. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

UTBYGGINGSAVTALE. for utbygging av Gjømstunet i Melhus kommune. mellom. Heimdal Sag Prosjekter AS (Org nr 982 793 696) og

UTBYGGINGSAVTALE. for utbygging av Gjømstunet i Melhus kommune. mellom. Heimdal Sag Prosjekter AS (Org nr 982 793 696) og Revisjon 24.6.2015 1 UTBYGGINGSAVTALE for utbygging av Gjømstunet i Melhus kommune. mellom Heimdal Sag Prosjekter AS (Org nr 982 793 696) og Melhus kommune (org. nr. 938 726 027) heretter kalt kommunen.

Detaljer

Saksbehandler: Einar Solheim Arkiv: 223 A10 Arkivsaksnr.: 16/1323. Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret

Saksbehandler: Einar Solheim Arkiv: 223 A10 Arkivsaksnr.: 16/1323. Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Einar Solheim Arkiv: 223 A10 Arkivsaksnr.: 16/1323 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur 06.04.2016 Formannskapet Kommunestyret RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet 02.11.2015. Saksbehandler: Kristine Ebne Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 15/3976. Utvalg: SALG AV HAUGE SKOLE - GNR/BNR 128/6

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet 02.11.2015. Saksbehandler: Kristine Ebne Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 15/3976. Utvalg: SALG AV HAUGE SKOLE - GNR/BNR 128/6 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Ebne Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 15/3976 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 02.11.2015 SALG AV HAUGE SKOLE - GNR/BNR 128/6 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Formannskapet

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - FELLESFØRINGSAVTALER - INNFØRING AV AVGIFT PÅ KOMMUNALE GATELYSMASTER

SAKSPROTOKOLL - FELLESFØRINGSAVTALER - INNFØRING AV AVGIFT PÅ KOMMUNALE GATELYSMASTER SAKSPROTOKOLL - FELLESFØRINGSAVTALER - INNFØRING AV AVGIFT PÅ KOMMUNALE GATELYSMASTER Formannskapet behandlet saken den 23.05.2016, saksnr. 81/16 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1.

Detaljer

Utbyggingsavtaler Erfaringer med anleggsbidragsmodellen. Foto: Carl-Erik Eriksson

Utbyggingsavtaler Erfaringer med anleggsbidragsmodellen. Foto: Carl-Erik Eriksson Utbyggingsavtaler Erfaringer med anleggsbidragsmodellen Foto: Carl-Erik Eriksson Innledning Ragnhild Børmer, avdelingsleder Lovforvaltningsavdelingen ved Eierskapsenheten i Trondheim kommune Eierskapsenheten

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TORVASTAD KULTURHUS - ETTERBRUK

SAKSPROTOKOLL - TORVASTAD KULTURHUS - ETTERBRUK SAKSPROTOKOLL - TORVASTAD KULTURHUS - ETTERBRUK Formannskapet behandlet saken den 18.05.2015, saksnr. 65/15 Behandling: Nesheim (H) fremmet følgende fellesforslag fra H, FrP, KrF og Ap: 1. Karmøy formannskap

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET 12.03.08

MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET 12.03.08 MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Fast utvalg for plansaker Ekstraordinært møte Gran Rådhus, Møterom Granavollen Møtedato: 27.03.2008 Tid: 15.00 Eventuelt forfall meldes til Kommunetorget tlf. 61 33 84

Detaljer

UTBYGGINGSAVTALE for område nord for Nyeveien 72

UTBYGGINGSAVTALE for område nord for Nyeveien 72 1 UTBYGGINGSAVTALE for område nord for Nyeveien 72 1.0 FORMÅL OG PARTER 1.1 Partene Mellom Eger Bygg AS, org. nr. 985421714, heretter kalt Utbygger, og Eigersund kommune er det inngått følgende avtale

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 OPPRETTELSE AV BARNEBOLIG OG EVENTUELL BYGGING AV NYE OMSORGSBOLIGER FUNKSJONSHEMMEDE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

UTBYGGINGSAVTALE. for HUGGENESSKOGEN NÆRINGSOMRÅDE. FELT B/VS, N1, N2A og N2B. Navn: Rygge kommune Org.nr.: 959 272 492 heretter betegnet som RK

UTBYGGINGSAVTALE. for HUGGENESSKOGEN NÆRINGSOMRÅDE. FELT B/VS, N1, N2A og N2B. Navn: Rygge kommune Org.nr.: 959 272 492 heretter betegnet som RK UTBYGGINGSAVTALE for HUGGENESSKOGEN NÆRINGSOMRÅDE FELT B/VS, N1, N2A og N2B 1. PARTER Følgende avtale er inngått mellom: Navn: Rygge kommune Org.nr.: 959 272 492 heretter betegnet som RK og Navn: HNP Infra

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - UTRYKNINGSKJØRETØY - BEREDSKAP - SALG/REINVESTERING BEFALSBILER

SAKSPROTOKOLL - UTRYKNINGSKJØRETØY - BEREDSKAP - SALG/REINVESTERING BEFALSBILER SAKSPROTOKOLL - UTRYKNINGSKJØRETØY - BEREDSKAP - SALG/REINVESTERING BEFALSBILER Hovedutvalg teknisk behandlet saken den 15.10.2015, saksnr. 129/15 Behandling: Brannsjef Onar Walland redegjorde kort i saken.

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - UTRYKNINGSKJØRETØY - BEREDSKAP, SALG/REINVESTERING BEFALSBILER

SAKSPROTOKOLL - UTRYKNINGSKJØRETØY - BEREDSKAP, SALG/REINVESTERING BEFALSBILER SAKSPROTOKOLL - UTRYKNINGSKJØRETØY - BEREDSKAP, SALG/REINVESTERING BEFALSBILER Hovedutvalg teknisk behandlet saken den 27.08.2015, saksnr. 89/15 Behandling: Albertsen (KrF) fremmet følgende forslag: Hovedutvalg

Detaljer

Tilleggsinnkalling av Formannskapet

Tilleggsinnkalling av Formannskapet OSTERØY KOMMUNE Tilleggsinnkalling av Formannskapet Møtedato: 25.03.2015 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 14:30 Eventuelle forfall må meldast til Bente Skjerping per tlf. 56192100,

Detaljer

MERVERDIAVGIFT NYHETER OG AVKLARINGER FOR UTLEIE AV NÆRINGSEIENDOM. Estate Konferanse, 26. februar 2015 v/ advokat Bjørn Christian Lilletvedt Tovsen

MERVERDIAVGIFT NYHETER OG AVKLARINGER FOR UTLEIE AV NÆRINGSEIENDOM. Estate Konferanse, 26. februar 2015 v/ advokat Bjørn Christian Lilletvedt Tovsen MERVERDIAVGIFT NYHETER OG AVKLARINGER FOR UTLEIE AV NÆRINGSEIENDOM Estate Konferanse, 26. februar 2015 v/ advokat Bjørn Christian Lilletvedt Tovsen 1 AGENDA Lovendringer (10 min) Frivillig registrering

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - UTSETTELSE - NY BARNEHAGE PÅ SKEIE

SAKSPROTOKOLL - UTSETTELSE - NY BARNEHAGE PÅ SKEIE SAKSPROTOKOLL - UTSETTELSE - NY BARNEHAGE PÅ SKEIE Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 08.06.2016, saksnr. 24/16 Behandling: Oppvekst- og kultursjef orienterte om at i befolkningsstatistikken

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger

Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Høringsutkast fastsatt av styret i Foreningen GKRS 21.06.2012 Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Kommuner

Detaljer

Refusjon for betalt merverdiavgift (mva) ved bygging av idrettsanlegg, kulturbygg mm

Refusjon for betalt merverdiavgift (mva) ved bygging av idrettsanlegg, kulturbygg mm Refusjon for betalt merverdiavgift (mva) ved bygging av idrettsanlegg, kulturbygg mm NB! Mva er vesentlige beløp Byggekostnad på kr 100 mill kr 25 mill i mva (25% av vederlaget) Mva lovene er «nådeløse»:

Detaljer

Utbyggingsavtaler og merverdiavgift Norsk Kommunalteknisk Forening Oslo, den 22. mai 2012

Utbyggingsavtaler og merverdiavgift Norsk Kommunalteknisk Forening Oslo, den 22. mai 2012 Utbyggingsavtaler og merverdiavgift Norsk Kommunalteknisk Forening Oslo, den 22. mai 2012 Advokat Torgils Bryn, e-post: tb@kluge.no, mob 95 17 26 00 1 24 May 2012 2 Hvem skal betale for infrastrukturen?

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 26.08.2015. Sakliste FSK-68/15 HØRING - UTREDNING HENSETTING ØSTLANDET - HØRING AV FASE 3-RAPPORT VEDRØRENDE AREALSØK

Møteprotokoll. Formannskapet 26.08.2015. Sakliste FSK-68/15 HØRING - UTREDNING HENSETTING ØSTLANDET - HØRING AV FASE 3-RAPPORT VEDRØRENDE AREALSØK Side Møteprotokoll Formannskapet 26.08.2015 Sakliste FSK-68/15 HØRING - UTREDNING HENSETTING ØSTLANDET - HØRING AV FASE 3-RAPPORT VEDRØRENDE AREALSØK FSK-69/15 HØRINGSUTTALELSE PÅ RAPPORTEN "ET NAV MED

Detaljer

For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer

For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer Vedlegg 1. Deres ref. Vår ref. Dato 07/1555-2 EVV 03.12.2007 Kommunal-

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Erik Bjøre Arkiv: V04 Arkivsaksnr.: 14/917

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Erik Bjøre Arkiv: V04 Arkivsaksnr.: 14/917 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Erik Bjøre Arkiv: V04 Arkivsaksnr.: 14/917 VURDERING AV BOPLIKT (NEDSATT KONSESJONSGRENSE) Bakgrunn Kommunestyret bad i sak 98/14 administrasjonen om å legge fram en sak med

Detaljer

Kapitaltilskudd Puttara FUS barnehage AS

Kapitaltilskudd Puttara FUS barnehage AS KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 24.09.2013 039/13 LRY Kommunestyret 03.10.2013 087/13 LRY Saksansv.: Karin Nagell Arkiv:K1-233, K2-A10 : Arkivsaknr.:

Detaljer

Utvalgte emner Merverdiavgift

Utvalgte emner Merverdiavgift Utvalgte emner Merverdiavgift Advokat/Partner Jan Ove Fredlund 4. juni 2014 Statens beregnede inntekter for 2014 65 MVA og fast eiendom OMSETNING AV FAST EIENDOM 1 Omsetning av fast eiendom er unntatt

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 28.10.2010 Tid: Kl. 18.30

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 28.10.2010 Tid: Kl. 18.30 MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 28.10.2010 Tid: Kl. 18.30 Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 21 / 19. Varamedlemmer

Detaljer

Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 10.03.2014 Tidspunkt: 18:00 OBS klokkeslettet!!

Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 10.03.2014 Tidspunkt: 18:00 OBS klokkeslettet!! Ekstraordinært møte Kommunestyret Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 10.03.2014 Tidspunkt: 18:00 OBS klokkeslettet!! Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på e-post

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7189& 11.4.2008 GJENSIDIGE KOMBINERT

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7189& 11.4.2008 GJENSIDIGE KOMBINERT FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7189& 11.4.2008 GJENSIDIGE KOMBINERT Brann dekning av merverdiavgift for kommune. Den 3.9.03 brant en skole ned og kommunen (sikrede) mottok oppgjør etter fullverdiforsikring,

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 243 A1 Arkivsaksnr.: 11/2276

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 243 A1 Arkivsaksnr.: 11/2276 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 243 A1 Arkivsaksnr.: 11/2276 LOKAL RETNINGSLINJER FOR KOMMUNALT TILSKUDD TIL IKKE KOMMUNALE BARNEHAGER Rådmannens innstilling: Følgende lokale

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/996

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/996 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/996 TILSKUDDSSATSER BARNEHAGE 2016 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å bruke kommunale beregninger for tilskudd til drift

Detaljer

INVESTERING - INNDEKNING AV RESTERENDE MERFORBRUK 2012 OG ØVRIGE BUDSJETTREGULERINGER

INVESTERING - INNDEKNING AV RESTERENDE MERFORBRUK 2012 OG ØVRIGE BUDSJETTREGULERINGER INVESTERING - INNDEKNING AV RESTERENDE MERFORBRUK 2012 OG ØVRIGE BUDSJETTREGULERINGER Arkivsaksnr.: 13/2420 Arkiv: 151 Saksnr.: Utvalg Møtedato 102/13 Formannskapet 20.08.2013 90/13 Kommunestyret 29.08.2013

Detaljer

Utbyggingsavtaler. Juridisk utgangspunkt og rammer for bruk. Knut F Rasmussen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Utbyggingsavtaler. Juridisk utgangspunkt og rammer for bruk. Knut F Rasmussen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet Utbyggingsavtaler Juridisk utgangspunkt og rammer for bruk Knut F Rasmussen, Akershus fylkeskommune, Gardermoen 27. januar 2014 Definisjonen på en lovregulerte avtaler Avtaler mellom utbygger og kommunen,

Detaljer

Kommunens strategi for aktiv bruk av utbyggingsavtaler som verktøy i byutviklingsprosesser. Avdelingsdirektør Ove Ellingsen,

Kommunens strategi for aktiv bruk av utbyggingsavtaler som verktøy i byutviklingsprosesser. Avdelingsdirektør Ove Ellingsen, Kommunens strategi for aktiv bruk av utbyggingsavtaler som verktøy i byutviklingsprosesser Avdelingsdirektør Ove Ellingsen, Utfordringen Hvordan sette sammen et spleiselag som fordeler kostnader ved byveksten

Detaljer

Klagenemndas medlemmer: Inger Marie Dons Jensen, Per Christiansen, Andreas Wahl

Klagenemndas medlemmer: Inger Marie Dons Jensen, Per Christiansen, Andreas Wahl Klagenemnda for offentlige anskaffelser Sammendrag: Innklagede inviterte tre selskaper, som hadde vist interesse for å etablere privat barnehage i kommunen, til å søke om å få bygge og drive slik barnehage.

Detaljer

Utbyggingsavtaler Rettslige rammer og utfordringer NKF, Bergen 21. oktober 2008

Utbyggingsavtaler Rettslige rammer og utfordringer NKF, Bergen 21. oktober 2008 Utbyggingsavtaler Rettslige rammer og utfordringer NKF, Bergen 21. oktober 2008 KS Advokatene v/ advokat Øyvind Renslo Rettsgrunnlagsproblemet Det ulovfestede krav om at kommunen må ha rettslig grunnlag

Detaljer

Forslag til avtale pr 8.4.14

Forslag til avtale pr 8.4.14 UTBYGGINGS-/REFUSJONSAVTALE Forslag til avtale pr 8.4.14 for vei mellom Bjørklundveien og Lamarktunet med tilhørende gang-/ sykkelvei/fortau, gatebelysning og komplett VA-anlegg mellom Sortland kommune

Detaljer

Kommuner. Generell momskompensasjon - håndtering i regnskapene. Vi viser til brev av 8. oktober 2003.

Kommuner. Generell momskompensasjon - håndtering i regnskapene. Vi viser til brev av 8. oktober 2003. Kommuner Deres ref Vår ref Dato 03/1310-13 TOC 21.11.03. Generell momskompensasjon - håndtering i regnskapene Vi viser til brev av 8. oktober 2003. Departementet vil i dette brevet gi informasjon om :

Detaljer

TEMAMØTE KOMMUNESTYRET SALG/AVHENDING AV KOMMUNAL EIENDOM. Videre er omtales problemstillingen omkring salg av areal i Moøya.

TEMAMØTE KOMMUNESTYRET SALG/AVHENDING AV KOMMUNAL EIENDOM. Videre er omtales problemstillingen omkring salg av areal i Moøya. TEMAMØTE KOMMUNESTYRET SALG/AVHENDING AV KOMMUNAL EIENDOM a. Innledning Det er nødvendig å utarbeide retningslinjer og rutiner for salg/avhendig av kommunal eiendom. Notatet omhandler etiske forhold, utkast

Detaljer

Hovedutvalg for næring og eiendom. Formannskapssalen, Halden rådhus. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer.

Hovedutvalg for næring og eiendom. Formannskapssalen, Halden rådhus. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 28.10.2014 Tidspunkt: 17:00 Hovedutvalg for næring og eiendom Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

FROLAND KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Kommunestyret1 Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: 08.08.2008 Tidspunkt: 15:00

FROLAND KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Kommunestyret1 Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: 08.08.2008 Tidspunkt: 15:00 FROLAND KOMMUNE Utvalg: Kommunestyret1 Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: 08.08.2008 Tidspunkt: 15:00 Møteinnkalling Forfall meldes til sentralbord i Froland kommune, 37 23 55 00, post@froland.kommune.no,

Detaljer

Memo. Oppsummering - organisering av Hardangerbadet. Kvam Herad. Rådmann Arild Steine

Memo. Oppsummering - organisering av Hardangerbadet. Kvam Herad. Rådmann Arild Steine Memo Til: Kvam Herad Att: Rådmann Arild Steine Fra: Advokat Trine Lise Fromreide, advokat Morten Fotland og advokat Vidar Kleppe Saksansvarlig advokat: Advokat Vidar Kleppe Dato: 10. mars 2015 Oppsummering

Detaljer

Kontraktstilpasning ved oppføring og overdragelse av næringseiendom - skatt, mva, mv.

Kontraktstilpasning ved oppføring og overdragelse av næringseiendom - skatt, mva, mv. Kontraktstilpasning ved oppføring og overdragelse av næringseiendom - skatt, mva, mv. 9. oktober 2014 Advokat Arne Martin Huseby Advokat Sverre Olaf Lie Agenda: Aktuelle problemstillinger innen skatt og

Detaljer

Mørkvedlia studentboliger - utbyggingsavtale

Mørkvedlia studentboliger - utbyggingsavtale Teknisk avdeling Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 06.12.2013 82000/2013 2013/7796 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 13/190 Bystyret 12.12.2013 Mørkvedlia studentboliger - utbyggingsavtale

Detaljer

Retningslinjer og rutiner for salg/avhending av kommunal eiendom

Retningslinjer og rutiner for salg/avhending av kommunal eiendom Saksframlegg Arkivnr. 610 Saksnr. 2012/3051-3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Knut Dukane Retningslinjer og rutiner for salg/avhending av kommunal eiendom Dokumenter i saken: 1

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Øyvind Toft Arkiv: 610 &00 Arkivsaksnr.: 14/497-2 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Øyvind Toft Arkiv: 610 &00 Arkivsaksnr.: 14/497-2 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øyvind Toft Arkiv: 610 &00 Arkivsaksnr.: 14/497-2 Klageadgang: Nei RETNINGSLINJER FOR SALG / AVHENDING AV KOMMUNAL EIENDOM Administrasjonssjefens innstilling:

Detaljer

Organisering av grunneiere og utbyggere for samhandling med kommunen praktiske eksempler

Organisering av grunneiere og utbyggere for samhandling med kommunen praktiske eksempler Organisering av grunneiere og utbyggere for samhandling med kommunen praktiske eksempler Bjarne Meel November 2011 Disposisjon Organisering Muligheter og begrensninger Grunneierkontakt til andre parter

Detaljer

Retningslinjer for salg av eiendommer og boliger Utkast til temamøte 28.02.13

Retningslinjer for salg av eiendommer og boliger Utkast til temamøte 28.02.13 Saksframlegg Arkivnr. 610 Saksnr. 2012/3051-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Knut Dukane Retningslinjer for salg av eiendommer og boliger Utkast til temamøte 28.02.13 Dokumenter

Detaljer

Spredt avløp - praktisering av politisk vedtak. tilknytning til offentlig avløp

Spredt avløp - praktisering av politisk vedtak. tilknytning til offentlig avløp tilknytning til offentlig avløp BAKGRUNN: Politisk sak 61/14 «Prosjekt spredt avløp» Med følgende vedtak: 1 Tilsynsrapport for tilstand på utvalgte private avløpsanlegg i Asker tas til orientering. 2 Følgende

Detaljer

MØTEINNKALLING Kommunestyret

MØTEINNKALLING Kommunestyret Klæbu kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 06.02.2014 Tid: 16:00-00:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

KONTRAKT OM SALG AV TOMT / ETABLERING AV IKEA-VAREHUS I TROMSØ

KONTRAKT OM SALG AV TOMT / ETABLERING AV IKEA-VAREHUS I TROMSØ KONTRAKT OM SALG AV TOMT / ETABLERING AV IKEA-VAREHUS I TROMSØ LANGNES NORD A/S Nesbruveien 42 N 1396 BILLINGSTAD Mellom Tromsø kommune Orgnr 940 101 808 Pb 6900 9299 Tromsø som grunneier og selger (heretter

Detaljer

Formannskapet. Møteinnkalling

Formannskapet. Møteinnkalling Formannskapet Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 02.09.2009 Tidspunkt: 18:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 50 00. Anser noen at de er ugilde i en

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU)

Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU) Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU) Høringsutkast til revidert standard fastsatt av styret iforeningen GKRS27.09.2011 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Økonomibestemmelsene i kommuneloven

Detaljer

Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 640 H08 Arkivsaksnr.: 14/2864

Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 640 H08 Arkivsaksnr.: 14/2864 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 640 H08 Arkivsaksnr.: 14/2864 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 02.09.2014 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 02.09.2014 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

HELHETLIG FRØYSTAD - ETABLERING AV IDRETTSANLEGG FOR LUNNER FOTBALL

HELHETLIG FRØYSTAD - ETABLERING AV IDRETTSANLEGG FOR LUNNER FOTBALL Arkivsaksnr.: 11/2022-46 Arkivnr.: 614 A20 Saksbehandler: kommunalsjef, Idun Eid HELHETLIG FRØYSTAD - ETABLERING AV IDRETTSANLEGG FOR LUNNER FOTBALL Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens

Detaljer

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk Arkivsak-dok. 201300377-5 Arkivkode ---/Q10 Saksbehandler Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 16.04.2013 32/13 Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet

Detaljer

REGNSKAPSFØRING AV LÅN

REGNSKAPSFØRING AV LÅN REGNSKAPSFØRING AV LÅN - Presentasjon av revidert KRS nr. 3 Knut Erik Lie Utredningsleder GKRS Seniorrådgiver NKRF KRS nr. 3 Regnskapsføring av lån Gammel KRS nr. 3 (F) Avdrag på lån når skal avdrag føres

Detaljer

Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 640 H08 Arkivsaksnr.: 14/2864

Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 640 H08 Arkivsaksnr.: 14/2864 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 640 H08 Arkivsaksnr.: 14/2864 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 02.09.2014 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 02.09.2014 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 223 C85 Arkivsaksnr.: 15/4672. Hovedutvalg helse og omsorg 02.12.2015

Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 223 C85 Arkivsaksnr.: 15/4672. Hovedutvalg helse og omsorg 02.12.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 223 C85 Arkivsaksnr.: 15/4672 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg 02.12.2015 KOMMUNALT TILSKUDD TIL FRIVILLIGE ORGANISASJONER - HELSE OG

Detaljer

Kjøp av eiendommen Farmannsveien 36, Tønsberg

Kjøp av eiendommen Farmannsveien 36, Tønsberg Arkivsak 200903555 Arkivnr. Saksbehandler Per Christian Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Fylkesutvalget 15.10.2009 83/09 Fylkestinget 20.10.2009 69/09 Kjøp av eiendommen Farmannsveien 36, Tønsberg Fylkesrådmannens

Detaljer

UTBYGGINGSAVTALE. 2.2. Kommunen har ikke ansvar utover det som fremgår av denne avtalen.

UTBYGGINGSAVTALE. 2.2. Kommunen har ikke ansvar utover det som fremgår av denne avtalen. UTBYGGINGSAVTALE 1. PARTER Mellom Lyngdal handelspark AS (senere kalt utbygger) NO 995 671 115 MVA og Lyngdal kommune (senere kalt kommunen) NO 946 485 764 MVA er det inngått følgende avtale vedrørende

Detaljer

Trondheim kommunerevisjon. Rapport 1/2014-F Trondheim kommunes bruk av utbyggingsavtaler

Trondheim kommunerevisjon. Rapport 1/2014-F Trondheim kommunes bruk av utbyggingsavtaler Trondheim kommunerevisjon Rapport 1/2014-F Trondheim kommunes bruk av utbyggingsavtaler Forord I denne rapporten oppsummerer Trondheim kommunerevisjon arbeidet med Trondheim kommunes bruk av utbyggingsavtaler.

Detaljer